Skolevegring og skolefravær Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU 1
Disposisjon Fravær og hva så Når bekymre oss Skolefravær & skolevegring Kjennetegn og konsekvenser Hvordan organisere oss? Hva gjøre? 2
Fravær Alle har fravær Havik m.fl (2014) 70% har minst en dag fravær (6-10.klasse, 3mnd), Ingul m.fl (2012) 94% har minst en dag fravær (vgs, 1 semester). Det er som regel selvkorrigerende 7,5% over cut off for høyt fravær ungdomsskolen (Havik et al., 2014), 10,5% i videregående (Ingul et al., 2012) 3
Skolefravær Fraværsmønster etableres tidlig (Hancock et al., 2013) og fravær øker med alder. En ½ dags fravær påvirker resultatet den aktuelle termin (Kuipers, 2017) Høyt fravær øker sjansen for drop out (Christle et al., 2007) Færre i jobb ½ år etter endt skolegang (Henry et al., 2012) Påvirker familiefungering (Kearney & Bensaheb, 2006) Øker belastning og påvirker jobblyst hos lærere (McAnnaly, 1986) 4
Konsekvensen av skolefravær Skolevegrere er oftere Ute av arbeidslivet Skiftet mer jobb hvis de jobber Har lavere utdanning Er oftere i psykiatrisk behandling Deltar mindre i frivillighet Sjeldnere i egen familie (bor hjemme!) Flakierska-Praquin, Lindstrøm & Gilberg (1997) Skolevegring har store personlige og samfunnsmessige konsekvenser Victor Norman (2011) beregnet at forhindrer man drop out er en til en bemanning samfunnsmessig lønnsomt 5
6 Når og for hvem skal vi bekymre oss?
Problematisk skole fravær Definisjon problematisk fravær: (1) Borte mer enn 25% av skoletiden siste 2 uker (2) Opplevd vansker med å delta på skolen siste to uker, og det har påvirket familiens fungering signifikant (3) Hatt mer enn 10 dager (15%) fravær I løpet av de siste 15 ukene. Kearney (2008) 7
Sammenheng mellom antall risikofaktorer og fravær Absence and risk factors 30 25 Days absent 20 15 10 M absence 5 0 0 1;2 3;4 5;6 7+ No of risk factors (Ingul, 2014) 8
Risikofaktorer (Tambirajah, et al., 2008) Skole faktorer Familie faktorer Barnefaktorer Mobbing Endringer i strukturen Separasjonsproblem Overganger mellom skoler Uidentifiserte lærevansker Dårlig skoleklima Høyt fravær/ turnover i lærergruppen Vansker i elevgruppen Utilpassede krav generelt Psykisk helse problem hos foreldre En forelder lite involvert Foreldre som ikke tåler barnets stress Overbeskyttelse Sosial angst Utviklingsproblemer Bekymring for foreldre Avhengighet av foreldre Bekymring for at familien skal gå i oppløsning Sosial isolasjon 9
Utgangspunktet for intervensjon Lang tid fra problemet starter til oppstart hjelpetiltak; gradvis opphopning. Mange risiki på forskjellige arenaer Er hjelpetjenestene organisert for å takle det? 10
11 (Lysbilde lånt fra Arne Holthe, FHI)
Fraværsteam? Tverrfaglig team med deltagere fra: ledelse, lærer(e), PPT, helsesøster, kommunepsykolog, barnevern/ familietjeneste Oppgave: Lære opp, kartlegge, intervenere ift skolefravær Mål: fange opp og komme i gang tidligere 12
Fraværsteam Møtes jevnlig Utgangspunkt; meldte saker eller fraværslister Fordeler ansvar og oppgaver til neste møte 13
Tidlig identifikasjon Tidlig identifikasjon handler om å få tak i den gule gruppa Tegnene har vært der. Gym, annerledes dager Hadde en periode i 2. klasse Etablert skolevegring (ca 1-5%) Begynnende fraværs-problem (ca 20-30%) Alle elever 14
Hvorfor er det lurt? Enklere å stoppe? Mindre belastning på familiene. Enkelte har ikke god effekt av behandling Fravær fører til hull i kunnskap, hull i kunnskap øker sjansen for fravær (Hancock, 2013) Fravær avler fravær 15
Opprettholdende sirkel Skolevegring Thambirajah et al., (2008) Tap av venner og sosial isolering Blir hengende etter med skole- arbeid Økt angst og depresjonsfølelse Økt angst når krav om skolegang kommer Økt unngåelse av skolen Trivelige aktiviteter hjemme 16
Tidlige tegn på skolevegring Fravær: Under terskel (<25% siste to uker, <15% siste 15 uker) Delvis fravær Mønstre i fravær Engstelighet og tilbaketrekning Unngåelse Trygghetssøkning Separasjon 17 Somatisering Vondtene i skolesituasjoner eller på vei til skole (Ingul, Havik & Heyne, 2018)
Intervensjon Det finnes lite forskning på intervensjon ved begynnende skolevegring Tilpassede tiltak fra etablert skolevegring er sannsynligvis lurt (Heyne & Sauter, 2013; Heyne, Sauter & Maynard, 2015; Kearney, 2016). Intervensjonen må bygge på kartleggingen og møte de tegn og risikofaktorer en har funnet. Det vil sannsynligvis være mulitfaktorielt, det betyr at flere tjenester må involveres, og jobbe parallelt. En plan må lages. 18
Plan for skolevegringen 1. Planlegge/ gjennomføre nødvendige tilpasninger hjemme og på skolen 2. Tydeliggjøre roller til foreldre, lærer(e), den unge og øvrigpersonell 3. Utvikle en oppmøteplan 4. Tiltak i forhold til den unge? 5. Hvordan takle motstand eller hindringer 6. Planlegge evaluering 19
Får vi til dette Fange opp og ta på alvor tidligere.. Kartlegge de som er bekymringsfulle.. Slutte å skylde på hverandre og sette inn koordinerte tiltak.. Tiltak som: Øker trygghet på skole for elev og lærere Øker trygghet til foreldrene som må stå i jobben Øker ungens mestringsevne og mestringsfølese Resultatet vil bli mindre drop out, mindre vegring og mer læring 20
21 Lesing
Tusen takk for meg Lykke til med konferansen! 22