GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB

Like dokumenter
GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold - praktiske tilrådinger - 4. desember 2012 Ingrid Merete Ødegård, Corinna S. Clewing UMB

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE

Standard for overvannshåndtering og grønne tak

Grønne tak. - Fordeler og utfordringer. Frokostmøte Bergen Kommune 5.juni

Stauder for regnbed Erfaringer fra forskningsregnbedet v/nmbu Seminar «Stauder i fokus»

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE

VELKOMMEN Til Blue Green Infrastructure

Uterom på tak. Trivsel, miljø og fordrøyning.

Norsk bygningsfysikkdag Oslo 23. november 2010

Effekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid

Samspill vekstmasser og vegetasjon i naturbaserte løsninger. Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø NIBIO, avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen

FORUM - GRØNT TAK

Et kunnskapinnhentingsprosjekt om Grønne tak. Bygningsmessige aspekter

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Grønn by sunt folk: Forebygging av sosiale helseforskjeller gjennom fysisk planlegging

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

KNUT NORENG, MARIUS KVALVIK, JAN OVE BUSKLEIN, INGRID MERETE ØDEGÅRD, CORINNA SUSANNE CLEWING OG HELEN KRISTINE FRENCH

KNUT NORENG, MARIUS KVALVIK, JAN OVE BUSKLEIN, INGRID MERETE ØDEGÅRD, CORINNA SUSANNE CLEWING OG HELEN KRISTINE FRENCH

Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir

Miljøeffekter av grønne tak og vegger. Environmental effects of green roofs and walls

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Byggforsk

erik solheim, miljø-og utviklingsminister

Nytt fra klimaforskningen

Naturens dronninger. 96 årbok 2009 blomster...

VMT (VA) Konsept Grønne tak

INFORMERER NR. 10. GRØNNE TAK Bygningsmessige aspekter ved prosjektering og bygging av grønne tak. Faglig ansvarlig: Knut Noreng

:;;42'()#V41&I)

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?

Maskinlære, universell utforming og HMS vil være gjennomgående temaer i begge samlinger.

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer,

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november Tore Kvande

Disponering av overvann i fremtidens byer

Overvann og blågrønne prinsipper

men vi lærer aldri! - Nasjonal database for byggkvalitet

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

-strategy for implementation, opportunities and limitations. limitations

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Nye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien

Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker

UnoTech Nordic. Tradisjonelt og sikkert takbelegg for norsk klima

INDUSTRIANALYSE GRØNNE TAK OG FASADER

Brekkåsen skole Uteskole med natursti og fokus på bioenergi

Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor

«Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet»

Forvaltningsplan for Bygdø Kongsgård

Kommunedelplan Østgreina

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

TAK GRØNNE TAKLØSNINGER MED Sika Sarnafil

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Norsk bygningsfysikkdag 2007

Kommentarer 27.januar 2016

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Grønne tak og styrtregn

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju

Styrtregn og avrenning fra grønne tak med sedumvegetasjon

Byutvikling, fortetting og blågrønne verdier

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Framtidens byer - klima Bestilling med henvisning til:

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Oppbygging av tak over idrettshall på Heimdal VGS.

NOTAT. 1 Bakgrunn SAMMENDRAG

Tankene bak et intelligent bygg.

Klimautfordringen globalt og lokalt

Disposisjon HYPOTERMI HYPOTERMI HOS TRAUMEPASIENTER HYPOTERMI HVOR STORT ER SÅ PROBLEMET? HVILKEN TEMPERATUR MÅLER VI? MÅLER VI?

Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan?

Er klimakrisen avlyst??

Grønne tak. Nr. 1 FORMÅL BEGRENSNINGER PLAN HÅNDTERING AVLØP

Naturveiledning i Statens naturoppsyn målrettet virkemiddel i miljøpolitikken v/seksjonssjef for naturveiledning i Statens naturoppsyn, Torfinn Rohde

Resultater fra ROBÆR-prosjektet. Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø

OMBYGGING TIL BLÅGRØNNE OG BLÅGRÅ TAK

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge

Klimaendringer i polare områder

BioFokus-notat

Galbmejohka historikk

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Velkommen som ny student ved Institutt for Landskapsplanlegging

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

TORVTAK. torvtak.info LEGGING OG VEDLIKEHOLD. Vi skaper vekst!

Steg oktober 2011

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER

Økologisk mat i storhusholdninger. Nasjonal økologisk kongress Trondheim, 9. Januar 2013 Ivar Stokkan FMST

Transkript:

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB

Institutt for Landskapsplanlegging (ILP) ved UMB ILP jobber med bl.a. Grønnstruktur og fortetting Spørsmål knyttet til klimatilpasning Juridiske forhold Løsningsorientert plan- og prosjektarbeid Masteroppgaver Etterutdanningskurs Forskning og utredning

Tradisjonelle grønne tak i Norge

Fordeler ved grønne tak Fordrøyningseffekt Biologisk mangfold Estetisk Del av en grønnstruktur Bidrar til reduksjon av Heat island- effekt Isolerende effekt varme og kulde Opplevelsesmessig - helsefremmende Urbant jordbruk matproduksjon Fotosyntese CO 2 - forbruker

Fra konvensjonelle løsninger til LOD løsninger Figur 4 : Illustrasjon hentet fra Lindholm et al. 2008 s. 19 Figur 6 : Illustrasjon hentet fra (Braskerud 2011), basert på Lindholm et al. 2008 side 19 Grønne tak - en viktig lenke i et blågrønt kjede av tiltak

Grunnlag for praktiske anbefalinger Kunnskapsinnhentingsprosjekt med litteraturstudie og casestudie Litteraturstudie: faglitteratur, informasjon fra leverandører Casestudie av ni tak: 6 Sedumtak (ekstensiv) 1 Torvtak (semi- intensiv) 2 Takhager (intensive) Framgangsmåte: Spørreundersøkelse, befaringer, samtaler http://www.regjeringen.no/upload/subnettsteder/framtidens_byer/klimatilpasning/2012/gr onne_tak/sbprrapp104.pdf

Vegetasjon har hovedrollen på grønne tak: Dekkende og frisk - forutsetning for velfungerende grønne tak Tilstanden påvirker takets funksjoner og effekter Opplevelseskvalitet, estetisk verdi Fordrøyningsevne, m.m. Utfordrende vekstvilkår på tak Skjøtsel alle grøntanlegg må skjøttes NB! Vegetasjon = levende materiale

Hva er grønne tak? Vekstvilkår og lagoppbygging. Planlegging av grønne tak Mangfold Etablering og skjøtsel

Hva er grønne tak? Tak dekket med vegetasjon. Det kan være sedum, moser, stauder, busker eller trær. Valg av vegetasjon bestemmer tykkelsen og dermed vekten av det grønne taket og krever forskellig grad av vedlikehold. Kilde: KØBENHAVNS KOMMUNE Teknik- og Miljøforvaltningen Center for Park og Natur,(egen oversettelse)

Ill vegetasjon på tak og lokk sæverud s 28 Ill ekst hybrid intensiv Vegetasjon på tak og lokk Fra masteroppg. Sæverud 2010

Def. på Grønne tak: Overganger fra tynne til tykke lag med vekstmedium Ekstensivt Semi ekstensivt Intensivt / hybrid Bearbeidet fra Valkenburg 2007

Plantevalg, tykkelse, vekt og vedlikehold henger sammen 2 2 2 Kilde: KØBENHAVNS KOMMUNE Teknik- og Miljøforvaltningen Center for Park og Natur

Vekstvilkår og lagoppbygging Spesielle vekstvilkår konsekvenser for valg Vind- og tørkeutsatt Store temperatursvingninger Vekstmedium: Begrenset tykkelse og sammensetting Vannhusholdning Lagoppbyggingen må ta hensyn til: Takets funksjon Vegetasjonstype og voksekrav Klima Lokalklimatiske forhold

Generell oppbygning av grønne tak Vegetasjon Vekstmedium Drenerende - /vannlagrings- / luftlag Beskyttelseslag Rotsperre Takkonstruksjon Grønne tak og regnvandshåndtering. Illustration fra www.igra- world.com

Planlegging av grønne tak Motivasjon Nybygg eller eksisterende bygg Vektbelastninger avgjørende for valg av type grønt tak Tverrfaglig samarbeid og kunnskapsutveksling - viktig Ta konsekvensene av valg

Dårlig planlegging kan gi problemer med: - vindavblåsing - sikkerhet for drift - behov for vanning Foto: Øystein Kvarme Foto: Øystein Kvarme

Planlegging Kvalitet og samarbeid Plantemateriale jmf NS Håndtering av vegetasjon fra leverandør til ferdig anlegg Drift, skjøtsel, vedlikehold Kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid i alle faser + kvalitet i alle ledd = VELLYKKETE GRØNNE TAK

Mangfold Type grønne tak artsvalg og sammensetning Ekstensive tak Semi intensive Intensive

Ekstensive grønne tak Foto: Ingrid M. Ødegård Fra Norsk gjenvinning, Haraldrud i Oslo Fra Fossum terrasse, Bærum Foto: Corinna Clewing

Bergknappfamilien Sedum, Hylotelephium, Phedimus Finnes flere hundre arter, drøyt ti brukes i Norge. Sukkulentaktige Tilpasset ekstreme forhold

Mose og gressarter Moser er tilpasningsdyktige. Egner seg for ekstreme forhold på tak Gressarter krever noe mer dybde på vekstmediet, varierer med arter. Mer næringskrevende og tåler mer slitasje enn sedum og moser

Semi intensive grønne tak Fra Riksarkivet, København Foto: Corinna Clewing Foto: Ingrid M. Ødegård Fra Augustenborg botaniske takhage, Malmö

Intensive grønne tak Foto: Ingrid M. Ødegård Foto: Sintef Byggforsk Fra Platous gt, Oslo Fra Taulowkaia, Trondheim

Mangfold Type grønne tak artsvalg og sammensetning Ekstensive tak Semi intensive Intensive Kombinasjon av flere arter Tilpasningsdyktig og stabilt vegetasjonsdekke Økt opplevelseskvalitet og årstidsvariasjoner Biologisk mangfold Variasjon i type og tykkelse vekstlag Variasjon i artssammensetning Tilrettelegging for naturlig suksesjon Bruk av stedegent plantemateriale

Etablering og skjøtsel Tidspunkt på året: Anbefales fra tidlig vår til tidlig høst (i vekstperioden) Håndtering av vegetasjon Bevissthet om håndtering av levende materiale! Etablering - Etableringsperioden. Tar 2-3 år før vegetasjonen i et grøntanlegg er godt etablert Vanning, gjødsling, ugrasluking, generelt tilsyn/skjøtsel Drift, Skjøtsel, Vedlikehold også etter etableringsperioden.

Manglende bevissthet om håndtering av levende materiale - sedumtak er ingen lagerplass! Begge foto: Øystein Kvarme

Foto: Øystein Kvarme

Torvtak må også skjøttes Foto: Ingrid M. Ødegård

Bygg flere grønne tak med kvalitet! Frodige grønne tak gir: Bedre fordrøyningseffekt Binding av støv, CO2 Opplevelse, helsefremmende M. fl. Unngå minimumsløsningene Kom tidlig inn i planleggingen Øk det biologiske mangfoldet Søk kunnskap kunnskap gir kvalitet

Sedumtak i god vekst på nordens største grønne tak Norsk gjenvinning, Haraldrud Juni 2012

Takk for oppmerksomheten! August 2012