Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Like dokumenter
Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Skrei. Foto: Erling Svensen

Gardermoen 6. november 2017 Adm. dir. Geir Ove Ystmark

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Hva er bærekraftig utvikling?

MN, UiO og bærekraftsmålene - - mål 5: Gender Equality. Dag O. Hessen Universitet i Oslo, Inst. Biovitenskap

Konkrete bærekraftsmål

Sørlandsruta. FNs bærekraftsmål

FNs 17 bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for Nye Asker kommune. - Fra globale mål til lokale muligheter. Møte 10.

Bærekraftsmålene som drivkraft for politisk styring

Tenke globalt, handle lokalt

Mål for Viken fylkeskommune

LM-sak 9-19 Samfunnsviternes strategi for arbeid med

Å bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk

Biskop Atle Sommerfeldt: Mer himmel på jord: Bærekraftsmålene og lokalkirkens diakoni. Foredrag samling for diakonimedarbeidere 14.

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Presentasjon fellesnemnda 16. mars

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Hva er bærekraftig utvikling?

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Antallet mennesker i verden som sulter er synkende. Sant eller usant?

Globale utslipp av klimagasser

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Ivar A. Baste, byråmedlem

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -

Miljø, forbruk og klima

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Retten til mat er en menneskerett

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Strategisk plan for Bioforsk

Forslag til planprogram for kommunedelplan klima og energi Sarpsborg kommune

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Felles samfunnsdel KOMMUNEPLAN NYE STAVANGER

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

FNs bærekraftsmål. Prosjektoppgaver for marinteknikkstudenter i faget ING125

Nok mat til alle og rent vann.

GU_brosjyre_2015.indd :57

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Informasjon til alle delegasjonene

Geografi. Grunnskole

En Unio-politikk for realisering av FNs bærekraftsmål

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Handlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder.

Underutvalg Tjenesteutvikling. A/P 1: Kommuneplan

Christin Bassøe Jørstad advokatfullmektig ved KPMG Advokatkontor Tromsø - Ordstyrer

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Utviklingsfondet sår håp

Strategi for FN-sambandet

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Nore og Uvdal kommune

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Klima, miljø og livsstil

Myter og fakta om biodrivstoff

June,Natalie og Freja

Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft

Det internasjonale år for JORDSMONN

Hvordan skal vi ha det de neste 15 årene?

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

YourExtreme - Norge 6.0

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Klimaendringer og «sense of urgency»

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold

Plastavfall. Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling, 5. 7.trinn

Statistikkoppgave: Utvikling fra 1990 til i dag: Sammenlign fire land

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde

Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan?

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK

EPA DHA LEGGER TIL RETTE FOR VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN.

Å avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Østfoldforskning 30 år GRATULERER Miljøsjef i BAMA Gruppen; Sylvia Lofthus

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

FNs bærekraftsmål og lokal planlegging

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning?

WASA ET GODT VALG FOR PLANETEN

NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL Arbeidsgiver- politikk

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016

NORGES STERKESTE REGION PÅ MAT OG DRIKKE!

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Transkript:

FNS BÆREKRAFTSMÅL

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767 millioner mennesker lever i dag under fattigdomsgrensa på 1,90 dollar dagen. Ekstrem fattigdom skal utryddes innen 2030. For å bekjempe fattigdom må den økonomiske veksten være inkluderende og fordeles jevnere blant land og befolkning. Den må skape bærekraftige jobber, og gi like muligheter til alle.

Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk Selv om antallet mennesker som lever i kronisk sult fortsatt er svært høyt, har andelen sunket fra 23,3 prosent i 1990-92 til 12,9 prosent i 2014-2016. 821 millioner mennesker er rammet av sult, mens nesten 2 milliarder opplever manglende matsikkerhet i perioder. Det er på tide å tenke nytt om måten vi dyrker, fordeler og bruker maten vår. Hvis vi gjør det på riktig måte, kan jordbruk, skog og fisk sørge for næringsrik mat til alle, og samtidig være en viktig inntektskilde for mange.

Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder At alle kan leve friske og sunne liv er en forutsetning for å oppnå bærekraftig utvikling. Det er gjort store framskritt i arbeidet med å øke forventet levealder, og minske mødre- og barnedødelighet i verden. For at dette bærekraftsmålet skal nås, kreves det likevel en massiv innsats de neste 15 årene. En rekke alvorlige sykdommer må utryddes, og andre store helseutfordringer må håndteres.

Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle En god utdanning er grunnlaget for å forbedre menneskers liv. Jenter og gutter skal ha lik tilgang til utdanning med god kvalitet, og den skal være gratis. Det har vært en enorm økning i andelen barn i verden som går på skole. Framgangen er spesielt stor når det gjelder jenter og kvinner. Det har også vært en formidabel forbedring i grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Likevel er det fortsatt altfor mange som ikke kan lese og skrive.

Oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling Likestilling er en menneskerett. Det handler om å gi begge kjønn like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv. Kvinners tilgang til utdanning, helsetjenester, arbeid og juridiske rettigheter er nødvendig for å skape utvikling i et land.

Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle Alle må ha tilgang til rent vann hvis vi skal oppnå bærekraftig utvikling. Det finnes nok ferskvann på planeten, men dårlig økonomi og manglende infrastruktur står ofte i veien. Det er gjort store framskritt i arbeidet med å sikre tilgang til toaletter for alle. Utviklingen har imidlertid gått for sakte. Millioner av mennesker dør hvert år av sykdommer de får fordi de ikke har tilgang til rent vann og toalett.

Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle Tilgang til energi står i sentrum av så nær som alle utfordringer og muligheter vi møter i dag. Det kan dreie seg om jobber, sikkerhet, klimaendringer, matproduksjon eller muligheter for økt inntekt. Energi er den største bidragsyteren til klimaendringer, gjennom utslipp av CO2 og andre klimagasser, Løsningen er fornybar energi som vannkraft, vindkraft og solkraft. Fornybar energi er bærekraftig.

Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle Omtrent halvparten av verdens befolkning tjener så dårlig at ikke de kan leve av lønnen sin. Å skape økonomisk vekst og nye arbeidsplasser gjennom anstendig arbeid er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Å skape arbeidsplasser av god kvalitet er en av de største utfordringene for alle land fram mot 2030.

Bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon Investeringer i transport, vanningssystemer, energi og informasjonsteknologi er helt avgjørende for å skape en bærekraftig utvikling. Infrastruktur er den underliggende strukturen som må være på plass for at et samfunn skal fungere.infrastruktur er en forutsetning for økning i vekst og produktivitet, og for forbedringer i utdannings- og helsetilbud. Teknologi og innovasjon kan bidra til å løse miljømessige utfordringer som følger utbyggingen av infrastruktur.

Redusere ulikhet i og mellom land Økonomisk vekst har bidratt til at flere land har blitt rikere. Dette fører ikke automatisk til mindre fattigdom. Vi må redusere ulikheter mellom land, og innad i land, for å kunne skape en bærekraftig utvikling. En rettferdig fordeling av et lands ressurser er nødvendig for å redusere fattigdom og skape stabile samfunn. Samtidig øker forskjellene mellom innbyggerne både i rike og fattige land. Det gjelder både ulikhet i inntekt og formue, og i tilgang til skole, helsehjelp og muligheter.

Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige Verden urbaniseres i en fart vi aldri har sett maken til. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer, og andelen kommer til å fortsette og øke. Byene fungerer som smeltedigler fulle av ideer, handel, kultur, vitenskap og sosial samhandling. Samtidig står byene for 75 prosent av alle klimagassutslipp og store slumområder hindrer gode levekår. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer. Ytterligere 2.5 milliarder mennesker vil flytte til byer innen 2050. Urbanisering skaper store muligheter og utfordringer. På sitt beste sørger byer for at mennesker kan leve gode liv og utvikle seg både økonomisk og sosialt, men de skaper også miljøproblemer. Mange byer vokser fortere enn tilbudet av arbeidsplasser og boliger. Dette fører til utviklingen av slumområder med dårlige boforhold og manglende tjenester til innbyggerne. I årene som kommer vil slumområder huse flesteparten av verdens fattige.

Sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med mindre ressurser. Bærekraftig produksjon innebærer å minske ressursbruk, miljøødeleggelse og klimagassutslipp når en lager en vare. På sikt vil dette føre til økonomisk vekst, begrense klimaendringer og øke livskvaliteten til mennesker på jorda. For å presse bedrifter til å produsere bærekraftig kan staten blant annet innføre lover og avgifter, og investere i miljøvennlig teknologi. I dag forbruker vi mer enn hva som er miljømessig bærekraftig. For å sikre gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner må også hver enkelt forbruker endre livsstil.

Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem Klimaendringer er et globalt spørsmål og kjenner ingen landegrenser. Derfor må vi også finne globale løsninger. I tillegg til å kutte i utslipp og fange og lagre CO2, må det satses langt mer på fornybar energi og annen ren energi. Forskerne i FNs klimapanel mener at to graders temperaturøkning er grensen for hva naturen kan tåle. Stiger temperaturen mer enn det vil klimaendringene bli ukontrollerbare. På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble verdens ledere derfor enige om en ny avtale. Der forplikter landene seg til å gjøre alt de kan for at temperaturen ikke skal stige mer enn to grader, og helst ikke mer enn 1,5.

Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling Det er verdenshavene deres temperatur, kjemi, strømninger og liv som driver de globale systemene som gjør det mulig for mennesker å leve på jorda. Regn, drikkevann, været, klimaet, mye av maten vår og til og med lufta vi puster inn er til syvende og sist regulert av havet. Marine næringer er viktige for å dekke økende etterspørsel etter mat, energi og medisin i framtiden. Slik byr havet også på muligheter for nye arbeidsplasser og økonomisk vekst.

Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold Skog dekker 30 prosent av jordas overflate. Skogen gir mat og ly, bekjemper klimaendringer, tar vare på det biologiske mangfoldet, og er hjemmet til mange urfolk. Over 80 prosent av alle dyr, planter og insekter som lever på land, bor i skogen. 1,6 milliarder mennesker har skogen som sitt levebrød. Avskoging og ørkenspredning er store utfordringer når det gjelder å skape bærekraftig utvikling. Samtidig gjør de menneskene som er avhengige av skogen mer utsatt for fattigdom. 2,6 milliarder mennesker får sin inntekt direkte fra jordbruk, men over 50 prosent av alt land som brukes til dyrking er utsatt for en degradering av jordsmonnet.

Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer Å sikre internasjonal fred og sikkerhet har alltid vært FNs hovedoppgave. Derfor er mål 16 viet til å skape fredelige og inkluderende samfunn.fred er en forutsetning for å skape bærekraftig utvikling. Under konflikter mister mange tilgang til offentlige tjenester. I tillegg er det vanskelig å drive sterke statlige institusjoner under en konflikt. Når for eksempel rettsvesenet i et land fungerer dårlig, går det ut over menneskers rettssikkerhet. Svake institusjoner gjør det også vanskeligere å stoppe korrupsjon, bestikkelser og skatteunndragelser. Dette hemmer den økonomiske veksten i et land og frarøver mennesker retten til grunnleggende velferdstjenester.

Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling. Bærekraftsmålene skal fungere som en felles, global retning og prioritert innsats de neste 15 årene. Erfaring fra Tusenårsmålene viser at denne typen målrettet innsats virker.

Eksempel på prioriteringer SWECO Asker kommune Sandefjord kommune