FORPROSJEKT PRAKSISPORTAL PRESENTASJON AV HOVEDFUNN OG KONSEPTSKISSER

Like dokumenter
Vedlegg sak 7/ Nasjonal arbeidslivsportal

Introduksjon. Prosjekt Arbeidslivsportalen. Sigrid Kjøbli Sven Petter Næss Alexander Laderman Lydia Nicolaysen

Introduksjon. Prosjekt Arbeidslivsportalen. Benedicte Frydendal Line Melby Helene Mørne Marte Holhjem Martin Brændhaugen

Arbeidslivsportalen: status for prosjektet. Sven Petter Næss Lydia Nicolaysen

Introduksjon. Prosjekt Arbeidslivsportalen. Benedicte Frydendal Line Melby Helene Mørne Marte Holhjem Martin Brændhaugen

Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Veileder Utarbeidet av: Godkjent: Dato: Utg. nr: Side: Av: Robert Immerstein

Introduksjon. Prosjekt Arbeidslivsportalen. Benedicte Frydendal Line Melby Helene Mørne Marte Holhjem Martin Brændhaugen

Arbeidslivsportalen. UHR konferansen Nina Waaler Prorektor

Sykehjem som læringsarena for elever, lærlinger og studenter. Fagdag, Læringsarena. Sandvika november 2010

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Metode for identifikasjon av dokumentasjon. Presentasjon i Skate

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Arbeidsoppgaver 2019 Felles studentsystem

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

SAMMENDRAG Hovedfunn og konklusjoner Samarbeidsavtaler og samarbeidsarenaer

Samarbeidsavtale mellom HiST og Trondheim kommune - Handlingsprogram

Den nasjonale arbeidslivsportalen

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213

VEILEDER FOR GJENNOMFØRING AV EMNET FBV5415 INGENIØRPRAKSIS

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213

Oppsummering - Underveisevaluering SPED4600 Utviklingshemming Studieår 2017/2018

Digitaliseringsstrategi

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn)

FS skal være det ledende studieadministrative systemet i Norge, og langt framme internasjonalt.

DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

U n n t a t t o f f e n t l i g h e t j f r f o r v a l t n i n g s l o v e n 1 3. Studentens navn og studentnummer: Utdanning:

MÅL: HVORFOR? Fordi vi ønsker en livskraftig BLU-BU med god dialog campus partnerbarnehage, - stikkord:

Program for administrativ forbedring og digitalisering

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

KVALITET OG UTVIKLING I PPUY-PRAKSIS: ERFARINGER FRA UIA

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Resultater fra kartlegging Digitalisering, innovasjon og grønt skifte PA Consulting Group

Prosjekt Finnmarksmodell barnevernet. Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den

Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

PRAKSISAVTALE. Generell trepartsavtale mellom student, praksissted og UiT/ISK. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

Digitaliseringsstrategi

Metode for identifikasjon av dokumentasjon. 8 Norske Arkivmøte,

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene?

BOTT økonomi og HR. Nettverk for administrative ledere 31. mai 2017

Vurderingsrapport 4. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

Praksislærers underskrift: Rektors underskrift: Studentens underskrift: Faglærer/trinnleder ved USN har lest vurderingen: dato og sign:

Strategisk HR innenfor rammen av BOTT-samarbeidet

Pilotprosjektet «Kombinerte stillinger» Samarbeidsorgan HMN rhf, og HNT, Fylkesmannen i NT

Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:

Vurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm

Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv

VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020

Praksis 4. år - 10 dager høst ( trinn)

Institutt for yrkesfaglærerutdanning

Studentaktiv avdeling

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Scenario for et styrket fakultet -

Digitaliseringsstrategi

UiO: Økonomi og lønn. Prosjektkontrollernettverket 27/

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge

Nytt prognoseverktøy i Hafslund Anders Sangvik Halvorsen Risiko- og informasjonscontroller. IBM BusinessConnect 1. november 2016

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 1 - ORGANISERINGSPROSJEKTET BARNEHAGE, GRUNNOPPLÆRING OG KOMPETANSEPOLITIKK

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Organisering av kontortjeneste ved Oslo universitetssykehus

BARNEHAGE:

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte

Felles IAM i UH-sektoren

Praksisbarnehage ved NLA Høgskolen. Hva innebærer det?

Praksis 4. studieår - 10 dager høst ( trinn)

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. RETHOS fase 3

Ingeniørpraksis er et valgemne (valgfag)i høstsemesteret i tredje studieår ved Ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN).

Styret Sykehusinnkjøp HF

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Mandat for Fagforum for klinisk IKT

Felles kvalitetssystem for universitetsmuseenes samlingsforvaltning

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Prosjektmandat. IT i nye Moss kommune. Delprosjektleder: Skal rekrutteres. Planlagt startdato: Planlagt sluttdato:

Plan for veiledet praksis

Målet for prosjektet Forbedre og videreutvikle utdanningskvaliteten ved sykepleierutdanningen Optimalisere organiseringen av studiet Forberede

PRAKSISAVTALE. Generell trepartsavtale mellom student, praksissted og UiT/ISK. Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap (MDV)

Programbeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Vurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

MUSIT Felles kvalitetssystem for universitetsmuseenes samlingsforvaltning. Hovedprosjektet og finansieringsbehov for prosjektet

Transkript:

FORPROSJEKT PRAKSISPORTAL PRESENTASJON AV HOVEDFUNN OG KONSEPTSKISSER

AGENDA 1 Status 2 3 4 Hovedfunn i forprosjektet Arbeidsprosessen med fokus på smertepunkter og gevinster Presentasjon av konseptskisse 5 Avslutning 2

HVOR ER VI NÅ? Fase 0 Oppstart Hensikt: Bli kjent med hverandre og etablere rammer for godt samarbeid. Definere suksessfaktorer, rollefordeling og avklare forventninger. Fase 1 Diagnose (utvidet fase) Hensikten: Skaffe helhetsoversikt, samle mer kunnskap og erfaringer fra studenter, praksisfeltet, HiOA-ansatte og ansatte ved andre utdanningsinstitusjoner for å forstå hvor utfordringene ligger. Fase 2 Konseptutviklingsfasen Hensikt: Komme fram til et overordnet konsept som viser hvordan samhandlingen mellom partene kan effektiviseres. Vi jobber kreativt og utforskende for å finne de løsningene som dekker de kartlagte behovene best og hvor gevinstpotensialet er størst. 3

AKTIVITETER I UTVIDET DIAGNOSEFASE 1 Oppstart og diagnosefase Kartlegging av roller og forventninger blant interessenter i forbindelse med praksis Kartlegging av arbeidsprosesser hos ansatte ved HiOA, ansatte i praksisfelt og studenter Utvidet diagnosefase Barnevernstjenesten (kombis) Praksiskoordinatorer/-veiledere fra grunnskole Praksiskoordinatorer/-veiledere fra barnehage Universitetet i Tromsø, NTNU og St. Olavs Utdanningsetaten og Byrådsavd. Oslo kommune Bydel Oslo kommune Skedsmo, Lørenskog og Ski kommune Fakultet for samfunnsvitenskap, HiOA 2 Gevinstanalyse Kartlegging av gevinstpotensial Identifisering av sentrale gevinster Detaljering av identifiserte gevinster i gevinstprofiler Planlegging av gevinstrealisering Utvidet intervjurunde Idégenerering og -prioritering Utvikling av konseptskisser Utprøving av utkast til konseptskisser med prosjektgruppe og et utvalg intervjudeltakere Videreutvikling av konseptskisser 3 4 4

HOVEDFUNN Utfordringene er gjeldende på tvers av faglige ulikheter og geografiske forskjeller Tilordningsprosessen oppleves som en stor og vanskelig «floke» Mye kommunikasjon foregår mellom de ulike partene, men dokumenteres ikke et felles sted Store mengder informasjon sendes og mottas lokalt og ustrukturert «mye klipp og lim» Administrative prosesser understøttes i liten grad av systemer, mens lokale filer benyttes i høy grad Informasjon formidles via flere ledd fremfor direkte til mottaker Personvern fremstår som en utfordring flere finner midlertidige snarveier for å håndtere Tidkrevende å samle og tilgjengeliggjøre nødvendig og oppdatert informasjon til praksissteder og studenter Tidkrevende for praksissteder og studenter å finne frem til relevant og oppdatert informasjon - uoversiktlig Utydelig hva som kreves og forventes av de ulike rollene i praksis Lite tilrettelegging for tettere kobling mellom utdanningssted og praksisfeltet 5

6

HOVEDFUNN Fasen før praksis preges av store mengder manuelt, tidkrevende arbeid og stor belastning på enkeltpersoner Høy grad av lokale filer (Excel, Word) besittes av enkeltpersoner Manuelt og tidkrevende Sårbart Høy risiko for menneskelig feil Uoversiktlig kun én person har oppdatert versjon «Jeg sitter som en blekksprut midt inni det» Praksiskoordinator «Ingen andre enn meg som har den oppdaterte oversikten» Praksiskoordinator «Excelarket er gyldig i en halv dag» Praksiskoordinator 7

HOVEDFUNN «Informasjonsflyten er akillesen» Studenter og praksissteder har behov for tydelig kontaktflate mot HiOA, og mellom praksissted og student både før, under og etter praksis Vanskelig for studenter og praksissteder å finne den informasjonen de trenger Utydelig og ulik informasjon formidles til studenter og praksissted «Vil bare trykke på en knapp der det står praksis.» Praksiskoordinator «Hver praksisskole bør ha en koordinator som har ansvar for enkelte skoler. Får nå mail fra fire-fem forskjellige mennesker hos HiOA. Behov for tydelighet om hvem man skal snakke med». Praksiskoordinator «Alt som omhandler avtaler må skriftliggjøres og gå til begge parter (student og praksissted) - må ikke skje muntlig. Rollene må det også være enighet rundt» Praksislærer 8

HOVEDFUNN Liten grad av standardisering - Mange ulike måter å gjøre det samme på Behov for å standardisere og tilgjengeliggjøre informasjon som blant annet Opplysninger om studenter og attester fra studenten Beskrivelser av roller, krav og forventninger overfor studenter og praksissted Beskrivelser av læringsmål, arbeidskrav, vurderingskriterier ol. «Bruker mye tid på å finne frem og oppgi denne informasjonen både skolen og studentene. Burde være på plass i forkant av praksis. Man bør kunne finne denne typen info med et tastetrykk» Praksislærer «Alle studenter og praksislærere/-veiledere må uansett sende og få samme info i forkant av praksis» Praksiskoordinator «Usikker på hvilke krav som stilles til studentene. Studenten vet ofte lite om det». Student 9

HOVEDFUNN Praksisstedenes motivasjon for å ta imot studenter er: Det oppleves som et samfunnsoppdrag Det gir økt refleksjon rundt egen yrkesutøvelse Det er en viktig rekrutteringskanal for fremtidige arbeidstakere «Vi er med på å utdanne morgendagens lærere» Praksissted «Vi skjerper egen praksis fordi de bidrar med et kritisk blikk utenfra» Praksissted «Vi strekker oss kunnskapsmessig sikrer at vi har kunnskap som gir verdi for noen» Praksissted 10

HOVEDFUNN Praksisportalen er ett av flere nødvendige grep Studentpraksis er svært komplekst, og praksisportalen som verktøy vil imøtekomme mange behov, men ikke alle Flere grep bør gjøres knyttet til struktur og organisering internt ved HiOA Arbeidsprosesser og rutiner rundt praksis må bearbeides og tydeliggjøres Behov for profesjonalisering av samarbeidsavtaler i flere utdanninger og på tvers av utdanninger Hvordan gjøre studentene mer attraktive for praksisfeltet? «Paradoksalt at vi ikke klarer å tilrettelegge for gode praksisplasser når man ønsker at de ferdigutdannede skal være mest mulig robuste når de skal utøve yrket. Vi endrer våre tanker, tilnærminger, metoder og organisering. Studentene må forberedes på dette på studiet» Praksiskoordinator «Vi må hele tiden tenke på hvordan vi kan gjøre det lettere for praksisfeltet å ta i mot studenter. Vi må bli enige om kvalitet og hvordan det skal gjøres» Ansatt «Veldig stor forskjell på praksisveiledere, ingen standard, åpent for tolkning. Noen veiledere forventer at man skal skrive en Bachelor, andre bryr seg ikke om innholdet i det hele tatt» Student 11

Muliggjørere/input Tilretteleggende tiltak Mellomliggende gevinst Sluttgevinster Lederforankring i UH-sektoren og praksisfeltet Redusert tidsbruk på admin. oppgaver ifm. praksis Mål Praksisportalen konseptskisse Sammenfatte og tilgjengeliggjøre sentrale nødvendig dokumentasjon og informasjon Tydelig ansvarsfordeling Kommunisere portalen til alle sentrale aktører, og utvikle veiledere for bruk av portalen Raskere tilgang på oppdatert og relevant informasjon Bedre oversikt over helheten i praksis for alle involverte aktører Raskere og bedre informasjonsflyt mellom de ulike aktørene/rollene i praksiskoordineringen Lavere ressursbruk Forenkle og profesjonalisere samhandlingen mellom involverte aktører Utpeke noen superbrukere ved utdanningsstedene Planlegge hvordan frigjorte ressurser kan omdisponeres. Gjennomføre jevnlig kontroll av tilganger Gjennomføre evalueringer av praksissted etter avsluttet praksis, og følge opp resultatene Redusert tidsbruk på å innhente og oppdatere informasjon om praksisstedene Økt forutsigbarhet for alle involverte aktører Økt tilfredshet med praksisopplæringen blant studentene Bedre tilgang til rapporter, statistikk for utviklingsarbeid Bedre ivaretakelse av personvern Økt kvalitet i praksisopplæringen Bedre omdømme for UHsektoren Effektivisere administrative prosesser knyttet til praksis Sikre dokumentasjon av kommunikasjon mellom partene Gjennomføre evalueringer av samarbeidet mellom utdanningssted og praksissted etter avsluttet praksis Migrering av nødvendige data Redusert risiko og sårbarhet i administrative oppgaver ifm. praksis Flere studenter søker til utdanningsstedet Flere og mer attraktive praksissteder Ivareta lover og regelverk, herunder personvern Integrasjon mot administrative systemer Flere potensielle praksissteder viser interesse Bedre utgangspunkt for forbedringer av praksisstedene Samle og tilgjengeliggjøre informasjon og dokumenter på ett sted Økt grad av rekruttering

ARBEIDSPROSESSER MED FOKUS PÅ SMERTEPUNKTER OG GEVINSTPOTENSIAL 13

PRESENTASJON AV KONSEPTSKISSE 14

TAKK FOR OSS! 15