«Jeg er egentlig ikke særlig religiøs lenger. Men i natt folder jeg hendene og ber»

Like dokumenter
Ukesnytt i dag, er en "kladd" som er med å danner grunnlaget for ULOs uttalelser på høringsmøtet tirsdag.

«Jeg er egentlig ikke særlig religiøs lenger. Men i natt folder jeg hendene og ber»

«Jeg er egentlig ikke særlig religiøs lenger. Men i natt folder jeg hendene og ber»

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd.

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

SIFOs Referansebudsjett

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Kombinasjon av uføretrygd og inntekt v/ Unni Garnes innføringskoordinator NAV Sør-Trøndelag

Kort prosjektbeskrivelse. utenom ferier. arbeidsteam. dokumenter møte

Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo

Uførereformprosjektet

Vlada med mamma i fengsel

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Barn som pårørende fra lov til praksis

Ny offentlig uførepensjon

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold

Kartlegging av konsekvenser av ny uførepensjon i kommunal sektor

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Hva blir skatten for inntektsåret

Eventyr og fabler Æsops fabler

Kapittel 11 Setninger

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Effekter av nye skatteregler og nye uføreordninger i kommunal sektor for de som var uføre før uførereformen

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

Årsaker til uføretrygdedes «utilsiktede» tap, i forhold til overgangen til ny uførereform. Uenighet om hvem som rammes av tap 7/4-15

Hva blir skatten for inntektsåret

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

Uføretrygd fra folketrygden, offentlig, privat

syke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

EIGENGRAU av Penelope Skinner

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Folketrygden. ! Tallene er fra kilde: Pensjonskommisjonen

Nordlandsungdommers erfaringer fra møter med NAV

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Mann 21, Stian ukodet

Svar på forslag ang varig kompensasjonsordning etter uførereformen

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Pensjon per måned kr. Sum pensjon før skatt

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN

Uførereformen og kvinnene

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

Et lite svev av hjernens lek

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi?

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Før du bestemmer deg...

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Kvinner på tvers. Søndag 20. september Uførepensjon alderstrygd for uføre

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

Transkribering av intervju med respondent S3:

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Lisa besøker pappa i fengsel

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

MIN SKAL I BARNEHAGEN

September nytt. Barnehageloven sier:

Ordenes makt. Første kapittel

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

RETTIGHETSSENTERET. Åpent: 10 14, Mandag Torsdag Tlf

RF Hva blir skatten for 2016

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs. Personalsjef Lars Th Larsen

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG

Transkript:

Uførereformens virkninger sett i et økonomisk og menneskelig perspektiv. Utarbeidet i forbindelse med ULOs deltakelse på Arbeids og sosialkomiteens høringsmøte, 17 mars 2015 Det ligger et formidabelt arbeide fra hele ULOs styre, arbeids- og ressursteam, samt våre medlemmer, bak dette dokumentet. Vi anmoder alle om å ta seg tid til å lese hele dokumentet- da det inneholder livsviktig informasjon fra oss uføre, til dere som sitter å råder over vårt liv. Kommentar på vårt forum i går kveld, fra ei som har det vanskelig, og fikk vite at vi skulle på høringsmøte i dag: «Jeg er egentlig ikke særlig religiøs lenger. Men i natt folder jeg hendene og ber» Sitat fra invitasjonen: «Uførereformen ble vedtatt av et bredt politisk flertall i 2011, etter forslag fra regjeringen Stoltenberg II. Reformen trådte i kraft 1. januar 2015. For å legge til rette for målet om at flere uføretrygdede som har arbeidsevne skal kunne veksle mellom arbeid og å være passiv mottaker, skattlegges uføretrygden fra inntektsåret 2015 som lønnsinntekt.» Målet er i seg selv greit nok- da det jo er viktig for de som kan jobbe litt, å faktisk få anledning til dette. Skjønt anledningen har da vært der også med tidligere regelverk- det var fullt mulig å jobbe utover 1 g før også, og likevel fryse uføregraden- slik at om det ikke gikk på sikt, kunne de få denne tilbake. - Kan anvendelsen av regelverket fra NAV sin side ha vært hovedproblemet? Samt det faktum at trekket i trygden ble gjort i store «hopp», slik at folk ble redde for å prøve det. Ville det gamle regelverket fungert greit, dersom det bare hadde vært innført trekk med «kompensajsonsgrad» etter 1 G var passert? Med tanke på at det er 1/3 av uføre, som kombinerer arbeid og uføretrygd i dag, hvorav en god del av disse da ikke har 100% uføretrygd- så kan det være fristende spørre om hvorfor behovet for uførereformen egentlig var så presserende? Det er skremmende å lese at Arbeids og sosialministeren trekker frem behovet for ny uførereform fordi det er så mange psykisk syke på uføretrygd. Og at det ikke er rett at disse skal måtte forbli på varig trygd, pga reglene som var før. Dette er skremmende, fordi det vitner om en ufattelig dårlig kunnskap om de faktiske reglene som var før 1/1-15. Så blir det ikke mindre skremmende av at det veltes litt vel mye ekstra byrder over på skuldrene til psykisk syke, bare ved å uttale seg sånn! Når de som sliter med depresjon, angst, traumer osv. Får så klare indikasjoner på at de er et så stort problem, at det må en hel reform til, ja så betviles det at de fikk lyst til å gå ut den dagen det sto i avisen, og kanskje ikke neste måned eller år heller.

Sitat: «Stortinget vedtok skattereglene for den nye uføretrygden høsten 2012, i samsvar med forslaget regjeringen Stoltenberg II. Bruttoytelsen til uføremottakere ved årsskiftet ble økt tilsvarende. Uføreytelsen er endret fra å være uførepensjon til å bli (kompensasjon for tapt) lønnsinntekt. Nå som reformen er trådt i kraft har medlemmene av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget mottatt mange henvendelser fra personer som mottar uføreytelser. Disse mener at forutsetningen fra reformen ikke holdes. Det gjelder blant annet mottagere med tilleggspensjon, tilleggsinntekt eller gjeld, og andre som av skattemessige konsekvenser i realiteten får mindre netto utbetalt enn før reformen.» Finnes det dokumenter som viser noe som helst til konsekvensutredning? Er det mulig at disse dokumentene kan bli lagt ut til innsyn for interesserte? Konsekvenser og erfaringer av reformen: Helserelaterte følger av reformen ULO har eksistert som registrert organisasjon i ca 2 måneder, og har totalt eksistert i litt under 3 måneder. Erfaringen vi har fra våre 3000 medlemmer på vårt forum- er at det er mange negative virkninger av uførereformen- og disse gjør altså sitt til at det som eventuelt kunne ha vært positivt, det mister all fokus. Skal vi trekke frem en virkning av uførereformen, som er svært alvorlig, så vil det være all usikkerhet, frykt og angst de uføre selv opplever med denne reformen. Det er svært alvorlig at staten, ved politikeres makt, setter mennesker, som alt er i en svært sårbar livssituasjon, i en slik posisjon at de opplever at livsgrunnlaget er sterkt truet, eller i verste fall helt vekk. - Det har vært skremmende klar tale fra flere uføre, som gjør at vi har belegg for å komme med slike påstander. Og alle som sitter med makt til å endre det økonomiske livsgrunnlaget til uføre, bør ta grep, og handle NÅ! -Mange som lever med varig, alvorlig sykdom, smerter osv undrer seg ofte om en skal orke en dag til. -Det skaper ikke livsglede og stormende jubel over å få innvilget uføretrygd. Men, uføretrygden blir det lille halmstrået, som gjør at en ikke takker for seg, og heller finner et helt annet hvilested- i en utrolig vanskelig livssituasjon. Så, når dette bittelille halmstrået, som holdt tanken på å holde ut livet, blir rasert- hva har den uføre igjen da? -Når politikerne kom på å legge et slagord- pålydende : «Det skal lønne seg å jobbe», til en ufattelig dårlig utredet uførereform, så raserte de ikke bare det bittelille halmstrået som selve pengene i uføretrygden for mange var- de raserte også følelsene til mange. Da det hentyder til at

uføre burde slutte å «late som de er syke», og er de syke, så bør de i det minste krabbe på knærne og takke for smulene som holder de i live. Det spiller ingen rolle hvem som kom på ordene : «Det skal lønne seg å jobbe», om det var en fra Krf, AP, Frp, SV, H, eller hvilket som helst annet parti. Det som spiller en rolle, er at det ser ut til at alle partier har adoptert dette slagordet, og synes det er riktig så velvalgt! Vel, vi uføre synes i grunn det slagordet er helt avlegs- da vi skjønte, mens vi enda kunne jobbe (ja de av oss som rakk å være så heldige vel å merke, at vi rakk å være innom arbeidslivet før vi ble uføre)- at det lønte seg å jobbe! Her henger altså politikerne veldig etter- med mindre de tror at uføre er generelt mindre oppegående mennesker. I uføres ører lyder slagordet slik: «det skal jaggu straffe seg å bli syk eller skadet- sånne folk vil vi ikke ha i vårt samfunn» Det er ingen tvil om at det lønner seg å jobbe- det lønner seg i grunn på alle måter. Da de som er i jobb, har forutsigbare dager, flest friske dager, arbeidsinntekt, et sosialt liv, invitasjoner til julebord, til sommerfester, mulighet til overtid- om det skulle være behov for det, mulighet til boliglån i banken, de har voksne mennesker å snakke med om felles interesser, og mye mer- ja det er ikke tvil blant oss uføre, om at det lønner seg å jobbe! Og best av alt når en kunne jobbe, var følelsen av å ha en meningsfylt hverdag! Følelsen av å være noe, være verdig, være til nytte, være stolt! Ja, mange gode følelser følger med det å jobbe, så det lønner seg i høyeste grad å jobbe. Nå forstår vi uføre også at det i all hovedsak ligger en økonomisk tanke bak slagordet «det skal lønne seg å jobbe». Og vi er vel generelt ganske enig, i at de som velger å gå hjemme, fordi de ikke gidder å jobbe- de bør nok ikke «lønnes» med så mange kronene. Alle bør yte litt, for å få noe tilbake- det er jo naturlig. Og sånn sett, så ligger det også nedarvet i menneskets natur å yte, å bidra i fellesskapetså sant fellesskapet ønsker menneskets bidrag. Men, vi uføre undres da litt- blir vi sett på som noen som bare har valgt å bli hjemme? Som kunne ha valgt å være i jobb? Som kunne ha valgt en jobb, med brutto månedslønn på 40.000 kr? Det er nemlig det inntrykket vi sitter igjen med. At vi bare valgte å slutte å jobbe, fordi vi trivdes bedre hjemme... Og at vi når som helst bare kan slutte å være uføre, og så velge en jobb, og erfare på ny at det lønner seg å jobbe. Om vi uføre oppfatter disse signalene rett, så må vi få påpeke at dette er riv ruskende galt! Det er sånn at de aller fleste av oss, skulle nok ønske at det skjedde et mirakel- så en neste morgen våknet og oppdaget at en var helt arbeidsfør igjen. At skaden fra bilulykken brått var borte, at sykdommen som rammet var forsvunnet som dugg for solen, at medfødte lammelser og andre «lyter» (et gruelig ord, som burde vært fjernet fra lovteksten for mange år siden), bare var forsvunnet ved et trylleslag- og vips så kunne vi kaste på oss klærne i en fart, raske med oss kaffen og brødskiva ut i den splitter nye bilen som brått sto der, og fare avsted til jobben! Ja, det er et dypt og inderlig ønske fra de fleste av oss- men det er bare å beklage, for ordene «det skal lønne seg å jobbe», har ikke medført noen massehelbredelse blant uføre. Kanskje har det heller medført større psykiske byrder som igjen fører til forverring av en del sykdomstilstander.

Det er altså slik at uføre, er som alle andre mennesker- med de grunnleggende behov og følelser, som følger vår «rase». Den største forskjellen på en arbeidsfør og en ufør, hva angår økonomi- er helt klart alle merkostnadene som følger varig og alvorlig sykdom/skade eller lyte. Forøvrig har arbeidsføre og uføre de samme behovene for bolig, mat, klær, oppvarming osv. Det vil neppe være svært komplisert og vanskelig å få disse merkostnadene til svært mange av de uføredokumentert for politikere og andre i samfunnet, som ikke er klar over disse fakta. Maslows behovspyramide burde være et kjent begrep for alle som jobber med mennesker, og politikk. - Hvilke virkninger har uførereformen i forhold til Maslows behovspyramide? Burde det spørsmålet vært utredet før gjennomføring av uførereformen? Antakelig, da det viser seg at de som mottar uføreytelser i all hovedsak er mennesker! Den har for mange uføre fjernet muligheten til å dekke de fysiologiske behovene. Mange får søvnproblemer, når frykten blir så stor at det går over til å bli angst. Det blir absurd for mennesker, som etter sigende lever i et av verdens rikeste land, å måtte velge mellom et sted å bo- eller medisiner og mat. Uførereformen har for enda flere fjernet trygghetsbehovet til mennesker som er uføre. Tryggheten, troa på at en faktisk blir ivaretatt, selv om en er blitt ute av stand til å forsørge seg selv ved å arbeide- den er vekk. Det blir utrygt og uforutsigbart når en ikke vet om en har penger nok til å hente medisin neste uke.. Det å vite at en kan gå inn i hjemmet sitt, og føle seg trygg der, vite at en har de samme trygge veggene å beskytte seg fra vind og vær- er i seg selv et stort «must» for mennesker i kaldere strøk av verden- og for mennesker i den moderne tid, da vi ellers har lite annet som ivaretar et vesentlig trygghetsbehov- som det et hjem faktisk er. Uførereformen vil således for en enda større andel uføre, fjerne byggesteinen i behovspyramiden, som kjennetegnes med sosiale behov. De aller fleste uføre i Norge har ikke økonomi til å ha bil- dette fører da til utestengelse fra de aller fleste sosiale arenaer- både de mer offentlige, men for mange vil også de mer private sosiale arenaer- som samvær med familie og venner bli utelukket pga dette. Det finnes vel knapt noen annen «gruppe mennesker», som har mer behov for bil enn uføreuføre blir svært utsatt, ved å kun ha mulighet til offentlig transport- da det er fysiske og psykiske hindere, i tillegg til tilgjengeligheten.

I tillegg vil det også være slik at de sosiale behovene også rammes av andre kostnader ved sosiale arrangement, alt fra en liten gave til barn og barnebarn- til inngangsbiletten for å gå på kino, vil være en merkostnad, som det ikke er rom for i en så vanskelig økonomi. - Nå er det slik at det å være ufør i et av verdens rikeste land (regnet i kroner og øre), ei heller før 1/1-15 var en dans på røde roser. Mange manglet også de svært viktige grunnleggende byggesteinene i sitt liv som ufør- også før det. Dog, skulle en da kunne forvente at virkningen av en uførereform i Norge, skulle heller gi rom for at flere fikk mulighet til å tilføre Maslows viktige grunnpilarer i sitt liv. Og da blir det sjokkerende at virkningen rett og slett er motsatt. Det er ikke bare sjokkerende, men det er også en stor skam, i tillegg til å være absurd! - For hensikten var vel å forenkle trygdemodellen, tilpasse den bedre til de uføre? Holdninger: - En annen virkning av uførereformen, som blir vektlagt i alt for liten grad, er holdninger til mennesker som ufrivillig har blitt uføre. Og hva slike holdninger gjør med mennesker som ikke selv har valgt å bli uføre. En kan merke en holdning i samfunnet, der de som er i full jobb, tror at uføre har en meget høy og god inntekt. Og ikke minst at svært mange arbeidsføre mennesker, har en formening nå, om at uføre er late, og helt sikkert kan jobbe ganske mye. Slike holdninger var det en del av før reformen ble lansert, men med politikernes slagord, i forbindelse med reformen- «det skal lønne seg å jobbe» har ikke forbedret slike holdninger. Det er en skremmende utvikling at det er greit å fortelle uføre at det skal lønne seg å jobbe, som om vi alle har restarbeidsevne, ja kanskje de fleste egentlig har bløffet til seg en «fet uføretrygd, og lever herrens glade dager». Virkningen av et slik «slagord», er rett og slett ille for uføre å leve med, og skammen som vi har kjempet for å bli kvitt, den har da kommet tilbake enda sterkere enn før. -Hva gjør dette med mennesker som har blitt livsvarige syke, livsvarig skadet, er født med livsvarig sykdom/skade/funksjonhemming? - Hva gjør dette med samfunnet generelt? - Kan dette skape større klasseskille, ikke bare økonomisk, men også psykologisk- er uføre avskum som forvitrer det perfekte samfunn? De som ikke passer inn? - Gir dette i det hele tatt noe positivt/vekst i samfunnet? - Hva skjer med mennesker som blir sett ned på av samfunnets elite? - Hva skjer med mennesker som mister troen på et mulig liv?... Økonomiske konsekvenser av uførereformen og argumenter for endringer/justeringer: -Fraværende konsekvensutredning før reformen ble innført, har ført til et formidabelt tap hos alt for mange uføre. Ingen skulle tape, ble det hevdet mer enn en gang. Likevel er det svært mange som totalt sett taper på reformen. Sitat fra invitasjonen: «Stortinget vedtok skattereglene for den nye uføretrygden høsten 2012, i samsvar med forslaget regjeringen Stoltenberg II. Bruttoytelsen til uføremottakere ved årsskiftet ble økt tilsvarende». Bruttoytelsen er tydeligvis ikke økt tilsvarende, ettersom at mange ender opp med mindre utbetalt i nettoytelser pr år (gjelder da også mange som ikke har noen tilleggspensjon eller gjeld)- dette skulle ikke skje.

-Klagerfristen ble først satt til 6 uker etter mottatt omregningsbrev fra NAV. Omregningsbrevet i seg selv, er mangelfullt og viser ikke en gang hvordan selve omregningen har blitt gjort. Alle som var uføre før 1/1-15 må få tilsendt nytt omregningsbrev, der selve omregningen vises- altså et nytt pensjonsbrev, tilsvarende det vi fikk da uførepensjon ble innvilget.(da med henvisning til gjeldene lover og regler som er brukt- slik at den enkelte har mulighet til å undersøke om utregningen er korrekt utført) Med dette må det følge nye 6 ukers klagefrist. Nå ble riktignok en del kjent med at det fantes en ny klagefrist på omregningsbrevet- men at en del blir kjent med det, er slett ikke holdbart. Ei er det heller holdbart å kun få «servert noen tall på et brev, der konklusjonen er at dette er din nye uføretrygd- uten at det vises til et regnestykke! ULO har henvendt seg til Arbieds og sosialdep. angående dette, men ikke fått svar. Svært mange uføre har fått redusert sin nettoutbetaling hver måned. Statens regnestykke må nyanseres mye mer, her brukes det en «formel» som sier at +- 6000 kr pr år, er det samme som likt. Dette er helt uriktig regnemåte, da -500 kr pr mnd, i tillegg til skatten som trekkes ekstra hver måned (mtp skattefrie utbetalinger), utgjør stort inngrep i den daglige økonomien til folk med liten inntekt. En hårreisende tankegang, som vitner om at det mangler en realitetssjekk blant de som sitter å skal fungere som folkevalgte ledere av et land. Hvis 6000 i + er det samme som likt for de som sitter å forvalter, så foreslåes det at alle uføre tilgodeses med økt bruttoytelse, slik at de etter skatt sitter igjen med 6000+ pr år i nettoytelse. Først da vil også tapet hver måned pga skattefri måned/halv skatt bli akseptabelt for de med minst. - Hva er det som gjør at det sitter noen på sin høye hest, å sier at det gjør ikke noe, om de som er syke, og har få midler, får 6000 kr mindre i året. Det er omtrent likt enten de har 14000 utbetalt eller 14500 utbetalt hver måned, så det har ikke noe å si? Det går ikke under tap?? (i tillegg tapes det noen hundrelapper i skatt hver måned, fordi noen har bestemt at det er best for uføre å ha skattefri i juni- slik at faktiske nettoutbetalinger hver måned brått er blitt 1000 kr mindre- for de som ikke taper innenfor ikke tap i politikernes regnestykke) Og hva er det som får en politiker til å argumentere, overfor fattige og syke- med at «du får 500 kr mindre i januar- men du får de tilbake i juni- for da er det skattefri måned»?! Punkt 1- det har selv uføre klart å forstå! Punkt 2- det hjelper ikke noe som helst, for vi må ha strøm hver måned! *Ved å se på SIFOs referansebudsjett, som er nøkternt, og altså fri fra all luksus, og samtidig tar en titt på store deler av uføres nettoutbetaling hver måned- kan da noen klare å fortelle hvordan de uføre med lavest utbetaling, på noen måte skal kunne bli likeverdige deltagere i det norske samfunnet i dag? I følge SIFOs referansebudsjett, så skal n voksen kvinne, med hjemmeboende sønn på 18 år, trenge kroner 15150 til forbruk foruten alle ekstrautgifter til sykdom, hver måned. (Jeg er voksen kvinne, jeg har sønn på 18 år- og får utbetalt 14.700 kr som ung ufør. Jeg har, helt uten å slå opp i budsjettet, skjønt at enten utgår mat, medisiner og helsetjenester, eller så utgår bolig, i vårt liv. Med mindre Stefan Heggelund selv betaler min husleie, og mine utgifter til strøm- ettersom han da lovet på radio og tv, til meg, at det var ingen som måtte bo i telt i Norge! Og hvis noen tror at de 2500 kronene i nettotap årlig for meg, samt de 600 kronene mindre i 10 måneder- ikke har noen betydning for meg, og min sønn- så vær velkommen til å bytte konto og bankkort, samt utgifter med oss. Og husk, jeg er langt fra den eneste- vi er mange!! Trude, som er

her i dag, har flere barn- og ifølge SIFO, skulle ho hatt 27000 kroner til forbruk for seg og sine barn- i tillegg kommer både hennes, og 3 av hennes barns ekstrautgifter grunnet sykdom. En egnet leiebolig med 4 soverom, koster minimum 13000 kroner pluss strøm. For å ha nevnt det, så ble hun ufør etter at barna ble født, grunnet en legetabbe- ho mangler mange tusen, for at hennes barn skal få et nogenlunde likeverdig liv, som andre barn i dette landet har. Vi er to av mange tusen, som virkelig trang de «inntil -6000 kronene»- samt nedgangen i 10 måneder, fordi det sitter noen uten bakkekontakt å bestemmer at det er fint for oss uføre å heller få de pengene i juni. Supert, da har vi jo fått masse purregebyr, og et par inkassosaker, som vi kan få lov til å betale litt ekstra for. ) Er det mulig for mennesker som sitter med fete lønninger hver måned, å faktisk forstå at de 500 kronene mindre i 10 måneder faktisk avgjør om en har et sted å bo eller ikke? Dette kan ikke bli tydelig nok poengtert- at faktisk er helt fullstendig uholdbart!!!!! ***Vi krever at ingen får mindre utbetalt i noen av årets 12 måneder, enn de hadde utbetalt tidligere hver måned. Svært mange uføre har, i tillegg til nettotap månedlig- fått økte utgifter hver måned (årsak er beregninger på betalingstjenseter o.l som blir regnet ut fra bruttoinntekt. Eks barnehage, fri rettshjelp, egenandel på tjenester fra kommunen osv) *** Vi krever en umiddelbar heving av inntektsgrenser Noen har fått økt nettoutbetaling hver måned, men går likevel i tap hver måned pga andre økte utgiftsposter (barnehage, bidrag, betalingstjenester innen helse, osv) Noen har fått noe mer totalt- det er bra for de få det gjelder. Alle med tilleggspensjon blir rammet av uførereformen- med tap i disse pensjonene. De inngikk avtaler om tilleggspensjoner, betalte inn til disse- for å sikre seg om de skulle være uheldige å bli rammet av uførhet. Reformen stjeler deres egne innbetalte «uføreforsikringer» *** Vi krever at disse blir skattelagt som del av vanlig inntekt- ikke som biinntekt. Bostøtte (beregninger rammer en del også i år, grunnet reformen). -Om en person klarer å jobbe f.eks 30% 3 mnd i året- f.eks sommerhalvåret, vil personen risikere å miste en bostøtte for hele året- og i verste fall også måtte tilbakebetale alt den fikk i de første måneder, året etter. Altså blir det for risikabelt å prøve å jobbe litt- da det vil straffe seg for de måneder en har mindre inntekt. Alle som mottar bostøtte har fått brev om at det vil bli etterprøving av bostøtten for 2015, i januar 2016. -Prøver en person seg på 10% fast stilling, kan det føre til at bostøtte faller bort- viser det seg at vedkommende blir syk, og mister inntekten for 1 mnd eller 3 (sykepenger får en først etter 26 ukers sammenhengende arbeid), så risikerer vedkommende å miste bolig, fordi uføretrygden er for lav til å kunne betjene boutgifter. ***Vi krever at bostøttevedtak om tilbakebetaling- på grunnlag av etterprøving av inntekt i inneværende år, trekkes tilbake. **** Vi krever at bostøtten justeres for å tilpasse seg ny uførereform innen juni i år, med oppjustering av reelle boutgifter til dagens nivå. Omregning fra gammel til ny trygd, har ført til at alle som var samboende/gifte i 2014,

har blitt omregnet med trekk i sin grunnpensjon. Hvis deres partner dør, eller de går fra hverandre etter 1/1-15, så mener nå staten det er helt greit at de rett og slett har stjålet drøye 13000 kr i året fra den enkelte. Det er over 1000 kr pr mnd- det er mye penger for en som blir alene, med lav inntekt. Det er en virkning som er helt uakseptabel! ***Vi krever at alle som var samboende/gifte får nytt omregningsbrev- der det blir beregnet ut fra deres fulle grunnpensjon, og at de så omfattes av reglene for ny uføretrygd fra 1/1-15 Bortfall av særfradrag og fradrag for store sykdomsutgifter gir virkninger med negative konsekvenser. Dette er fullstendig uakseptabelt!! Uføre er ikke friske lønnsmottagere, med «normale gjennomsnittlige helseutgifter», uføre er uføretrygdede med til dels svært høye gjennomsnittlige helseutgifter. Særfradraget var en ørliten kompensasjon for særlige utgiter ved varig sykdom/skade. Dette særfradraget burde aldri vært fjernet, det burde heller blitt økt, slik bruttoytelsen i uføretrygd der økt.(blåreseptordningen omfatter alt for lite, til at det kan betraktes som et argument for frafall av slike fradrag) *** Vi krever at særfradrag gjeninnføres, med oppjustering tilsvarende oppjusteringen på uføretrygdens bruttobeløp (gj. Snitt 15 % ) **** Vi krever gjeninnføring av fradrag for store sykdomsutgifter. Økt trygdeavgift fra 5,1 til 8,2. Minstefradraget har økt til maks 89.050 (43% er minstefradraget i prosent) min. 31.800 Omlegging av uførepensjon til uføretrygd baserer seg i stor grad på en omlegging av skattesystemet til uføre, der det nå skal skattelegges som lønnsinntekt. Selve omregningsmodellen for de som var uføre før 1/1-15, har visse klare mangler. ***Vi krever høyere brutto-økning, da ingen lønnsmottakere godtar høyere brutto og lavere netto! Alle uføre med minsteytelser og ung ufør, som har samboer eller er gift, blir rammet meget urimelig. Og ikke minst svært urettferdig, av en reduksjon på sin trygd (grunnpensjon) på henholdsvis 20% og 25 %. (dette gjelder både «gamle og nye» uføre) Ikke på noe tidspunkt i prosessen med uførereformen, har det kommet frem at samboer / gifte med lavest uføretrygd- altså de med minsteytelser og ung ufør, skal blir trukket henholdsvis 20 og 25 prosent av sin inntekt (grunnpensjon fra NAV). Og hvordan forklares, og argumenteres denne regelen på en fornuftig måte? Hva er logikken i at en med bruttoytelse på 260.000 kr i året, som er gift, skal bli trukket 25 % av ytelsen sin- mens en med bruttoytelse på kr 360.000 kr, skal få beholde alt som gift? Dette minner sterkt om diskriminering. Bør nå staten begynne å trekke alle sin ansatte, som har lavest lønn, og er samboende/gifte 25 % i brutto lønn kanskje? Vi kan vurdere å godta dette trekket om det gjelder alle samboende og gifte i landet, uavhengig om de er uføre eller arbeidsdyktige- da det jo er rimeligere å leve sammen med noen, enn det er å være alene. (om dette er begrunnelsen for et slikt trekk) **** Vi krever at de med lavest ytelser blir behandlet likt med andre uføre, med høyere ytelser! Enslige uføre med lavest ytelse, og ung ufør blir ikke tilgodesett med en noe høyere sats, slik det blir fremstilt. Omregningsmodellen, samt satsene viser dette. Virkningen av å

endre navnet til ordinær sats for de som lever i parforhold, og endre den ordinære satsen til å hete høy sats for enslige (gjelder de med minsteytelser/ung ufør)- gir absolutt ingen positiv virkning for livsgrunnlaget til hverken samboende eller enslige. En navneendring gir ikke noen økonomisk kompensasjon for enslige! Det er jo rett og slett løgn, å påstå at enslige unge uføre, på en helt vanlig ung uføretrygd nå får høy sats, når de til og med ser ut til å få mindre netto totalt enn i 2014 ( det kan se ut til at den såkalt høye satsen for enslig ung ufør gir netto 3000-6000 kr mindre pr år- selv uten at den unge uføre har gjeld. ) *** Vi krever at det blir gjort en reell økning i den såkalte «høye satsen» for enslige, og at den såkalt høye satsen, som egentlig er ordinær sats- får tilbake sitt rettmessige navn. Altså ordinær sats. Uføre får ikke lenger søke om skattebegrensning etter paragraf 17-1, virkningen av dette kan bli så formidabel at svært mange må gå fra hjemmet sitt. Og siden presset på leiemarkedet allerede er meget stort- noe som fører til meget kunstig høye leier, også på kommunale boliger, så er faren for at mange uføre blir uten permanent bolig. En annen virkning er også at færre uføre kan klare å kjøpe egen bolig i fremtiden, og dermed øker ustabiliteten i uføres liv. Med de konsekvenser det får for både den uføre, men også samfunnet og staten. -Uføre kan nå kun søke om skattebegrensning etter paragraf 17-4. Den paragrafen gir ingen forutsigbarhet. Dette er en paragraf med mye strengere krav enn 17-1, og i tillegg vil den da blir vurdert etter skjønn i stor grad. Uføre risikerer da å få avgjort sin økonomi etter «dagens humør på saksbehandleren hos skatteetaten» - da dette «skjønnet» slår ut meget forskjellig. -Overgangsreglene for de som hadde skattebegrensning etter 17-1. En overgangsregel er bra, for de som kommer gjennom nåløyet på regelverket- så lenge regelverket eksisterer. Dog mange har da ikke kommet med innenfor rammene som er satt- til tross for at de hadde skattebegrensning tidligere, og ville ha fått det i år, etter gamle regler. Og virkningen er da at mange blir holdt utenfor overgangsregelen, samt at alle som er innunder den- har kun tre år på seg til å vinne i lotto... *** Vi krever at uføre får igjen mulighet til å søke om skattebegrensning etter 17-1, alternativt må det da innføres andre varige fradragsmuligheter eller tilskuddsmuligheter-, som gjør at uføre har mulighet økonomisk, til et trygt og egnet sted å bo. Innføring av kompensasjonsgrad, samt lavt fribeløp, skaper mer forvirring enn «flere i arbeid». Selve kompensasjonsgraden skaper i seg selv enormt med misforståelser og merarbeid for den uføre. Angst for å ikke klare å følge opp med innberetting av inntekt, når den skal innberettes osv på «din side» på nav.no. Systemet i seg selv, er så tungrådd, og for mange virker det så uoverkommelig, at de velger å avstå fra å prøve seg. -Reduksjon i fribeløpet fører til at en del uføre reduserer sin arbeidsinnsats i samfunnet, årsaken er at kompensasjonsgraden slår ut feil. I en del tilfeller vil den som har en liten inntekt ende ut med å tape penger. *** Vi krever fribeløpet satt til 1 G. *** Vi krever at kompensasjonsgraden opphører slik den fremstår i dag, og at det innføres en mer rett form for kompensasjonsgrad, som gjør at de uføre våger å teste ut restarbeidsevne, eller kan velge å jobbe i tilrettelagte jobber, uten å tape på dette. Det finnes flere mulige løsninger, og ULO bidrar gjerne med innspill.

De som har vært uføre fra før 1/1-15, har svært variabel kompensasjonsgrad- og denne slår ut urimelig feil- og en kan stille store spørsmål rundt stipulerte «tilsvarende beløp», som er regnet om fra hva en person hadde som siste inntekt på uføretidspunktet. Måten kompensasjonsgraden blir beregnet, vil og sørge for at de som har lite, får enda mindre. Hvorfor noen tror at det vil føre til at flere prøver seg i jobb, det er noe vi i ULO ikke helt kan forstå. Hva er årsak til at kompensasjonsgraden godtas til å ramme så skjevt? Bør de med minst, fortsette å få minst, selv med samme forutsetning for arbeid, lønn osv? Er det viktig å opprettholde fattigdom blant uføre? *** Vi krever ny gjennomgang av omregningen fra inntekt på uføretidspunktet, stipulert til dagens reelle lønnsnivåer. Som et grunnlag for denne behandlingen vil Ap, SV og Sp gjennomføre et høringsmøte, der vi inviterer dere til å delta. Formålet med høringsmøtet er å få frem erfaringer fra reformen og forslag til eventuelle justeringer. Oppsummering av endringer/justeringer vi mener er påkrevet i uførereformen: Ingen skal få mindre utbetalt i noen av årets 12 måneder, enn de hadde utbetalt tidligere hver «normalmåned» høsten 2014. Dette må da gjøres ved å først heve bruttobeløpet pr år, da ingen lønnsmottakere godtar høyere brutto og lavere netto- alternativt reduksjon i trygdeavgiften. Diskriminering av mennesker fordi de er uføre, godtar vi ikke. - Det er helt uaktuelt å på noen måte godta at forvaltere av et demokratisk land godtar at pluss/minus 6000 kroner er det samme som likt! Det er en alvorlig svikt i grunnleggende matematiske kunnskaper, som enhver bør ha, om de skal være med å forvalte andres penger- og liv. Det må skje en umiddelbar heving av inntektsgrenser, der disse blir brukt som vurderingsgrunnlag for stønader, egenandeler, bidrag osv Uføre har ikke mer netto, og det er netto folk lever av. Det skal være samme skatt på private pensjonsforsikringer, som på grunnpensjon. Private pensjonsforsikringer, som det enkelte medlem av folketrygden har betalt inn av egen lønn i arbeidsfør periode, er ingen bi inntekt. Særfradrag må gjeninnføres, med oppjustering tilsvarende oppjusteringen på uføretrygdens bruttobeløp (gj. Snitt 15 % ). Gjeninnføring av fradrag for store sykdomsutgifter. De med lavest ytelser og unge uføre må bli behandlet likt med andre uføre, med høyere ytelser! Alle uføre må sikres nok til å kunne leve og bo i sitt eget land. Høyere minstesatser og bostøtte tilpasset dagens boligutgifter og uførereform er vesentlig for at dette skal skje.