Deres ref.: Vår dato: 05.07.2016 Vår ref.: 2016/3737 Arkivnr.: 542.1 Marine Harvest Norway AS Sandviksbodene 77AB 5035 Bergen Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52 03 00 E: fmropost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/rogaland Vedtak om tillatelse etter forurensingsloven for lokalitet Halsavika i Tysvær kommune - Marine Harvest Norway AS Fylkesmannen i Rogaland gir Marine Harvest Norway AS tillatelse etter forurensingsloven til økt produksjon ved akvakulturlokaliteten Halsavika i Tysvær kommune. Det er gitt tillatelse til økt maksimalt tillatt biomasse (MTB) fra 3120 tonn til 4680 tonn. Tillatelsesdokument med vilkår følger vedlagt. Det er satt krav om overvåking av resipienten med MOM-C, overvåking av strandsonen og kartlegging av sjøbunnen rundt anlegget. Anlegget er plassert i risikoklasse 3. Vedtaket er hjemlet i forurensningsloven 11. Søknaden er også vurdert i forhold til vannforskriften 4 og prinsippene i naturmangfoldloven 8 12. Det skal betales gebyr for saksbehandlingen av søknaden Vi viser til oversendelse fra Rogaland fylkeskommune den 8.3.2016 med søknadsdokumentene fra Marine Harvest Norway AS samt oversendelse den 17.6.2016 med merknader fra offentlig høring og kommunal uttalelse. Søknaden gjelder utvidelse av maksimalt tillatt biomasse (MTB) ved lokaliteten Halsavika i Tysvær kommune. Fylkesmannen i Rogaland gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår.
Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontroll-loven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til www.regelhjelp.no. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontroll-loven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Saksfremstilling og begrunnelse Søknad Marine Harvest Norway AS søker om utvidelse av maksimal tillatt biomasse (MTB) fra 3120 tonn til 4680 tonn på lokalitet Halsavika 18639 i Tysvær kommune. Utvidelsen skal skje innenfor allerede godkjent område på lokaliteten. Søknaden har vedlagt strømmåling fra 2015, MOM-B undersøkelse fra 2015, MOM-C undersøkelse fra 2015 og strandsoneundersøkelse fra 2014. I søknadsbrevet er det uklart om det i tillegg til økt MTB også søkes om en anleggsendring. I oversendelsen fra Rogaland fylkeskommune oppgis det kun søknad om økt MTB. På bakgrunn av dette blir søknaden behandlet ut ifra at det kun søkes om økt MTB, og ikke en anleggsendring. Lokaliteten har i dag en midlertidig tillatelse etter forurensningsloven på 3120 tonn (MTB) for laks, ørret og regnbueørret, datert 1.7.2011 og som er gjeldende til 31.12.2017. Lokaliteten er godkjent for et anlegg som består av en ramme med 8 rammebur på 90 x 90 meter i to parallelle rekker. Det er i tillegg gitt en midlertidig tillatelse til anleggsendring fra fylkeskommunen som omfatter et anlegg med 10 rammebur, gitt 11.8.2014 som gjelder til 31.12.2016 Planavklaring, forhåndsvarsling og høringsuttalelser Tysvær kommune har sørget for kunngjøring og offentlig høring av søknaden. Kommunen mottok ingen merknader. Tiltaket er ifølge Tysvær kommune i tråd med gjeldene arealplan. Teknisk utvalg i kommunen påpeker at omsøkt område berører et av de viktigste og største gyteområdene i Rogaland. Teknisk utvalg vurderer omsøkt utvidelse til for stor risiko for overskriding av den biologiske tålegrensen til lokaliteten. De mener at en vesentlig øking i forurensing ved bruk av medikamenter ved avlusing gir økt belastning på den biologiske balansen i området, og det påpekes at det er dokumentert en klar sammenheng mellom intensiv oppdrettsproduksjon og smitte av lakselus på oppdrettet og vill laksefisk. Det tilrås ikke at det blir gitt tillatelse til å utvide oppdrettslokaliteten ved Halsavika slik som omsøkt. Dersom det likevel blir gitt utslippstillatelse mener Teknisk utvalg at det må gjøres en grundig gjennomgang av forurensingsmyndighetene på lokaliteten og resipienten i fjorden, og at det må stilles strenge krav til miljøoppfølging i området. Fylkesmannen har mottatt kopi av uttalelsen fra Fiskarlaget Vest, datert 3.5.2016. Uttalelsen inneholder flere momenter som også vedrører miljøpåvirkning. Fiskarlaget mener at en ikke må Side 2 av 14
føre en bit for bit politikk, men at en må vurdere hva et større område tåler av oppdrett i tillegg til andre utslipp til sjø. De er opptatt av at oppdrettere ikke må få forurense et område for deretter å søke om ny plass. Videre ber Fiskarlaget om at myndighetene må vurdere oppdrettsnæringens bruk av kjemiske avlusningsmidler. Når det gjelder lokaliteten Halsavika så er det ikke registrert fiskeriaktivitet her, men låssettingsplasser i fjordområdet. Fylkesmannen vil kommentere disse forholdene i vår behandling av saken etter forurensningsloven. Rettslig grunnlag Fylkesmannen kan med hjemmel i forurensningsloven 11 etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse kan gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. 7. Det påligger derfor Fylkesmannen å vurdere betydningen av de enkelte prinsippene i naturmangfoldloven i sammenheng med vår behandling av søknader om utslippstillatelser til akvakulturvirksomhet. Søknader om tillatelse etter forurensningsloven må i tillegg vurderes etter vannforskriftens bestemmelser, jf. 4-6 og 12, som setter strenge normer for hvor mye miljøkvaliteten i vannforekomster kan påvirkes ved nyetablering eller endring av eksisterende virksomhet. Disse bestemmelsene gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. Kunnskapsgrunnlaget Etter forvaltningsloven 17 har Fylkesmannen en plikt til å utrede saken så godt som mulig før vedtak treffes. Naturmangfoldloven 8 supplerer denne utredningsplikten ved å stille krav til kunnskapsgrunnlaget vedtaket baseres på, i vedtak som berører naturmangfoldet. Etter denne bestemmelsen skal vedtaket så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Forurensningsforskriftens 36-2 setter krav til hvilken informasjon som skal følge en søknad om utslippstillatelse. Fylkesmannen kan etter denne bestemmelsen kreve ytterligere opplysninger av søker der det anses som nødvendig. Laksetildelingsforskriften 36 og Fiskeridirektoratet sin egen veileder til søknadsskjema inneholder i tillegg en del minimumskrav til søknader om utslippstillatelse i akvakultursaker 1. Søknaden har vedlagt strømmåling fra 2015, MOM-B undersøkelse fra 2015, MOM-C undersøkelse fra 2015 og strandsoneundersøkelse fra 2014. Fylkesmannen benytter i tillegg informasjon fra Miljødirektoratet sin Naturbase 2 vedrørende biologisk mangfold og viktige naturtyper i influensområdet til anlegget. Den generelle kunnskapen om hvordan de ulike naturtypene i sjø kan påvirkes av forurensning fra oppdrettsvirksomhet er fortsatt svært begrenset, men det pågår noen forskningsprosjekter på dette i regi av Havforskningsinstituttet 3. For en samlet gjennomgang av kunnskapsstatus for miljøvirkninger av oppdrett viser vi til Havforskningsinstituttet sin rapport Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016 4. 1 Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. 2 Naturbasen sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. 3 Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitat og arter. Kunnskapsstatus. Rapport fra Havforskningsinstituttet, Nr. 8-2016. 4 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016. Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer 2-2016. Side 3 av 14
Det er flere svakheter ved miljøundersøkelsene som følger søknaden. Rapporten fra strømmålingen fremstår som både ufullstendig og uryddig. Vi mener videre at valget av prøvetakingsstasjoner i MOM-C undersøkelsen er lite hensiktsmessig for å beskrive påvirkningen fra anlegget. Det kan også bemerkes at MOM-B og MOM-C undersøkelser har begrenset verdi for overvåking på hardbunnslokaliteter som Halsavika. Etter en samlet vurdering anser vi likevel kunnskapsgrunnlaget i denne saken som tilstrekkelig for å kunne fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven 8 og forvaltningsloven 17. Vurdering av miljøpåvirkning på vannforekomsten «Krossfjorden» Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) stiller krav om at tilstanden i vann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Tiltak som medfører forringelse av miljøtilstanden i en vannforekomst eller som bidrar til at miljømålene ikke nås skal ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jf. vannforskriften 12. I følge Vann-Nett 5 ligger omsøkt anlegg i vannforekomsten Krossfjorden som tilhører vanntypen «beskyttet kyst/fjord». Økologisk tilstand for vannforekomsten er satt til «god». Kjemisk tilstand er satt til «udefinert». Det forventes at miljømålene for vannforekomstene vil nås og risikovurderingen er satt til «ingen risiko». Av påvirkningsfaktorer er det ført opp avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett (liten påvirkningsgrad). Det er i dag fem akvakulturanlegg med utslipp til sjø i vannforekomsten; Hettaneset (MTB; 1560 tonn), Ringja (MTB; 4680 tonn), Halsavika (MTB; 3120 tonn), Borgarliflot (MTB; 4680 tonn) og Helland (MTB; 780 tonn, kveite, landbasert). Samlet utgjør dette en lokalitets-mtb på 14 820 tonn. Det omsøkte tiltaket medfører omlag 10,5 % økning i samlet lokalitets MTB. Det foreligger gode data fra undersøkelser av bløtbunn på dypet av Krossfjorden (st. Vind 1, 712 m og 720 m dyp) fra årene 2007 6, 2010 7, 2011 8, 2014 9 og 2015 10 som alle indikerer «god» tilstand. Resultatene indikerer imidlertid at stasjonen preges av økt belastning av organisk materiale, og at diversiteten har en svak gradvis reduksjon. I prosjektet MOR er det gjort målinger av klorofyll-a og næringssalter i vannsøylen for blant annet Krossfjorden. Målinger tyder på at verdiene i de fleste tilfellene ligger innenfor det vi anser som god vannkvalitet. Målt siktedyp i august 2014 ved Vindafjorden indikerer imidlertid tilstandsklasse III Moderat. Omsøkt tiltak kan medføre om lag 10,5 % økning i utslipp av organisk stoff og næringssalter til vannforekomsten. På bakgrunn av utslippets størrelse, den lokale resipientens naturgitte forhold, vannforekomstens størrelse, samlet belastning fra dagens utslippskilder og dagens kunnskap om miljøtilstanden mener vi at omsøkt tiltak ikke medfører fare for forringelse av miljøtilstanden i vannforekomsten som helhet jf. miljømålet i vannforskriftens 4 og prinsippet om samlet 5 Vann-Nett: system for lagring av miljøinformasjon for faglige institusjoner, interessegrupper, myndigheter og allmenheten. Miljødata skal gi grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak som skal sikre god miljøtilstand i tråd med vannforskriften. 6 MOM-C undersøkelse ved Halsavika i Vindafjorden, Tysvær kommune i 2007. UNIFOB AS. SAM e-rapport nr. 7-2008. 7 MOM-C undersøkelse ved Halsavika, 2010. Uni Reserach, SAM-Marin. SAM e-rapport nr. 9-2010. 8 Marin Overvåkning Rogaland Statusrapport mai 2012, Uni Miljø, SAM-Marin, SAM e-rapport nr. 26-2012. 9 Marin Overvåking Rogaland Statusrapport april 2015, Uni Research, SAM-Marin, SAM e-rapport nr. 6-2015. 10 MOM C-gransking ved lokaliteten Halsavika i Tysvær kommune, sommaren 2015. Rådgivende Biologer AS, Rapport nr. 2195. Side 4 av 14
belastning i naturmangfoldloven 10. Vi ser det likevel som nødvendig at virkningene av økte utslipp til resipienten og vannforekomsten overvåkes. Vurdering av lokaliteten Halsavika Miljømålene for bunnpåvirkning under et oppdrettsanlegg er at organisk avfall ikke skal akkumuleres over tid og at gravende bunndyr kan leve under merdene. Lokalitetens bæreevne oppfattes gjerne som lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff. Størst betydning for denne bæreevnen har spredningsstrømmen som sprer partiklene fra anlegget, bunnstrømmen som bringer oksygen til nedbrytningsprosessene, dypet og bunntopografien. Lokaliteten Halsavika ligger på sørvestsiden av Vindafjorden i Tysvær kommune. Det er ca. 33 meter fra strandlinjen til klarerte ytterpunkter for lokaliteten (ca.140 meter til nærmeste ringmerd). Sjøbunnen under anlegget skråner i nord-nordøstlig retning fra omtrent 115 meters dyp nærmest strandsonen til omtrent 250 meters dyp. Bunnen i fjorden skåner videre ned til omlag 700 meters dyp. Det er en terskel på ca. 300 meters dyp i sørenden av Vindafjorden, ved overgangen til Nedstrandsfjorden. Vedlagt strømmåling ble utført på lokaliteten i perioden februar mars i 2015 11 med en Mini Current meter modell SD-6000 rotor strømmåler. Ifølge rapporten ble strøm målt ved henholdsvis 5 m, 15 m, 100 m og 150 m dyp. Dybde ved målestasjonen er ikke oppgitt. Koordinatene for målestasjonen tilsier at målingen er gjort utenfor nordøstre hjørne av lokaliteten hvor det er om lag 350-400 meter dypt. Vi mener at rapporten er rotete med hensyn på begrepsbruk, rapporten mangler viktige data fra målingene, flere av figur- og tabelltekstene er ufullstendige, samt at vedlegg som det vises til i teksten mangler. Resultatene indikerer likevel relativt god strøm gjennom hele vannsøylen. Det oppgis i rapporten at gjennomsnittsfarten for strøm målt ved 5 m dyp var 9,5 cm/sek, ved 15 m dyp var den 6,4 cm/sek, ved 100 m dyp 2,5 cm/sek og ved 150 m dyp var den 3,1 cm/sek. Hovedstrømretningen for dypene 5 m, 15, m og 150 m gikk i sørøstlig retning. Hovedstrømretningen ved 100 m dyp var mot østsørøst. MOM-B undersøkelsen som er vedlagt søknaden ble utført i desember 2015 12 med en biomasse på 3080 tonn fisk (99 % av MTB), ved biomassetoppen i driftssyklusen på anlegget, og etter en utfôring på omtrent 4588 tonn fôr. Undersøkelsene viser at sjøbunnen i lokalitetsområdet i hovedsak består av fjellbunn, med funn av sedimenter på 4 stasjoner. Prøvene med sedimenter var dominert av sand, med innslag av grus og noe silt. Lokalitetstilstanden ble satt til 1 (meget god) med en indeks på 0,19 i 2015. Det var tatt prøver fra 10 stasjoner og samtlige stasjoner ble satt til tilstand 1 (meget god). På 6 stasjoner var det registrert fjellbunn med litt oppskrapede sedimenter, og ved de 4 resterende stasjonene var det påvist sediment med et grabbvolum på <1/4. Det var registrert dyr i alle 10 enkeltprøver. Det finnes MOM-B undersøkelser på lokaliteten fra 2008 13, 2010 14, 2012 15 og 2013 16. Anlegget har endret konfigurasjon og plassering flere ganger de siste årene, flere av stasjonene er ikke de samme 11 Strømrapport 18639 Halsavika, 2015. Noomas Sertifisering AS. 12 MOM-B gransking av oppdrettslokaliteten Halsavika i Tysvær kommune, desember 2015. Rådgivende biologer AS, rapport 2185, 22 sider. 13 Miljøundersøkelse etter MOM- konseptet av lokalitet Halsavika, Tysvær kommune 2008. Bioconsult Rapport 6208. 14 MOM-B undersøkelse ved Halsavika, februar 2010. Uni Research, SAM-Marin. SAM Notat, prosjektnummer 803721. 15 MOM-B undersøkelse ved Halsavika i Tysvær kommune, februar 2012. Uni Research, SAM-Marin. SAM Notat nr. 3-2012. Side 5 av 14
og det er dermed vanskelig å sammenligne dem med stasjoner fra tidligere år. Lokaliteten har fått tilstand 1 (meget god) i samtlige undersøkelser siden 2008. Bunnen under anlegget er tydelig preget av hardbunn. I MOM-B undersøkelsen fra 2012 var bunnen på 8 av 10 stasjoner hardbunn, og i 2013 ble det registrert hardbunn på hele 9 av 10 stasjoner. MOM-B undersøkelser er beregnet for bløtbunn og har derfor begrenset verdi på lokaliteter med mye hardbunn. Vi vil påpeke at det ifølge NS9410 skal vurderes tilleggsundersøkelser når 80 % av grabbene er tomme pga hardbunn. Når det foreligger standardiserte metoder for prøvetaking under akvakulturanlegg med hardbunn mener vi at det bør vurderes å benytte annen metode enn dagens MOM-B undersøkelser under lokaliteten Halsavika. I MOM-C undersøkelsen fra 2015 ble det målt forhøyede kobberverdier (55 mg/kg) under anlegget (nærsonen) og rundt anlegget (overgangssonen) noe som tilsvarer en tilstandsklasse på grensen mellom III Moderat og IV Dårlig. Vi har tidligere ikke stilt konkrete krav til innhold av kobber i sedimentet under akvakulturanlegg, da det inntil nylig har vært sjelden å observere høye kobberverdier. I den senere tid har Fylkesmannen gjennom C-undersøkelser blitt oppmerksom på økende innhold av kobber på og ved enkelte lokaliteter. Med hensyn til bunnfauna, som utfører nødvendige økosystemfunksjoner knyttet til nedbryting av avfallsstoffer fra matfiskanlegg, er det urovekkende at kobberinnholdet under anlegget når grensen til tilstandsklasse IV (dårlig). Slike nivåer av kobber antas å gi akutt-toksiske effekter på sediment-levende organismer. Det er et vesentlig poeng at kobberforurensning, i motsetning til organiske partikler, ikke brytes ned. Ved store konsentrerte utslipp av kobber risikerer virksomheten å gjøre lokaliteten dårlig egnet for oppdrett i flere tiår. Lokaliteten vil ikke restituere seg på normal måte ved brakklegging. Spyling av nøter kan bidra til at kobber fra notimpregnering konsentreres under og ved anlegget. Fylkesmannen mener derfor at virksomheten må finne driftssmessige løsninger som reduserer eller erstatter bruk og utslipp av kobber for å unngå at lokalitetens evne til å omsette organisk materiale ødelegges. I følge MOM-undersøkelsen i 2015 var det kun benyttet 5 av 8 ringer til produksjon. Med omsøkt utvidelse av MTB på lokaliteten vil punktbelastningen under anlegget bli større. Vi forventer derfor at miljøtilstanden under anlegget blir dårligere, men ikke at lokalitetens bæreevne overbelastes. Denne vurderingen forutsetter at selskapet har en optimal fordeling av biomassen innenfor godkjent anleggsramme (8 ringer). Vurdering av lokal resipient organisk belastning Vedlagt søknaden er MOM-C undersøkelse fra 2015. Det fremgår av rapporten at det var vanskelig å få opp sedimentprøver på grunn av fjellbunn i området. Bunnsedimentene i prøvene tatt ved nærsonen (rett ved anlegget ved 130 meters dyp) bestod for det meste av sand (70 %) og grus (27 %), med noe leire og silt (3 %). Undersøkelsen fra 2015 viser at nærsonen fikk miljøtilstand 3 (Dårlig) i henhold til MOM-klassifiseringen. Nærsonen var belastet med forhøyede verdier av normalisert TOC med 42,44 mg/g (tilstandsklasse V Svært dårlig), og med en kobberverdi på 55 mg/kg (på grensen mellom tilstandsklasse III Moderat og IV - Dårlig). NQI1-verdien (0,11) og Shannon-Wiener indeksen (H ) (0,12) var i tilstandsklasse V Svært dårlig. Den opportunistiske børstemarken Capitella capitata utgjorde nesten 99 % av den totale faunaen. 16 MOM-B undersøkelse ved Halsavik i Tysvær kommune, november 2012. Uni Research, SAM-Marin. SAM Notat nr. 46-2013. Side 6 av 14
Det er også utført MOM-C undersøkelser i 2007 17 og 2010 18. I disse undersøkelsene er det ikke benyttet samme stasjoner som i 2015. I rapporten fra 2010 er det oppgitt at nærsonen hadde miljøtilstand 2 3 (God Dårlig) i henhold til MOM-klassifiseringen. Resultatene fra denne undersøkelsen viser imidlertid at børstemarken Capitella capitata dominerte den totale faunaen med nesten 94 % (>90 %). Basert på dette påpeker Fylkesmannen at nærsonen faktisk var i tilstandsklasse 3 Dårlig i henhold til MOM-standarden i 2010. Kobber (67 mg/kg) var i tilstandsklasse IV Dårlig og normalisert TOC (98,5 mg/g) i tilstandsklasse V Svært dårlig. I 2007 fikk miljøtilstanden i nærsonen 2 (God) i henhold til MOM-klassifiseringen. Kobberverdien (170 mg/kg) var i tilstandsklasse IV Dårlig og normalisert TOC (45 mg/g) var i tilstandsklasse V Svært dårlig. Børstemarken Capitella capitata utgjorde 65 % av alle individene. Stasjonen som representerte overgangssonen var på 242 meters dybde, omtrent 100 meter fra anlegget. Sedimentene i overgangssonen bestod av leire og silt (83 %), sand (15 %) og litt grus (1 %). Overgangssonen fikk miljøtilstand 2 (God) i henhold til MOM-klassifiseringen. NQI1- verdien var 0,64, noe som tilsvarer tilstandsklasse II God. Shannon-Wiener indeksen (H ) var 2,35, noe som tilsvarer tilstandsklasse III Moderat. Børstemarken Paramphinome jeffreysii utgjorde ca. 68 % av den totale faunaen, mens den opportunistiske muslingen Abra nitida utgjorde ca. 6 %. Kobberverdien (55 mg/kg) var på grensen mellom tilstandsklasse III Moderat og IV Dårlig, og normalisert TOC (33 mg/g) var i tilstandsklasse III Moderat. Miljøtilstanden i overgangssonen var 1 (Meget god) i 2010. Normalisert TOC var i tilstandsklasse III Moderat. MOM-C undersøkelsen fra 2007 hadde ingen stasjoner som kan sammenliknes med overgangssonen. Fjernsonen var i et dypområde på 712 meters dyp, omtrent 4 km nord for anlegget. Bunnsedimentene i fjernsonen bestod av leire og silt (97 %) og noe sand (1 %). NQI1-verdien (0,63) og Shannon-Wiener indeksen (H ) var 3,13, noe som indikerer tilstandsklasse II god, men verdiene er nær grensen til tilstandsklasse III moderat for begge indeksene. Normalisert TOC (31,47 mg/g) var i tilstandsklasse III Moderat. Samlet sett var fjernsonen i tilstandsklasse II God. Normalisert TOC var i tilstandsklasse I Svært god i 2007 og i tilstandskklasse III Moderat i 2010. I 2007 og 2010 viste fjernsonen (Vind 1) tilstandsklasse II God for Shannon-Wiener indeksen (H ). Verdiene for denne indeksen har i perioden 2007-2014 vist en svak, men jevn forverring av tilstanden i fjernsonen (tabell 1). I 2015 ble det imidlertid påvist verdier av H som var noe høyere enn i 2014, men verdien er fremdeles lavere enn de verdiene som ble målt i perioden 2007-2013. 17 MOM-C undersøkelse ved Halsavika i Vindafjorden, Tysvær kommune i 2007. UNIFOB AS. SAM e-rapport nr. 7-2008. 18 MOM-C undersøkelse ved Halsavika., 2010. Uni Reserach, SAM-Marin. SAM e-rapport nr. 9-2010. Side 7 av 14
Tabell 1: Oversikt over verdier av Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) i Vindafjorden målt i perioden 2007-2015 19,20. Stasjon: Årstall: Shannon-Wiener Tilstandsklasse: diversitetsindeks (H ) Vind 1 2007 3,49 II God Vind 1 2010 3,38 II God Vind 1 2011 3,36 II God Vind 1 2014 2,48 III Moderat Vind 1 2015 3,13 II God Fylkesmannen mener at stasjonsvalget for overgangssonen og fjernsonen i denne undersøkelsen gir et dårlig utgangspunkt for å vurdere påvirkningen fra det aktuelle anlegget. Basert på strømmålingen fra lokaliteten er stasjonen for overgangssonen er plassert mot hovedstrømretningen. Stasjonen for fjernsonen er lokalisert hele 4 km nord for anlegget på 712 meters dyp. Stasjonens avstand fra anlegget og dybden prøvene er tatt på gjør at dette er en lite relevant referansestasjon. På bakgrunn av opplysningene i saken mener vi at undersøkelsen tyder på at produksjon ved lokaliteten har størst påvirkning i nærsonen og noe påvirkning i overgangssonen. Fjernsonen viser tegn på organisk belastning, men det er uvisst om miljøtilstanden er påvirket av akvakulturanlegget. Basert på MOM-C undersøkelsen mener vi at det er grunnlag for å øke utslippet av partikulært organisk materiale fra lokaliteten uten at det vil medfører uakseptabel miljøtilstand i marin bløtbunn i lokal resipient (overgangssonen). For å unngå at utslipp fra anlegget over tid medfører uakseptabel forurensning av sjøbunnen i den lokale resipienten rundt anlegget, ser vi det som nødvendig at en tillatelse til økt produksjon gis med vilkår om regelmessig overvåking med MOM-C undersøkelser. MOM-C undersøkelser har begrenset verdi i områder med mye hardbunn. Vi ser det derfor som nødvendig på å pålegge kartlegging av sjøbunnen rundt anlegget med multistråle-ekkolodd som kan påvise den romlige fordelingen av hardbunn og bløtbunn i den lokale resipienten. En slik kartlegging vil være nødvendig for å finne hensiktsmessige stasjoner for prøvetaking av sedimentene i tråd med NS 9410:2016. Undersøkelsen vil også gi et bedre grunnlag for å avgjøre om MOM-C overvåking bør erstattes med annen type resipientovervåking. Vurdering av lokal resipient - biologisk mangfold Vedlagt søknaden er strandsoneundersøkelse fra 2014 21. Kartlegging av økologisk tilstand ble utført på to stasjoner; Halsavik (øst for anlegget) og Håneset (sør for anlegget). Begge fjæreområdene viste God økologisk tilstand i henhold til fjæreindeksen. Det fremgår av rapporten at Halsavik hadde en homogen framtoning av alger og dyr, og tydelige belter av fjærerur, spiraltang og vorteflik. Fjæra bestod av mye habitatbyggende arter av tang og tare. Spiss strandsnegl, mosdyrene Membranipora membranacea og Electra pilosa, og hydroiden 19 Marin Overvåking Rogaland Statusrapport april 2015, Uni Research, SAM-Marin, SAM e-rapport nr. 6-2015. 20 MOM C-gransking ved lokaliteten Halsavika i Tysvær kommune, sommaren 2015. Rådgivende Biologer AS, Rapport nr. 2195. 21 Økologisk tilstand av fjøresone ved MHN oppdrettslokalitet Halsavik, Tysvær kommune, 2014. Rådgivende Biologer AS, rapport nr. 1998, 18 sider. Side 8 av 14
Dynema pumila dominerte faunaen i Halsavik. Korstroll, kjeglesnegl og albueskjell var også vanlige. Denne stasjonen ble vurdert som lite påvirket av organiske tilførsler. Fjæresonen ved Håneset var mindre homogen med hensyn substrat, alger og dyr enn Halsavik. Det var forekomster av belter dominert av fjærerur, spiraltang og vorteflik, men disse var mindre velutviklet enn ved Halsavik. Forekomster av sagtang, skolmetare og fingertare vare mer flekkvise, og det var flere forekomster av den trådforma grønnalgen tarmgrønske Ulva sp. Det var mindre flerårige arter av tang og tare, og flere trådforma alger (spesielt rødlo) ved Håneset enn ved Halsavik. Nesten 50 % av området var uten forekomster av sagtang, og var dominert av trådformet alger i nedre del av littoralen /øvre del av sublittoralen. Spiss strandsnegl dominerte i spiraltangbeltet, og sjøanemoner og hydroider dominerte i nedre del av littoralen. Denne stasjonen ble vurdert som svakt påvirket av organiske tilførsler på grunn av at små og trådforma alger dominerte noen steder. Helhetsinntrykket gav et noe mer eutrofierende inntrykk av Håneset enn av Halsavik. I følge Miljødirektoratet sin Naturbase 22 er naturtypen Større tareskogforekomster registrert ved Frøvikneset, omtrent 1 km sør for anlegget. Denne Større tareskogforekomsten har fått verdi Viktig ut fra størrelsen gitt at den ligger i et beskyttet kystområde. Det er også registrert Større tareskogforekomster ved Straumneset (om lag 2 km øst for anlegget), som har fått verdi Svært viktig ut fra størrelsen gitt at den ligger i et beskyttet kystområde, samt at den ligger nær et viktig gytefelt for torsk verifisert av Havforskningsinstituttet. Naturtypen tareskog har en rik fauna og flora som ansees som et viktig matfat for både fisk og sjøfugl. Tareskogen kan påvirkes av utslipp fra oppdrett på flere ulike måter. Løste næringssalter fra anlegget, som dannes fra fiskens stoffomsetning og slippes ut via nyrer og gjeller, vil i hovedsak følge overflatestrømmen i området. Det meste av nitrogenet som slippes ut er i form av ammonium, et næringsstoff som lett tas opp i alger. Studier har vist at økt tilførsel av ammonium stimulerer økt vekst av hurtigvoksende opportunistiske påvekstarter som trådformede alger og bladforma grønnalger. Et dekke av slike arter på tarebladet, særlig i sommerhalvåret, kan redusere lys og næringstilgang for tareplantene og føre til lavere vekstrate i vinterhalvåret. Utslipp av nitrogen vil normalt kunne måles som pulser innenfor en sone på 1000 meter fra et oppdrettsanlegg. Når anlegget ligger i åpent farvann vil man vanligvis merke liten effekt av dette, men dersom anlegget ligger nær land, ved bakevjer, bukter eller gruntvannsområder vil man kunne få lokale overgjødslingseffekter 23. Det foregår imidlertid ikke noe systematisk/standardisert overvåking av strandsone eller grunne områder ved oppdrettsanlegg. Studier av makroalgesamfunn i overgjødslede områder viser at en etter hvert utvikler et samfunn med redusert biodiversitet og en overvekt av grønnalger i artssamfunnet. Utslipp av finpartikulært materiale fra anlegg som svever i vannmassene kan ytterligere redusere lystilgangen for tareplanter. Redusert lystilgang kan redusere voksedypet til tareplanter. Lang tids eksponering for overgjødsling kan føre til at tareskogen blir erstattet med opportunistiske arter som ikke har den samme viktige økosystemfunksjonen som tareskogen. Sedimentering av partikulært materiale på bunnen kan også forhindre nye planter å vokse opp. Stortareskog finnes hovedsakelig på eksponerte hardbunnslokaliteter der det normalt samles lite sedimenter på bunnen, mens sukkertareskog i mer beskyttede områder kan være mer utsatt for sedimentering. Utslipp fra oppdrett kan også ha indirekte effekter i form av økt forekomst av beitere som kråkeboller som tiltrekkes anleggene og fører til beitepress på tareplanter. Vi har i dag ikke kunnskap om virkninger av lusemidler på tareskog, men spesielt bruk av hydrogenperoksid, som brukes i badebehandling, kan tenkes å ha negativ påvirkning på tareskog. Studier har vist at utslipp av kobber i vannmassene kan nedsette tareplantenes evne til å bli fertile og redusere vekst hos nye planter. 22 Naturbase: Fagsystem fra Miljødirektoratet som gir den offisielle oversikten over verneområder, statlig sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. 23 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016. Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer 2-2016. Side 9 av 14
Det ble utført en naturtypekartlegging i nærheten av oppdrettsanlegget Ringja (om lag 1,5 km nord for Halsavika) i 2012 24. Av naturtyper ble det påvist tareskogbunn (Nær truet, NT) av Liten verdi. Flora og fauna bestod av vanlig forekommende arter og ingen rødlistearter var registrert i området. Det er topografiske likheter og liten geografisk avstand mellom disse to lokalitetene, dermed er det sannsynlig at naturtypene og naturmangfoldet som finnes i disse to områdene er relativt like. Den nasjonale kartleggingen av marine naturtyper i Rogaland omfatter ikke kartlegging av hardbunnsfauna på større dyp. Vi har derfor ikke informasjon om spesielt sensitive habitater eller arter på større dyp under eller i umiddelbar nærhet til anlegget på Halsavika. Det er registret lokalt viktig gytefelt for torsk om lag 2 km nordøst fra anleggsområdet (grensene for gyteområder er ikke absolutte). Dette gytefeltet er registrert fra Vormestrand i sørvest og til hele østlige del av Vindafjord. Forekomster av tareskog i nær tilknytning til slike gyteområder gjør at denne naturtypen får en spesielt viktig økologisk funksjon som oppvekstområder for torsk. Basert på den kunnskapen vi har i dag, kan vi ikke se at det omsøkte utslippet vil svekke kvaliteten og funksjonen på det aktuelle gyteområdet i Vindafjorden. Den geografiske avstanden fra anlegget til tareskogforekomstene tilsier etter vår vurdering at naturtypenes økologiske funksjon ikke vil svekkes i vesentlig grad. Strandsoneundersøkelsen fra 2014 tyder på at Håneset var noe mer påvirket av eutrofiering enn Halsavik. Strømmålingen fra 2015 indikerte en hovedstrømretning for overflatestrøm/vannutskiftningsstrøm som gikk mot sørøst, og som delvis går mot strandsonen ved Håneset. Basert på dette er det sannsynlighet for at utslipp av næringssalter og små fine svevepartikler fra anlegget kan følge strømmen delvis i retning mot strandsonen ved Håneset. På bakgrunn av dagens kunnskapsstatus kan vi ikke utelukke at utslippet vil påvirke biologisk mangfold i strandsonen, men at det sannsynligvis ikke vil medføre vesentlig skade. Da vi har lite kunnskap om virkninger av utslipp av næringssalter fra store oppdrettsanlegg på nærliggende strandsone, mener vi at en tillatelse til utvidet produksjon i dette tilfellet må gis under forutsetning av at overvåkingen av tilstanden i strandsonen videreføres. Lokal resipient miljøvirkninger av medikamenter Fylkesmannen i Rogaland er bekymret for lokale miljøvirkninger av medikamenter som benyttes mot parasitter/sykdommer på oppdrettsfisk. Med bakgrunn i et økende tilfang av forskningsresultater vedrørende miljøvirkninger av enkelte grupper av bekjempelsesmidler mot lakselus, er vi blant annet bekymret for at marine krepsdyrsamfunn på grunne områder kan bli sterkt påvirket i den lokale resipienten til oppdrettsanlegg. Negativ påvirkning på krepsdyrsamfunn vil kunne medføre indirekte økologiske konsekvenser for fisk og sjøfugl som er knyttet til den lokale resipienten og som beiter på krepsdyr. Det er etter vår mening fortsatt for lite kunnskap om de økotoksikologiske virkninger av medikamenter og andre fremmedstoffer som følger av utslipp fra akvakulturanlegg. Miljødirektoratet har i samarbeid med andre sentrale myndigheter i akvakulturforvaltningen igangsatt et arbeid for å avklare konsekvensene av utslipp av avlusningsmidler fra akvakulturanlegg med den hensikt å komme frem til løsninger for hvordan bruken av eventuelle miljøskadelige legemidler kan reguleres på en måte som ivaretar marint biologisk mangfold. Våre kommentarer til høringsuttalelser 24 Naturtypekartlegging ved oppdrettslokalitet Ringja, Marine Harvest Norway AS. Konsekvensutgreiing for marint naturmiljø, 2012. Rådgivende Biologer AS, rapport nr. 1623. Side 10 av 14
I denne saken ble det mottatt uttalelse fra Tysvær kommune og Fiskarlaget Vest. Tysvær kommune kan ikke tilråde at det blir gitt tillatelse til utvidelse av oppdrettslokaliteten ved Halsavika i slik som omsøkt. Som nevnt innledningsvis hadde Teknisk utvalg i kommunen og Fiskarlaget Vest flere merknader til søknaden som vedrører miljøhensyn og som vi vil kommentere her: - Teknisk utvalg påpeker at området som er omsøkt rører ved et av de viktigste og største gyteområdene i Rogaland. Basert på den kunnskapen vi har i dag, kan vi ikke se at det omsøkte utslippet vil svekke kvaliteten og funksjonen på det aktuelle gyteområdet i Vindafjorden. Dette er også nevnt under Vurdering av lokal resipient - biologisk mangfold. - Teknisk utvalg vurderer omsøkt utvidelse til for stor risiko for overskriding av den biologiske tålegrensen til lokaliteten. Fylkesmannen har gått grundig gjennom miljøundersøkelsene som er knyttet til omsøkt tiltak, og vi mener på bakgrunn av dette at det er grunnlag for å øke belastningen på lokaliteten uten at det går ut over lokalitetens biologiske tålegrense. - Fiskarlaget Vest og Teknisk utvalg uttrykker bekymring med hensyn til at bruk av medikamenter, spesielt ved avlusing, gir økt belastning på den biologiske balansen i området. Fylkesmannen deler kommunens og Fiskarlaget Vests bekymring for lokale miljøvirkninger av medikamenter som benyttes mot parasitter/sykdommer på oppdrettsfisk og viser til eget avsnitt under Lokal resipient miljøvirkninger av medikamenter. - Teknisk utvalg mener at hvis det blir gitt tillatelse til omsøkt tiltak må det gjøres en grundig gjennomgang av forurensningsmyndighetene på lokaliteten og resipienten i fjorden, og settes strenge krav til miljøoppfølging i området. Fylkesmannen har gjort en grundig gjennomgang av omsøkt tiltak, spesielt de deler av saken som berører forurensing både på lokaliteten og resipienten i fjorden. En tillatelse setter krav til miljøtilstand i resipienten, regelmessig resipientovervåkning, strandsoneovervåking, samt kartlegging av sjøbunnen, som vil bli gjennomført i oppdretters regi. Det stilles krav til metode, kompetent personell og bruk av akkrediterte selskap. - Fiskarlaget Vest påpeker at det er registeret områder for låssettingsplasser i fjordområdet. På grunnlag av den geografiske avstanden fra lokaliteten til de registrerte låssettingsplassene kan ikke Fylkesmannen se at omsøkt tiltak vil påvirke låssettingsplassene i fjordområdet i vesentlig grad. Konklusjon Vi anser kunnskapsgrunnlaget i saken som tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven (nml.) 8. Økologisk tilstand i vannforekomsten Krossfjorden er ifølge Vann-Nett satt til «God». Resultater fra MOM-B undersøkelse fra 2015 viser at lokaliteten har tilstand 1 meget god. Bunnen under anlegget er preget av hardbunn noe som betyr at overvåking med MOM-B har begrenset verdi. MOM-C undersøkelse fra 2015 viser at nærsonen har miljøtilstand 3 (dårlig), overgangssonen har miljøtilstand 2 (god) og fjernsonen er i tilstandsklasse II god. Produksjon ved lokaliteten har størst påvirkning i nærsonen og noe påvirkning i overgangssonen. Fjernsonen viser tegn på organisk belastning, men det er uvisst om miljøtilstanden er påvirket av akvakulturanlegget. Stasjonen har i perioden 2007-2015 vist en svakt negativ utvikling. Side 11 av 14
På bakgrunn av resultatene fra strømmåling, MOM-B undersøkelsen fra 2015 og MOM-C undersøkelsen fra 2015 mener vi det er grunnlag for å kunne øke belastningen på lokaliteten til omsøkt MTB uten at lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff overskrides. Lokaliteten Halsavika ligger i et område med registrerte forekomster av naturtypene Større tareskogforekomster av Svært viktig og Viktig verdi. Basert på opplysningene i saken mener vi at de naturgitte forholdene på stedet tilsier at normal drift ved anlegget ikke vil svekke den økologiske funksjonen til naturtypen i vesentlig grad. Vi kan imidlertid ikke utelukke at naturtypen kan påvirkes av utslippet. Miljøundersøkelsene indikerer noe påvirkning fra anlegget på strandsonen like sør for lokaliteten. Strandsonen bør derfor overvåkes videre. Vi forutsetter at bedriften gjennom sin drift av anlegget forsøker å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. En tillatelse setter krav til miljøtilstand i resipienten og regelmessig resipientovervåkning. Vi mener derfor at en tillatelse til omsøkt økning av utslipp i tilstrekkelig grad tar hensyn til prinsippene i nml. 9, 10 og 12. Hvis det likevel viser seg at påvirkningen fra utslippet blir for stor, vil virksomheten måtte ta kostnadene med endring av anlegg, endring av drift eller reduksjon i utslipp. Utslippstillatelsen ansees derfor å være i tråd med prinsipp om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver jf. nml. 11. Tillatelsen er i så måte vurdert og funnet i samsvar med prinsippene i nml. 8-12 og vannforskriften 4. Vår vurdering av tiltaket er her begrenset til de miljøvirkninger som kan relateres til forurensning og forurensningslovens tradisjonelle avgrensning i akvakultursaker. Etter en samlet vurdering av selskapets behov, forventet belastning på lokalitet, resipienten og vannforekomsten som helhet mener vi at fordelene ved tiltaket oppveier ulempene. På dette grunnlag mener vi at tillatelse kan gis på vilkår etter forurensningsloven. Risikoklasse Fylkesmannen skal som en del av konsesjonsbehandlingen plassere anleggene i risikoklasser. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Ved fastsettelse av risikoklasse for en bedrift skal det tas hensyn til både utslippets art og størrelse samt til resipientforholdene ved bedriften. På bakgrunn av utslippets størrelse, samt de opplysningene som er gitt i søknaden, vil anlegget bli plassert i risikoklasse 3. Plassering i risikoklasse gir føringer for rutinemessig, formell kontakt mellom virksomheten og Fylkesmannen. Klassifiseringen har blant annet innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med virksomheten, samt gebyrsats for tilsyn jf. forurensningsforskriften 39-6. Vedtak I medhold av forurensningsloven 11 jf. 16 gir Fylkesmannen i Rogaland tillatelse på vilkår til økt produksjon ved lokaliteten Halsavika. Tillatelsen gjelder økt maksimalt tillatt biomasse (MTB) fra 3120 tonn til 4680 tonn. Det settes vilkår om miljøtilstanden i resipienten og resipientovervåking jf. vilkår 7.1 og 7.2 i tillatelsen. Tillatelsesdokumentet med tilhørende vilkår følger vedlagt. Tillatelsen er ikke gyldig før anlegget har fått tillatelse fra Rogaland fylkeskommune etter akvakulturloven. Virksomheten blir plassert i risikoklasse 3. Side 12 av 14
Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår MOM-C Etter første driftssyklus etter utvidet produksjon og deretter med den frekvens som fremgår av NS 9410:2016 (eller nyere). 7.2 Bunnkartlegging med multistråleekkolodd Før neste MOM-C 7.2 Tilstandsovervåking strandsone September 2016 og deretter i september måned minimum annenhver driftssyklus. Undersøkelsen skal utføres det 2. året i driftssyklusen (det året biomassen er størst). 7.2 Varsel om gebyr Fylkesmannen sin behandling av søknader om tillatelse etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. kapittel 39 i forurensningsforskriften. Arbeidet med denne søknaden er vurdert å tilsvare gebyrsats 4, jf. forurensningsforskriften 39-4. Virksomheten skal derfor betale et gebyr på kr 21 500,- for vår saksbehandling. Etter forvaltningsloven 16 har partene i en sak rett til å uttale seg før vedtak blir gjort. Vi ber om at eventuelle merknader angående gebyret sendes til Fylkesmannen innen 14 dager etter at dette varselet er mottatt. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen rettes til Miljødirektoratet og skal sendes til Fylkesmannen i Rogaland. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Side 13 av 14
Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Med hilsen Einar Haualand fung. seksjonsleder Lisa Maria Hagalid Haug rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Saksbehandler: Lisa Maria Hagalid Haug Saksbehandler telefon: 51568796 E-post: fmrolmh@fylkesmannen.no Vedlegg: Tillatelsesdokument med vilkår Marine Harvest Norway AS Halsavika Kopi (med vedlegg) til: Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 Stavanger Tysvær kommune Postboks 94 5575 Aksdal Fiskeridirektoratet, region Sør Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Side 14 av 14
FYLKESMANNEN I ROGALAND Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Marine Harvest Norway AS - Halsavika Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forurensningsloven), 11 og 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av søknad oversendt fra Rogaland fylkeskommune den 8.3.2016 og 17.6.2016, samt opplysninger framkommet under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder på de vilkår som er gitt i dette dokumentet og er kun gyldig sammen med tillatelse til drift etter akvakulturloven. Tillatelsen gjelder for: Konsesjonsinnehaver: Postadresse: Org. nr. (bedrift): Næringskode (NACE): Lokalitet 1 Kommune: UTM-koordinater: Anleggstype: Ramme (MTB): Arter: Marine Harvest Norway AS Sandviksbodene 77AB, 5035 Bergen 959 352 887 03.211 Halsavika (nr. 18639) Tysvær kommune (Rogaland) X: 323023, Y: 6587882 (EUREF89/WGS84 UTM sone 32) Matfisk, sjø 4680 tonn Laks (Salmo salar), ørret (Salmo trutta) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) Fylkesmannens referanser Arkivkode Risikoklasse 2 Tillatelsenr. 2016/3737 3 2016.0429.T Tillatelsen gitt: 5.7.2016 Erstatter tidligere midlertidige tillatelse av 1.7.2011 Einar Haualand fung. seksjonsleder Lisa Maria Hagalid Haug rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur. 1 Jf. Akvakulturregisteret: http://www.fiskeridir.no/register/akvareg/ 2 Jf forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for forurensningsmyndighetenes arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven
Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse 1. RAMME... 3 2. GENERELLE VILKÅR... 3 2.1 UTSLIPPSBEGRENSNINGER... 3 2.2 PLIKT TIL Å REDUSERE FORURENSNING SÅ LANGT SOM MULIG... 3 2.3 INTERNKONTROLL... 3 3. UTSLIPP... 4 3.1 FÔR... 4 3.2 KJEMIKALIER OG LEGEMIDLER... 4 3.3 VASKING/IMPREGNERING AV NØTER... 4 3.4 MUDRING... 4 3.5 LUKT... 5 3.6 LYS... 5 3.7 STØY... 5 4. AVFALL... 5 4.1 GENERELLE KRAV... 5 4.2 HÅNDTERING OG LAGRING AV FARLIG AVFALL... 5 4.3 HÅNDTERING AV PRODUKSJONSAVFALL OG SLAM... 6 5. FOREBYGGING OG BEREDSKAP MOT FORURENSNING... 6 5.1MILJØRISIKOANALYSE... 6 5.2 FOREBYGGENDE TILTAK... 6 5.3 BEREDSKAPSPLAN... 6 5.4 VARSLING AV AKUTT FORURENSNING... 6 6. MILJØINFORMASJON OG JOURNALFØRING... 7 7. MILJØTILSTAND OG RESIPIENTOVERVÅKNING... 7 7.1 KRAV TIL MILJØTILSTAND... 7 7.2MILJØOVERVÅKNING... 7 7.3 TILTAK VED UAKSEPTABEL MILJØTILSTAND... 8 7.4 RAPPORTERING... 8 8. UTSKIFTNING AV UTSTYR... 8 9. EIERSKIFTE... 9 10. NEDLEGGELSE... 9 11. ANSVAR OG STRAFF... 9 11.1ANSVARSFORHOLD... 9 11.2 STRAFFEANSVAR... 9 12. TILSYN... 9 VEDLEGG 1: LISTE OVER PRIORITERTE STOFFER, JF. PUNKT 2.1... 10
Side 3 av 10 1. Ramme Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av matfisk av laks, ørret eller regnbueørret i sjø på lokalitet Halsavika. Tillatt produksjonsstørrelse ved anlegget er 4680 tonn MTB. Tillatelsen gjelder fra det tidspunkt anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Bedriften må på forhånd avklare med Fylkesmannen dersom den ønsker å foreta endringer i driftsforhold, utslipp med mer som kan ha miljømessig betydning og som ikke er i samsvar opplysninger som er gitt i søknaden eller under saksbehandlingen. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 2 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal virksomheten sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen eller trekke den tilbake. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 til 8. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 til 8, eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. 2.2 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3-8 uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.3 Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll for sitt anlegg (lokalitet og landbase) i henhold til gjeldende forskrift om dette 3. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert. Virksomheten plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter ved anlegget som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold, se også pkt. 5.1. 3 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 (Internkontrollforskriften)