FNs bærekraftsmål. Prosjektoppgaver for marinteknikkstudenter i faget ING125

Transkript

1 FNs bærekraftsmål Prosjektoppgaver for marinteknikkstudenter i faget ING125 Gloria Stenfelt, Jan Bartl Institutt for maskin- og marinfag, Høgskulen på Vestlandet

2 Bærekraftig utvikling Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. I denne definisjonen er det lagt særlig vekt på de fattiges behov for å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter og skape mulighet for et bedre liv. Samtidig legger den vekt på at det finnes grenser for hva naturen kan levere i dag uten at det går utover hva den kan levere i framtiden. For å skape bærekraftig utvikling må verdenssamfunnet jobbe på tre områder, som henger sammen og påvirker hverandre. Som ingeniører kan vi bidra til flere mål samtidig. Kilde: FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport Vår felles framtid (1987), ( )

3 Hvordan måler man bærekraft? Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Hvordan finner man ut om en person eller et land handler bærekraftig? - FN utarbeidet 17 hovedmål og 169 delmål - I de fleste mål er ingen konkrete tallverdier nevnt - Er disse tre områder forenlig? - Modellen ikke gir noen tallverier Kilde: FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport Vår felles framtid (1987), ( )

4 En normativ modell for bærekraftig utvikling Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Sosial rettferdighet Menneskelige behov Miljømessige grenser De tre moralske imperativene (behov, rettferdighet og grenser) rammer inn bærekraftrommet. Rommet utgjør en begrensning for menneskelig aktivitet (inkludert bruk av ny teknologi og økonomisk vekst). Kilde: Holden, E., Linnerud, K., Banister, D., Schwanitz, V. and Wierling, A. The imperatives of sustainable development: needs, equity, limits. Abingdon and New York: Routledge, 2017.

5 BÆREKRAFT En normativ modell for bærekraftig utvikling Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Sosial rettferdighet Menneskelige behov Miljømessige grenser TERSKLER TEMAER I Utrydde fattigdom Forbedre menneskenes ferdigheter Fattigdomsgrense ingen person < 1.90 $/dag HDI (Human Dev. Ind.) > 0.8 Sikre deltakelse i demokratiet Sikre rettvis distribusjon av rikdom PDI (Participatory Democr. Ind) > 0.52 Gini koeffisient < 0.4 Begrense klimaendringene Sikre biodiversitet Tonn CO 2 ekvivalent/pers < 3.6 tonn/år NIV (Nat. intact veget.) ratio Rikdom av arter Kilde: Holden, E., Linnerud, K., Banister, D., Schwanitz, V. and Wierling, A. The imperatives of sustainable development: needs, equity, limits. Abingdon and New York: Routledge, 2017.

6 TERSKLER Er Norge bærekraftig? Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Sosial rettferdighet Menneskelige behov Miljømessige grenser Fattigdomsgrense ingen person < 1.90 $/dag ingen < 1.90 $/dag PDI (Participatory Democr. Ind) > 0.52 ~0.8 Tonn CO 2 ekvivalent/pers < 3.6 tonn/år ~10 tonn/år (2018) HDI (Human Dev. Ind.) > 0.8 Gini koeffisient < (2017) 0.27 (2015) NIV (Nat. intact veget.) ratio Rikdom av arter Kilde: Holden, E., Linnerud, K., Banister, D., Schwanitz, V. and Wierling, A. The imperatives of sustainable development: needs, equity, limits. Abingdon and New York: Routledge, 2017.

7 Er Norge bærekraftig? Miljømessige grenser Tonn CO 2 ekvivalent/pers < 3.6 tonn/år?

8 Bærekraft en global utfordring vs globale utfordringer < > lokale utfordringer vs Foto: forwardthinkingpt.com Foto: Statsministerens kontor teknologiske utfordringer < > politiske utfordringer

9 FNs bærekraftsmål relatert til studieprogrammet i Marinteknikk* * (et grovt utvalg, som kan gjerne diskuteres)

10 14: Liv under vann "Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling" Det er verdenshavene deres temperatur, kjemi, strømninger og liv som driver de globale systemene som gjør det mulig for mennesker å leve på jorda. Regn, drikkevann, været, klimaet, mye av maten vår og til og med lufta vi puster inn er til syvende og sist regulert av havet. Marine næringer er viktige for å dekke økende etterspørsel etter mat, energi og medisin i framtiden. Slik byr havet også på muligheter for arbeidsplasser og økonomisk vekst.

11 14: Liv under vann - delmål 14.1) Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, 14.3) Mest mulig begrense og håndtere konsekvensene av havforsuring, blant annet gjennom økt vitenskapelig samarbeid på alle nivåer. 14.c) Øke bevaringen og en bærekraftige bruk av havene og havressursene ved å gjennomføre folkerettslige bestemmelser slik de er nedfelt i FNs havrettskonvensjon, som utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og bærekraftig bruk av havet og havressursene, slik det også framgår av punkt 158 i FNrapporten «The Future We Want».

12 Prosjektoppgaver - gruppearbeid Foto: Shutterstock / Syda Productions

13 Prosjektoppgaver - gruppearbeid

14 Prosjekt 1: Bærekraftige driftskonsepter i skipsfarten Utgangspunkt: Mål 7: Ren energi for alle Mål 9: Innovasjon og infrastruktur Mål 13: Stoppe klimaendringene Mål 14: Liv under vann Oppgaver: Hvorfor er det behov for nye driftskonsepter i skipsfarten? Kvantifiser med tall! Batteri, hydrogen, biodrivstoff og hybridløsninger for skip: - Hvilke konsepter finnes? - Hvilke norske aktører finnes? - Hvilken technology readiness level (TRL) har de ulike konseptene? - Hvilke mål er realistiske til å være på plass i 2030? (TRL>7) - Hvordan må infrastrukturen på havnene endres? Er endringer i reise- og ferievaner nødvendig? Foto: Siemens Hvilke muligheter finnes for mariningeniører å jobbe med dette?

15 Prosjekt 2: Internasjonalt samarbeid i transport til havs Utgangspunkt: Mål 9: Innovasjon og infrastruktur Mål 13: Stoppe klimaendringene Mål 14: Liv under vann Mål 17: Samarbeid for å nå målene Oppgaver: Hvorfor er det behov for endringer i internasjonal varetransport til havs? - Hvor mye det globale CO2 utslippet kommer fra skipstransport? - Hvilken varer blir hovedsakelig transportert på havet? Kvantifiser med tall! - Finn eksempler hvor produkter blir transportert frem og tilbake flere ganger! Hvilke norske bedrifter og organisasjoner jobber innen marin transport? Hvilket internasjonalt samarbeid finnes i marin transport? Bilde: eft.com Hvordan kunne man som ingeniør optimere den globale marine transporten? - Hvilken begrensninger og utfordringer finnes det?

16 Prosjekt 3: Bærekraftige konsepter i havenergi Utgangspunkt: Mål 7: Ren energi for alle Mål 8: Økonomisk vekst Mål 9: Innovasjon og infrastruktur Mål 13: Stoppe klimaendringene Oppgaver: Hvorfor er det behov for fornybar energi med hensyn til klimaendringene? Hvordan kan Norge bidra? Kvantifiser med tall! Havvind, tidevann, bølgekraft og kombinerte konsepter: - Hvilke konsepter finnes? - Hvor mye energi produserer de forskjellige konseptene? Kvantifiser! - Hvilken technology readiness level (TRL) har de ulike konseptene? - Hvilke norske aktører finnes? - Hvilke mål er realistiske til å være på plass i 2030? (TRL>7) - Hvilken utfordringer til marin infrastrukturen finnes det? Hvilken muligheter finnes for havenergi i Norsk økonomi i fremtiden? Hvilke muligheter finnes for mariningeniører å jobbe med dette? Foto: Equinor, oceanenergy-europe.eu

17 Prosjekt 4: Internasjonalt samarbeid i fornybar energi Utgangspunkt: Mål 7: Ren energi for alle Mål 8: Økonomisk vekst Mål 13: Stoppe klimaendringene Mål 17: Samarbeid for å nå målene Foto: Statsministerens kontor Oppgaver: Hvilke mål har Norge sett seg selv når det gjelder fornybar energi og klima? Hvilke norske bedrifter og organisasjoner jobber sammen for å nå regjeringens energi- og klimamål? Hvilket internasjonalt samarbeid finnes i energi- og klimaprosjekter? - Hvilke energi- og klimaorganisasjoner er Norge medlem i og hvilken rolle har Norge i disse? - Hvilke forpliktelser har Norge inngått internasjonalt? - Hvilke energi- og klimarelaterte utviklingsprosjekter fra regjeringen og ikke-regjeringsorganisasjoner finnes i utviklingsland? Hvordan kan du som mariningeniør bidra til energiprosjekter i utviklingsland?

18 Prosjekt 5: Bærekraftig marin matproduksjon Utgangspunkt: Mål 8: Økonomisk vekst Mål 9: Innovasjon og infrastruktur Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon Mål 14: Liv under vann Oppgaver: Hvilke konsepter for oppdrett av fisk og havplanter finnes det? Hvilke problemer/utfordringer finnes det med konseptene? Hva er plass- og energibehovet for disse oppdrettsanlegg? Kvantifiser! Hvordan kan fornybar energi bidra til marin matproduksjon? Hvilken rolle spiller marin matproduksjon i Norsk økonomi? Hvordan kan innovasjoner i dette bidra til vekst i Norsk økonomi? Hvordan kan du som mariningeniør jobbe med dette? Foto: Norges sjømatråd

19 Prosjekt 6: Bærekraftig teknologi for et rent hav Utgangspunkt: Mål 6: Rent vann og sanitærforhold Mål 9: Innovasjon og infrastruktur Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon Mål 14: Liv under vann Oppgaver: Hvilke forskjellige problemer finnes det med havforurensing og -forsuring? Hvordan kan disse problemer påvirke næringskjeden? Finnes det konsepter for rengjøring og ph-stabilisering av havet? Hvilken? Kan du tenke deg på innovasjoner som bidra til et renere hav? Er endringer i vare- og persontransport på havet nødvendig? Er endringer i daglig forbruk og forpakningsvaner nødvendig? Hvordan kan du som mariningeniør jobbe med dette? Foto: manchaester.ac.uk

20 Krav til rapporten Oppmøte på 80% av timene (Eget skriv underskrives på ære og samvittighet.) Hvert medlem av gruppen skal produsere tilsammen minimum 2 tettskrevne sider med tekst. Dette skal være sider med faglig innhold og referanser. Forside, innholdsfortegnelse, sammendrag etc. skal ikke telles. Første utkast av rapporten skal leveres inn innen fristen går ut Veileder kommenterer og gir tilbakemelding innen Dere har frist til til å levere oppdatert og endelig versjon, hvor tilbakemeldingene fra veileder er tatt hensyn til. 20

21 Noe tips til rapportskriving Bruk gjerne Teams eller Word online og OneDrive til å jobbe samtidig og lagring på en felles plattform. Still dere selv de følgende spørsmål under skriveprosessen: 1. Er det viktig og nødvendig informasjon? 2. Har jeg lagt inn en referanse for det? 3. Kan jeg forklare det i en presentasjon? 4. Har jeg tillatelse til å bruke bilde jeg fant på nettet? Alle skal lese igjennom rapporten og rette den før den leveres! Bruk rettskrivings- og grammatikk-verktøyet i Word! Planlegg tid for finpuss av rapporten!

22 Nyttige søkemotorer og ressurser fra biblioteket Ikke siter direkte fra Google, Wikipedia eller lignende! Gå inn på: og les om bruk av bilder, kilder og plagiat. Databaser med faglitteratur og forskningsartikler: scholar.google.com/

23 Ikke vær redd til å spørre! Det er noe av det viktigste du kan gjøre * * Gjelder for hele studiet og livet.