Deponiseminar Avfall Norge Mer gips mer H 2 S mer lukt Tanker og spørsmål rundt prosesser, økonomi og sikkerhet Pål Smits 17.10.2007
Utvikling Stadig mer gipsavfall genereres Sorteringsanleggene sorterer, knuser, sikter Deponier tar i mot og teller inntektene der og da Forbrenningsanlegg vil ikke ha gipsholdig avfall Hvem skal på sikt på ansvar for behandling av dette avfallet? 1600 1400 1200 1000 800 600 Produksjon Avfall 400 200 0 1960 1970 1980 1990 2000 2010
Utfordringer Gips sammen med organisk avfall medfører produksjon av H 2 S H 2 S merkes luktmessig ved konsentrasjoner over 0,001 ppm Gassen følger alle åpne ledninger og kan lekke inn i bygg via tørre vannlåser spesielt ved driftsstans på vifter (sug) Sigevann kan inneholde opptil 1.500 ppm H 2 S (ref. K. Haarstad). Dette kan medføre luktproblemer på ledningsnettet.
Konsentrasjon H 2 S 2-5.000 ppm Deponigass 1.000 ppm Ett pust, umiddelbar bevisstløshet, død innen 2 minutter. 100 ppm Dreper luktesansen innen 3-30 minutter Sviende øyne og svelg 0,001 ppm Luktgrense 300 ppm Umiddelbar fare for liv og helse Alvorlige pusteproblemer og øyesymptomer Død innen 1-4 timer 10 ppm Under administrativ norm Helseskadelig ved lang tids eksponering
Konsekvenser ved mye H 2 S Lukt fra ukontrollerte gassutslipp Økt utgifter til rensing av gassen Økt slitasje på motorer og brennere Lukt fra eksosgasser og fakler Økte korrosjonsproblemer på enkelte installasjoner Muligheter for at kummer og sementrør blir spist opp Større behov for vernetiltak for ansatte. Driftspersonell er utsatt og kan bli forgiftet
Eksempler fra USA + Norge 100 tonn sulfat deponert gir 35 tonn H 2 S Etter å ha deponert store mengder BA-avfall etter riving av ca. 1000 boliger fikk man en drastisk stigning av H 2 S-konsentrasjonen fra 100 ppm til 5.000 ppm. I denne perioden regnet det mye. 20 ppm H 2 S inn i fakkel gir 0,9 ppm ut etter forbrenning (målt i USA). Hva skjer når man brenner 400 ppm eller 5.000 ppm 100 m 3 gass til fakkel gir 500 m 3 etter forbrenning Måling i eksosgass fra motorer viste 2 ppm.
Tiltak utført på Lindum Kjempeinnsats for å tette deponiet. Minst mulig åpent. Finne alle smålekkasjer gjennom kummer, grøfter m.m. Hver minste lille lekkasje bidrar med lukt. Spesialkamera tatt i bruk for å identifisere utslippspunkter Gassen renses i eget gassrenseanlegg ned til maks 400 ppm før avbrenning i motorer og fakkel.
Rømningsprinsipp Samlingsplass 1 Vindretning Rømningsvei
SulfaTreat Verdenskjent metode Det finnes nesten 2 000 SulfaTreat-anlegg i verden i mer enn 20 land. The Gas Technology Institute har rangert SulfaTreat som beste H 2 S-fjerningsprosess Økonomisk og enkel for de fleste applikasjoner Prosessen er grundig omtalt i lærebøker innen gassrensing
SulfaTreat-anlegget på Lindum Deponigass Kjøling Sur gass Sulfa- Treat Sulfa- Treat Urenset gass Renset gass Renset gass Deponigass til forbrenning
Framtidig behandling av gipsholdig avfall Ren gips til inerte celler for ren gips (og annet inert materiale?) Gipsholdig avfall til kontrollerte celler der man kan fange opp all gassen og føre denne til rensing. Egne celler koster ekstra Gass med mye H 2 S koster mye å behandle (oppsamling, rensing og følgekostnader som slitasje, luktulemper m.m.) Konsekvensen blir at prisen for dette avfallet må økes betydelig for å forsvare kostnadene Etablere egne behandlingsanlegg?
Spørsmål Tør vi fortsatt å ta i mot gipsholdig avfall? Hva koster det oss egentlig? Hva med sikkerheten til driftsoperatørene? Hva med omgivelsene? Hvordan skal vi behandle gipsavfallet i framtiden? Må vi som deponieiere ta imot disse giftstoffene? Skal vi la bransjen selv få ordne opp? Kan ikke Veolia, Ragn Sells, Wilhelmsen m.fl. selv bygge behandlingsanlegg for slikt avfall i stedet for bare å klage på at kommunale selskaper konkurrerer med dem om å ta hånd om avfallet? Hva gjør man i resten av Europa?
E d