Nødnett 25.mai 2012 Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken
Agenda Om Nødnett og utbyggingen Direktoratet for nødkommunikasjon v/ avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Delprosjekt Brann Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap v/konst. avdelingsdirektør Hans Kristian Madsen Delprosjekt Helse Helsedirektoratet v/seniorrådgiver Willy Skogstad
Sikker kommunikasjon når det gjelder
Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) DNK har ansvar for at viktige samfunnsfunksjoner har et trygt, robust og tidsmessig kommunikasjonssystem - for ledelse og samhandling - i daglig virke og ved større hendelser. DNK eier Nødnett og har ansvar for etablering, drift, forvaltning og videreutvikling i tråd med brukernes behov. DNK skal gjennom sin rolle, kompetanse og rådgiving bidra til å styrke samfunnets sikkerhet og beredskap. 4
Fra separate radionett til ett felles nett Dagens systemer Egen infrastruktur Ressursdeling Egne radiokanaler Felles radiokanaler Begrenset radiodekning God radiodekning 113 Nødnett Avlyttingssikret Helse: landsdekkende nett Politi Brann 112 Politi: ett nett per politidistrikt Helse Andre 110 Brann: ca. 230 lokale radionett i kommunene 110 113 Legevaktsentral 112 F. eks. Norsk Folkehjelp: ca. 50-80 radionett
Egenskaper ved Nødnett Internasjonal standard - TETRA Avlyttingssikret kommunikasjon Gruppesamtaler og direktesamtaler Tekstmeldinger og noe dataoverføring Nødknapp God dekning og kapasitet Innebygget robusthet Kommunikasjon uten grenser
Nødnettleveransen TETRA radionettverk (380-400 MHz) med ca. 2000 basestasjoner Drift og vedlikehold Radioterminaler Politi: ca. 12 500 Brann: ca. 16 000 Helse: ca. 3500 Trinn 2 Trinn 1 Kommunikasjonssentraler Politi: 27 operasjonssentraler + særorgan Brann: 21 110-sentraler Helse: 23 AMK, 89 akuttmottak, 165 legevaktsentraler Opplæringssentre
Foto: kystverket Kommunikasjon uten grenser - Nødnett gjorde arbeidet lettere. Nettet er sømløst og krysser kommunegrenser uten problemer. Det gir meget god ressursoversikt og gjør alt koordineringsarbeid lettere Innsatsleder Nils-Erik Haagenrud etter Godafoss grunnstøting februar 2011
Bedre samarbeid Den etaten som kommer først frem til skadestedet deler informasjon med de andre. Ved å prate direkte kan man spare tid, og i en kritisk situasjon kan det være avgjørende. Innsatsleder Truls Fjeld, Søndre Buskerud politidistrikt
God lydkvalitet - Til tross for et høyt støynivå fra viftene inne i den 7 kilometer lange tunnelen var talekvaliteten god Beredskapsleder Johan Stokkeland Søndre Follo Brannvesen etter brann i Oslofjordtunnelen i mars 2011
Mulighetene Havnevesen Viktige samfunnsmessige tjenester Teknisk etat i kommunene Vaktselskaper Industrivern Trafikketater Oljevern Kystverket Tollvesen Fengselsvesen Veivesen Kommunal beredskap Redningshelikoptre Redningsressurser Andre beredskapsbrukere Hovedredningssentralene Annen statlig beredskap Pleie-og omsorgstjenesten Forsvaret Sivilforsvaret Elforsyning Politi Frivillige hjelpeorganisasjoner Brann Helse Kjernebrukere
22. juli Den store utfordringen
To angrep 22/7 ett i Oslo, ett på Utøya Politidistrikter i trinn 1
140 120 100 80 60 40 20 0 Kl.00-01 Kl.01-02 Kl.02-03 Kl.03-04 Kl.04-05 Kl.05-06 Kl.06-07 Kl.07-08 Kl.08-09 Kl.09-10 Kl.10-11 Kl.11-12 Kl.12-13 Kl.13-14 Kl.14-15 Kl.15-16 Kl.16-17 Kl.17-18 Kl.18-19 Kl.19-20 Kl.20-21 Kl.21-22 Kl.22-23 Kl.23-24 Total belastning (i Erlang) for hele Nødnett Erlang - et mål på teletrafikk (trafikktimer/time) = antall samtaler x gj.snitt varighet /60 22 juli 2011 Nødnett belastning 22.7.2011 Røde Kors Politi Helse Brann
Oppsummering bruk av Nødnett 22/7 Stor bruk i nødetatene Nettet fungerte godt og etter hensikten Ressurser uten Nødnett fikk utfordringer Utfordringer i grenseområder mellom gammelt og nytt Nettet må raskt bygges ut i resten av landet, og andre brukergrupper må inn
Utbyggingsplan Norge: 324 000 km 2 Fase 5: Nord 2015 Fase 4: Midt-Norge 2014 Fase 1: Øst 2013 Fase 0 Ferdig 2010* Fase 3: Vest 2013/2014 Fase 2: Sør 2013 16
Fase 2: Nordre Buskerud Vestfold, Telemark, Agder Opplæringssentre 5 fylker 83 kommuner 4 politidistrikt Nordre Buskerud Brann og politi: Stavern Helse: mobilt senter Basestasjoner: ca.325 Oppstart våren 2012 Telemark Vestfold Kommunikasjonssentraler (i Nordre Buskerud): Politi: 4 (1) Brann: 2 (0) Helse: 30 (5) Vest-Agder Aust-Agder Radioterminaler (ca.) Politi: 1400 Brann: 2300 Helse: 600
Hvordan påvirkes kommunene? Nye muligheter for (sam-) kommunikasjon Nettutbygging (basestasjoner) Innplassering i eksisterende stasjoner/master Antenner på taket av bygninger Byggesaksbehandling i forbindelse med nye stasjoner eller endringer på eksisterende Innføring av Nødnett hos brannvesen / 110-sentraler og i kommunehelsetjenesten/legevaktsentraler Lokal deltagelse i innføringsprosjektene Abonnementskostnader og driftskostnader for utstyret Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Helsedirektoratet koordinerer aktiviteter overfor hhv brann og helse
Foreløpig basestasjonsoversikt Nordre Buskerud Totalt antall planlagte basestasjoner: 43 41 samlokaliserte (innplassering på eksisterende infrastruktur) 1 innplassering på bygg/konstruksjoner 1 nye basestasjoner/master Planlagte byggesøknader pr.d.d: Ringerudkollen, Ringerike kommune Status per 25.mai 2012. Endringer kan forekomme
Investeringer og driftskostnader Sentralt ansvar Investeringer: - Utbygging av Nødnett - Utstyr til sentraler (110/Legevaktsentraler) - Radioterminaler Lokalt ansvar Investeringer - Utbygging/tilpassing av 110- og Legevaktsentraler - Deltakelse i lokale innføringsprosjekt - Opplæring Driftskostnader - Abonnement - Serviceavtale - Leide linjer