Møteprotokoll med samlet saksframstilling Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: 03.11.2014 Tidspunkt: 13:00 13:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ola Røtvei leder Bengt Fasteraune medlem Ståle Refstie nestleder Møyfrid Brendryen medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Toril Melheim Strand medlem Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Lars Børve nasjonalparkforvalter Elektronisk godkjenning av protokoll Protokollen er lest gjennom og godkjent av møtedeltakerne, som bekrefter at vedtakene er i overenstemmelse med det som ble bestemt i møtet. Dokumentert i arkivsak 14/800, eposter dokument nr. 67-71.
Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Arkivsaksnr ST 61/2014 Godkjenning av innkalling 2003/4333 ST 62/2014 ST 63/2014 ST 64/2014 ST 65/2014 Søknad fra Dovre kommune om å ha Grønseterhøe i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark som Fysak-turmål i 2015 Reautorisasjon av inasjonalparker. Uttalelse fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Søknad om dispensasjon for innsamling av arkeologisk materiale Møre og Romsdal fylkeskommune Orienteringer - eventuelt. Møte i nasjonalparkstyrets arbeidsutvalg 3.11.2014 2014/6388 2014/6902 2014/6269 2014/4199 Side 2 av 16
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Samlet sakframstilling med protokoll Arkivsaksnr: 2014/6388-3 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 24.10.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre 62/2014 03.11.2014 Søknad fra Dovre kommune om å ha Grønseterhøe i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark som Fysak-turmål i 2015 Forslag til vedtak - innstilling Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Dovre kommune tillatelse til å ha toppen på Grønseterhøe, som et av flere Fysak-turmål i 2015. Ferdselen til toppen på Grønseterhøe kan skade naturmiljøet på grunn av mulig for stor samlet belastning, og må derfor ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Vedtaket er fattet med hjemmel i 3 pkt. 5 i verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre - 03.11.2014 Vedtak enstemmig som innstillingen: Vedtak Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Dovre kommune tillatelse til å ha toppen på Grønseterhøe, som et av flere Fysak-turmål i 2015. Ferdselen til toppen på Grønseterhøe kan skade naturmiljøet på grunn av mulig for stor samlet belastning, og må derfor ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Vedtaket er fattet med hjemmel i 3 pkt. 5 i verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Dokumenter Side 3 av 16
29.09..2014: E-post fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane nasjonalparkstyre Søknad om Fysak turmål 2015 innenfor nasjonalparkene. 20.10..2014: E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Dovre kommune innhenting av tilleggsopplysninger. 21.10.2014: E-post fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre tilleggsopplysninger. Opplysninger om søknaden Dovre kommune søker 29.09.2014 om å ha Grønseterhøe i Dovrefjell-Sunnsdalsfjella nasjonalpark, som et av flere Fysak-turmål i 2015. Grensa for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark går over toppen på Grønseterhøe, slik at sør- og østsiden av Grønseterhøe ligger utenfor nasjonalparken. Kart 1: Anbefalt turrute opp til toppen på Grønseterhøe. I søknaden går det fram at Dovre kommune hvert år har rundt 20 Fysak-turmål som flyttes / skifter om høsten før vinteren starter. Formålet med Fysak-turmålene er bedre folkehelse, mosjon i friluft, og at folk skal bli bedre kjent i sin egen kommune. Opplegget i Dovre kommune er at det settes ut ei turkasse på det enkelte turmål. I turkassa er det ei bok som de som besøker turmålet kan skrive navnet sitt i. Samtidig skriver de datoen og turmålet på sitt eget turkort. Turbøkene viser at det er bare 20-30 personer pr. år som besøker turmålene som ligger litt utenfor allfarveg, dvs. at det er liten trafikk til disse i løpet av året. Side 4 av 16
I e-post 21.10.2014 opplyser Dovre kommune at det går bilvei til Grønsetrene om sommeren, og Grønseterhøe er en forholdsvis mye besøkt topp om sommeren med utgangspunkt i Grønsetrene. Om vinteren går det preparert skiløype til Grønsetrene fra p- plass på Turrhaugen og Hundyrju. Etter at det ble brøytet bilveg fram til Turrhaugen, har trafikken i området økt betydelig, slik at det er en del som går på Grønseterhøe om vinteren nå. Dovre kommune mener at sommer- og vintertrafikken som turmålet på Grønseterhøe vil generere, vil være marginal i forhold til de som uansett har dette som turmål. Det er vanligvis villrein på Grønseterhøe om sommeren (fra midten av juli), på høsten og om vinteren. Kart 2: GPS-plott for villreinsimler ved Grønseterhøe, juni-august 2009-2014. Kilde: dyreposisjoner.no (det tas forbehold om feil i kartet). Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark av 3. mai 2002. - Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av DN i 2001, revidert i februar 2010. Formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er bl.a. å: - ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, Side 5 av 16
- ta vare på et høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet, - ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammen i Snøhetta og Knutshø villreinområder. Allmennheten skal ha tilgang til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av tilrettelegging. Jfr. verneforskriften 2. I verneforskriften, 3 pkt. 5 om ferdsel, går det bl.a. fram: - All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner, jf. pkt. 5.1 - Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger. Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan. Jf. pkt. 5.2. I forvaltningsplanen, i kapitlet om organisert ferdsel, går det bl.a. fram (s. 74): Verneformålet har ikke til hensikt å hindre mindre grupper å oppleve naturkvalitetene i nasjonalparken. Men en ser at aktivitet fra større grupper, eventuelt hyppige gjentakelser fra mindre grupper i samme område, kan komme i konflikt med verneformålet. Det er derfor ønskelig at forvaltningsmyndigheten har mulighet til å styre denne typen ferdsel slik at den ikke kommer i konflikt med verneformålet. Dette gjennomføres ved at aktører som ønsker å drive organisert ferdsel i nasjonalparken må innhente tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten vil ikke gi tillatelser til villreinsafari eller andre former for organisert ferdsel som har til hensikt å oppsøke villrein. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse og - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovre kommune søker om å ha Grønseterhøe i Dovrefjell-Sunnsdalsfjella nasjonalpark, som et av flere Fysak-turmål i et år fra høsten 2015. Det vil føre til at det vil gå noen flere turgåere opp på toppen av Grønseterhøe både om vinteren og sommeren. På grunn av den vanlige ferdselen til toppen på Grønseterhøe gjennom året, vil ikke et Fysak-turmål på toppen av Grønseterhøe i 2015, føre til noen vesentlig økning i ferdselen opp til toppen og i områdene rundt. Denne ferdselen kommer trolig ikke til å medføre større ulemper for villreinen og naturmiljøet enn den andre ferdselen som vanligvis er i dette området. Det er likevel viktig at det blir tatt hensyn til villreinen i dette området om vinteren, og det er ikke sikkert at den økningen i ferdselen som har vært i dette området om vinteren de siste årene, er bra for villreinen. Side 6 av 16
Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom de som går opp til toppen av Grønseterhøe (inkl. de som har toppen som Fysakturmål), tar hensyn til villreinen, vil forhåpentligvis denne ferdselen berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. «Fysak-ferdselen» opp til toppen av Grønseterhøe i 2015, vil sammen med den vanlige ferdselen, andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, forhåpentligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Det er mulig å gi tillatelse til å ha Grønseterhøe i Dovrefjell-Sunnsdalsfjella nasjonalpark, som et av flere Fysak-turmål i 2015. Ferdselen til toppen på Grønseterhøe kan skade naturmiljøet på grunn av mulig for stor samlet belastning, og må derfor ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. verneforskriften 3 pkt. 5 Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Klima- og miljødepartementet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kopi til - Miljødirektoratet Side 7 av 16
- Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Dovre kommune - Joramo Bygdealmenning Side 8 av 16
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Samlet sakframstilling med protokoll Arkivsaksnr: 2014/6902-3 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 27.10.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre 63/2014 03.11.2014 Reautorisering av inasjonalparker. Uttalelse fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Vedlegg: 1 Autorisasjonssøknad 2 Intensjonsavtale Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre ved arbeidsutvalget mener inasjonalparker bør reautoriseres for fem år med dagens desentraliserte struktur lagt til grunn. Tre viktige grunner til dette er: a. Dagens modell med flere mindre sentre når fram til flere personer, ikke minst i lokalsamfunnene, enn om en oppretter ett større senter. Dette må i tilfelle ha svært stor attraksjonskraft for å kunne oppnå samme effekt. b. Dagens modell er viktig for lokal forståelse for og identifikasjon med vernet. Flere steder ligger tung lokal innsats, både i form av arbeid og penger, bak det lokale senteret. c. Det finnes ingen alternativer til dagens modell gitt tilgjengelige økonomiske midler til et stort senter tilknyttet villreinsenteret på Hjerkinn. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre - 03.11.2014 Nasjonalparkforvalter Carl S. Bjurstedt redaksjonell endring: Det har falt ut et innholdsviktig komma etter «modell» i pkt c. Dette tilføyes. Vedtak - enstemmig som innstillingen med den redaksjonelle endringen: Side 9 av 16
Vedtak Protokoll m/ samlet saksframstilling, telefonmøte i arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 3.11.2014 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre ved arbeidsutvalget mener inasjonalparker bør reautoriseres for fem år med dagens desentraliserte struktur lagt til grunn. Tre viktige grunner til dette er: a. Dagens modell med flere mindre sentre når fram til flere personer, ikke minst i lokalsamfunnene, enn om en oppretter ett større senter. Dette må i tilfelle ha svært stor attraksjonskraft for å kunne oppnå samme effekt. b. Dagens modell er viktig for lokal forståelse for og identifikasjon med vernet. Flere steder ligger tung lokal innsats, både i form av arbeid og penger, bak det lokale senteret. c. Det finnes ingen alternativer til dagens modell, gitt tilgjengelige økonomiske midler til et stort senter tilknyttet villreinsenteret på Hjerkinn. Saksopplysninger inasjonalparker består av fire naturinformasjonssentre (Sunndal-Gjøra, Otta, Dombås og Folldal samt to satellitter - i Oppdal og i Eresfjord) organisert under Stiftelsen inasjonalparker (se http://www.nasjonalparker.org/). Stiftelsen skal bidra til å følge opp verneformålene for de enkelte verneområdene (Dovrefjell-Sunndalsfjella, Rondane og Fokstumyra naturreservat), verneforskriftene for øvrig og forvaltnings- og handlingsplaner. Stiftelsen skal også stimulere til enkelt friluftsliv, og øke interessen for og bidra til gode holdninger til miljøutfordringene. inasjonalparker er autorisert av Miljødirektoratet fra 1.4.2009 til 31.12.2014 og skal reautoriseres som nasjonalparksenter for nye fem år. Reautoriseringen skal sikre at sentrene oppfyller faglige og andre krav. Stiftelsens daglige leder har i epost 22.10. anmodet om en uttalelse fra nasjonalparkstyret, ettersom dette kreves av Miljødirektoratet. Styret inngikk tidligere i år (sak 11/2014 i nasjonalparkstyret 9.4.14) en intensjonsavtale med inasjonalparker for å bedre samkjøringen mellom styret og nasjonalparksenteret på informasjonssiden og om besøksforvaltning. Intensjonsavtalen innebærer samkjøring av årshjulene og et utvidet samarbeid om aktuelle prosjekter og tiltak. Likelydende avtale er inngått mellom inasjonalparker og Rondane NP-styre. I søknaden om resertifisering oppgir stiftelsen følgende hovedmålsettinger: 1. Målet er å sikre en desentralisert informasjons- og senterstruktur for hele regionen. 2. Stiftelsens arbeid skal bidra til å følge opp verneformålene for de enkelte verneområdene, verneforskriftene for øvrig, forvaltnings- og handlingsplaner. 3. Stiftelsen skal stimulere til enkelt friluftsliv, og interesse og holdninger til miljøutfordringer. Den desentraliserte løsningen for inasjonalparker (som het inardo opprinnelig ved stiftelsen i år 2000) ble valgt etter en utredning av Fylkesmannen i Oppland (kan leses på http://bit.ly/inardo1999) der man blant annet viste til den dårlige økonomien og overestimerte besøkstall hos de store sentrene. Bakgrunnen for opprettelsen og sammensetningen av stifterne (kommuner, fjellstyrer og andre interessenter i verneområdene) var i tillegg et lokalt ønske om å komme i inngrep med forvaltningen av verneområdene på et tidspunkt da en ikke så for seg at lokal forvaltning ville bli en realitet. Det er kjent at direktoratet i seinere år har hatt en viss skepsis mot den desentraliserte modellen, blant annet uttrykt gjennom krav til reduksjon av antall sentre ved forrige godkjenning. Det mest aktuelle alternativet er å bygge opp nasjonalparkinformasjon i Side 10 av 16
tilknytning til Norsk villreinsenter nord på Hjerkinn for å samle ressursene her. Dette vil avhenge av at dages bygningsmasse revideres og bygges ut. Man har her planer for et slikt senter, men finansiering og framdrift er uviss. Vurdering Det er både fordeler og ulemper knyttet til den desentraliserte modellen: Den desentraliserte modellen når trolig flere og spesielt lokalt, enn et større, sentralt senter. Sunndal NP-senter har f.eks. etter flytting hatt besøkstall på nær halvparten av Viewpoint Snøhetta i samme periode. Trafikken forbi Hjerkinn er mange ganger større enn forbi Gjøra. Skal et sentralt senter nå like mange som summen av de desentraliserte, må det ha stor attraksjonsverdi. Den bidrar til lokal tilhørighet, stolthet og eierskap til verneområdene i en grad et sentralt senter vanskelig kan oppnå. I alle fall i Sunndal, Folldal og satellitten i Eresfjord ligger det stor lokal arbeids-, dugnads- og økonomisk innsats bak. Etablering av et sentralt senter på bekostning av de eksisterende lokale sentrene vil sannsynligvis være negativt for den lokale legitimiteten av vernet. Det vil være lettere å få høy kvalitet ved et sentralt senter med faglig sterkt personale og der en kan trekke veksler på nasjonalparkforvalterne, SNOs naturveiledere og villreinsenterets folk, enn ved de lokale sentrene. Men ved sterkere samarbeid, jf. intensjonsavtalen mellom inasjonalparker og NPstyrene, villreinsenteret som et nav i nettverket og tettere kommunikasjon elektronisk vil dette være mulig også med dagens modell. Med en tung økonomisk satsing vil et sentralt senter kunne få en attraksjonskraft de lokale vanskelig kan få. Men per i dag ligger ikke den satsingen innenfor en overskuelig tidshorisont. Potensialet for tilfeldige besøkende er større på Hjerkinn. Men er det først og fremst dem vi vil nå? Tiden har løpt fra en del av begrunnelsen for etableringen av inasjonalparker som stiftelse. Denne organiseringen er ikke nødvendig for å sikre en lokal kopling til forvaltningen av verneområdene i samme grad som en så for seg ved opprettelsen. En organisatorisk sammenslåing med nasjonalparkstyret eller villreinsenteret ble vurdert før intensjonsavtalen ble inngått, men konklusjonen var å opprettholde dagens modell inntil videre. Det er ikke noen realistiske alternativer til dagens modell innenfor de første årene av ny sertifiseringsperiode. Jeg er også skeptisk til å legge ned dagens sentre om det blir en stor satsing på Hjerkinn. Jeg rår derfor til at arbeidsutvalget er positive til en fortsatt sertifisering. Side 11 av 16
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Samlet sakframstilling med protokoll Arkivsaksnr: 2014/6269-2 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 29.10.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre 64/2014 03.11.2014 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Søknad om dispensasjon for innsamling av arkeologisk materiale Møre og Romsdal fylkeskommune Vedlegg: 1 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Innsamling av brearkeologiske funn Andre dokumenter i saken 2. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/nml 3. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/forskr_d-s_np 4. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/fvp-df 5. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv Forvalters innstilling 1. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Møre og Romsdal fylkeskommune ved ansvarlig Kristoffer Dahle dispensasjon fra forbudet i nasjonalparkforskriften 3, 4.1 til innsamling av arkeologiske løsfunn ved snøbreer i nasjonalparken. 2. Innsamling skal foretas av personer som har med kopi av tillatelsen og skriftlig fullmakt fra ansvarlig. Liste over personell sendes nasjonalparkstyret når arbeidet starter hver sesong. 3. Dispensasjonen gjelder for årene 2014-17. Den er gitt etter naturmangfoldloven 48 jf. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre - 03.11.2014 Nasjonalparkforvalter Carl S. Bjurstedt redaksjonell endring: [ ] 77 har falt ut i siste avsnitt, til slutt. Vedtak - enstemmig som innstillingen med den redaksjonelle endringen: Side 12 av 16
Vedtak 1. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Møre og Romsdal fylkeskommune ved ansvarlig Kristoffer Dahle dispensasjon fra forbudet i nasjonalparkforskriften 3, 4.1 til innsamling av arkeologiske løsfunn ved snøbreer i nasjonalparken. 2. Innsamling skal foretas av personer som har med kopi av tillatelsen og skriftlig fullmakt fra ansvarlig. Liste over personell sendes nasjonalparkstyret når arbeidet starter hver sesong. 3. Dispensasjonen gjelder for årene 2014-17. Den er gitt etter naturmangfoldloven 48 jf. 77. Saksopplysninger Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkeskonservatoren, søker om dispensasjon for innsamling av brefunn smeltet fram foran snøbreer i Møre og Romsdals del av nasjonalparken. Innsamlingen skal foretas av både fagpersonell fra fylkeskonservatoren, og personer engasjert av enheten. De siste kan være eksterne arkeologer eller lokale kjentfolk og fjelloppsyn. Arbeidet skjer til fots. Søknaden angir ikke tidsrom, men tilsvarende dispensasjoner for de to andre aktuelle fylker er gitt for sesongene 2014-17. I utgangspunktet er innsamling av kulturminner fra nasjonalparken ikke tillatt. Begrunnelsen for ønsket om dispensasjon for innsamling er at artefakter som har ligget konservert i breene vil forvitre raskt (organisk materiale) eller etter noe tid (metall) om de blir liggende eksponert. Om man vil sikre dem for dokumentasjon og for ettertiden, må de samles inn og konserveres. Hjemmelsgrunnlag Innsamlingen foregår ut fra søkers oppdrag etter kulturminneloven 10 jf. 12 1. ledd a)- c). Verneforskriften er imidlertid overordnet denne, jf. Lex specialisprinsippet. Forskrift verneformål Forskriften for nasjonalparken 3.4.1 sier at «Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes eller fjernes.» Pkt. 4.2 åpner for restaurering og skjøtsel av kulturminner, men ikke flytting. Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinen er et hovedverneformål, i tillegg kommer naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forvaltningsplan Problematikken omkring løse kulturminner med konserveringsbehov er ikke nevnt her. Naturmangfoldloven 48 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Alle dispensasjoner må videre vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. Side 13 av 16
Vurdering Innsamlingen er nødvending dersom de arkeologiske kulturminnene det gjelder skal bevares, i og med at bevaring ikke kan skje på stedet. Det er dermed i tråd med verneformålets kulturminnepunkt. Forstyrrelseselementet tilsvarer annen lovlig ferdsel til fots. Vurdering av selve innsamlingen i forhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven er ikke relevant. Det kan derfor gis dispensasjon. Periode settes tilsvarende de to andre fylkene. Side 14 av 16
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Samlet sakframstilling med protokoll Arkivsaksnr: 2014/4199-10 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 29.10.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre 65/2014 03.11.2014 Orienteringer - eventuelt. Møte i nasjonalparkstyrets arbeidsutvalg 3.11.2014 Forvalters innstilling Det ble orientert om møter i administrivt kontaktutvalg 22.10.14 og faglig rådgivende utvalg 23.10.14. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre - 03.11.2014 Det ble orientert om følgende: Det ble orientert kort om opplegg og tidsplan for arbeid med budsjett for 2015. Det ble orientert kort om arbeidet med bestillingsdialog. Det ble orientert kort om utbetaling av midler til tiltakene i bestillingsdialogen for 2014. Det ble orientert kort om møter i administrativt kontaktutvalg 22.10.14 og faglig rådgivende utvalg 23.10.14. Referatene sendes medlemmene i nasjonalparkstyret. Det blir ekstraordinært møte i AU om regnskap, budsjett og bestillingsdialogen tirsdag 18.11. kl. 13. Saksopplysninger Per i dag foreligger følgende, om det blir tid på slutten av møtet: Korte orienteringer om følgende saker: Side 15 av 16
1. Møte i administrativt kontaktutvalg 22.10.14 2. Møte i faglig rådgivende utvalg 23.10.14 Side 16 av 16