LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING

Like dokumenter
Pressemelding. Fornyer innholdet i skolen. Nr.: Dato:

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Læreplan i mat og helse

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i samfunnsfag

KJERNEELEMENTER I FAG

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høring - læreplaner i samfunnsfagene

Læreplan i kroppsøving

Høring - læreplaner i mat og helse

Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Høring av fornyelsen av læreplaner i Kunnskapsløftet (LK20) og Kunnskapsløftet samisk (LK20S)

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Språk, samfunnsfag og økonomi

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring

Fornyet generell del av læreplanverket

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Læreplan i samfunnsfag samisk

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Planlegging av periode: Veke: Namn på perioden: Kollektivet

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8. trinn

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Læreplanen - ny overordnet del

6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring.

Høring - læreplaner i mat og helse

Pedagogisk plattform

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Fagfornyelsen den siste oppdateringen

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Læreplan i klima- og miljøfag

FAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?

Læreplan i engelsk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Kommunikasjon. Språklæring. Møte med engelskspråklige tekster

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Astri Gjedrem Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole Utdanningsdirektoratet

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

GJENNOMGÅANDE TEMA FOR BARNEHAGEÅRET

Programområde samfunnsfag og økonomi

-den beste starten i livet-

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Læreplan i engelsk for hørselshemmede

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Læreplan i engelsk (Utkast)

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR SAMISK GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 1-7. Samisk 1 og 2

Vedlegg: doc; doc

Revidert læreplan i naturfag

Reviderte læreplaner

Årsplan. Samfunnsfag. 7.klasse. Byskogen skole 2012/2013. Agnete Lyssand

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Halvtårsrapport haust 2017 GUL gruppe

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Høringssvar til justering av læreplan for samfunnsfag.

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

Mat & helse haust Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene. Maria Duus og Mary Ann Ronæs

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Tverrfaglig emne «Å være ung»

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

Valg av fordypningsfag u-trinnet

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Å begynne med begynnelsen, og med slutten... -læreplanarbeid og planlegging av opplæringen

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

Transkript:

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING 18.03.2019 FREMMEDSPRÅK + ENGELSK+ NORSK Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Å lære nye språk fremmer elevenes personlige utvikling og legger til rette for at de kan samhandle med og oppleve glede i møte med andre mennesker og kulturer. I en globalisert verden har vi behov for å kommunisere på flere språk. Formell og uformell kommunikasjon lokalt, nasjonalt og internasjonalt, studier og arbeidsliv krever språkkunnskaper og kunnskap om andre kulturer og levesett. Engelsk er et språkfag. Faget skal gi elevene et redskap for å kommunisere på tvers av kulturer og språkbakgrunn og bidra til å utvikle elevenes kulturforståelse og dannelse. Faget gir elevene mulighet til å delta i kommunikasjon om personlige, sosiale, aktuelle, litterære og faglige emner i utdanning, og i samfunns- og arbeidsliv. Engelskfaget forbereder elevene på en utdanning og et arbeidsliv som stiller krav til engelskspråklig kompetanse i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon. Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget gir elevene tilgang til kulturens tekster, sjangre og språklige mangfold og bidrar til at de utvikler språk for å tenke, kommunisere og lære. Norskfaget ruster elevene til å delta i demokratiske prosesser og forbereder dem på et arbeidsliv som stiller krav til variert kompetanse i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon. Fremmedspråk: Engelsk: Norsk: Kommunikasjon Interkulturell kompetanse Språklæring og flerspråklighet Språk og teknologi Kommunikasjon Språklæring Møte med engelskspråklige tekster Tekst i kontekst Kritisk tilnærming til tekst Muntlig kommunikasjon Skriftlig tekstskaping Språket som system og mulighet Språklig mangfold

KRLE + SAMFUNNSFAG + NORSK Faget KRLE skal gi elevene grunnlag for å forstå seg selv, andre og verden rundt seg. Gjennom kunnskap om ulike religioner og livssyn får elevene evne til å leve i og med mangfold i hverdags-, samfunns- og arbeidslivet. KRLE gir elevene kompetanse til å svare på etiske utfordringer i ulike sammenhenger. Samfunnsfag skal bidra til at elevane blir engasjerte og kritisk tenkjande samfunnsdeltakarar som utvekslar meiningar og respekterer meiningsmangfald og likeverd. Faget bidreg til at elevane ser samanhengar mellom individuelle val, samfunnsstrukturar og tolegrensene til naturen. I samfunnsfag får elevane høve til å utforske sin eigen identitet, lokalsamfunnet dei lever i og nasjonale og globale problemstillingar. Gjennom arbeidet med faget skal elevane forstå korleis geografiske, historiske og notidige forhold legg føresetnader for korleis menneske dekkjer behova sine, og korleis makt og ressursar blir fordelt. Elevane skal bli bevisste på korleis vi er historieskapte, men òg historieskapande. Faget skal bidra til identitetsutviklinga til den enkelte og forståing av dei forskjellige fellesskapa vi menneske inngår i. Det inneber òg å inkludere minoritetsperspektiv, særleg samisk kultur og samfunnsliv. Slik bidreg samfunnsfaget til å styrkje elevane si forståing av seg sjølv, samfunnet dei lever i, og korleis dei kan påverke sitt eige liv og si eiga framtid Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget gir elevene tilgang til kulturens tekster, sjangre og språklige mangfold og bidrar til at de utvikler språk for å tenke, kommunisere og lære. Norskfaget ruster elevene til å delta i demokratiske prosesser og forbereder dem på et arbeidsliv som stiller krav til variert kompetanse i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon. KRLE: Samfunnsfag: Norsk: Kjennskap til religioner og livssyn Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar Kunne ta andres perspektiv Etisk refleksjon Undring og utforsking Samfunnskritisk tenking og samanhengar Demokrati og medborgarskap Berekraftig utvikling Identitetsutvikling og fellesskap Tekst i kontekst

Kritisk tilnærming til tekst Muntlig kommunikasjon Skriftlig tekstskaping Språket som system og mulighet Språklig mangfold NATURFAG + SAMFUNNSFAG + MAT OG HELSE + KROPPSØVING Naturfag skal bidra til at elevene forstår hvordan den fysiske verdenen er bygd opp og samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn. Naturfag skal bidra til at elevene får kompetanse til å ivareta egen og andres helse. Naturopplevelser i faget og kunnskap om naturen kan gi elevene grunnlag for å bidra til vern om naturressurser, bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling. Gjennom innholdet i faget og elevenes arbeid med naturfagets språk, metoder, praksiser og tenkemåter vil elevene kunne få et grunnlag for å forstå hvordan naturvitenskapelig kunnskap utvikles. Naturfag skal bidra til at elevene blir kjent med samisk tradisjonell kunnskap om naturen. Kompetanse i naturfag vil gi elevene grunnlag for å vurdere informasjon kritisk og ta bevisste valg i hverdagen og i yrkes- og samfunnslivet. Samfunnsfag skal bidra til at elevane blir engasjerte og kritisk tenkjande samfunnsdeltakarar som utvekslar meiningar og respekterer meiningsmangfald og likeverd. Faget bidreg til at elevane ser samanhengar mellom individuelle val, samfunnsstrukturar og tolegrensene til naturen. I samfunnsfag får elevane høve til å utforske sin eigen identitet, lokalsamfunnet dei lever i og nasjonale og globale problemstillingar. Gjennom arbeidet med faget skal elevane forstå korleis geografiske, historiske og notidige forhold legg føresetnader for korleis menneske dekkjer behova sine, og korleis makt og ressursar blir fordelt. Elevane skal bli bevisste på korleis vi er historieskapte, men òg historieskapande. Faget skal bidra til identitetsutviklinga til den enkelte og forståing av dei forskjellige fellesskapa vi menneske inngår i. Det inneber òg å inkludere minoritetsperspektiv, særleg samisk kultur og samfunnsliv. Slik bidreg samfunnsfaget til å styrkje elevane si forståing av seg sjølv, samfunnet dei lever i, og korleis dei kan påverke sitt eige liv og si eiga framtid Mat og helse skal gi elevane forståing for samanhengen mellom kosthald og helse og forståing for helsefremjande og berekraftige matval. Dette har mykje å seie både for den enkelte eleven og for samfunnet. Faget skal gi elevane kompetanse til å meistre eige liv i kvardagen og få dei til å stille spørsmål og utvikle kritisk tenking og etisk medvit. Vektlegging av variasjon i matvarer og måltidsskikkar skal styrkje verdsetjinga av kulturelt mangfald i samfunnet. Faget mat- og helse er eit praktisk fag der eleven lærer å planleggje og lage mat og oppleve måltid saman med andre. Kroppsøvingsfaget skal medverke til at elevane sansar, opplever, lærer og skapar med kroppen. Bevegelse er grunnleggjande hos mennesket og har eigenverdi. Kroppsøving skal stimulere til ein fysisk aktiv livsstil og bevegelsesglede. Det sosiale aspektet ved bevegelsesaktivitet og naturferdsel saman med andre gjer kroppsøving til ein viktig arena for å fremje samarbeid, forståing og respekt for kvarandre. Gjennom kroppsøvingsfaget skal elevane få kunnskap om trening, livsstil og helse og

erfaring med kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål. Faget skal motivere elevane til å halde ved like ein fysisk aktiv og helsefremjande livsstil etter avslutta skulegang og i framtidig arbeidsliv Naturfag: Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter Teknologi Energi og materie Jorda og livet på jorda Kropp og helse Samfunnsfag: Undring og utforsking Samfunnskritisk tenking og samanhengar Demokrati og medborgarskap Berekraftig utvikling Identitetsutvikling og fellesskap Mat og helse: Helsefremjande kosthald Berekraftige matvanar og forbruk Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk Kroppsøving: Bevegelse og kroppsleg læring Deltaking og samspel i bevegelsesaktivitetar Uteaktivitetar og naturferdsel NATURFAG + MATEMATIKK Naturfag skal bidra til at elevene forstår hvordan den fysiske verdenen er bygd opp og samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn. Naturfag skal bidra til at elevene får kompetanse til å ivareta egen og andres helse. Naturopplevelser i faget og kunnskap om naturen kan gi elevene grunnlag for å bidra til vern om naturressurser, bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling. Gjennom innholdet i faget og elevenes arbeid med naturfagets språk, metoder, praksiser og

tenkemåter vil elevene kunne få et grunnlag for å forstå hvordan naturvitenskapelig kunnskap utvikles. Naturfag skal bidra til at elevene blir kjent med samisk tradisjonell kunnskap om naturen. Kompetanse i naturfag vil gi elevene grunnlag for å vurdere informasjon kritisk og ta bevisste valg i hverdagen og i yrkes- og samfunnslivet. Matematikk er eit sentralt fag for å kunne forstå mønster og samanhengar i samfunnet og naturen gjennom modellering og anvendingar. Matematikk bidreg til at elevane utviklar eit presist språk for kritisk tenking og resonnering. Matematikk førebur elevane på eit samfunn og eit arbeidsliv i utvikling ved å gi dei kompetanse i utforsking og problemløysing. Naturfag: Matematikk: Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter Teknologi Energi og materie Jorda og livet på jorda Kropp og helse Utforsking og problemløysing Modellering og anvending Resonnering og argumentasjon Representasjon og kommunikasjon Abstraksjon og generalisering Matematiske kunnskapsområde