Prosjektrapport. Utredning om mulighetene for økt Samarbeid mellom norsk og svensk politi i Vaajmaregionen.

Prosjektrapport Utredning om mulighetene for økt Samarbeid mellom norsk og svensk politi i Vaajmaregionen.

INNHOLD 1.Innledning. Side 1 2.Avtaledokument med mandat.....side 2 3. Fakta om Vaajmaregionen.Side 4 4. Politiets og polisens organisering, ressurstilgang og arbeidsmåte..side 5 4.1 Organisasjonsendringsprosesser i Norge og Sverige 4.2 Presentasjon av polismyndigheten i Jämtland 4.3 Presentasjon av Nord-Trøndelag politidistrikt 5. Politiets/polisens trygghetsskaping i Vaajmaregionen.Side 12 5.1 Responstid 5.2 Synlighet og tilstedeværelse 6. Straffesaker i Vaajmaregionen...Side 15 6.1 Registrerte straffesaker i Vaajmaregionen 6.2 Straffesakstyper i Vaajmaregionen 6.3 Utvalgte saker/hendelser 7. Politisamarbeid i Vaajmaregionen..Side 20 7.1 Historikk 7.2 Behovet for samarbeid antatte gevinster med politisamarbeid i Vaajmaregionen 8. Lovmessige hindringer/kritiske faktorer for svensk/norsk samarbeid Side 21 8.1 Politimyndighet 8.2 Våpenhåndtering 8.3 Arbeidsrettslige aspekter 8.4 Bruk av tvangsmidler/utøvelse av makt 8.5 Utdanning

9. Lokalisering/samlokalisering av politi i Vaajmaregionen... Side 25 9.1 Ulike alternativer for lokalisering 9.2 Drøfting vedr. lokalisering/samlokalisering 10. Muligheten for felles patruljevirksomhet mellom norsk og svensk politi i Vaajmaregionen..Side 28 10.1 Organisering av felles patruljevirksomhet mellom svensk og norsk politi i Vaajmaregionen. 11. Muligheten for felles beredskapsordning i Vaajmaregionen Side 31 12. Svensk/norsk politisamarbeid ved enkeltarrangement.side 32 12.1 Arrangement i Vaajmaregionen 13. Muligheten for pilotprosjekt/prøveordninger vedr. svensk norsk politisamarbeid i Vaajmaregionen..Side 34 14. Samarbeidet med tollmyndighetene i bekjempelsen av grenseoverskridende kriminalitet..side 35 15. Operasjonssentralen og Länskomunikationscentralen.Side 36 16. Samarbeid om kontroll- og oppsynsvirksomhet i Vaajmaregionen Side 37 16.1 Naturoppsyn 16.2 Snøscooter 17. Räddningstjänst/Reddningstjeneste Side 39 17.1 Fjällräddning 17.2 Hemvernet/Heimevernet 18. Funn og forslag utenfor mandatet..side 41 18.1 Grannsamvärkan 18.2 Nordisk tjenestemannsutveksling 18.3 Hospitering 18.4 Virkemiddelbruk ved rekruttering av polis til glesbygden. 18.5 Hjertestartere i politiets kjøretøy i Vaajmaregionen 19. Sammendrag med anbefalinger...side 45

1. Innledning Det har vært gjort utredninger tidligere omkring dette med mulighetsrommet for samarbeid mellom norsk og svensk politi. Det faktum at EU-rett, norsk og svensk lovgivning og landenes tilpassning til Schengenkonvensjonen til stadighet er under utvikling, samt at det på nordisk og bilateralt nivå er inngått div. avtaler om politisamarbeid, gjør at en utredning i 2014 kan komme til å finne nye svar, og mulighetsrom for konkret politisamarbeid på tvers av landegrensene. Med den nevnte utviklingen som bakgrunn, samt en interesse både fra Nord-Trøndelag politidistrikt, Polismyndigheten i Jämtlands län, og eierne av Vaajmaprosjektet, om å kunne skape et bedre politiprodukt i Vaajmaregionen, ved felles utnyttelse av ressurser, er denne utredningen iverksatt. Utredningsarbeidet er i sin helhet finansiert av Regionprosjekt Vaajma, men er utført i samarbeid mellom politifaglig personell fra begge sidene av riksgrensen. Det er inngått en avtale, med tilhørende mandat, mellom politimestrene i Nord-Trøndelag politidistrikt og polismyndigheten i Jämtlands län, og kommunene som eier Regionprosjekt Vaajma. Den nevnte avtalen ligger til grunn for utredningsarbeidet. Lensmannen i Lierne, Jørn Ove Totland, og Polisstationssjef ved Strømsunds polisstation, Göran Bergström, har gjennomført utredningen med støtte fra en referansegruppe bestående av rådmann i Lierne, Karl Audun Fagerli, rådmann i Røyrvik, Ole Jørgen Rødøy, sikkerhetssjef i Strømsunds kommun, Irene Tangmark, sikkerhetssjef i Krokoms kommun, Jan Eriksson, og driftsenhetsleder i driftsenhet Nord i Nord Trøndelag politidistrikt, Stein Erik Granli. Hovedmålet med utredningen er å kunne berede grunnen for et konkret polisiært samarbeid mellom norske og svenske politimyndigheter i Vaajmaregionen. Imidlertid vil også samarbeid over landegrensene som berører andre kriminalitetsbekjempende myndigheter og beredskapsog trygghetsskapende aktører, bli berørt i denne rapporten. I dette ligger underforstått en tro på at innbyggerne i Vaajmaregionen vil oppleve større grad av trygghet med et mer synlig og tilgjengelig politi i deres hverdag, der de bor. I dette kan man også si at det ligger en erkjennelse fra politimyndighetene både på norsk og svensk side om at politiproduktet kan forbedres i regionen. Den registrerte kriminaliteten er ikke urovekkende høy i Vaajmaregionen. Det er imidlertid en kjensgjerning at et synlig, tilstedeværende og aktivt politi, vil medføre oppdagelse av kriminalitet, som ellers ikke ville vært oppdaget. Den viktigste effekten med et synlig og tilstedeværende politi i Vaajmaregionen, som over alt ellers, vil likevel være å forebygge kriminalitet og skape trygghet for innbyggerne. I og med det relativt brede mandatet for utredningsarbeidet, ligger også en erkjennelse av at ingen av de kriminalitetsbekjempende etatene, nødetatene eller beredskapsorganisasjonene alene kan sørge for samfunnets sikkerhet og befolkningens trygghet. Den tverrfaglige samhandlingen er avgjørende for det totale trygghetsbildet for befolkningen i regionen. Dette gjelder særlig i en geografisk region som har lange avstander til viktige samfunnsinstitusjoner. I et ønske om å kunne etablere et velfungerende politisamarbeid mellom norsk og svensk politi i Vaajmaregionen, ligger et viktig verdispørsmål som norske og svenske politiske - og politimyndigheter må ta stilling til. Nemlig; Skal folk som bor i utkanter/glesbygden ha krav på de samme grunnleggende tjenestene fra politiet/polisen, som folk i byer og mer befolkede områder? 1

2.Avtaledokument med mandat 2

3

3. Fakta om Vaajmaregionen. Vaajmaregionen består av kommunene Lierne og Røyrvik i Norge, samt Frostviken i Strömsunds kommun og Hotagen i Krokoms kommun i Sverige. Den svenske og den norske delen av Vaajmaregionen knyttes naturlig sammen på grunn av den geografiske nærheten mellom de forskjellige bygdene, og på grunn av de lange avstandene til regionsentra i eget land. Navnet på regionen ble dannet som følge av et interreg-prosjekt, som nå også har tatt navnet regionprosjekt Vaajma. Vaajma er sørsamisk og betyr hjerte. Vaajma The Heart of Scandinavia blir brukt i forbindelse med markedsføring av regionen som turistdestinasjon. Vaajmaregionen har et samlet areal på 10693 km2. Området er dermed like stort som fylkene Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold i Norge til sammen, eller omtrent like stort som Skåne län i Sverige. Pr. 01.01.14 er det 3328 innbyggere i Vaajmaregionen. Svært mange har hytte og fritidsbolig i regionen, både på norsk og svensk side av grensen. Dette innebærer at folketallet er betydelig høyere i helger og ferier. Regionen er særpreget av store naturområder, og har flere verneområder som nasjonalparker og naturreservat, både på norsk og svensk side. Det er stor aktivitet tilknyttet jakt, fiske og friluftsliv i regionen. Både bland fastboende og tilreisende. Det er kanskje innenfor disse områdene de kulturelle likhetene er størst mellom den svenske og den norske delen av Vaajma. Nevnte aktiviteter og kultur medfører stor tetthet av våpen og snøscootere i regionen. Lierne og Røyrvik tilhører et norsk kjerneområde for brunbjørn. Den svenske delen av Vaajma er blant de områder i verden med tettest bjørnetetthet. Bjørn og andre rovdyr har tradisjonelt medført et relativt høyt konfliktnivå i forhold til beitenæringene. Reindriftsnæringen har til sammen ca. 12000 reiner på beite i fjellene i Vaajmaområdet. Kjerneområde for bjørn i Norge. Yngleområde i Sverige Fig. 1 Vaajmaregionen har sju forskjellige grenseoverganger tilknyttet bilveg. Mye av trafikken mellom Jämtland og Nord-Trøndelag går gjennom Vaajmaregionen. Befolkningen i regionen har et naturlig fellesskap, og virker på tvers av riksgrensen i det daglige. Gjennom Vaajmaprosjektet er en del samarbeidsområder formalisert. For eksempel mellom skolene, og innen helsevesen. Mange fra Frostviken og Hotagen har sin arbeidsplass i den norske delen av Vaajma, men det samarbeides, og knyttes relasjoner også på et mer uformalt plan. For eksempel innefor idretten. 4

Lierne Areal: 2973 km2 Befolkning: 1385 Befolkede grender/orter: Nordli, Tunnsjø og Sørli som alle er inndelt i flere mindre grender. Skoler: - Stortangen skole, 96 elever - Sørli skole, 99 elever Kommuneadministrasjon: Ligger i Nordli Røyrvik Areal: 1585 km2 Befolkning: 498 Befolkede grender/orter: Røyrvik sentrum, Huddningsdalen, Namsvatnet, Stallvika, Tunnsjørøyrvik/Tjønnvika og Nyvika. Skoler: Røyrvik skole, 52 elever Kommuneadministrasjon: Ligger i Røyrvik sentrum Frostviken Areal: 4213 km2 Befolkning: 980 Befolkede grender/orter: Gäddede, Jorm, Blåsjön, Håkafot, Ankarede Skoler: - Frostvikens skola, 70 elever - Jorm skola, 8 elever (1-3 klasse) (elever fra 4 9 klasse går på Frostviksskolan) Kommuneadministrasjon. Ligger i Strømsund (14 mil fra Gäddede) Hotagen Areal: 1922 km2 Befolkning: 465 Befolkede grender/orter: Gunnarvatnet, Valsjöbyn, Rötviken, Häggsjövik, Rörvatnet, Bakvatnet, Åkersjön, Skärvången. Skoler: Valsjöbyn skola, 17 elever (1 6 klasse) (elever fra 7 9 klasse går i Föllinge) Kommuneadministrasjon: Ligger i Krokom (11 mil fra Valsjöbyn) 4. Politiet og polisens organisering, resurstilgang og arbeidsmåte. 4.1 Organisasjonsendringer Både norsk og svensk politi står ovenfor en betydelig organisasjonsendring i nær framtid. Dette er endringer man må ha med i det helhetlige bildet, når man skal se på mulighetene for framtidig samarbeid mellom norsk og svensk politi i Vaajmaregionen. I Norge er det foreslått en reduksjon fra 27 politidistriktet til seks. Det er også foreslått reduksjon i antall polititjenestesteder fra dagens 354 til ca. 210. Mye tyder på at Nord Trøndelag og Sør-Trøndelag politidistrikt vil inngå i et nytt, større politidistrikt. Det er forventet at et forslag om ny organisasjonsstruktur for politi og lensmannsetaten vil bli behandlet av Stortinget høsten 2014. I tillegg til strukturreformen er det også startet en bred kvalitetsreform som skal forbedre den norske politietaten. Kompetanse, øving, trening, læring, 5

kapasitet, bemanning, ressurser, beredskap, responstid, styring, ledelse, kultur, teknologi, kommunikasjon og samhandling er noen viktige stikkord for den pågående kvalitetsreformen. Det er videre foreslått at politi og lensmannsetaten skal spisses mot de polisiære kjerneoppgavene, og at enkelte forvaltningsmessige og sivile gjøremål skal overføres til andre. I reformen ligger det at det skal skapes større, mer robuste, bærekraftige enheter, og at det lokale politiet skal styrkes. Gjennom det såkalte merverdiprogrammet står norsk politi s IKT plattform overfor enn kraftig opprustning og modernisering. Dette vil medføre nye måter å utføre tradisjonelt politiarbeid på. En uttalt målsetting er at politiet i framtiden skal utføre og ferdigstille mer arbeid på stedet, med effektiv bruk av tilgjengelig teknologi i oppgaveutførelsen. I Sverige skal dagens 21 polismyndigheter, rikspolisstyrelsen og statens kriminaltekniske laboratorium bli en nasjonal polismyndighet fra 01.01.2015. Den nye polismyndigheten skal deles inn i sju polisregioner etter de allerede etablerte samvirkeregionene; Nord, Mitt, Bergslagen, Stockholm, Öst, Väst och Syd. Polismyndigheten i Jämtland vil tilhøre polisregion Nord hvor det administrative hovedsetet blir i Umeå. Utgangspunktet er at hver polisregion skal være bærekraftig. Det vil vil si at de i større grad enn i dag skal kunne ta et helhetsansvar for inngripende politivirksomhet, etterforskning, kriminalitetsforebyggende arbeid og service, innenfor sitt geografiske område. Det er meningen at polisregionene skal samarbeide Polismyndigheten I Jämtland vil inngå i region Nord, som er farget blå på kartet med hverandre uten de hinder som dagens myndighetsinndeling medfører. Dette skal kunne gi kraft til en styrking av det lokale politiarbeidet, nært innbyggerne. Innenfor hver polisregion vil det bli polisområder som igjen deles inn i lokalpolis- kartet. områder. Det er fokus på et sterkt lokalt nærvær i den svenske politireformen. Fig. 2 4.2 Presentasjon av Polismyndigheten i Jämtland Polismyndigheten i Jämtlands län består av landskapene Jämtland, Härjedalen, og mindre deler av Hälsingland og Ångermanland. Jämtlands län består av 8 kommuner med til sammen 127000 innbyggere, eller 1,5 % av Sveriges befolkning, i et område som tilsvarer ca. 12 % av Sveriges totale areal. 6

Fig.3: Polismyndigheten i Jämtland er pr. 31.05.14 organisert som vist på bildet ovenfor. Fig. 4 Den operative avdelingen i Polismyndigheten i Jämtland er pr. 31.05.14 organisert som vist på bildet ovenfor, fig. 4. I tillegg til funksjonelle enheter som virker i hele ansvarsområdet, er Polismyndigheten i Jämtland inndelt i fem närpolisområder. Näpo City er det ansvarsområdet med størst befolkning, der Östersund med over 60000 innbyggere er den desidert mest befolkede kommunen. Hovedandelen av personalresursen i polismyndigheten i Jämtland er tilknyttet Näpo City, Östersund polisstasjon. Östersund polisstasjon er den eneste døgnbemannede polisstasjonen i Jämtland. Til tider, når det ikke er bemannede polispatruljer fra andre polisstasjoner i Jämtland, skjer derfor utrykning til hendelser i hele länet, av patrulje med utgangspunkt i Östersund. Ved tidskritiske hendelser kan polisen rykke ut til hele Jämtland med helikopter som er stedsplassert i Östersund. Forutsatt at det er flyvær. I samme närpolisområde (City) finnes også Krokoms polisstasjon. Hotagsdelen av Vaajmaregionen tilhører Näpo City, hvor nærmeste polisstasjon er i Krokom. Det er 120 km 7

fra Valsjöbyn til Krokom, og 71,5 km fra Vaajmaområdets yttergrense i Skärvången, til Krokom. Fra Krokom til Östersund er det 15,1 km. Krokoms polisstasjon er kun bemannet på dagtid. Poliser som betjener Krokoms polisstasjon er ansatt i Näpo City og går inn i en felles vakt, patrulje og beredskapsordningen for sitt närpolisområde. For Hotagen betyr dette at nærmeste polispatrulje ofte befinner seg i Östersund. Frostviksdelen av Vaajmaregionen tilhører Näpo Norr, som har polisstasjoner i Strømsund og Hoting. Det er 140 km fra Frostvikens mest befolkede bygd, Gäddede, til nærmeste polisstasjon i Strømsund. Strømsund har ikke døgnkontinuerlig vakt og beredskapsordning. Til enkelte tider må derfor utrykning til hendelser i Frostviken skje fra Östersund. Fra Gäddede til Östersund er det 233 km. Polisstasjonen i Hoting er pr. 12.03.14 ubemannet. Polismyndigheten i Jämtlands län har totalt 327 ansatte. Av disse er 235 poliser. Dette sier länspolismästaren på Polismyndigheten i Jämtland sine websider: Polismyndighetens verksamhet utvecklas varje år och jag är fortsatt stolt över att ha så många kompetenta medarbetare vid myndigheten - engagerade medarbetare som tar sitt uppdrag på djupt allvar och gör skillnad för ett tryggare samhälle. Polisen står inför en historisk omorganisation, den största sedan 1965. Inför denna omställning ligger vi fast i målen med att minska brottsligheten och öka tryggheten. Vår målsättning är att Jämtlands län även fortsättningsvis ska vara den tryggaste platsen att vistas i. Det brottsförebyggande arbetet ska utvecklas konstant och finna nya former. Tillsammans med kommunerna arbetar vi aktivt för detta! Vi har goda omdömen gällande bemötande och service, detta ska vi sträva efter att hålla kvar på den goda nivån. Sammantaget, några av de faktorer som pekar på att polismyndighetens verksamhet är bra och behövd. Vårt arbete ger resultat Under 2010 lyckades vi hindra en etablering av grov organiserad brottslighet i länet samtidigt som vi uppdagade en av Sveriges största kopplerihärvor med över 500 personer misstänkta för köp av sexuella tjänster. Under 2011 disponerade vi om våra resurser för att minska en ogynnsam utveckling av våld i offentlig miljö samt öka tryggheten. Genom flera brottsförebyggande insatser lyckades vi väl med detta och kunde vid utgången av 2012 se en mycket kraftig minskning av våld i offentlig miljö - antalet anmälda brott minskade med 22 % i jämförelse med 2011 och låg på den lägsta nivån för polismyndigheten sedan 2005. Även vad det gäller tillgreppsbrotten har vi en positiv utveckling med ett minskat antal brott. Grannsamverkan är en mycket lyckad satsning som under 2012 har utvecklats kraftigt. Idag är Grannsamverkan en mindre folkrörelse som finns i flertalet av länets kommuner och i olika områden i dessa. Genom Grannsamverkan tar alla och envar sitt ansvar för att skapa trygghet. Den påverkar den upplevda tryggheten i området och har genom sin uppbyggnad gett oss ett mycket stort kontaktnät där vi kan leverera ut information, varningar men även få in information. Volontärverksamheten, som startats upp 2011 utvecklades under 2012. Även denna verksamhet engagerar människor och skapar goda förutsättningar att aktivt bidra till det brottsförebyggande och brottsofferstödjande arbetet i samhället. 8

Vårt aktiva arbete i att begränsa narkotikan i samhället, och främst med fokus på våra ungas väl, leder till fler och fler ingripanden. Den Ungdomsgrupp som vi startade 2007 har höjt beredskapen bland våra ungdomar rejält. Vi kan göra fler tillslag, även vid misstanke om ringa narkotikabrott och tidiga beslag av alkohol. Genom att gå in i ett tidigare skede ökar våra möjligheter att stoppa ett fortsatt missbruk, som är en vanlig inkörsport till kriminalitet. Ungdomsgruppens betydelsefulla arbete uppmärksammades på Spridningskonferensen, februari 2011. Under 2012 fokuserade vi främst försäljning av narkotika till ungdomar i syfte att upptäcka och minska missbruk och att komma åt distributionsleden ett arbete som i sker i nära samarbete med kommunerna. Under 2012 uppdagade vi även flera drograttfyllerier än tidigare och arbetar träget på för att stoppa drogmissbruket! Ungdomars brottslighet är ett ständigt fokusområde, där bla. vår yttre personal har tilldelade ansvarsskolor för kontakt och uppsökande verksamhet. Under 2012 har vi genomlyst vår utredningsverksamhet ur ett LEAN-perspektiv och funnit att det finns saker att förbättra. Dessa förbättringsåtgärder kommer att påverka vårt utredningsresultat i en positiv riktning. Polismyndigheten fortsätter att utveckla verksamheten parallellt med den teknikutveckling som sker i inom såväl Polisen som landet, i och med införandet av RAKEL - det nya radiosystemet. Polisens utredningsstöd (PUST) är under utveckling, vi gör vårt bästa för att nyttja PUST maximalt. Trygghetens Hus - Europas enda arbetsplats där offentliga aktörer samverkar i samma hus från Vardag till Kris. Vi fortsätter att utveckla denna samverkan, som inte bara är en innovativ lösning, utan även unik och ensam i sitt slag. Polismyndigheten långsiktiga arbeta grundar sig på vår vision, Det trygga livet. Visionen fokuserar fyra områden: God verksamhet -Trygghetsskapande - Hållbar utveckling och Attraktiv arbetsplats. Och kanske framför allt, Polisens värdegrund med dess grundplattform, coachande chefer och delaktiga medarbetare! En arbetsplats där det Öppna klimatet borgar för en god dialog, prestigelös kreativitet, respekt och förståelse för vårt unika uppdrag! Fig. 5: Nord-Trøndelag politidistrikt og Vaajmaregionen ( Den norske delen av Vaajma innenfor den blå streken) 4.3 Presentasjon av Nord-Trøndelag politidistrikt (NTPD) Bildet ovenfor viser Nord-Trøndelag politidistrikt innenfor den oransje linjen. Innenfor den blå linjen ligger den norske delen av Vaajmaregionen. Nord-Trøndelag politidistrikt omfatter 26 kommuner og omlag 137.000 innbyggere. Alle 23 kommuner i Nord-Trøndelag, Osen og Roan kommune i Sør-Trøndelag og Bindal kommune 9

Nordland tilhører politidistriktets ansvarsområde. Politidistriktet er inndelt i tre driftsenheter bestående av tilsamen 20 lensmannskontor. Driftsenhet Sør omfatter kommunene Stjørdal, Meråker og Frosta. Driftsenhet Midt omfatter alle kommunene fra Levanger og nordover til og med Steinkjer. Driftsenhet Nord består av kommunene Snåsa, Bindal og alle kommunene i Namdalen. I tillegg til de tre nevnte geografiske driftsenhetene er NTPD inndelt i fire funksjonelle enheter; Administrativ enhet stedsplassert i Steinkjer, Felles operativ enhet, Retts- og påtaleenhet, og Politiets sikkerhetstjeneste som hovedsakelig virker fra Steinkjer, men som har enkelte personalresurser på andre steder. Operasjonssentralen er stedsplassert i Steinkjer hvor også politimesteren har kontorsted. Fig.6 Hver driftsenhet ledes av en driftsenhetsleder. Disse er i tillegg lensmenn i henholdsvis Stjørdal, Steinkjer og Namsos. Hvert enkelt lensmannskontor benevnes som tjenestesteder og samarbeider innenfor hver driftsenhet om alle forhold knyttet til tjenesteproduksjon. Politidistriktet har holdt fast på en desentralisert struktur og legger stor vekt på lokalt nærvær og tilgjengelighet. Nord-Trøndelag politidistrikt har ansvar for Trondheim Lufthavn Værnes. Politidistriktet har om lag 300 ansatte, hvorav 200 er politiutdannet. 10

Dette sier politimesteren på Nord-Trøndelag politidistrikt sine websider: Driftsenhetene samarbeider om alle forhold knyttet til tjenesteproduksjon, og har felles ressursprioriteringer og ressursdisponeringer ressursene styres samlet. Ressurser forflyttes også mellom driftsenhetene ved behov. Driftsenhetsleder har ansvar for ressursstyring, økonomi og personell, virksomhetsplanlegging samt den samlede resultatoppnåelsen ved driftsenheten. Vi legger stor vekt på lokalt nærvær og tilgjengelighet. Alle lensmenn har ansvar for å løse de politimessige oppgaver, sivile gjøremål og forvaltningsoppgaver innenfor sitt geografiske ansvarsområde. Kapasiteten for praktisk oppgaveløsning hentes fra driftsenhetens samlede ressurser. De funksjonelle enhetene støtter opp under tjenesteutførelsen ved driftsenhetene med viktige bidrag både administrativt og faglig. I tillegg har enhetene egne oppgaver i distriktets samlede produksjon. Ett lag uten grenser er en rettesnor i vårt arbeid. Dette gjelder både for de hverdagslige oppgaver og tunge og komplekse saker og utfordringer ved å utnytte distriktets ressurser på en effektiv måte. I samarbeidet med andre og i rollen som samfunnsaktør er samhandling vår arbeidsform vi arbeider etter en samhandlingsstrategi. Utviklingsarbeid er en kontinuerlig prosess og arbeidsform i politidistriktet. Målet er å sikre robusthet, leveringsevne, ressursutnyttelse og kvalitet i forhold til de forventningene vårt arbeid møtes med. Vi tror at vår virksomhet har betydning for god og ønsket samfunnsutvikling. Dette er vi oss bevisst i det daglige arbeidet. Driftsenhet Nord drifter et vakt- og patruljesystem(vps) som har døgnkontinuerlig beredskap innenfor sitt ansvarsområdet, året rundt. Hvor mange tilgjengelige politipatruljer som er tilgjengelige i driftsenhet Nord til enhver tid, avhenger av ukedag og tidspunkt på døgnet. I kjernetid helg er det ofte tre patruljer i driftsenheten. Som oftest med utgangspunkt i Namsos, Kolvereid og Grong. Enkelte tidspunkt i uka og døgnet kan hele driftsenhet Nord være dekket av kun en patrulje som oftest har sitt utgangspunkt i Namsos. Lierne og Røyrvik som er den norske delen av Vaajmaregionen, tilhører altså driftsenhet Nord. Røyrvik har ikke lensmannskontor i kommunen, men tilhører Grong lensmannsdistrikt. Det bor ingen polititjenestemenn i Røyrvik kommune. I Lierne finnes et lensmannskontor med to politiansatte (lensmann og førstebetjent) og en sivilt ansatt medarbeider i 50 % stilling. Polititjenestemennene tilknyttet Lierne lensmannskontor deltar i den felles tjenesteproduksjonen i hele driftsenhet Nord, men har sitt oppmøtested, utstyr, og sin politibil ved kontoret i Nordli. Begge er fast bosatt i Lierne. En polititjenestemann som har sitt oppmøtested ved Grong lensmannskontor, bor også i Lierne. Lensmannen har mest dagtjeneste ved lensmannskontoret, men deltar også noe i VPS. Førstbetjenten ved Lierne lensmannskontor har enkelte vakter med dagtjeneste ved kontoret, men deltar mest i driftsenhetens felles tjenesteprodukjon gjennom VPS, med arbeidstid på kveld og natt. 11

Avstanden fra Namsos er 151 km til Røyrvik sentrum, og henholdsvis 159 og 124 km til sentrum i Sørli og Nordli som er Liernes mest befolkede bygder. Fra Grong er avstandene henholdsvis 104, 113 og 77,6 km til Røyrvik sentrum, Sørli sentrum og Nordli sentrum. Mellom kommunehusene i Lierne og Røyrvik er avstanden 53 km. Fra lensmannskontoret i Lierne er det 36 km til Gäddede som er den orten med størst befolkning på svensk side i Vaajmaregionen. 5. Politiets trygghetsskaping i Vaajmaregionen. 5.1 Responstid En målsetting og oppgave som er grunnleggende og felles for norsk og svensk politi er å bidra til å skape trygghet for innbyggerne. Innenfor de tildelte økonomiske rammer må ledelsen i Polismyndigheten i Jämtland og de forskjellige nærpolisområdene, og ledelsen i NTPD og de forskjellige driftsenhetene, forvalte ressursene på en slik måte at det totale politiproduktet og leveransen er best mulig i sitt ansvarsområde. Den faktiske ressursfordelingen avhenger av flere faktorer. Den mest åpenbare faktoren er befolkningsgrunnlaget i de forskjellige delene av et ansvarsområde. Antall hendelser som krever politiets innsats vil være størst der det bor mest folk. Det er derfor naturlig at polisens/politiets største andel av tilgjengelige ressurser fordeles til disse stedene. Likevel er det slik at hendelser også oppstår i glesbygden og utkantene, og at politiet derfor må organisere seg på en slik måte at befolkningen som ikke bor i byen, også har en reel opplevd trygghet. Tiden (responstid), fra en hendelse oppstår, til politiet er på stedet og kan gripe inn, kan man anta er en betydelig faktor for graden av opplevd trygghet hos befolkningen. Med de geografiske avstander som er vist til tidligere i denne rapporten, vil responstiden både på norsk og svensk side i Vaajmaregionen være forholdsvis lang til enkelte tider av uka og døgnet. En responstid på mellom 1 og 2 ½ timer vil være normalen store deler av uka og døgnet. Særlig på natterstid i midtuke. I kjernetid helg, på dagtid i midtuke, og ofte på kveldstid i midtuke, vil responstiden normalt være kortere. Likevel vil den ofte være på mellom 1 1 ¾ time på den norske siden. Den korteste responstiden for den norske delen av Vaajmaregionen vil normalt være i de tilfellene polititjenestemennene ved Lierne lensmannskontor er på jobb, med utgangspunkt i lensmannskontoret, eller i patrulje i området. På svensk side i Vaajmaregionen vil responstiden normalt variere i forhold til om utrykning til Frostviken skjer fra Strømsund eller Østersund. Altså fra ca. 2 timer til ca. 3 timer. For Hotagens del vil responstiden variere i liten grad i forhold til om utrykning skjer fra Krokom eller Østersund. Dette fordi det er kun 15 km mellom Krokom og Østersund. Normalt vil responstiden være mellom 1 og 1 ½ time til Hotagen. Polismyndigheten i Jämtland disponerer som nevnt tidligere, et helikopter som har base ved lufthavna i Frösön i Östersund. Bruk av helikopteret vil kunne korte ned responstiden på svensk side av Vaajmaregionen betraktelig. Man kan likevel ikke kalkulere med en fast responstid til de forskjellige delene av Vaajmaregionen med bruk av helikopter. Det er flere faktorer som gjør det vanskelig å si noe eksakt om responstiden ved bruk av helikopteret. Polisens helikopter i Östersund benyttes ofte i planlagt virksomhet. Dette også i andre län 12

langt unna Östersund. Helikopteret står derfor ikke alltid i beredskap ved helikopterbasen. I noen tilfeller kan responstiden derfor være opp mot flere timer. Det faktum at det ikke er 24 timers beredskap på helikopteret i Östersund gjør også at man ikke opererer med noen fast responstid for helikopteret. Dersom helikopterbasen i Östersund er bemannet og helikopteret står i hangaren, vil det kunne være i luften i løpet av 15 20 minutter. Flytiden til områdene innenfor den svenske delen av Vaajmaregionen ligger mellom 30 60 minutter. Altså en total responstid på mellom 45 80 minutter under normale forhold. Bruk av helikopter betinger at det er flyvær. I Norge er det enn så lenge kun stasjonert ut politihelikopter i Oslo. Dette er derfor ingen reel beredskapsressurs ved tidskritiske hendelser i Vaajmaregionen. Nord Trøndelag politidistrikt har inngått avtaler med noen private helikopterfirma. Ingen av disse har noen form for beredskap, men stiller til politiets disposisjon så snart som mulig dersom de er tilgjengelige. Bruk av helikopter kan styrke den totale beredskapen og korte ned responstiden både på norsk og svensk side i Vaajmaregionen, og være et svært viktig supplement til den tradisjonelle politipatruljen i bil. Bilpatruljene kan sies å være grunnfjellet i beredskapssystemene både i Norge og Sverige. Kartet nedenfor (fig. 7) illustrerer antatt responstiden i Nord Trøndelag politidistrikt med utrykning av patrulje som befinner seg i driftsenhetenes sentra. For Vaajmaregionen som tilhører driftsenhet nord, vil det si utrykning fra Namsos. Illustrasjonen viser at Vaajmaregionen ligger i rød sone som tilsvarer en utrykningstid fra 90 minutter og oppover. Dette er som nevnt reelt til enkelte tider av uka og døgnet, mens responstiden vil være kortere med flere patruljer på jobb, for eksempel om en patrulje har utgangspunkt i Grong. Fig. 7 Kartet nedenfor (fig. 8) illustrerer antatt utrykningstid til bla. Vaajmaregionen dersom politipatruljene befinner seg i Grong, Kolvereid og Namsos. Illustrasjonen viser da en antatt 13

responstid på 60 90 minutter til de mest befolkede bygdene på Norsk side i Vaajmaregionen. Fig. 8 Det er ikke laget noe tilsvarende kart som illustrerer antatt responstid fra Østersund og Stømsund til den svenske delen av Vaajmaregionen. De faktiske avstandene tilsier en like lang, og oftest anda lengre responstid på svensk side, når ikke helikopter blir benyttet. 5.2 Synlighet og tilstedeværelse. En faktor som kan antas å ha betydning for befolkningens opplevde grad av trygghet, er politiet/polisens grad av tilstedeværelse og synlighet. Dette pga. at befolkningen da ser med egne øyne at hjelpen er nær om en hendelse oppstår. Et synlig og tilstedeværende politi vil også ha en forebyggende/preventiv effekt i den forstand at potensielle lovbrytere vil kunne avstå fra lovbruddet. Et synlig og tilstedeværende politi vil medføre større oppdagelsesrisiko for potensielle lovbrytere. Man kan tenke seg et eksempel der en person har vært på en fest og drukket seg beruset på alkohol, og der vedkommende vurderer å kjøre bil hjem. Dersom vedkommende vet at politiet svært sjelden er tilstedet på den aktuelle kjørestrekningen og at risikoen dermed er liten for at han vil bli stanset og kontrollert, er nok terskelen for å kjøre hjem i fylla lavere enn dersom han vet at politiet ofte patruljerer området eller har trafikkontroller på strekningen. Et tilstedeværende politi vil oppdage/avdekke og komme til kunnskap om straffbare forhold som ellers ikke ville vært oppdaget eller rapportert til politiet. En statistikk som viser forholdsvis få registrerte straffesaker både på norsk og svensk side i Vaajmaregionen, kan leses på flere måter: - At det er liten kriminalitet og få lovbrudd i regionen - At politiet oppdager lite av kriminaliteten/få av lovbruddene - At befolkningen har en høy terskel for å varsle eller anmelde til politiet 14

En evt. høy terskel hos befolkningen for å anmelde eller varsle til politiet om straffbare forhold, kan ha flere årsaker: - Befolkningen på små steder kjenner ofte hverandre, eller har sosiale bånd til noen i en lovbryters nære familie. Det å anmelde eller varsle om folk man kjenner, kan være forbunnet med ubehag, og frykt for å bli upopulær i en liten bygd. - Befolkningen er vant til at politiet/polisen er langt unna, og er vant til å ordne opp selv, eller ikke å varsle. De kan oppfatte at det er liten vits i å varsle fordi det vil ta så lang tid før politiet/polisen kommer, at hendelsen likevel er over når politiet kommer. - De har opplevd at politiet/polisen ikke prioriterer å rykke ut på hendelsen/oppdraget de har meld ifra om. Dette fordi politiet selv ikke anser det formålstjenlig å rykke ut, pga. tidsfaktoren. Ved å etablere et svensk/norsk politisamarbeid i Vaajmaregionen, som innebærer samtjenestegjøring, vil man kunne sikre en bedre synlighet og tilstedeværelse av politi i Vaajmaregionen, enn hva som er tilfelle i dag. 6. Straffesaker i Vaajmaregionen Omfanget av registrerte straffesaker er forholdsvis lite. Ingen kriminalitetsområder peker seg negativt ut i så stor grad at man kan si man har vesentlig større utfordringer på et område enn på et annet. Man kan heller ikke si at man har større innslag av noen kriminalitetstyper i Vaajmaregionen enn i sammenlignbare regioner. Under (pkt. 6.1 og 6.2) følger statistikk for Vaajmaregionen i perioden 2011 2013. 108 vinningsforbrytelser/tillgrepsbrott utgjør den største delen av den totale saksmengden. Grovt tyveri ved innbrudd i bla. fritidsboliger utgjør en betydelig andel av vinningsforbrytelsene. Trafikkforseelser utgjør også en betydelig andel av den totale mengden. Av trafikkforseelsene er 23 av forholdene promillekjøring/rattfylla. Innenfor kategorien Natur/miljø/vilt/jakt/fiske er det registrert 20 saker. Sakene dreier for eksempel om ulovlig utsetting av kreps i en innsjø, ulovlig snøscooterkjøring i utmark, ulovlig utøvelse av jakt/fangst og ulovlig felling av rovdyr. Frostviken peker seg negativt ut med 18 registrerte voldssaker i perioden. I de øvrige delene av Vaajma er det til sammen 7 voldssaker. I utredningen er det ikke gått inn på noen detaljert analyse av voldssakene i Frostviken. Det er imidlertid grunn til å se nærmere på dette, for å finne årsaker og evt. sette inn riktige tiltak. Statistikkgrunnlaget fra norsk og svensk side, er noe ulikt. I den svenske statistikken er det med en del kategorier som ikke er med på den norske statistikken. De desidert mest vekttunge av slike kategorier er viltolycor (viltpåkjørsler) med 68, og förlorat gods med 56. Dette er ikke straffesaker. Den svenske statistikken er detaljert inndelt i mange underkategorier. For eksempel er försvunnen person i fjällen og drunkning oppgitt under hovedkategorien ei brott. I den norske statistikken er tollsaker med. I Norge anmelder tollvesenet tollovertredelser til politiet som etterforsker og irettefører sakene. I Sverie har Tullverket hånd om hele dette selv, fra operativ inngripen til iretteføring. Dette gjør at evt. tollsaker på svensk side i Vaajmaregionen ikke kommer med på politiets statistikk. 15

6.1 Registrerte (straffe)saker i Vaajmaregionen i perioden 2011-2013 Lierne Røyrvik Frostviken Hotagen Sum Vaajma 2011 29 11 83 40 163 2012 17 9 80 51 157 2013 34 29* 62 30 155 Sum 80 49 225 121 475 *Det høye tallet for Røyrvik i 2013 gir ikke et reelt bilde av sakstilfang/kriminalitet i Røyrvik. I tallet ligger mange anmeldelser fra samme fornærmet, som er henlagt som ikke rimelig grunn til å undersøke, eller åpenbart grunnløs. Dette påvirker i stor grad antall vinningsforbrytelser og kategorien økonom i, i tabellen under. Sett bort ifra disse sakene er saksantallet på nivå med de foregående årene. 6.2 Sakstype i Vaajmaregionen 2011-2013 Lierne Røyrvik Frostviken Hotagen 16 Sum Vaajma Tollovertredelser 8 3 11 Påvirket/beruset bil/scooter 7 7 9 23 Øvrige trafikkforseelser 13 30 7 50 Vold/trusler 2 1 18 4 25 Øvriga brott mot person 11 2 13 Vinning/tillgreppsbrott/bedrageri 28 22 31* 27* 108 Narkotika 1 1 1 3 Brann 9 9 Skadeverk 1 5 14 10 30 Natur/miljø/fauna/vilt/jakt/fiske 6 6 20 32 Matloven 2 2 Forst. alminnelig fred/orden 1 1 Arbeidsulykker 2 1 3 Økonomi 10 10 Skremmende/hensynsløs/plagsom 1 1 adferd Övergrepp i rättssak 1 1 Olovligt förfogande 1 1 Mordbrann 1 1 Våldsamt motstånd 1 1 Spesiallover/annen 5 11 3 19 Viltolyckor 52 16 68 Ei brott (förlust av vapen) 2 2 Ei brott (drunkning) 1 1 Ei brott (övriga dødsfall) 1 2 3 Ei brott (försvunnen person i fjällen) 1 1 Ei brott (förlorat gods) 36 20 56 SUM 80 49 225 121 475