Forsking og erfaringer med bruk av varmtvann for å bekjempe fremmede planter

Like dokumenter
Bekjempelse av verstingene

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping

Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping

Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE

Fremmede arter (ID=800)

KARTLEGGING AV SLIREKNEARTER I OPPLAND 2017

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø

BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad

Fremmede arter (ID=800)

Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune

Fremmede arter (ID=800)

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017

Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

SKJØTSELSSTUDIE KJEMPESPRINGFRØ IMPATIENS GLANDULIFERA

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

PRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL:

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Ugras når agronomien svikter

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kristina Bjureke, UiO, Oslo Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Gransnutebiller i Rogaland?

Fremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1956

Slik lykkes du Nr

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad

Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter?

Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik

FRISK SALAT I ROGALAND

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud

Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster

Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Norsk planteforedling i et endret klima

Bildematching vs laser i skogbruksplantakst. Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti

VEDLEGG 4. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Dekking mot ugras

Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Sesonglagring av solenergi for utslippsfri oppvarming av bygninger hele året.

Hvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin

Rapport bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2018

Kartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre.

Artsobservasjoner. hvordan rapportere fremmede arter. Kurs hos FMOA, Nils Valland

Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes. Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag

Forprosjekt Test av kommersiell teknologi for presisjonssprøyting av glyfosat i kornproduksjon. Foto: Therese W. Berge

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo

Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune Oppdragsgiver: Meråker kommune

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

SVARTELISTE FOR UTSIRA KOMMUNE

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/ ). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

De viktigste forskningsområdene er

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)

Spirekraft i oljevekster

KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO

Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm)

Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Skedsmo

Tiltak i tett eller forsømt skog. Steinar Lyshaug Prosjektleder Mangelfull ungskogpleie gir dyr hogst!

Sivproblem i kulturmark

Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

Hvilken trussel innebærer fremmede planter for kulturlandskap og utmark? Pensjonistakademiet ÅS Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken

Enkel beskrivelse Eidsvågselva. Nesset kommune Skjøtselplan Åndalsnes

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Kartlegging av fremmede arter og tiltaksplan for bekjempelse

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Bekjempelse av parkslirekne

Spirekraft i oljevekster Guro Brodal og Eivind Meen

RAPPORT. Veileder massehåndtering og fremmede arter FYLKESMANNEN I AUST-AGDER OPPDRAGSNUMMER ENDELIG RAPPORT

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Utregning av treets alder og høyde

SKADEDYR I RAPS OG RYBS

Såtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei

Studieretning: Allmenne, økonomiske og administrative fag

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning

Årsrapport 2004 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune

FU-sak 32 MØTEBOK 1. juni 2017

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt

Forsøksplaner, oppsett og datainnsamling, fra et statistisk ståsted

Å utløse skaperkraft involvering av studentene i undervisning

TEMA Nr. 5 - Mars 2015

Transkript:

Forsking og erfaringer med bruk av varmtvann for å bekjempe fremmede planter Fagsamling fremmede arter 25. oktober 2018 Benedikte W. Oliver Phd student NMBU / NIBIO Grøntfaglig rådgiver i Statens vegvesen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Prosjekt Effektive og miljøvennlige tiltak mot svartelista planter i Østfold Prosjektleder: Prosjekteier: Landbrukskontoret Moss Rygge Råde Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

Effektive og miljøvennlige tiltak mot svartelista planter i Østfold Kjempespringfrø Park- og hybridslirekne Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Effektive og miljøvennlige tiltak mot svartelista planter i Østfold Feltforsøk: 2015 og 2016 Gatebekken og Støtvigbekken Kapp og varmtvann Frøspiringsforsøk: 2016 Potteforsøk Vekstkammer Gatebekken 19. juni 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

Kjempespringfrø Feltforsøk Lav og høy(2016) kapp Varmtvann Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

En måned senere 21. juli 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

Tre og en halv måned senere 6. oktober 2015 Kappet Varmtvanns- behandling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

Dekning i prosent Dekning i prosent Kjempespringfrø Feltforsøk Dekning kjempespringfrø før og etter behandling 22.06.2015: kapp og varmtvann 06.06.2016: varmtvann 13.07.2016: kapp 1=Kontroll, 2=lav kapp, 3=høy kapp, 4=varmtvann Forskjellig bokstav = signifikant forskjellig (p-verdi<0,05) 80 1 2 3 4 70 60 A 70 60 A 50 50 40 40 30 30 20 10 0 22.06.2015 21.07.2015 28.08.2015 B D 20 10 0 1 2 3 B B B 03.06 2016 13.07.2016 24.08.2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

min/m² Kjempespringfrø Feltforsøk 6 Tidsbruk behandling varmtvann 5 4 3 2 1 0 2015 2016 22. juni 6. juni (16 d. tidligere) 2016: 2-(3) utfoldede bladkranser Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

Frøspiringsforsøk i vekstkammer Kjempespringfrø Dødelig temperatur? (45 C - 65 C) Svar: ingen spiring ved 50 C eller høyere Hvor lenge må frøene utsettes for 80 C før de mister spireevnen? Svar: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

Frøspiringsforsøk i potter Kjempespringfrø Kontroll 3,5 sek 7 sek Behandling varmtvann Spirekontroll Spiring (%) SE Mean kontroll 0 % 44 ±2.48 A 3.5 sek 78 % 9.75 ±1.48 B 7 sek 93% 3.25 ±0.89 C Means that do not share a letter are significantly different (p<0,05). Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

Temperatur C Temperatur C Frøspiringsforsøk i potter Kjempespringfrø Sekunder Sekunder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

Kjempespringfrø: Erfaringer og resultater Oppnår god kontroll med varmtvann Varmtvannsbehandlingen har effekt på frøenes spireevne Tidsbesparende å starte tidlig i sesongen (to bladkranser) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

Park- og hybridslirekne Reynoutria japonica og R. x bohemica Prosjekt: Effektive og miljøvennlige tiltak mot svartelista planter i Østfold Feltforsøk gjennomført 2015, 2016 og 2017 siste registrering i 2018 Lokalitet: Fuglevik, Rygge 23. april 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

Park- og hybridslirekne Feltforsøk 5 behandlinger: A. Kapp (kontroll) B. Herbicid blad og stengel C. Herbicid injeksjon i stengel D. Varmtvann blad og stengel E. Injeksjon av varmtvann i skuddklump 2015: 29.mai + 24.juli (A,B,C,D,E) 2016: 29.mai (A,D) + 7.juli (A,D) + 18.aug. (A,D,E) + 30.aug.(B) 2017: 24.mai (A,D,E) + 6.juli (A,D,E) + 25.aug. (A,D,E) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16

Park- og hybridslirekne Feltforsøk Varmtvann på blad og stengel Varmtvann i skuddklump Foto: Inger S. Fløistad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

Volum stengel (mm 3 ) Park- og hybridslirekne Feltforsøk - Resultater 60000 50000 E=Varmtvann skuddklump 40000 A=Kapp 30000 20000 D=Varmtvann blad og stengel 10000 Kun A og D 0 1 2 3 1 2 3 4 1 2 3 4 (tom) 2015 2016 2017 2018 Registreringstidspunkt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

Park- og hybridslirekne Feltforsøk - sluttregistrering SOL Varmtvann blad og stengel Varmtvann skuddklump Kapp Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19

Park- og hybridslirekne Feltforsøk - sluttregistrering SKYGGE Varmtvann blad og stengel Varmtvann skuddklump Kapp Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20

Park- og hybridslirekne Erfaringer og resultater Varmtvann blad og stengel: Unge stengler er mer sensitive for varme Vedaktige stengler kan overleve og skyte fra leddknutene Gjentas flere ganger i sesongen over flere år Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21

Tørrvekt (g) Tørrvekt (g) Park- og hybridslirekne Erfaringer og resultater Kompensasjonspunkt? Parkslirekne Hybridslirekne 7 6 5 9 8 7 6 4 5 3 4 2 3 2 1 1 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 0 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Ant. blad 4 cm Ant. blad 4 cm DW old rhiz DW new rhiz DW roots DW old rhiz. (g) DW new rhiz (g) DW roots DW shoots below DW shoots above DW shoots below DW shoots above Forsøk skuddskytingsevne: Skuddskyting fra jordstengler m/to leddknuter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22

Park- og hybridslirekne Erfaringer og resultater Varmtvann i skuddklump: Stenglene i de behandlede skuddklumpene døde I eldre uberørte bestand er skuddklumpene lette å finne Yngre jordstengler kan være vanskelig å treffe med spydet Tidkrevende Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23

Takk for oppmerksomheten og takk for at jeg fikk komme Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24