Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N 2 0 0 0
I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre den nasjonale skogpolitikken. Det skal fokuseres sterkere på den enkelte regions fortrinn, og at hovedutfordringene i regionene må synliggjøres. På bakgrunn av dette vedtok Fylkeslandbruksstyrene i Oslo og Akershus høsten 1998 egen strategiplan for skogbruket. Formålene med strategiplanen er: Å summere opp utviklingen av skognæringen i regionen Å peke på regionens skogpolitiske utfordringer Å utvikle et felles grunnlag for bruk av skogpolitiske virkemidler på kommune- og fylkesnivå samt gi signaler om viktige prioriteringer til skogeiere og skogeier organisasjoner Å komme frem til retningslinjer for en utnyttelse av skogressursene som sikrer næringsmessig verdiskapning og som samtidig ivaretar skognæringens sektoransvar for en bærekraftig utvikling Å synliggjøre forvaltningens skogpolitiske strategier overfor miljø- og friluftslivinteressene Organisering og gjennomføring Kontaktutvalget for skogbruk i Oslo og Akershus vedtok 22.11.95 å igangsette arbeidet med strategiplan for skogbruk, og at utvalget skulle være referansegruppe.til å lede arbeidet ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra offentlige etater og næringsorganisasjoner. Gjennom bred høring er også øvrige interessenters synspunkter innhentet. Fylkeslandbruksstyrene i Oslo og Akershus vedtok høsten 1998 strategiplan for skogbruket som retningsgivende for utviklingen av skogbruket i fylkene. Regionale rammebetingelser og særtrekk Skogarealene i Oslo og Akershus kjennetegnes av sentral beliggenhet, noe som gir næringen store fordeler med hensyn til kort vei til markedet. Regionen har god infrastruktur og forholdsvis lette driftsforhold. Gunstige klimatiske- og jordsmonnsmessige forhold gir regionen gode betingelser og muligheter med tanke på treslagsvariasjoner og produksjon. Skogarealenes betydning for allmennheten, som rekreasjonskilde og friluftsliv, er stor. Dette er med på å forme næringens handlingsrom i regionen. Spesielt har skogområdene i og rundt Oslo (Marka) i mange år vært gjenstand for særlige interesser som areal for friluftlivsformål. Skogarealene i marka er underlagt egne forskrifter for skogsdrift hvor hensynet til friluftsliv, naturvern, landskap og kulturminner er tillagt stor vekt. Den stadig økende befolkningsmengden i fylkene medfører et stort press på jord- og skogressursene. 2
Markaforskriften - fastsatt med hjemmel i skogbrukslovens 17 b. Forskriftens formål er å sikre at utøvelse av skogbruk i Marka bidrar til å bevare og utvikle områdets kvaliteter knyttet til friluftsliv, naturmiljø, landskap, kulturminner og vannforsyning. Totalt utgjør Markaforskriftens virkeområde 1,7 millioner dekar. Oslo og 11 av Akershus 22 kommuner har hele eller deler av sitt skogareal innenfor Marka (1,15 millioner dekar). Dette utgjør 1/3 av totalt skogareal i våre to fylker. All foryngelseshogst i Marka er meldepliktig, og årlig behandles over 400 meldinger. Markaforskriften gir pålegg om at det ved gjennomføring av skogbrukstiltak tas nødvendige hensyn til en rekke ulike miljøverdier: Spesielle skogtyper og landskapsformer, nøkkelelementer og spesielle treslag, kantsoner, truede og sårbare arter, områder/ elementer med nøkkelfunksjoner, stier og løyper, kulturminner, setervoller og andre innmarksarealer knyttet til plasser i Marka. Forskriften regulerer også størrelse på foryngelsesflater (30 dekar i områdene nærmest Oslo og 50 dekar i øvrige deler av Marka) samt landskapsmessig utforming. Videre inneholder forskriften bestemmelser om at foryngelseshogst i størst mulig utstrekning skal skje ved hjelp av lukkede hogstformer, og at etablering av ny skog skal skje ved naturlig foryngelse der betingelsene for dette er tilstede. Sjenerende og skjemmende terrengskader skal utbedres snarest mulig etter drift. Skogbruksplanleggingen i Marka skal ta utgangspunkt i områdets skog- og miljøverdier, så vidt mulig uavhengig av eiendomsgrenser. Nøkkeltall for skogbruket Totalt skogareal er 3.5 mill da, og dette utgjør 65 % av totalt areal i fylkene. Produktivt skogareal er 3.2 mill da. Antall skogeiendommer over 25 da er ca 5000, og 89 % av skogarealet er privateid. Treslagsfordelingen fordelt etter volum er 65 % gran, 23 % furu og 12 % lauv (1986). Årlig tilvekst er 1.5 millioner m 3 mens gjennomsnittlig avvirkning i perioden 1986-96 har vært 790 000 m 3 pr år. Skogsbilveinettet er på totalt 2 800 km. Førstehåndsverdien av tømmerproduksjonen er i størrelsesorden 250-300 millioner kroner. Sysselsettingen i primærskogbruket er ca 380 årsverk og regionen har 12 mellomstore og større sagbruk, som utgjør ca. 400 årsverk. 3
H A N D L I N G S P R O G R A M Visjonen for skogbruket i Oslo og Akershus er å utvikle en næring som tar hensyn til og videreutvikler de ulike verdikjedene som er knyttet til skogarealene både lokalt og regionalt. Samtidig er skogen svært viktig for det biologiske mangfoldet, for rekreasjon/friluftsliv og i klimasammenheng. Hensyn til kulturlandskapet og sikring av fornminner knyttet til skog skal også legges til grunn for framtidig skogbruk. Hovedutfordringene for skogbruket vil derfor være å skape en robust og bærekraftig næring hvor det skal tas hensyn til økonomiske, økologiske, sosiale og kulturelle forhold. Handlingsprogrammet er delt inn i 3 hovedområder: 1) RESSURS- OG AREALFORVALTNING 2) SKOGBASERT NÆRINGSVIRKSOMHET 3) SKOGBRUKETS MILJØUTFORDRINGER 4
1. Ressurs- og arealforvaltning Målsetting Skogarealene skal søkes bevart for å opprettholde mulighetene for framtidig skogproduksjon, produksjon av miljøgoder og bevaring av kulturverdier. En bærekraftig forvaltning av stående trekapital der både økonomiske og økologiske hensyn ivaretas er spesielt viktig. Spesielle utfordringer Økende press på tradisjonelle skogarealer Høyproduktive skogarealer etableres i ravinelandskapet Oppsplitting av større skogområder Lokalt stor andel av eldre granskog med fare for økonomisk forringelse Langsiktig forvaltning av stående trekapital Synliggjøre skogarealenes betydning for folks velferd og helse Lokale konflikter mellom kvalitetsproduksjon av skog og elgbeiting Delmål og strategier: I) Sikre skogarealene for framtidig skogproduksjon og produksjon av miljøverdier Unngå å omdisponere de mest produktive skogarealene til andre formål. Gjennom forvaltning av Markaforskriften sørge for å få en best mulig avveiing mellom ulike samfunnsinteresser. Synliggjøre skogbrukets arealinteresser og potensiale for verdiskapning i lokale og regionale planprosesser ved bl.a. å utarbeide oversiktsplaner for skogbruk og kommunale landbruksplaner. Sikre et aktivt og framtidsrettet skogbruk på dagens arealer samt på tidligere dyrka mark ved bl.a. å gjennomføre kompetansetiltak. Kommunene, Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Kommunene og Fylkesmannen. II) Sikre kunnskap om skog- og miljøressurser på eiendoms- og oversiktsnivå Gjennomføre ny hovedplan for skogbruksplanlegging, arbeide for økt oppslutning om planen og utarbeide et system for resultatkontroll av takster. Utvikle skogbruksplanleggingen til å møte regionens utfordringer ved bl.a. å innarbeide erfaringer fra Skiprosjektet. Etablere et planforum for fylkene innenfor Markaforskriftens virkeområde. Utarbeide oversikter og prognoser for skogressursene på kommunenivå. Kommunene, Fylkesmannen, skognæringen og takstinstitusjoner. takstinstitusjonene og takstinstitusjonene. III) Sikre langsiktig og bærekraftig forvaltning av stående trekapital Informere om innhold og konsekvenser av gjennomførte avvirkningsprognoser, som viser redusert avvirkningsnivå på lang sikt. Sikre best mulig sunnhet gjennom informasjon og skoghygieniske tiltak uten at dette forringer det biologiske mangfoldet. Framskaffe kunnskap om skogens samlede sunnhetstilstand ved overvåkning og kontroll og informere skogeiere/allmennhet. Bidra til en bærekraftig forvaltning av elg- og rådyrstammen slik at kvalitetsproduksjon av trevirke og biologisk mangfold sikres. 5 skognæringen og andre sektorinteresser.
Målsetting Skognæringen skal utvikles slik at skogarealenes totale ressurser bidrar positivt til verdiskaping og sysselsetting i regionen samtidig som næringen tar vare på og utvikler miljøverdiene i skogen. II. Økt satsing på kvalitetsproduksjon Sikre kompetanseutvikling ved å satse på eksisterende etterutdanningstilbud til skogeiere og innen fagutdanning for ansatte i primærskogbruket. Bevisstgjøre valg av foryngelsesstrategi og treslag tilpasset vegetasjonstypene gjennom kurs, informasjon og tilskuddsforvaltning. Øke årlig markberedningsareal ved informasjon, kurs og tilskudd. Prioritere og øke kvalitetsproduksjonen av lauvtrevirke ved bruk av tilskudd og informasjon. Øke ungskogpleieaktivteten til 45-50 000 da pr. år ved hjelp av oppsøkende virksomhet, tilskuddsmidler og informasjon samt innføre kvalitetskontroll av arbeidet. Øke tynningsaktiviteten mot 30 000 da pr år vha informasjon og tilskudd. Videreføre satsingen på stammekvisting og råtebehandling ved informasjon og bruk av tilskuddsordningen. Videreføre arbeidet med produksjon av planter av høg kvalitet tilpasset regionens behov. 2. Skogsbasert næringsutvikling Prioriterte delmål og strategier: I. Økt lønnsomhet og sysselsetting basert på lokal verdiskapning Utarbeide kommunale hovedplaner for skogsveinettet.arbeide for å utbedre flaskehalser i offentlig veinett. Økt veivedlikehold til et opprustingsnivå på ca 50 km pr år i en 30-års periode. Videreføre ekstra satsing på skogkultur. Bidra til å utvikle flere tømmersortimenter og bevisst satsing på utvidelse av markedet. Bidra til å øke lokal småskalapreget videreforedling samt bygge opp og styrke regionale nettverk mellom enkeltprodusenter. Bidra til å utvikle småskala- og miljøbasert næringsutvikling basert på lokale utmarksressurser, kultur og miljø. Bidra til at pyntegrønt utvikles og videreføres som en småskalapreget, stabil og varig produksjon på eiendomsnivå. Videreutvikle bioenergi til et fullverdig sortiment basert på råstoff fra skogbruket samt arbeide for å innføre bioenergiprodukter på markedet. Spesielle utfordringer Behov for økt tynningsandel og større innsats innenfor foryngelse og ungskogpleie Stort behov for opprusting og vedlikehold av skogsveier Ikke rom for økt verdiskapning gjennom økt avvirkning Store uskjøttede gjengroingsarealer på tidligere dyrka mark Høyproduktive lauvskogarealer i ravinelandskapet Stort potensiale for økt bruk av bioenergi Stort behov for kommunikasjon med andre samfunnsgrupper og -interesser Relativt liten andel yrkesaktive skogeiere og lav kvinnedeltagelse innen skogsektoren Lav rekruttering av fagutdannet arbeidskraft og problemer med helårs sysselsetting skognæringen og veimyndigheter. skognæringen Skognæringen. Kommunene, Fylkesmannen og SND i samarbeid med Kommunene, Fylkesmannen og SND i samarbeid med næringsorganisasjonene. Kommunene, Fylkesmannen og SND i samarbeid med næringsorganisasjonene. Kommunene, Fylkesmannen og SND i samarbeid med aktuelle aktører. Fylkeskommunen og Planteskolene i samarbeid med Fylkesmannen. III. Økt satsing på informasjon rettet mot skoler og allmennhet Videreføre Skogselskapets arbeid med undervisningsopplegget Skogselskapet i Oslo og Akershus i samarbeid med kommunene, Fylkesmannen og»lære med skogen» m.m. Synliggjøre skogarealenes betydning for verdiproduksjon og Skogselskapet i Oslo og Akershus i samarbeid med kommunene, produksjon av miljø- og kulturverdier ovenfor allmennheten. Fylkesmannen og IV. Økt satsing på kompetanse og likestillingsarbeid Bidra til å sikre framtidig utdanningstilbud på videregående nivå ved bl.a. informasjon om naturbrukutdanningen i ungdomsskolen Styrke rekrutteringen av faglig arbeidskraft gjennom bl.a. å sikre ungdom lærlingplasser Sikre kompetanseutvikling for næringsutøvere. Kommunenes kontaktutvalg må benyttes aktiv i planleggingen og utarbeidelsen av en samordnet årsplan Øke kvinners deltakelse i etablerte skogbruksmiljøer Sikre videreføringen av kvinnenettverk og kompetanseoppbygging for merkantilt ansatte i offentlig skogoppsyn. Odelsjentearbeidet og organisasjonen «Jenter i Skogbruket» er viktige arenaer for likestillingsarbeidet. Fylkeskommunen i samarbeid med videregående skoler, Skogselskapet og Fylkeskommunen i samarbeid med skognæringen, videregående skoler og Fylkesmannen. Kommunene og næringsorganisasjonene. Skognæringen i samarbeid med kommunen og Fylkesmannen Skognæringen i samarbeid med kommunen, Fylkesmannen og Jenter i Skogbruket
3. Skogbrukets miljøutfordringer Målsetting Bidra til å utvikle skogbruket i Oslo og Akershus til et bærekraftig skogbruk hvor hensynet til naturmiljø, friluftsliv og kulturminner blir ivaretatt samtidig som verdiskapningen i skogbruket utvikles til beste for den enkelte skogeier og samfunnet for øvrig Spesielle utfordringer Samle inn og systematisere informasjon om miljøverdier Ivareta hensynet til biologisk mangfold Hindre forringelse av kulturminner Jevn avvirkning over hele kalenderåret Sikre et variert og allsidig skogbilde Ivareta Marka som et verdifullt utfartsområde Økt bruk av skogflis for bioenergi Skogen i klimasammenheng Mål og strategier: I. Intensivere miljøinnsatsen Videreutvikle skogbruksplaner til å inneholde registreringer av spesielle miljøkvaliteter og behandlingsforslag. Utvikle forvaltningsstrategier for områder hvor det gjennom verneplanarbeid, nøkkelbiotopregistreringer o.l. er påvist spesielle miljøkvaliteter. Overføre erfaringer og resultater fra»skiprosjektet» til øvrige kommuner. Kommunene, Fylkeskommunen og Fylkesmannen i samarbeid med takstinstitusjonene og skognæringa. Kommunene, Fylkeskommunen og Fylkesmannen i samarbeid med skognæringa. Fylkeskommunen. II) Sikre skogarealenes betydning som rekreasjonskilde og livsmiljø for planter og dyr Sikre at tilskuddsordningene og bruk av skogavgift benyttes til langsiktige investeringer der det tas hensyn til miljø og friluftsinteresser. Bidra til å øke bruken av varierte hogst- og foryngelsesmetoder. Ta i bruk GIS som forvaltningsverktøy i Markasaker for å effektivisere saksbehandlingen Gjennomføre kompetanseoppbygging og holdningsskapende arbeid innen bærekraftig skogbruk. Videreutvikle samarbeidet mellom offentlige myndigheter gjennom et møteforum for skog og miljø. Kommunene og Fylkesmannen. Kommunen og Fylkesmannen i samarbeid med andre brukergrupper. Fylkesmannen og Fylkeskommunen. III) Sikre skogarealenes kulturhistoriske verdier Foreta arealklassifiseringer av kommunenes skogarealer med hensyn til konfliktpotensialet i forhold til kulturminner. Sikre et bedre beslutningsgrunnlag for offentlig forvaltning og den enkelte skogeier ved å innarbeide opplysninger om kulturminner i oversikt- og skogbruksplanleggingen. Utarbeide retningslinjer for planlegging og gjennomføring av skogbrukstiltak som vil berøre fredede kulturminner Praktisere en målrettet forvaltning av kulturmark i skog og skogarealer knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Sikre gjennomføring av kompetansehevende tiltak rettet mot det utøvende skogbruket og skogeierne. Kommunene i samarbeid med Fylkesmannen og Fylkeskommunen. takstinstitusjonene. Fylkeskommunen. Kommunene og Fylkesmannen. Fylkeskommunen og næringsorganisasjonene. 7
Nikola0i Olsens Trykkeri AS, Kolbotn