Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene i Norge var 2 til 5 grader høyere enn normalt for uken. I Midt- og Nord-Norge var børsprisen på elektrisk kraft 35 øre/kwh i uke 3, og det er 3 øre lavere enn i uke 2. Nedgangen var noe mindre i Sør-Norge, og prisen endte på 36 øre/kwh i uke 3. Også i det finansielle markedet har det vært prisnedgang i Norden. Mandag ble kontrakten for andre kvartal 28 priset til 33,7 øre/kwh. Det er ned hele 4,6 øre på en uke. Nedgangen har sammenheng med lavere verdensmarkedspriser på olje, kull og gass, samt lavere priser på utslippstillatelser. Samtidig er det mye vann i magasinene, og det varsles om mildt og vått vær de neste dagene. Også i Tyskland falt terminprisene den siste uken. Fyllingsgraden i de norske vannmagasinene falt med 2, prosentpoeng i løpet av uke 2, til 69,7 prosent ved utgangen av uken. Magasinfyllingen er nå 4,6 prosentpoeng høyere enn medianverdien for uken, og 5,8 prosentpoeng høyere enn i tilsvarende uke i fjor.
2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Innhold 1. Magasinfylling...3 2. Tilsig og nedbørforhold...5 3. Produksjon, forbruk og utveksling...7 4. Kraftpriser...11 5. Kraftforbruk...16 6. Kraftsystemets tilstand...19
3 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 1. Magasinfylling Mindre vann i magasinene Ved utgangen av uke 3 var fyllingsgraden i norske magasiner 69,7 prosent. Gjennom uken falt fyllingsgraden med 2, prosentpoeng mot 2,7 prosentpoeng uken før. Magasinfyllingen er nå 4,6 prosentpoeng over medianverdien for uken, og 2, prosentpoeng under maksimalverdien fra 2. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE 1, 9, 8, 7, 6, Median (199-27) 28 27 Maks. (199-27) Min. (199-27) Prosent 5, 4, 3, 2, 1,, Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 64,5 prosent, en nedgang på 2,6 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi 1 9 Prosent 8 7 6 5 4 Median (195-24) 28 27 Maks. (195-24) Min. (195-24) 3 2 1 Uke nr. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 68,1 prosent, en nedgang på 1,8 prosentpoeng. Elspotområde NO2 (Midt-Norge) hadde en fylling på 64,8 prosent. Det er en nedgang på 3,5 prosentpoeng fra foregående uke. I elspotområde NO3 (Nord-Norge) gikk fyllingsgraden ned med 2, prosentpoeng til 76,3 prosent.
4 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 3 Vannmagasinenes fyllingsgrad for elspotområdene NO1, NO2 og NO3. Prosent. Kilde: NVE 1 9 Prosent 8 7 6 5 4 28 27 26 25 24 23 3 2 NO1 1 Uke nr. 1 9 Prosent 8 7 6 5 4 28 27 26 25 24 23 3 2 NO2 1 Uke nr. 1 9 Prosent 8 7 6 5 4 28 27 26 25 24 23 3 2 NO3 1 Uke nr.
5 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 2. Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 3 var 1,2 TWh, eller 4 prosent mer enn normalt. Hittil i år har tilsiget vært 2,9 TWh, som er nesten,5 TWh mer enn normalt, men fortsatt vel 2 TWh mindre enn for de tre første ukene i 27. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et tilsig på,9 TWh for uke 4, eller 13 prosent av normalt. 1 Figur 4 Nyttbart tilsig i Norge i 27 og 28, maks, min og gjennomsnitt for perioden 197-1999,. Kilde: Nord Pool og NVE 15 1 75 Maks 197-1999 Gj.snitt 197-99 Min 197-99 27 28 125 1 75 5 5 25 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 197-99 27 28 Årstilsig Tilsig til og med uke 3 I uke 3 kom det en god del nedbør i Sør-Norge. Omregnet i nedbørenergi kom det 5,7 TWh, eller 175 prosent av normalt. I 28 har nedbørenergien vært nesten 11 TWh som er 1 TWh mer enn normalt. For inneværende uke ventes 4,5 TWh nedbørenergi, eller 13 prosent av normalt. Figur 5 Nedbør i Norge i 27 og 28, og gjennomsnitt for perioden 197-1999,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt 197-99 27 28 125 1 75 5 5 25 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 197-99 27 28 Årsnedbør Nedbør til og med uke 3 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se: http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/
6 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Temperaturene i uke 3 var 2 til 5 grader over normalt i hele landet, med størst avvik i sørøst. Også for uke 4 ventes mildt vær i hele landet. I sørøst ventes opp mot 3 grader over normalt og ellers i landet 1 til 2 grader over normalt. Det er nå litt mer enn normale snømengder tilgjengelig for vannkraftproduksjon. Figur 6 Utviklingen av snømagasinet for de norske vannkraftmagasinene vintrene 25-6, 26-7 og 27-8. Maksimum og minimum fra perioden 1971-26. Kilde: NVE 14 % Snøens energiinnhold i % av median kulminasjon 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % Maximum 1971-26 Median 1971-2 Minimum 1971-26 25 / 6 26 / 7 27 / 8 % 1. sep. 1. des. 1. mar. 1. jun. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til: www.senorge.no
7 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 3. Produksjon, forbruk og utveksling I uke 3 gikk kraftproduksjonen ned i alle de norske elspotområdene. Totalt ble det produsert 2824. Dette er den laveste produksjonen siden årsskiftet, og 29 mindre enn i uken før. I tilsvarende uke i 27 ble det produsert 2723. Også kraftforbruket gikk ned i alle de norske elspotområdene fra uke 2 til uke 3. Forbruket var 2817, 128 lavere enn i uke 2. Norsk kraftproduksjon var noe høyere enn norsk kraftforbruk, så Norge endte som nettoeksportør av elektrisk kraft i uke 3. Forbruket var høyere enn produksjonen i Sør- og Midt-Norge (NO1 og NO2), mens Nord-Norge (NO3) hadde et overskudd på 145. Samlet ble det norsk nettoeksport på 7 i uke 3. Tabell 1 Norsk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 2 og 3 i 28. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År 27 28 Endring Uke 3 2 3 uke 2-3 Produksjon NO1 279 2152 1987-165 NO2 321 351 33-21 NO3 323 53 57-23 Totalproduksjon 2723 333 2824-29 Forbruk NO1 213 2128 217-111 NO2 448 453 438-15 NO3 331 364 362-2 Totalforbruk 2792 2945 2817-128 Import NO1-66 -24 3 54 NO2 127 12 18 6 NO3 8-166 -145 21 Nettoimport 69-88 -7 81 *Ikke temperaturkorrigerte tall Mildere vær i hele Norden ga nedgang i totalt kraftforbruk og -produksjon fra uke 2 til uke 3 i de nordiske landene. Nedgangen i forbruket av elektrisk kraft var størst i Norge. Alle de nordiske landene, utenom Sverige, produserte mindre i uke 3 enn i uken før, og produksjonen gikk mest ned i Norge. Moderat økning i dansk og tysk vindkraftproduksjon fra uke 2 til uke 3 ser ikke ut til å ha hatt positiv virkning på total dansk kraftproduksjon. Sverige var det eneste landet som økte kraftproduksjonen fra uke 2. Økningen på 28 skyldes i hovedsak økt vannkraftsproduksjon. Kraftproduksjonen i Finland og Danmark gikk ned med 73 og 15. I uke 3 endte Norge, Sverige og Danmark som nettoeksportører, mens Finland var nettoimportør. Totalt sett eksporterte Norden 51. I tilsvarende uke i 27 importerte Norden 129. Forskjellen kan forklares med at det har vært mer vannkraftproduksjon i uke 3 i 28 enn i tilsvarende uke i fjor.
8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Tabell 2 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 2 og 3 i 28. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År 27 28 Endring Uke 3 2 3 Uke 2-3 Produksjon Norge 2723 333 2824-29 Sverige 358 357 3535 28 Finland 1593 1615 1542-73 Danmark 846 853 838-15 Jylland 56 535 528-7 Sjælland 34 318 31-8 Totalproduksjon 867 98 8739-269 Forbruk Norge 2771 2944 2817-127 Sverige 3352 3266 3221-45 Finland 1918 1959 1892-67 Danmark 758 765 758-7 Jylland 446 448 443-5 Sjælland 312 318 315-3 Totalforbruk 8799 8934 8688-246 Import Norge 48-89 -7 82 Sverige -156-241 -314-73 Finland 325 344 35 6 Danmark -88-88 -8 8 Nettoimport 129-74 -51 23 *Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Totalproduksjonen i Norden i de tre første ukene av 28 har vært 26,6 TWh. Det er 1,4 TWh høyere enn i de tre første ukene i 27. I løpet av de tre første ukene i år ble det produsert 9 TWh i Norge. Dette er 1,3 TWh mer enn i løpet av samme periode i fjor. Den norske kraftproduksjonen har vært 18,2 TWh høyere i perioden uke 27 i 27 til og med uke 3 i 28, enn i tilsvarende periode for 26/27. Årsaken er tilsig over normalt og høy magasinfylling. Figur 7 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 26, 27 og 28,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE 3 3 2 2 1-26/27 27/28 27 3 33 36 39 42 45 48 51 2 5 8 11 14 17 2 23 26 1-26/27 27/28 27 3 33 36 39 42 45 48 51 2 5 8 11 14 17 2 23 26 2 5 FINLAND 12 DANMARK 2 1 5 1 5-26/27 27/28 27 3 33 36 39 42 45 48 51 2 5 8 11 14 17 2 23 26 8 4 26/27 27/28 27 3 33 36 39 42 45 48 51 2 5 8 11 14 17 2 23 26
9 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Det nordiske kraftforbruket har så langt i år vært 26,6 TWh. Til sammenligning var forbruket 25,6 TWh i samme periode i fjor. Hittil i år har kraftforbruket i Norge vært 8,8 TWh. Dette er,6 TWh mer enn for tilsvarende periode i fjor. Tallene er ikke korrigert for temperaturer. Figur 8 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 26, 27 og 28,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE 3 3 2 2 1-26/27 27/28 27 3 33 36 39 42 45 48 51 2 5 8 11 14 17 2 23 26 1-26/27 27/28 27 3 33 36 39 42 45 48 51 2 5 8 11 14 17 2 23 26 2 5 FINLAND 12 DANMARK 2 1 5 1 5-26/27 27/28 27 3 33 36 39 42 45 48 51 2 5 8 11 14 17 2 23 26 8 4 26/27 27/28 27 3 33 36 39 42 45 48 51 2 5 8 11 14 17 2 23 26 Kraftutveksling I løpet av de første tre ukene i 28 har Norge hatt fallende nettoeksport. Total nettoeksport har vært,2 TWh. Sett opp mot tilsvarende uker i fjor, hadde Norge en nettoimport på,5 TWh. Fra uke 27 i 27 til og med uke 3 i 28 har Norge hatt en nettoeksport på 8,1 TWh. I samme periode i 26/7 hadde Norge en nettoimport på 2,4 TWh. Så langt i år har Norden hatt en netteksport på 7. Fra uke 27 i 27 til og med uke 3 i 28 har Norden hatt en nettoimport på 1,8 TWh. Til sammenligning hadde Norden i samme periode i 26/7 en nettoimport på 7,8 TWh. Figur 9 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 26, 27 og 28,. Kilde: Nord Pool 75 5 25-25 Import NORGE 26/27 27/28-5 Eksport -75 27 3 33 36 39 42 45 48 51 2 5 8 11 14 17 2 23 26 75 5 25-25 NORDEN Import 26/27 27/28-5 Eksport -75 27 3 33 36 39 42 45 48 51 2 5 8 11 14 17 2 23 26 Nedgangen i den norske vannkraftproduksjonen fra uke 2 til uke 3 førte til en nedgang i norsk nettoeksport av elektrisk kraft. I Nord-Norge (NO3) gikk nettoeksporten til Sverige ned med 28, mens i Midt-Norge (NO2) økte nettoimporten fra Sverige med 25. Sør-Norge
1 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 (NO1) gikk fra å ha en nettoeksport til Sverige i uke 2 på 15 til å ha en nettoimport på 16 i uke 3. Gjennom hele uken var det tilstrekkelig med overføringskapasitet mellom Sør-Norge og Sverige på dagtid. Fra uke 2 til uke 3 gikk dansk nettoeksport til Tyskland ned med 34. Norsk nettoeksport til Danmark gikk ned med 16. Kraftbalansen mellom Sverige og Tyskland var omtrent som i uke 2, mens Sverige økte krafteksporten til Polen med 13. Svensk nettoimport fra Danmark økte med 9, mens svenske nettoeksport til Finland gikk ned med 22. Også i uke 3 gikk svensk kjernekraft for fullt. Lavere etterspørsel i de nordiske landene grunnet høye temperaturer bidro til relativt lite press på overføringskapasitetene mellom de ulike elspotområdene i uke 3. Ukentlig utveksling () NO3 () NO2 94(9) () (2) 16 (6) 63(79) 13(1) 3 (1) 42 (15) () 2 (1) RU NO1 37 (46) 83 (83) 67 (98) SE 74 (97) 3 (4) FI 43(51) 2 (22) 116 (122) 29 (22) DK1 2 (17) DK2 () EST () 14 (7) TY 197 (224) 44 (42) 9 (6) 56 (43) PO * Tallene i figur 1 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1. Kraftflyten mellom Sverige og de norske elspotområdene NO2 og NO3, samt utveksling internt i Norge er basert på planlagt elspot flyt. Tallene vil avvike fra faktisk utveksling ved endringer i driftsforholdene.
11 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 4. Kraftpriser Engrosmarkedet Det var mildt og vått vær i Norden i uke 3, sett i forhold til det normale for denne årstiden. Mildere vær ga lavere nordisk kraftforbruk, og dette har bidratt til nedgang i kraftprisene i de nordiske elspotområdene. Nedgangen var lavest i Sør-Norge (NO1), der prisen har vært relativt stabil den siste tiden. Gjennomsnittlig børspris i Sør-Norge var 362 kr/mwh i uke 3, ned 14 kroner fra uken før. I Midt- og Nord-Norge (NO2 og NO3) der prisene i større grad følger prisene i de andre nordiske elspotområdene, falt den gjennomsnittlige børsprisen med henholdsvis 28 og 29 kr/mwh fra uken før. Det er på nivå med nedgangen i Finland og Sverige. I gjennomsnitt for uken hadde de to nordligste norske elspotområdene lavere pris enn Sør-Norge. Det var kun en mindre nedgang i det danske kraftforbruket, høyere vindkraftproduksjon bidro allikevel til at børsprisene i de to danske elspotområdene falt mer enn prisene ellers i Norden. Også i Tyskland falt prisene fra uke 2 til 3. Gjennomsnittlig pris på den tyske kraftbørsen EEX var 451 kr/mwh i uke 3, ned 11 kroner fra uken før. Økt vindkraftproduksjon bidrar til å forklare prisnedgangen også i Tyskland. Figur 1 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 26/27 og 27/28, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 11 1 9 26/27 Nord Pool NO1 26/27 EEX 27/28 Nord Pool NO1 27/28 EEX 8 7 kr/mwh 6 5 4 3 2 1 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Uke nr.
12 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Lavere forbruk har bidratt til at prisene i Sverige, Finland og Midt- og Nord-Norge stort sett har fulgt prisen i Sør-Norge i høylasttimene. I uken før var det full eksport fra Sør-Norge, og høyere pris i de tilgrensende områdene i de fleste høylasttimene. Forbruksnedgangen har også bidratt til lavere priser på natten, i disse timene har all importkapasitet til Sør-Norge fra Sverige vært fullt utnyttet, og prisen vært høyere i Sør-Norge. Det har vært et noe mindre omfang av kapasitetsbegrensinger i det nordiske kraftsystemet denne uken, og dette har bidratt til at prisene i de nordiske elspotområdene i større grad har vært sammenfallende. Streik blant arbeidere i danske kullkraftverk bidro til å redusere den danske kraftproduksjonen torsdag. Dette ga utslag i høyere høylastpriser i de danske elspotområdene. Prisene på Jylland og Sjælland fulgte i større grad den tyske kraftprisen denne dagen. Lavt forbruk i helgen, kombinert med høy dansk vindkraftproduksjon ga svært lave priser i Danmark og Tyskland på nattestid. Dette trakk også ned prisene Sverige, Finland, NO2 og NO3. Figur 12 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 3, 28, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 8 7 6 NO1 NO2 NO3 Sverige og Finland Sjælland Jylland Tyskland (EEX) Nederland (APX) 5 NOK/MWh 4 3 2 1 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Det har vært en kraftig nedgang i de finansielle kraftmarkedene både i Norden og Tyskland fra uke 2 til 3. Den nordiske kvartalskontrakten for andre kvartal 28 endte på 337 kr/mwh mandag i uke 3. Det er en nedgang på 46 kroner fra uken før. Prisen på tredjekvartalskontrakten falt tilsvarende og var 348 kr/mwh mandag. I Tyskland prises andrekvartalskontrakten til 43 kr/mwh, mens tredjekvartalskontrakten endte på 46 kr/mwh mandag. Det er en nedgang på henholdsvis 22 og 2 kroner fra uken før. Lavere brensels- og kvotepriser bidrar til å forklare nedgangen. Samtidig er det utsikter for mildt og vått vær. Høy fyllingsgrad og milde værutsikter gjør at terminkontraktene i Norden nå handles for priser godt under marginalkostnaden for kullkraftproduksjon. Prisen på utslippskvoter for 28 endte på 165 kr/tonn mandag i uke 3, ned 18 kroner fra uken før. Kontrakten for 29 falt med 19 kroner til 169 kr/tonn. Prisene har ikke vært så lave siden oktober i fjor.
13 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 14 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 5 4 3 2 2.1.7 2.2.7 2.3.7 2.4.7 2.5.7 2.6.7 2.7.7 2.8.7 2.9.7 2.1.7 2.11.7 2.12.7 2.1.8 kr/mwh NP 2. kvartal 8 NP 3. kvartal 8 EEX 2. kvartal 8 EEX 3. kvartal 8 Figur 15 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2, kroner/tonn. Kilde: Nord Pool 25 2 15 kr/tonn 1 5 CO2 des 8 CO2 des 9 2.1. 16.1. 3.1. 13.2. 27.2. 13.3. 27.3. 1.4. 24.4. 8.5. 22.5. 5.6. 19.6. 3.7. 17.7. 31.7. 14.8. 28.8. 11.9. 25.9. 9.1. 23.1. 6.11. 2.11. 4.12. 18.12. 1.1. 15.1. 27 28
14 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Sluttbrukerprisene Tirsdag i uke 4 28 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 6, 54,1 øre/kwh. Det er ned 1,9 fra forrige uke. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 22 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 15 billigste landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 5,2 øre/kwh for levering i uke 6. Denne prisen er ned,6 i forhold til pristilbudet for forrige uke. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 3,9 øre billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 6. En markedspriskontrakt med et påslag på 1,9 øre/kwh ville i uke 3 gitt en pris til sluttbruker i Sør-Norge på 47,1 øre/kwh, ned 1,8 øre fra uke 2. Samme kontrakt i Midt- og Nord-Norge ville gitt priser på henholdsvis på 46,3 og 46,1 øre/kwh. Prisen i Midt- Norge går ned med 3,4, mens mest ned går prisen i Nord-Norge, med 3,7 øre/kwh fra uke 2. Figur 15 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt), gjennomsnittet av landsdekkende leverandører og en tenkt spotpriskontrakt med påslag på 1,9 øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE 8 Standard variabel pris - dominerende leverandører 7 Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører 6 Spot pluss påslag (1,9 øre) i Sør-Norge (NO1) 5 Spot pluss påslag (1,9 øre) i Midt-Norge (NO2) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Nord-Norge (NO3) øre/kwh 4 3 2 1 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge i uke 4 er 54,2 øre/kwh, ned 1,5 fra uke 3. I Sverige er prisen i uke 4 for 1-års fastpris 62,5 øre/kwh målt i norsk valuta. Dette er en oppgang på 2 øre fra uke 3. Noe av denne oppgangen skyldes justeringen i valutakursen mellom norske og svenske kroner. Uke nr. Gjennomsnittsprisen for de fem landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 54,9 øre/kwh i uke 4, ned 1,8 fra uke 3. Figur 16 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Den svenske prisene er oppgitt inklusive kostnader til elsertifikat. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 34 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet
15 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 7 65 6 55 5 45 4 øre/kwh 35 3 25 2 15 Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris 1 5 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 Uke nr.
16 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 5. Kraftforbruk Norsk temperaturkorrigert totalforbruk var 3172 i uke 2, opp 162 fra uken før. Summert for de to første ukene er totalforbruket (korrigert for temperaturer) 6,3 TWh. Det er,3 TWh mer enn i tilsvarende uker i fjor. Noe av økningen skyldes at uke 1 inneholdt en mer fridag i fjor. Det temperaturkorrigerte forbruket i alminnelig forsyning var 2396 i uke 2. I tilsvarende uke i fjor var forbruket 22 lavere. Figur 17 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 25, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool 35 14 3 12 25 1 8 2 6 15 4 1 28 2 5 27 26 27 28 28 Årsforbruk Forbruk til og med uke 2 Figur 18 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 25, 26 og 27.. Kilde: Nord Pool 3 1 9 25 8 7 2 6 5 15 4 3 1 2 28 1 5 27 26 26 27 28 Årsforbruk Forbruk til og med uke 2
17 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Forbruket i norsk kraftintensiv industri har i de to første ukene i år ligget på nivå med forbruket i 26. Forbruket i denne kategorien var 644 i uke 2. Det er 18 mer enn i tilsvarende uke i fjor. Elektrokjelforbruket har også vært høyere enn i fjor i årets to første uker, men lavere enn i 26. Elektrokjelforbruket var 9 i uke 2. Det er 9 høyere enn i 27, og 19 lavere enn i tilsvarende uke i 26. Figur 19 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 25, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool 7 35 65 3 25 6 2 55 15 1 5 5 45 28 27 26 26 27 28 Årsforbruk 4 Forbruk til og med uke 2 Figur 2 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 25, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool 14 12 4 35 3 1 25 8 2 6 15 1 4 28 5 2 27 26 26 27 28 Årsforbruk Forbruk til og med uke 2
18 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Det svenske temperaturkorrigerte totalforbruket var 364 i uke 2. Det er på nivå med forbruket i tilsvarende uker i 26 og 27. Figur 21 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi 4 18 35 15 12 3 9 25 6 28 3 2 27 26 26 27 28 15 Årsforbruk Forbruk til og med uke 2
19 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 6. Kraftsystemets tilstand 2 Svenska Kraftnätt melder om at Sydlänken skal bygges ut med fordoblet kapasitet og med en ny likestrømskabel til Norge, SydVästlänken. Framveksten av vindkraft krever høyere kapasitet og fleksibilitet i elnettet. Kombinasjonen av vekselstrøm og ny likestrømsteknikk skal benyttes. Forbindelsen til Norge planlegges i samarbeid med Statnett med samme likestrømsteknikk. For mer informasjon, se www.svk.se Vedlikeholdsarbeider på linjenett og ved kraftstasjoner pågår flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og kraftverk som er berørt, vises det til Nord Pools hjemmesider. Kullkraftverket Studstrupværket B4 (38MW) i Danmark var ute på grunn av vedlikehold søndag 2. januar. Det oppgis at verket skulle være tilbake i drift 21. januar. Kjernekraftverket Ringhals B3 (985 MW) hadde redusert kapasitet fra 19. til 2. januar. Problemer med kjøleanlegget oppgis som årsak. Kullkraftverket Avedøreværket B1 (25 MW) i Danmark var ute av drift på grunn av vedlikehold 18. til 21. januar. Vannkraftverket Blåfallli Vik G1(23 MW) var ute av drift fra 9. til 15. januar. Årsak er ikke oppgitt. Det svenske vannkraftverket Porjus G12 (22 MW) i Sverige var ute av drift 13. og 14. januar, samt 17. og 18. januar. Årsak er ikke oppgitt. Kullkraftverket Nordjyllandværket B3 (412 MW) var ute av drift 13. og 14. januar. Årsak er ikke oppgitt. Det finske kullkraftverket Meri Pori B1 (565 MW) var ute av drift 12. til 14. januar på grunn av vedlikehold. Vannkraftverket Kvilldal G4 (31 MW) ble tatt ut av drift 8. januar på grunn av en jordfeil. Verket ventes tilbake i drift fra 21. januar. Det norske gasskraftverket Kårstø (42 MW) vil være ute av drift i perioden 12.-25. januar. Årsak oppgis å være vedlikehold. Feilen på NorNed kabelen er lokalisert 27 km fra den hollandske kysten. Kabelen ventes å være i kommersiell drift i begynnelsen av mars, men reparasjonsarbeidet er avhengig av værforhold. 2 Kilde: http://www.nordpool.no ( Urgent Market Messages (UMM) ).