Tilgangen til sjø som muliggjorde frakt av råvarer til og ferdigvarer fra verket. Tilgangen til store mengder vannkraft/elektrisk energi.



Like dokumenter
Energirike Studentforum Kårstø/Sauda, juni 2012 Eramet Norway Sauda: - Bruk av energigjenvinning og overskuddsvarme

Hydrogen som reduksjonsmiddel

Energieffektivisering og energiledelse i Eramet Norway (Kvinesdal) Januar 2018

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars Jacob J. Steinmo Teknisk direktør

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Biokarbon i Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening. Leif Hunsbedt, Eramet Norway ALLOYS, ORES & PEOPLE.

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket Thor Arne Hallesen

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

Asker kommunes miljøvalg

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima

Informasjon om varme til bolig & næring

Ringvirkningsanalyser

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Først ut med NS-EN 16001, veien videre mot ISO ALCOA Norway Gaute Nyland, Teknisk Sjef Alcoa Mosjøen

Lokal energiutredning

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Kjøpsveileder avtrekksvarmepumpe. Hjelp til deg som skal kjøpe avtrekksvarmepumpe.

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

BLI KJENT MED ALUMINIUM

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Tørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord

BLI KJENT MED ALUMINIUM

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Solnedgangsindustrien - morgendagens miljøhelter!

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

«Energiledelse og innovasjon i havbruksnæringa»

Eidefossen kraftstasjon

Toten Metall AS. Gjenvinning av aluminium Fordrag på Avfall Innlandet 24. Januar 2013

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

BLI KJENT MED ALUMINIUM

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Gamle dammar Nåvatn/ Skjerkevatn, som nå er historie.

Elkem Thamshavn- Verdens mest energieffektive anlegg for Silisiumproduksjon

Spillvarme fra norsk industri

We ve got the power. Finnfjord mot null utslipp

Energiprogrammet. Norwegian Clean Energy Cluster. Energirike konferansen Energiprogrammet «Norwegian Clean Energy Cluster»

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør

MILJØRAPPORT maxit Leca Vestnes

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Nr Rekordhøyt strømforbruk på Askøy. Støtte til barn og unge i Askøy Energi og Askøy Energi Kraftsalg er Miljøfyrtårnsertifisert

Fra rådgivning til handling Fra kunnskap til bærekraftig produksjon 3 ÅR MED ENERGIRÅDGIVNING

Radiobasert styring av el-varme, lys og andre elektriske apparater gir god rekkevidde og høy driftssikkerhet!

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

BLI KJENT MED ALUMINIUM

Status og utvikling. Næringskonferanse Melhus 8. juni 2017

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Cleantuesday. Hybrid Energy AS. Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities. Hybrid Høytemperatur Varmepumpe. 11 Februar 2014.

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

STRØM TELLER! Aircondition og oppvarming 50% Oppvarming av vann 20% Belysning og små el. App. 10% Kjøling 8% Matlagning 4% Klestørk 3% Annet 5%

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Faktahefte. Make the most of your energy!

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR

SAKSFREMLEGG. ... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA

KJØLESYSTEMER OG KARTLEGGING AV LAGRE TIL KÅLROT

Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo. Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme

Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter

Framtiden er elektrisk

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Skåredalen Boligområde

Mer eller mindre marked?

Grønn Industrikraft Forstudium

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon

VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energiprogrammet «Norwegian Clean Energy Cluster»

Konsernsjefen har ordet

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Inspeksjon ved Eramet Norway AS Porsgrunn Dato for inspeksjonen: 6. februar 2012 Rapportnummer: U.KLIF Saksnr.: 2011/210

VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN

NegaWatt Gevinster av energieffektivisering i industrien. Hvorfor har vi i Toro valgt å investere i et energioppfølgingssystem?

LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

- Vi tilbyr komplette løsninger

NyAnalyse AS. Kilde: SSB

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Tilsig av vann og el-produksjon over året

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge,

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Nye anskaffelsesmetoder, gir nye muligheter!

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Transkript:

Caseoppgave Første spadetak for å etablere fabrikken i Sauda ble tatt i 1915. Grunnene til at det amerikanske selskapet Union Carbide valgte å etablere en fabrikk i Sauda var: Tilgangen til sjø som muliggjorde frakt av råvarer til og ferdigvarer fra verket. Tilgangen til store mengder vannkraft/elektrisk energi. Utbyggingen av vannkraft i Saudafjella gikk parallelt med byggingen av smelteverket. Som en del av betalingen for fallrettighetene må kraftprodusenter inngå avtale med den aktuelle kommune og fylkeskommune. Denne avtalen kalles konsesjonsavtale og skal være med å sikre inntekter til den berørte part. Konsesjonsavtalen sier at kommunen som blir berørt skal ha tilgang på en viss andel kraft til redusert pris (kostpris). Dersom ikke kommunen utnytter hele sin tildelte andel vil det resterende tilfalle fylkeskommunen. I praksis vil dette si at Sauda kommune kjøper kraft av kraftprodusenten til produksjonskost og selger den videre til Saudas innbyggere til markedspris. I Sauda har vi stor kraftproduksjon og under 5000 innbyggere. Dette betyr at kommunen ikke bruker sin tildelte kvote og det resterende går da til fylkeskommunen. Dersom Eramet Sauda skulle utnyttet spillenergien og solgt den videre til Sauda kommune med innbyggere ville dette ført til at en mindre del av konsesjonskraften ble utnyttet i Sauda og da tilfalt Rogaland fylkeskommune. For hver krone innbyggerne i Sauda bruker på elektrisk kraft går 70 øre av disse til inntekter til Sauda kommune. For hver krone Saudas innbyggere sparer på strøm, taper Sauda kommune 70 øre. Dersom Eramet Sauda skulle solgt spillenergi i form av vannbåren varme til Saudas innbyggere kunne dette utgjøre ca. 40 GWh pr. år mindre elektrisk kraftforbruk i Sauda og Norge. Det ville også ført til ca. 15 millioner kroner i tapte årlige inntekter til Sauda kommune. De fleste smelteverk og ellers eldre kraftkrevende industrier er plassert i enden på en fjord i en liten kraftkommune. Smelteverkene som tidligere fikk billig elektrisk energi kjøper nå hovedsakelig elektrisk energi til markedspris. Dette har resultert i store behov for energisparing med hovedfokus på utnyttelse av spillenergi fra de forskjellige prosessene. I hovedsak vil dette si varmt vann som ikke kan transporteres over lengre distanser. Problemet er ofte at de som kan kjøpe vil tape penger på det.

Eramet Sauda er ett smelteverk som produserer og selger 200 000 tonn manganlegeringer, 160 000 tonn slagg og 10 15 000 tonn MOR støv hvert år. Energiforbruket til Eramet Sauda er årlig 1500 GWh. Av dette utgjør elektrisk kraft 670 GWh og koks 750 GWh. I forbindelse med de forskjellige prosessene på smelteverket blir det også produsert brennbar CO-gass, varmt kjølevann, varm avgass og strålevarme fra varmt metall og slagg. Ingen av disse energikildene blir gjenvunnet i større grad. Samlet utgjør CO-gass, vann, avgass og strålevarme ca. 750 GWh som ikke blir gjenvunnet. Det blir i disse dager jobbet med ett større prosjekt rettet mot gjenvinding av CO-gassen som er den energikilden det er lettest å omforme til elektrisk kraft som er lettest å selge. Elektrisk produksjon av CO-gass vil derimot produsere enda mer varmt vann (90 C) og varm avgass (550 C). Oppdrag: Dere er konsulenter fra F. Ornybar & Company, og har blitt leid inn av Eramet Norway Sauda ved fabrikksjef Kåre Bjarte Bjelland. Vi ønsker at dere fokuserer på energigjenvinning med fokus på utnyttelse av varmt vann. Dette er oppgaver vi enda ikke har klart å få til gode løsninger. Dette blir jobbet med lokalt i Eramet Sauda og Eramet konsernet World wide samtidig som at dette er samfunnsmessige problemer som angår de fleste smelteverk og energikrevende industrier i Norge. Krav / forventninger: Som høyt anerkjente konsulenter med spisskompetanse på energigjenvinning forventes det at dere kommer opp med konkrete gjennomførbare løsninger på oppgavene dere er leid inn for å løse.

Oppgave: Utnyttelse av varmt vann I forbindelse med smelteprosessen og kjøling av utstyr ved Eramet Sauda blir det generert store mengder varmt vann. Kjølevannet som benyttes er ferskvann og hentes fra de to elvene som renner forbi smelteverket. Kjølevannet holder en gjennomsnittstemperatur på ca. 10 C, og temperaturen blir hevet til mellom 40 og 60 grader for de forskjellige prosessene. I dag blir det levert varmt vann tilsvarende 12 GWh til gatevarme og oppvarming av utendørs idrettsanlegg. Internt benytter vi 5-6 GWh til oppvarming av bygninger. Totalproduksjonen av varmt vann ligger på ca. 500 m³/h, med en gjennomsnittstemperatur på ca. 50 C. Ved en delta t på 40 grader og et forbruk på 500m³/h utgjør dette årlig 200 GWh. Med utgangspunkt i dagens kraftpris koster 1 GWh oss ca. 280 000 kr. a) Hvordan kan denne energien utnyttes til eksterne industrielle formål (Sauda sitt totale energibehov er 70 GWh)? Forslag som har vært oppe til vurdering er fiskeoppdrett, gipsplatefabrikk, sagbruk/papirfabrikk og drivhus. b) Foreslå en ny potensiell kunde som har behov for store mengder varmt vann gjennom hele året. b) Hvordan kan vi utnytte mer av det varme vannet internt på fabrikken? c) Elektrisk kraft er den energien det er lettest å omsette i dag. Hvilke muligheter har vi i Eramet Sauda for å gjøre om det varme vannet til elektrisk kraft?

Tilleggsinformasjon: Internt forbedringspotensiale Eramet Sauda bruker over 600 000 tonn råvarer i året. Råvarene vi mottar inneholder varierende mengde fuktighet samt at de blir tilført fuktighet i form av regn og snø på utendørslageret vårt i Sauda. Varierende innhold av fuktighet fører til urolig ovnsdrift og dermed ikke optimal produksjon. Fuktigheten i råvarene som benyttes på ovnene varierer med årstider fra 40 80 tonn pr. døgn. Årlig 22 000 tonn vann. Våre energikostnader til fordamping av vann er ca. 1 mill pr. mnd. Gjennomsnittstemperaturen på råvarene er på 7 grader før de varmes opp til over smeltepunktet i ovnene. Ønsket situasjon er så lavt fuktighetsinnhold på råvarene som mulig før de blir transportert med belter inn til ovnene. Transportbeltene tåler ikke temperaturer over 70 C. For å oppnå god ovnsdrift er det viktigere med stabil fuktighetsinnhold enn lavt fuktighetsinnhold. Dette bilde viser vårt utendørs råvarelager. Hovedsakelig består dette av manganmalm og koks.

Energi fra utstøpt metall Eramet Sauda produserer 700-750 tonn manganlegeringer og 500 tonn slagg per døgn. Det betyr at vi støper ut mer enn 700 tonn flytende metall hver eneste dag. Metallet holder en temperatur på over 1300 grader når det støpes ut for «frysing» og kjøling i luft. Når metallet er så kaldt at det har fått fast form, blir det transportert bort til videre nedkjøling på større kjølearealer. Før metallet kan knuses må det ha en temperatur som er mindre enn 70 grader. Bilde viser nylig utstøpt metall som har en temperatur på over 1300 C. Metallet skal ligge til kjøling til det har størknet, dette tar normalt 60-80 minutter. Strålevarmen fra en slik utstøping er svært stor. Bildet viser metallplatene som ligger til kjøling. Hver plate veier mellom 6 og 7 tonn og først når de er kommet ned i 70 grader kan de knuses til salgbar størrelse.

Oversiktsbilde av Eramet Sauda Oversiktskart av Eramet Sauda