Fisk &Vilt Nr.1-2005 Forum for lokal vilt- og fiskeforvaltning Skogbrukets Kursinstitutt med fire nye kurs Veileder om sett elg ferdigstilt Villaksforvaltning i kalkede vassdrag Utvikling av fisketurisme i innlandet i siget
Fra brukere til forvaltere med kunnskap i sekken Etter ca. ti års målrettet innsats fra offentlige og private aktører har lokal vilt- og fiskeforvalting mange steder begynt å feste seg. Blant annet kan vi i denne utgaven av Fisk & Vilt lese at nærmere tre av fire laksevassdrag snart har driftsplan. Avsluttede og pågående utmarksprosjekter i regi av grunneierorganisasjonene har ført til en liten revolusjon mange steder der jakt- og fiskerettshaverne har etablert samarbeidsorganer og overtatt den praktiske forvaltningen av viltet og fisken innenfor offentlig fastsatte rammer. Tilsvarende ser vi en betydelig nedtrapping i offentlig bemanning og kompetanse på området. Vilt- og fiskenemnder har blitt lagt ned over en lav sko, og i store deler av landet er det nå bare unntaksvis at slike finnes. Antall byråkrater med vilt- og fiskefaglig kompetanse på kommune- og fylkesnivå er også nedadgående, så langt først og fremst hos førstnevnte. Kommuneøkonomien generelt sett er svært presset og midlene prioriteres til skole, helse og omsorg. Antall byråkrater som arbeider innenfor landbruk/skogfag og naturforvaltning har blitt betydelig redusert. Naturforvaltningskandidater fra høyskole og universitet sliter med å få relevant arbeid. Sett i lys av utviklingen i det offentlige, kan vi nå se oss tilbake og konkludere med at privat ansvarstaking var helt nødvendig, uavhengig av hva man måtte mene om dette i utgangspunktet. Nedbygging av offentlig vilt- og fiskeforvaltning, og ingen privat ville vært svært uheldig. Med økt ansvar øker kunnskapsbehovet. I den forbindelse arrangerte Norges Forskningsråd, Skogeierforbundet og Norskog den 13. januar seminar om elgbeite. Antall påmeldinger var nærmere 300. Dessverre rommet lokalet kun 200 slik at mange måtte avvises. Kursene i målrettet elgforvaltning og hjorteforvaltning har snart hatt 6.000 deltakere og ca 9.000 kursbøker er solgt. I dette bladet kan vi også lese om SKIs kurstilbud innen forvaltning og næringsutvikling i utmark. Kunnskapsinteressen hos de nye forvalterne synes med andre ord å være høy. Det lover godt! Fisk &Vilt Utgiver: Norges Skogeierforbund ISSN: 1500-2047 Utvikling og redaksjonell produksjon SKOGeieren Lay- out Trond Brudevold Redaktør Svein Knutsen, tlf 23 00 07 75 Adresse Norges Skogeierforbund P.B. 1432 Vika, 0115 Oslo Trykk Naper Informasjonsindustri A/S Neste utgave: mai 2005 Foto side1: Kjell-Erik Moseid F&V nytt Status for leie av kilenotretter i Trondheimsfjorden I forrige utgave av Fisk & Vilt ble det gitt en nærmere omtale av stiftelsen Elvene rundt Trondheimsfjorden som arbeider for å øke lakseoppgangen i de trønderske elvene gjennom å tilby sjølaksefiskerne i Trondheimsfjorden betaling for å holde laksenøtene på land. Organisasjonen har satt 1. april 2005 som frist for å nå målet om å leie opp 80 % av gjennomsnittlig årlig fangskvantum i perioden 1999-2003. Dersom de ikke klarer å inngå avtaler for så stor del av fangstkvantumet, annulleres inngåtte avtaler. Ordningen skal finansieres av fiskerettshaverne, lokalt næringsliv, sportsfiskere og sponsorer. Det legges opp til at rettighetshaverne skal betale inn 15 % av inntektene fra fiskekortsalg og utleie av laksefiske. Næringslivet tilbys ulike støttepakker med blant annet profilering på nettstedet www.elvene.no. Det koster kr. 100 000,- å bli hovedsponsor. Mange sportsfiskere har allerede betalt inn mindre beløp (kr 500,-). Islendingen Orri Vigfusson i North Atlantic Salmon Fund vil også hjelpe til med å samle inn penger på ulike arrangementer. Vi har møtt stor entusiasme for kompensasjonsordningen fra mange sportsfiskere og elveeiere sier Jon Kjelden, styreleder i Elvene rundt Trondheimsfjorden. Stiftelsen har pr. medio desember 2004 inngått avtaler for over halvparten av fangstkvantumet på 43 tonn laks, som er satt som grense for om ordningen skal settes i gang. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på tilbudet fra sjølaksefiskerne, og det er enda et stykke fram til 1. april sier Jon Kjelden, som har god tro på at de skal klare å inngå avtaler om 80 % av fangstkvantumet. Les mer på: http://www.elvene.no. Foto: Roar A. Lund. Fisk&Vilt 1-2005 2
Gode erfaringer med lokal forvaltning i regi av Fjellstyrene Miljøvernministeren overførte i mars 2003 ansvaret for forvaltning og administrasjon av jakt på elg, hjort, rådyr, bever og gaupe på Statsallmenning fra Statskog til fjellstyrene. Vedtaket har styrket den lokale forvaltningen ved at betydelig ansvar og oppgaver er overført til lokalt nivå. Etter mye arbeid og nødvendige forskriftsendringer, lyste fjellstyrene våren 2004 ut 66 jaktfelt. Erfaringene med omleggingen er så langt meget gode og viser at den har vært riktig. Av Torgeir Lande, Norges Fjellstyresamband Fjellstyrene har i alle år stått som forvaltere av vilt- og fiskeressursene på statsallmenningene i Sørog Midt-Norge. Unntaket har vært forvaltning av elg, hjort, rådyr, bever og gaupe som frem til 2004 var tillagt Statskog. I forarbeidene til den første fjelloven av 1925 begrunnes dette med blant annet: Når det er spørsmaal om jagt efter elg og hjort, vil herred stå mot herred, og hensynet til dette sjeldne vildt tilsiger, at staten har overoppsynet med al jagt på dette. Siden den gang har bestandene av elg og hjort økt, og fjellstyrenes kompetanse og forutsetninger for å administrere også denne ressursen er bedret. På bakgrunn av dette, og fordi miljøvernministeren så det som riktig å overføre forvaltingen til et folkevalgt organ på lokalt nivå, ble det i 2003 vedtatt å overføre administrasjonen av all jakt på elg, hjort, rådyr, bever og gaupe til fjellstyrene. Overføringen er en naturlig konsekvens av prosjektet Lokal forvaltning av vilt- og fiskeressursene. Få nye bestemmelser For å tilrettelegge og tilpasse administrasjonsordningen til fjellstyrenes behov har fjellstyrene benyttet en intern arbeidsgruppe. Hensikten har blant annet vært å sørge for at fjellstyrene benytter seg av lik praksis for eksempel i forbindelse med overtredelser av bestemmelser i kontrakten eller vedlegg til denne. Siden mange fjellstyrer allerede har god erfaring med administrasjon av fellingstillatelser på villrein, har administrasjon av elg og hjortejakt gått greit. Norges Fjellstyresamband har på vegne av fjellstyrene utarbeidet forslag til kontrakter, generelle bestemmelser og annet materiell. Mye bygger på tidligere regelverk og skjema som Statskog har benyttet. Fjellstyrene har i år ikke ønsket å foreta store endringer, men heller ha fokus på en enkel og grei overføring av administrasjonsordningen. Det enkelte fjellstyre står fritt til å bestemme pris og prissystem for elg- og hjortejakt i motsetning til fiske, småvilt- og villreinjakt som reguleres av prisrammer gitt av Direktoratet for naturforvaltning (DN). De aller fleste fjellstyrene har i 2004 benyttet de samme prisene som i 2003. Samarbeid med Inatur viktig Etter et omfattende arbeid med å endre aktuelle forskrifter lyste fjellstyrene i april 2004 ut 66 jaktfelt fordelt over store deler av Sør- Norge. Feltene ble lyst ut samlet med mulighet for kun å sende én søknad for alle jaktfelt på statsallmenning. Sekretariatet for fjellstyrene i Oppland og Steinkjer fjellstyre har på vegne av alle fjellstyrene koordinert og administrert alle fellesoppgaver knyttet til utlysning, søknadshåndtering og trekning av elgog hjortejakt. Jaktlag som allerede var inne i en flerårsavtale som var inngått med Statskog har fått videreført denne, men nå med det lokale fjellstyre som avtalepart. Statskog lyste samtidig ut sine ledige felt som ligger på annen statsgrunn. Gjennom et samarbeid har Norges Fjellstyresamband, Statskog, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norges Skogeierforbund etablert selskapet Inatur A/S. Det var derfor naturlig både for fjellstyrene og Statskog å benytte selskapets nettsted til å presentere ledige jaktfelt samt å ta imot elektroniske søknader fra interesserte jegere. Ledige jaktfelt ble grundig presentert med blant annet kartutsnitt. Allerede første året med nettbasert søknadsskjema ble ca 65 % av søknadene levert elektronisk. Øvrige søknader ble etter hvert lagt inn på www.inatur.no før det ble foretatt elektronisk trekning. De fleste fjellstyrene har videre administrert det meste fra faktura på grunnavgift til sluttoppgjør ved bruk av Inaturs administrasjonsmodul, en løsning fjellstyrene har vært godt fornøyd med. Norges Fjellstyresamband har hatt et godt samarbeid med Statskog i forbindelse med overføringen, og har hatt nyttige samtaler med Norges Jeger- og Fiskerforbund i forbindelse med arbeidet med ny forskrift. Fellingsresultater fra 2004 Ut fra resultater fra de 44 fjellstyrene som har rapportert inn sine resultat pr. 15. desember er det skutt 910 elg og 27 hjort på statsallmenningsareal forvaltet av fjellstyrene. 1440 personer har deltatt på jakt i disse områdene. Fellingsprosenten på statsallmenning ser foreløpig ut til å være høy til tross for at mange jaktfelt ligger i områder nært knyttet til høyfjellet. Det er også rapportert om få uregelmessigheter. Fjellstyrene tror at direkte kontakt mellom fjellstyrer og jaktlag på et tidlig tidspunkt fører til et gjensidig tillitsforhold som igjen bidrar til en ryddig og grei gjennomføring av jakta. Foto: Kjell- Erik Moseid Fisk&Vilt 1-2004 3
Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) har gjennom mange år drevet kursvirksomhet innen utmarksforvaltning. SKI har de siste 25 årene stått ansvarlig for omlag 300 utmarksrelaterte arrangement med over 10 000 deltakere. I de senere årene har fokus på næringsutvikling i utmark blitt større. Nå er det ikke lenger bare forvaltning av utmarka som gjelder, men også næringsutvikling. SKIs kurstilbud er derfor i ferd med å utvides til også å inkludere utmarksbasert reiselivsnæring. Nye kurstilbud innen naturbasert næringsutvikling Av: Eva Skagestad Størdal, Skogbrukets Kursinstitutt De nyeste kurstilbudene er: 1) Innføring i utmarksbasert reiseliv, - med vekt på vertskapsrollen, 2) Jaktsalg, 3) Jaktguiding og 4) Fiskeguiding. SKI arrangerer som oftest kursene lokalt i samarbeid med lokale organisasjoner og interesser. Kursinnhold og varighet justeres etter samarbeidspartners og deltakergruppenes ønsker og behov. Kunnskapen formidles gjennom forelesninger og diskusjoner. Gruppeoppgavene som er knyttet til lokale forhold, er en viktig del. Ett unntak er kurset Innføring i utmarksbasert reiseliv som i utgangspunktet er lagt opp som et fjernundervisningstilbud over Internett. Nytt kurs Innføring i utmarksbasert reiseliv Før oppstart av utmarksbasert reiselivsvirksomhet er det viktig å vurdere ressursgrunnlaget. Hvilke muligheter gir de tilgjengelige menneskelige og materielle ressursene? Dette er en servicenæring som krever andre egenskaper enn det vi er vant med i tradisjonelt landbruk. En grunnleggende vurdering av egen egnethet i vertskapsrollen kan være avgjørende for om dette er en næringsveg for den som vurderer å satse. Dette er et av de første temaene som blir tatt opp i dette kurset. Deltakerne skal etter endt kurs kunne gjennomføre vertskapsrollen på en profesjonell og god måte. Videre skal de kunne vurdere egne muligheter for å etablere virksomhet innen utmarksbasert reiseliv. Kurset gjennomføres som fjernundervisning over Internett. Fjernundervisning betyr fleksibilitet, selvstendighet og ingen kostnader til reise og opphold. Dette er en undervisningsmåte vi tror kan passe for et introduksjonskurs. SKI kan også arrangere samlinger med tema fra kurset for de som ønsker det. I løpet av våren vil det også bli utviklet en DVD som skal utdype de viktigste problemstillingene som tas opp. Fjernundervisningskurset er tilgjengelig fra januar 2005. Tilrettelegging og salg av jakt og fiske Fra politisk hold blir landbruksnæringen oppfordret til større aktivitet innen naturbasert næringsutvikling, herunder blant annet tilrettelegging og salg av jakt og fiske. SKI kan tilby tre ulike kurs innen dette temaet. For alle er det utarbeidet kurshefter som også selges utenom kurs. Jaktsalg Mesteparten av jakta som selges i Norge er relativt lite tilrettelagt. I stor grad er det lokale jegere som organiserer det meste selv. I større grad enn før, bor nå flere jegere i byer og tettsteder uten sterke forbindelser til jaktrettigheter og jaktutøvelse. De har mindre tid, men mer penger til rådighet, og de er interessert i å kjøpe jaktmuligheter og tjenester i tilknytning til jakta. Kurset Jaktsalg skal gi deltakerne et godt grunnlag for å utvikle salg av jakt som næring. Det har vært stor etterspørsel etter dette tilbudet, og vi har arrangert 6-8 kurs årlig med 15-25 deltakere på hvert. Flere av kursene er arrangert i samarbeid med Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag sine utmarksprosjekt rundt om i distriktene. Jaktguiding Jaktguiding har lange tradisjoner her i landet. Allerede på 1800-tallet var stedvis engelske og tyske storviltjegere vanlige under jakt på elg, rein og bjørn. Nå som da er et vellykket arrangement avhengig av at jaktguiden er i besittelse av solide og målrettede kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Jaktguiding er et eget fag, en egen profesjon. Innholdet i dette kurset tar for seg alle viktige forhold fra avtale er inngått til jakta er ferdig og jakttroféet er ettersendt. Ett av målene for guidekursene er at opplegg som har stor sjanse for å misslykkes, skal kunne stoppes før de starter, for å hindre skader og dårlig renommé. Hovedforfatter av fagheftene og hovedforeleser på kursene for jaktsalg og jaktguiding er Dagh Bakka, en av landets mest kunnskapsrike og erfarne innen dette feltet. I forbindelse med gjennomføring av kurs på Vestlandet, så vil Arve Aarhus ved Norsk Hjortesenter ha det faglige ansvaret. Fiskeguiding Fiskeguidekurset vil ha en del felles trekk med jaktguidekurset. Dette gjelder krav til serviceinnstilling, væremåte og praktisk tilrettelegging av forpleining. I tillegg vil kurset inneholde hvordan fiske organiseres, hva som skal tilrettelegges for aktiviteten og kunnskaper om fiske. Kurset vil først være tilgjengelig våren 2005. Dagh Bakka 4 Fisk&Vilt 1-2005
Innføring i utmarksbasert reiseliv, - med vekt på vertskapsrollen Viktige tema Vurdering av ressursgrunnlaget, - hva kan tilbys av aktiviteter og forpleining? Markedsvurdering. Oppstart etablering av ny bedrift. Lover og regler. Økonomi finansiering. Markedsføring. Planlegging og evaluering. Vertskapets betydning. Service, kommunikasjon og kundebehandling. Undervisningsform Kurset er tilrettelagt for fjernundervisning over Internett. Det betyr at kursdeltakerne selv bestemmer tid og sted for når de vil studere innenfor en avtalt tidsramme. Det vil også bli utviklet en DVD om temaet. Avsluttende samling tilbys etter avtale. Målgrupper Grunneiere og grunneierlag. Personer som er i ferd med eller vurderer å etablere virksomhet innen utmarksbasert reiseliv. Oppstart og kontaktperson Kurset er tilgjengelig fra januar 2005. Kontaktperson er Eva Skagestad Størdal, ess@skogkurs.no. Jaktsalg Viktige tema Ressursgrunnlaget og produktutvikling. Marked og kundegrupper. Offentlige lover og reguleringer. Organisering av jaktarealer. Sosiale og kulturelle forhold. Prissystemer og priser knyttet til produkt og kvalitet. Økonomi for salgsbedriften. Undervisningsform Lengden på kurset er 12-15 timer fordelt på to dager. Kurslitteratur: Temahefte. Målgrupper Grunneiere. Tillitsvalgte og funksjonærer innen landbruksnæringen. Andre med ansvar og interesse i salg av jakt og tilleggstjenester. Kontaktperson For avtale om kurs, ta kontakt med Gunnar O. Hårstad, goh@skogkurs.no. Jaktguiding Viktige tema Inn- og utførsel av våpen, hunder, kjøtt og trofé. Reisebeskrivelse, oppmøte, velkomst og informasjoner. Forberedelse av terreng, poster, husvære og utstyr. Kjennskap til gjestenes ønsker og behov, ferdigheter og utfordringer. Rolleforståelse, ansvar og myndighet, respekt og tillit. Aktuelle jaktformer på ulike arter i aktuelle jaktterreng. Seder og skikker ved jakt og ved ivaretakelse av jaktbytte og trofé. Undervisningsform Det er i utgangspunket lagt opp til 12-15 timers kurs fordelt på to dager. Kurslitteratur: Temahefte. Målgrupper Erfarne jegere som skal fungere som jaktguide og jaktledere ved tilrettelagte jaktopplegg. Kontaktperson For avtale om kurs, ta kontakt med Gunnar O. Hårstad, goh@skogkurs.no Fiskeguiding Viktige tema Krav til fiskeguiden. Rolleforståelse, respekt og tillit. Lovverk og myndighet. Kunnskap om utstyr, fisk og fiskemetoder. Forberedelse av fiskeplasser, husvære og utstyr. Reisebeskrivelse, oppmøte, velkomst og informasjoner. Kjennskap til gjestenes ønsker og behov, ferdigheter og problemer. Undervisningsform Det er i utgangspunket lagt opp til 12-15 timers kurs fordelt på to dager. Kurslitteratur: Temahefte. Øystein Syversen Målgrupper Personer som ønsker å være fiskeguider. Grunneiere og bedrifter som er i gang med eller vurderer å satse på fisketurisme. Oppstart og kontaktperson Kurset er tilgjengelig fra våren 2005. Kontaktperson er Heidi Eriksen, he@skogkurs.no Fisk&Vilt 1-2004 5
Det satses på fisketurisme i Blant sportsfiskere er det økende interesse for tilrettelagte fisketilbud i innlandet. Selv om mange fortsatt etterspør fiskekort i forbindelse med enkel overnatting som telt og camping, er det stadig flere som ønsker noe ekstra. Her kommer tilrettelagt fiske inn i bildet, dvs. når et attraktivt fiske, gjerne med moderne fiskregler kobles til overnatting, guiding og eventuelt mat og transport i en helhetlig pakke. Slike produkter er det relativt få av i Norge, men antallet er økende. Sjøfiske er en av de største suksessene innen det naturbaserte reiselivet. Så langt er det etablert ca. tusen bedrifter langs kysten som selger sjøfiske. Her etterspørres oftest pakker som inkluderer husvære, båt og guiding til de gode fiskeplassene. Tilretteleggingen rundt fiske med dybdekart, sløyebenk, frysemuligheter m.m. bidrar til å lage kvalitetsprodukter. Landets største formidler av sjøfiske, selskapet Din Tur A/S, omsatte i 2004 sjøfiske for kr 23 millioner. Selskapets omsetning har økt med ca. 30 % årlig over flere år. Samlet omsetning innen sjøfiske i Norge, inkludert tilleggstjenester, ligger et sted mellom 2.2 og 2.5 milliarder kr. På bakgrunn av den viktigheten som denne næringen har fått som verdiskaper langs kysten, etterspør Landbruksog matminister Lars Sponheim en rorbusatsing også i innlandet. Kombinasjonen av flere tusen innsjøer, mange ledige husvære og mange titalls millioner sportsfiskere i Europa er i så måte interessant. Ørret- og røyefiske Norge er ett av de Europeiske landene som har desidert mest ørretfiske å by på målt i antall innsjøer og elver. Brukbart til godt ørretfiske finnes i alle landsdeler. Spesielt har vi mye fiske i fjellet å by på, og da ofte kombinert med røye. Spesielt er røyefiske aktuelt i vår tre nordligste fylker. Dette er vanskelig å selge til personer utenfor Skandinavia, i hvert fall uten at det stilles guide til rådighet. Årsaken til dette er først og fremst at kulturen for å drive slikt fiske ikke er særlig utbredt i disse landene og at enkelte er redde for å gå seg bort i norsk villmark. Slikt bør derfor i stor grad markedsføres på det Skandinaviske markedet. Derimot finnes et høyt antall innsjøer og elver med enkel adkomst som med endret forvaltning Av: Svein Knutsen Tilrettelagt innlandsfiske mot den spesialiserte fiskeren er lite utviklet i Norge. Trolig finnes det et betydelig potensial for økt salg mot det europeiske markedet. For tiden pågår det flere spennende satsinger innenfor dette området. Foto: Roar A. Lund. (flere store fisk) vil gi grunnlag for utvikling av fisketurisme mot et europeisk marked. Det høye antallet fiskekortområder i Norge danner et godt grunnlag for utvikling av fisketurismebedrifter som satser på salg av ørretfiske. Ørretfiske burde også egne seg for bedriftsmarkedet. Det finnes flere større overnattingsbedrifter som ligger nær godt ørretfiske. Harrfiske Fiskearten finnes i en rekke Europeiske land og er en attraktiv sportsfisk for mange fluefiskere. Som for andre arter, er det viktig at størrelsen på fisken er brukbar eller stor. For harr betyr dette fisk over 0,5 til 1 kg. Småfisk har de kanskje mye av på eget hjemsted, slik at de ønsker ha mulighet til å fange større fisk når de drar utenlands på fiskereise. Hos Gjerfloen fluefiske i Trysilelva er det utviklet et moderne og tilrettelagt fluefiske etter harr og som trekker et økende antall fiskere fra hele verden. Det samlede segmentet i utlandet av harrfiskere er trolig ganske stort og lar seg lett identifisere og påvirke. 6 Fisk&Vilt 1-2005 Gjedde Gjeddefiske er svært attraktivt i mange europeiske land, og enkelte karakteriserer fisken som det grønne gullet. Trolig har de store innsjøene og vassdragene på Østlandet et rimelig bra potensial for å utvikle gjeddefiskeprodukter. Noen aktuelle områder er blant annet Haldenvassdraget, Randsfjorden, Glomma, Tyrifjorden, Steinsfjorden og Femunden. Skal slike områder lykkes innen fisketurisme, bør fiskereglene endres slik at andelen stor fisk økes. I dag slår vi i hjel omtrent alle storgjedder, noe som er svært ødeleggende for fisketurismen. De siste årene har det blitt utviklet noen få tilrettelagt produkter i Steinsfjorden og Randsfjorden som selges gjennom to tyske turoperatører. I Akershus og Østfold satser grunneierorganisasjonene mye på utvikling av gjeddefiske i Haldenvassdraget gjennom et Interreg- prosjekt sammen med svenskene (Fiskeland). Det satses også i Engerdal, og da mot det nederlandske markedet. Irland er en viktig konkurrent på gjeddefiske. Salgsselskaper viktige Samarbeid med salgsselskap for å få et mersalg utover det man selv klarer å oppnå, er oftest nødvendig for å oppnå tilfredsstillende salg og lønnsomhet. Inatur er ett slikt alternativ, og omtales i egen artikkel i dette bladet. Øvrige to selskaper er Natur & Fritid og Din Tur A/S. Natur & Fritid A/S eies av Mjøsen skogeierforening og Glommen skogeierforening. For tiden skjer det en oppbygging av selskapets produktportefølje med tilrettelagte jakt- og innlandsfisketilbud. Fra 2005 er planen å tilby fiske koblet til ca. 115 boenheter i regi av 30 tilbydere. Budsjettert omsetning av fiske i 2005 er på ca. kr 500.000,- Dette blir tilrettelagte innlandsfisketilbud rettet mot både det norske og utenlandske markedet. Det satses mye på kompetanseheving hos tilbyderne som skal selge gjennom selskapet og kvalitetssikring i alle ledd. Selskapet melder at pågangen av grunneiere som ønsker å selge tilrettelagte produkter på et internasjonalt marked er god. Selskapet Din Tur A/S foretok et strategisk valg i 1997 med å tone ned satsingen på innlandsfiske til fordel for sjøfiske. Viktigste årsak var å først få et økonomisk fundament for videre drift. Dette har vært enklest å oppnå ved å først satse på sjøfiske. 2004 var første år etter 7 års drift med overskudd. Derfor velger selskapet nå å satse videre på innlands-
i innlandet fiske og laksefiske. Omsetning av innlandsfisks i 2004 var på ca. kr 250.000,-, men ventes å øke til flere millioner i løpet av få år. Samarbeidet med 25-30 turoperatører i ulike land som så langt har solgt sjøfiske for Din Tur, vil videreutvikles innenfor salg av innlandsfiske. Få tilrettelagte produkter Den såkalte spesialisten i markedet drar på tur for å fiske og er bevisst hva han/hun er ute etter. Reisemål velges ut fra enten muligheten til å fange en bestemt fiskeart og/eller muligheten til å få stor fisk. Blant spesialistene finnes mange ulike segmenter, i første rekke knyttet til hvilken art de er ute etter eller måten det fiskes på. Eksempler på førstnevnte er tyske gjeddefiskere og franske fluefiskere. Dette er to vidt forskjellige segmenter og som må behandles på ulike måte når det gjelder produkttilpasning, markedsføring og oppfølging. Det å markedsføre innlandsfiske generelt til utenlandske fiskere kan dermed gi liten effekt. Betalingsvilligheten til spesialistene er ofte god, men antall utøvere er lavere enn blant segmentet familiefiskere. Dette gjør at inntjeningen til entreprenørene som selger til spesialister kan være god, men samlet sett legger andre typer fiskere igjen mer penger til lokalsamfunnet. Spesialistene er svært viktige i den forstand at de er trendsettere og med stor innflytelse på øvrige fiskeres valg av reisemål. Det finnes relativt få innlandsfiskeprodukter i Norge som er tilrettelagt og markedsført mot spesialistene selv om noen har kommet til de siste årene. Her nevnes blant annet de store vassdrag på Østlandet som Trysilelva, Hemsila, Hallingdalselva og Glomma. Her drives omfattende utleie av hytter og salg av overnatting på campingplasser. Fiskereglene er ofte innrettet mot et såkalt moderne fiske med kvote, fang og slipp, minstemål og begrensning på antall solgte kort. Blant de utenlandske spesialistene er det ofte et krav om at slike regler må være på plass før de skal fatte interesse for produktet. Blant annet vil fravær av fang og slipp raskt føre til at de store og attraktive individene fjernes fra vassdraget, noe som reduseres kvaliteten på fiske betydelig. Utenlandske spesialister kommer ofte til Norge første gang i kameratgjenger og der målet med turen er å utøve fiske. Erfaringsmessig kommer mange igjen på ferie i sommermånedene (spesielt tyskere), men da som familiefiskere. Familier og vennegrupper viktige Denne gruppen utøver fiske mens de er på ferie og utgjør i antall det største segmentet blant fiskerne. De drar på ferie i sommermånedene til et sted der de både kan fiske og drive med andre aktiviteter. Sistnevnte er viktig for å dekke aktivitetsbehovet til alle familiemedlemmene. Trolig velger mange utenlandske familier Norge som ferieland nettopp fordi de kjenner til at fiskemulighetene her er gode. Fiske blir dermed et trekkplaster, men ikke det eneste målet med ferieturen. Det finnes ikke noe klart skille mellom spesialistene og dette segmentet. Blant annet er det blant vennegjengene stor variasjon når det gjelder motivasjonen med ferieturen. Noen har fiske som hovedmål, mens andre har det som en tilleggsaktivitet. Markedsundersøkelser Det pågående prosjektet Utmarksbasert reiselivsnæring i regi av og Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag vil i løpet av vinteren og våren innhente markedskunnskap om innlandsfiske fra et høyt antall land. Organisasjonene ønsker blant annet å finne ut mer om størrelsen på ulike markeder, hva slags fiske ulike markeder etterspør og hva som behøves av produktkvalitet. Kunnskapen skal samles og tilgjengeliggjøres på forsommeren 2005 for de som ønsker å satse på tilrettelagt innlandsfiske. Den skal også brukes til å utarbeide en plan for markedsføring av innlandsfiske. Denne vil bli oversendt myndighetene på forsommeren som et innspill fra næringen. Skal vi lykkes i å utvikle tilrettelagt innlandsfiske som en viktig turistnæring, er det behov for betydelig markedsføring over flere år i utvalgte markeder. Forhåpentligvis ser myndighetene mulighetene for verdiskapning på dette området og etablerer samarbeid med næringsorganisasjonene for å gjennomføre nødvendig markedsføring. Familiefiskerne er det andre store hovedsegmentet for salg av innlandsfiske. Denne gruppen er stor og krever mindre oppfølging av tilrettelegging enn salg mot den spesialiserte fiskeren. Det er anslått at samlet omsetning av innlandsfiske og andre varer og tjenester årlig utgjør kr 900 millioner. Foto: Roar A. Lund. Fisk&Vilt 1-2004 7
Foto: Kjell- Erik Moseid. Skogeierforbundet med veileder i sett elg Sett elg er et viktig hjelpemiddel i dagens elgforvaltning idet metoden forteller om utviklingen innen lokale elgbestander. I den planbaserte forvaltningen i regi av rettighetshaverne er metoden særlig egnet fordi den gir mulighet for å definere konkrete og etterprøvbare mål. Men hvis man ser nærmere på drift av sett elg-systemet i de enkelte kommuner og fylker, så er det ofte behov for å gjøre forbedringer. Kunnskapen om anvendelse av dataene er også varierende. Derfor har Norges Skogeierforbund nylig utarbeidet en veileder om sett elg der målgruppen er privat elgforvaltning. Eivind Mauland har utarbeidet veileder om sett elg for den bestandsplanbaserte forvaltningen. Av: Svein Knutsen Årlig registreres flere hundre tusen elgobservasjoner. Disse blir notert på flere tusen sett elg-skjema. Etter å ha blitt kvalitetssikret og gått gjennom av kommune og eventuelt andre aktører, lagres dataene til slutt i Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Fra dette registeret kan utmarkslag som driver bestandsplanbasert elgforvaltning hente ut grafiske fremstillinger av sett elg-data. 8 Fisk&Vilt 1-2005 Varierende kvalitetssikring Til tross for et møysomlig arbeid fra jegerne med å fylle ut skjema gjennom mange år, har den videre behandlingen og kvalitetssikringen ofte stått i kontrast til jegernes innsats. Mange skjema har feil av ulike slag, men uten at disse har blitt rettet opp. Videre mangler ofte et enhetlig system for nummerering og navngivning av jaktfelt og vald. Når dette ikke er utarbeidet og vedlikeholdt (for eksempel ved sletting og sammenslåing av jaktfelt) oppstår det store problemer når man ved hjelp av Hjorteviltregisteret skal aggregere data i grafiske fremstillinger. Stedvis er det kun mulig å fremstille data på kommunenivå. Skal man oppnå god presisjon i elgforvaltningen er dette ofte ikke godt nok. Målet må være å kunne aggregere data for valgfrie geografiske områder på tvers av kommune- og fylkesgrenser og der minsteenhet for lagring av data i systemet er jaktfeltnivå. Da har man maksimal frihet i anvendelsen og kan bruke dataene som ledd i en stammerettet forvaltning. I tillegg til utfordringene nevnt ovenfor oppstår det år om annet hull i tidsseriedata der sett elg for hele kommuner ikke er registrert i databasen. Veileder nå ferdigstilt For å bidra til å forbedre sett elg-systemet og kunnskapen knyttet til anvendelse av dataene, har Norges Skogeierforbund utarbeidet en veileder om sett elg-metoden. Direktoratet for naturforvaltning har ytt midler til arbeidet fra Statens Viltfond. Veilederen er tredelt. I første del gis det en beskrivelse av definisjoner og historikk knyttet til sett elg-systemet. I andre del fokuseres det blant annet på skjemaflyt og tidsfrister for viktige gjøremål. Her anbefaler skogeierforbundet at sett elg-data er tilgjengelig for brukerne innen 20. januar. Fra da av og utover senvinteren utarbeider utmarkslagene bestandsplaner for elg med sikte på vedtak i disse organisasjonene i mars/april. Hvis data først er tilgjengelig på vårparten eller senere, får ikke lagene mulighet til å anvende nyeste data i planprosessene. Erfaringsmessig er det mye å hente i mange kommuner nettopp på dette området. Siste del av veilederen tar for seg tolking og bruk av sett elg-data. Her gis det ingen uttømmende oppskrift på tolkningsarbeidet. I stedet gis noen enkle råd. Veilederen foreligger ikke i trykt versjon, men legges ut på Norges Skogeierforbunds nettside (www.skog.no) i første halvdel av februar. Det anbefales at utmarkslag med elgforvaltning som saksfelt går gjennom rådene som gis og ser de i forhold til hvordan sett elg-systemet gjennomføres og fungerer i egen kommune og fylke. Faglig bistand ofte nødvendig Selv om det nå kommer en veileder om anvendelse av sett elg-data, kan det å bruke slike data i bestandsplaner være krevende. Omgjøring av kunnskap til konkrete mål og tilhørende avskytingsstrategier krever erfaring og fagkunnskap. I en del utmarkslag er det opparbeidet tilstrekkelig kompetanse. En del derimot er avhengig av større eller mindre grad av bistand fra grunneierorganisasjon eller privat konsulent. En generell anbefaling til de fleste er å i hvertfall i noen grad trekke inn ekstern fagkompetanse når bestandsplan for elg skal utarbeides. Til å delfinansiere arbeidet kan det søkes om midler fra det kommunale viltfondet.
Hjorteviltregisteret i ny versjon I samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning (DN) har NINA naturdata as utviklet et webbasert system som gjør data fra Sett- elg, Sett- hjort og slaktevekter tilgjengelig for alle med tilgang til Internett. Hjorteviltregisteret kan i tillegg brukes som saksbehandlingsverktøy for kommunene og villreinnemndene med sikte på lagring av valdog jaktfeltopplysninger, irregulær avgang (fallvilt), ivaretakelse av statistikk samt utskriving av fellingstillatelser og fellingsrapporter. Dette gjelder artene elg, hjort, rådyr, villrein og bever. DN vil i løpet av 2005 drøfte med Statistisk sentralbyrå (SSB) muligheten for en direkte bruk av hjorteviltregisteret som datakilde for SSB. Av: Christer Mo Rolandsen Hjorteviltregisteret er en nasjonal database og er organisert med sikte på langsiktig drift og videreutvikling. Det er kommunene i samarbeid med fylkesmannen som har ansvaret for at data registreres i hjorteviltregisteret hvert år, og det forutsettes at data som lagres er tilstrekkelig kvalitetssikret. Kommunene selv behøver ikke å stå for innlegging av data i registeret, men kan sette dette bort til kvalifiserte miljø. NINA naturdata as har ansvaret for drift av databasen og yter veiledning til kommunene og andre i bruk av registeret. Selskapet kan også ta på seg oppdrag i forbindelse med kvalitetssikring og registrering av data samt levere utvidede presentasjoner og analyser til hjelp i planlegging og forvaltning på ulike nivå. Hjorteviltregisteret skal blant annet bedre tilbakemeldingen om innsamlede data til alle jegerne som hvert år bidrar med data inn til forvaltningen samt gjøre data tilgjengelig for jaktrettshavere i forbindelse med utarbeidelse av bestandsplaner for elg og hjort. Tilgjengelige data I den åpne innsynsløsningen (www.hjortevilt.no) kan man ta ut rapporter som med bakgrunn i Sett- elg, Sett- hjort og slaktevekter beskriver: Antall observerte dyr summerte tall fra Sett-elg og Sett-hjort skjema. Antall jegerdagsverk summerte tall fra Settelg og Sett-hjort skjema. Bestandsutvikling sett elg pr. jegerdagsverk og Sett-hjort pr. jegerdagsverk. Produktivitet sett kalv pr. ku, sett kalv pr. kalvku og sett kalv pr. kolle. Kjønnssammensetning sett ku pr. okse og sett kolle pr. bukk. Jakttrykk på ulike kategorier dyr andel skutte dyr av sette dyr. Kondisjon utvikling i gjennomsnittlig slaktevekt for ulike kategorier dyr over år. Alle rapporter angir hvor mange skjema eller individer (gjelder gjennomsnittlig slaktevekt) som ligger til grunn for rapporten. For å ha en rimelig presisjon i verdier utledet fra Sett-elg, Sett-hjort og slaktevekter bør disse regnes ut for et tilstrekkelig stort materiale for unngå betydningen av tilfeldigheter. I samarbeid med Norsk institutt for naturforskning tas det sikte på at slaktevektsdata innsamlet gjennom det nasjonale overvåkningsprogrammet for hjortevilt etter hvert også blir tilgjengelig via innsynsløsningen til Hjorteviltregisteret. Alle rapporter kan tas ut for et valgfritt område. Det vil si at data kan kombineres uavhengig av kommune- og fylkesgrenser og at man kan hente ut rapporter helt ned på hvert enkelt jaktfelt. Uttak av rapporter forutsetter selvsagt at data er registret for det aktuelle området. Dessuten forutsetter uttak av rapporter for en gruppe vald/jaktfelt, innad i en kommune eller på tvers av kommunegrenser, at Sett- elg, Sett-hjort og slaktevekter er registrert på korrekt jaktfelt hvert år. Dette krever årlig ajourføring av vald og jaktfelt. Mer informasjon om hva dette innebærer kan du finne på http://www.ninanaturdata.no. Alle rapporter kan lastes ned i formatene html, word, excel eller xml. For de fleste indekser samt utvikling i slaktevekter er det også mulig å få data presentert som graf. Eldre Sett- elg data er importert for de fleste områder av landet og. For enkelte områder betyr dette at det allerede er tilgjengelig tidsserier på opptil 20 år for Sett- elg. Fisk&Vilt 1-2004 9 Hjorteviltregisteret og bestandsplaner I hjorteviltforskriften legges det opp til at kommunene og villreinnemndene skal stimulere og legge til rette for jaktrettshavernes bestandsplanlegging. En slik plan skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Når godkjent bestandsplan for vald foreligger skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området, kan kommunen eller villreinnemnda vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. Dette betyr at både kommunen, jaktrettshaverne og jegere har behov for data som beskriver bestandens størrelse og sammensetning. Her gir ikke fellingsresultatet nok informasjon. Den åpne innsynsløsningen i Hjorteviltregisteret gir kommuner, bestandsplanområder og jegere på helt annen måte enn før tilgang til et felles datagrunnlag og er dermed et svært viktig bidrag til arbeidet med bestandsplaner. NINA naturdata as Postboks 7, 7898 LIMINGEN Telefon: 74 33 53 00 www.ninanaturdata.no www.hjortevilt.no E-post: post@ninanaturdata.no Foto: Kjell- Erik Moseid
OPPTUR FOR inatur.no Siden etableringen våren 2003 har nettstedet inatur.no hatt en positiv utvikling. Det fremstår i dag som en viktig aktør når det gjelder informasjon om og salg av friluftsaktiviteter. Mange jegere, fiskere og andre friluftsfolk starter turplanleggingen med et besøk her. Flere enn 50.000 brukere besøker inatur.no i måneden. Inatur.no eies av Statskog, Norges Skogeierforbund, Norges Fjellstyresamband og Norges Jeger- og Fiskerforbund. Idéen med etableringen er å selge friluftsliv, jakt, fiske, overnatting og kart online. På nettstedet ligger det nå rikelig med informasjon som alle friluftsfolk vil ha glede av, ikke bare jegere og fiskere. Spesielt fremheves det digitale turkartet. Symboler i kartet viser jakt- og fisketilbud, overnattingssteder, badeplasser m.m. Med utgangspunkt i Norges-kartet kan man raskt og enkelt zoome seg inn på områder man ønsker å besøke og finne tilbud som finnes nettopp der. Når aktuelt produkt er valgt, kan man kjøpe produktet på nett og skrive ut for eksempel jakt- og fiskekort på egen skriver. Turkart som dekker aktuelt område kan også skrives ut, eller man kan bestille tradisjonelle kart og få de tilsendt i posten. Alt dette kan gjøres døgnet rundt, 365 dager i året. Vegard Ulvang aktiv bruker Vegard Ulvang er en av dem som bruker mye tid på inatur.no. Hele konseptet til Inatur er tiltalende, synes han. Tilgjengelighet til naturen gjennom salg av blant annet jakt- og fiskekort er flott. Inatur.no er begynnelsen på noe viktig. Her får Statskog, fjellstyrene og private grunneiere vist frem de fantastiske jakt-, fiskeog friluftslivstilbudene som finnes i Norge. Dette vil brukerne sette mer og mer pris på. Første sesong med online fiskekort Sommeren 2004 var første hele sesong med salg av fiskekort gjennom Inatur. Da det vaket som verst i innlandsvannene, hadde eksempelvis Oslomarkas Fiskeadministrasjon formidlet ca 20 % av det totale kortsalget gjennom Inatur. Overraskende mye, mener OFA, tatt i betraktning at dette var første sesong med online salg. Salg av fiskekort via inatur.no økte jevnt hele forsommeren. Toppen ble nådd i juli med 650 solgte fiskekort. Totalt sett, for alle tilbydere av fiske, har Inatur omsatt inntil 25 % av det samlede tilbud via inatur.no i det første hele driftsåret. I Finnmark finnes mer enn 70.000 innlandsvann og meget attraktive fiskeressurser. Da Statskog Finnmark la ut salg av fiskekort Av Marianne Tveito på Inatur, var responsen fra brukerne overveldende. Mange satte åpenbart pris på at fiskekortene ble mye lettere tilgjengelig enn tidligere. Spesielt finner på fisketur i Finnmark har oppdaget muligheten med kortkjøp gjennom inatur.no. I tillegg kommer det mange henvendelser fra folk sør i landet. Alle har hørt om fiskeeldorado i Finnmark og skal prøve det i praksis. På Inatur finner de frem. Elektronisk start på jaktsesongen For mange storviltjegere startet jaktsesongen 2004 på Inatur. For første gang kunne jegere sende søknad om jakt hos Statskog og fjellstyrene elektronisk via inatur.no. Hele 65 % av elgjegerne og 75 % av reinjegerne benyttet muligheten. Også trekning av jakt foregikk elektronisk, samt at trekningsresultatene ble formidlet på inatur.no. Reaksjonene uteble ikke. Tidsbesparende og rasjonelt, mente tilbyderne. Enkelt og flott, kommenterte søkerne. Bare i september ble det solgt ca tusen jaktkort via inatur.no. Statskog omsatte hele 30 % av sitt samlede tilbud på småviltjakt via netttstedet. Antall solgte overnattingsdøgn er også jevnt økende. Så mange som 30 % av kortkjøperne velger å betale med kredittkort fremfor å få faktura tilsendt. Økt salg for utmarkslag I Trysil tilbyr Ljørdalen utmarkslag småviltjakt på et nærmere 500 dekar stort terreng. Terrenget var bortleid en tid, men i 2003 overtok Statskog administrering av tilbudet igjen. Ljørdalen utmarkslag ble markedsført gjennom Statskogs egne kanaler, men budskapet nådde ikke frem. Dette endret seg raskt da informasjon og kortsalg ble tilgjengelig gjennom inatur.no. - Ingen tvil om at markedsføringen her har gitt resultater, sier Torkel Skoglund i Statskog. Kortsalget har økt en god del. Tilsvarende erfaring hadde han med beverjakta i våres. Etter kort tids annonsering på inatur.no, var de før noe tregt omsettelige jaktkortene utsolgt. Betal fiskeravgiften på inatur.no Alle over 16 år, som vil fiske laks, sjøaure og sjørøye i vassdrag, må betale fiskeravgift til Staten før de kan løse fiskekort. Fra årsskiftet kan alle betale fiskeravgiften online, enten på www.inatur.no eller på www.dirnat.no, hjemmesiden til Direktoratet for naturforvaltning. Avgiftsdokumentet skrives ut på egen skriver. Målet med online betaling av fiskeravgiften er å gjøre det enklere, både for fiskere og tilbydere av fiske. Nettbetaling av fiskeravgiften har vært svært etterspurt, blant annet fordi banker og posthus er stengt i helgene. Kontakt Ønsker du eller ditt utmarkslag å selge produkter innen friluftsliv, jakt, fiske og/eller overnatting gjennom Inatur, ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat. Erfaringsmessig vil salg via nettet øke mulighetene for mersalg. I tillegg får kundene enklere og bedre tilgang til produktene. Kontaktperson hos Inatur er Per Olav Tyldum, tlf. 74 21 30 94. Fisk&Vilt 1-2005 10
Gjennom to 3- årige prosjekter har Skogeiersamvirket hatt et høyt engasjement for å realisere en grunneier- og planbasert viltog fiskeforvaltning. Skogeierforbundet og Norske Lakseelver har nylig kartlagt status for innføring av planbasert villaksforvaltning. Resultatene er oppløftende og viser at vi nærmer oss realisering av målet på dette området. Av: Svein Knutsen Målet om realisering av driftsplanbasert villaksforvaltning nærmer seg hovederfaring så langt er likevel at rettighetshaverne gir uttrykk for at det har vært nyttig å utarbeide driftsplan og at driftsplanen mange steder har styrket lokal forvaltning og forbedret forvaltningen. På midten av 90- tallet ble det oppnådd enighet mellom grunneiersiden og myndighetene om at forvaltning av vilt- og fiskeressursene innen 2006 i den grad det er hensiktsmessig skal være basert på driftsplaner. Som ledd i å evaluere grad av måloppnåelse har Norges Skogeierforbund og Norske Lakseelver kartlagt status for innføring av driftsplanbasert villaksforvaltning. Tilammen er 286 vassdrag i alle landets fylker vurdert og delt inn i 1) vassdrag med driftsplan, 2) vassdrag der planprosess pågår og 3) vassdrag uten plan, men som burde hatt det. Ser vi bort fra laksevassdrag i Finmark der Staten er dominerende rettighetshaver, får vi følgende status i vassdrag med privat eiendomsrett: Vassdrag med driftsplan: 133 50,4 % Vassdrag der driftsplanarbeid pågår: 57 21,6 % Vassdrag der driftsplan bør utarbeides: 74 28.0 % SUM 264 Oversikten viser at i alt 72 % av vassdragene forvaltes etter driftsplan når pågående prosesser med utarbeidelse er avsluttet. Hvorvidt det er hensiktsmessige å utarbeide plan i de resterende må avgjøres av rettighetshaverne i aktuelle vassdrag på grunnlag av deres behov for en plan som arbeidsredskap. Varierende erfaringer Når det gjelder erfaringer fra ca. 8 års arbeid med driftsplaner i laksevassdrag, så er ett generelt inntrykk at mye av ressursene har gått med til å bedre lagsorganiseringen. Dette har i mange tilfeller vært riktig. Videre så har mye tid også gått med til å trekke inn andre aktører i prosessen og til sammenstilling av fagkunnskap om vassdraget og fiskestammene. Tilsvarende er det brukt lite ressurser på å definere tydelige mål og utarbeide konkrete tiltak i vassdraget der ansvarsfordeling, tidsplan, finansiering, etc. er tilstrekkelig klargjort. Trolig er én årsak til dette at driftsplanbasert forvaltning er nytt. Mye tid må derfor brukes på mobilisering, kunnskapsinnsamling og prosess/møter internt og med øvrige aktører. Én Driftsplankonseptet må videreutvikles For at rettighetshaverne skal få et incitament til å videreføre planbasert forvaltning, er det avgjørende at 1) miljøvernmyndighetene legger driftsplanene til grunn for økt lokal bestemmelse og 2) at rettighetshaverne og deres interesseorganisasjoner klarer å utvikle en kostnadseffektiv og målrettet forvaltning basert på slike planer. Som ledd i sistnevnte punkt foreslår Norges Skogeierforbund og Norske Lakseelver at det gjennomføres et FoU prosjekt der ordningen blir gjenstand for en grundig evaluering. Fra flere hold hevdes at driftsplanbasert villaksforvaltning kun vil overleve hvis konseptet videreutvikles der elveeierlagenes driftsplaner blir målrettede og konkrete handlingsplaner tilpasset lagenes behov, og ikke andre aktørers behov. Planene må være rimelige å utarbeide siden vi neppe kan regne med offentlig medfinansiering tilsvarende den vi har hatt for å innføre ordningen. Planbasert forvaltning er ofte et viktig bidra til å styrke lakebestanden lokalt. Bildet viser en fornøyd fisker med fangst fra Namsen. Foto: Roar A. Lund Vassdrag med Driftsplanarbeid Driftsplan driftsplan pågår bør utarbeides Finmark 2 4 2 Troms 7 4 21 Nordland 42 31 0 Nord- Trøndelag 10 3 7 Sør- Trøndelag 12 4 4 Møre- og Romsdal 11 1 8 Sogn- og Fjordane 7 6 12 Hordaland 21 1 8 Rogaland 7 2 2 Vest-Agder 5 0 3 Aust-Agder 4 0 3 Telemark 1 1 1 Vestfold 1 0 0 Buskerud 2 0 0 Østfold 1 0 2 Sum 133 57 96 Fylkesvis status for innføring av driftsplanbasert villaksforvaltning. Fisk&Vilt 1-2004 11
Ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder nærmer seg ferdigstilling Med intensjon om å gi de viktigste laksestammene særskilt beskyttelse i vassdrag og fjordområder, opprettet Stortinget i februar 2003 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder. Direktoratet for naturforvaltning la 31. mars 2004 fram høringsforslag om 27 nye nasjonale laksevassdrag og 19 nye laksefjorder som skal vurderes i forbindelse med ferdigstilling av ordningen. Av: Finn Erlend Ødegaard, Norske Lakseelver Villaksutvalget konkluderte i mars 1999 med at den fragmentariske forvaltningen er et hovedproblem for å bevare de ville laksestammene. Miljøvernmyndighetene har ansvaret for forvaltningen av de ville laksestammene, men deres virkemidler begrenser seg til å regulere beskatningen i sjø og elv, samt å kompensere for skader ved å kalke sure vassdrag, gi pålegg til vassdragsregulanter og bekjempelse av lakseparasitten gyro. Det er vassdragsmyndighetene som fastsetter vannføring i regulerte vassdrag, det er matmyndighetene som har ansvaret for overvåking og bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og lakselus i oppdrettsnæringen, det er fiskerimyndighetene som lager regelverket som skal forebygge rømming fra oppdrettsanlegg, det er veimyndighetene og planmyndighetene som bestemmer at veier kan bygges ut i elvestrengen i laksevassdrag, osv. Opprettelse av nasjonale laksevassdrag med nasjonale laksefjorder utenfor er ment å være helhetlig forvaltningsgrep som gir de viktigste laksestammene en særskilt beskyttelse på gyte- og oppvekstområdene i vassdragene og i vandringsområdene i fjorden. Om ordningen Ordningen skal sikre at det ikke gjennomføres nye tiltak som kan være til skade for laksen. Vassdragene er imidlertid svært ulike, og effekten av et tiltak vil variere fra vassdrag til vassdrag. For å unngå unødige restriksjoner har Stortinget forutsatt at det skal være en fleksibel forvaltning der den konkrete virkningen av et tiltak vil avgjøre hvordan det skal behandles. Når et tiltak får en nærmere angitt virkning for villaksen skal det ikke tillates. Tiltaket kan likevel tillates dersom man gjennom justeringer unngår å påvirke villaksen. Tiltaket må da vurderes nærmere i henhold til det øvrige regelverket, det vil si vannressursloven, plan- og bygningsloven, skoglov, jordlov, lakse- og innlandsfiskelov, etc. Det er med andre ord ingen tiltak som i utgangspunktet blir forbudt, men alle tiltak skal vurderes i forhold til om de vil påvirke laksestammen i vassdraget. Dagens regelverk gir i stor grad hjemmel til å forvalte vassdragene i samsvar med dette beskyttelsesregimet. Dette gjelder særlig de vassdrag eller vassdragsavsnitt som er vernet mot kraftutbygging. I enkelte situasjoner kan det være nødvendig å iverksette tiltak i et nasjonalt laksevassdrag for å hindre skade på liv, viktig infrastruktur og eiendom av særlig stor betydning. Slike tiltak skal gå foran hensynet til villaksen, men skal så langt som mulig utformes slik at hensynet til laksen ivaretas. Ordningen med nasjonale laksefjorder erstatter de oppdrettsfrie sonene som ble etablert i 1989. Det vil likevel ikke bli tildelt nye matfiskkonsesjoner i disse områdene før Stortinget har bestemt hvilke bestander og fjordområder som skal inngå ved ferdigstilling av ordningen. 13 av laksefjordene som Stortinget har opprettet er i dag frie for oppdrett av laksefisk. I tillegg skal anlegg for matfiskoppdrett med laksefisk i Trondheimsfjorden og Altafjorden flytte ut innen 2011. Det er ikke tillatt å etablere nye konsesjoner for matfiskoppdrett og slakterier for laksefisk i laksefjordene. Tilleggslokaliteter for eksisterende konsesjoner kan tillates dersom dette er nødvendig for å få til generasjonsadskillelse og brakklegging. Settefiskanlegg for laksefisk i andre vassdrag i fjordsystemet er tillatt, men det vil bli pålagt tiltak for å redusere risikoen for rømning og sykdomsspredning. Større inngrep i munningsområdene og virksomhet med risiko for alvorlig forurensning skal ikke tillates. Forvaltning av de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene skal forankres i lov om lakse- og innlandsfisk, oppdrettsloven og vannressursloven. Bestemmelsene som skal gjelde vil bli forvaltet i henhold til dagens ansvarsfordeling mellom statlige myndigheter. Ordningen skal videre være godt lokalt forankret, og det vil derfor bli lagt til rette for at både kommunene og rettighetshaverne bidrar til forvaltningen. Den lokale lakseforvaltningen i vassdragene vil i likhet med øvrige vassdrag bli basert på driftsplaner som er utarbeidet av rettighetshaverne. Det vil bli lagt særlig vekt Laksefisker i Otra. Foto: Svein Knutsen. 12 Fisk&Vilt 1-2005
på å tilrettelegge for gode driftsplaner i de nasjonale laksevassdragene. Ordningen skal evalueres, senest innen 10 år, for å vurdere de konkrete effektene for de enkelte laksestammene. Hva betyr ordningen i praksis? Hva betyr ordningen i praksis? Blir det noen forskjell mellom de vassdragene som er med i ordningen og de som står utenfor? Det er vanskelig å forutsi hva den vil bety på lang sikt, men noen forskjeller peker seg ut. Intensjonen er at det ikke skal gjennomføres tiltak som kan skade laksstammene i de nasjonale laksevassdragene. I tillegg skal disse bestandene bli prioritert i det generelle arbeidet med å styrke laksestammene. Dette gjelder blant annet i forhold til tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris, restaurering av vassdrag og andre tiltak som er nødvendige for å styrke den enkelte bestand. Selv om størrelsen på de nasjonale laksefjordene er blitt betydelig mindre enn det Norske Lakseelver ønsket seg for å beskytte laksestammene mot rømming og lakslus, gir de større sikkerhet mot påvirkning fra oppdrettsnæringen. Fiskeridirektoratet forbereder nå en egen forskrift for drift av oppdrettsanlegg i nasjonale laksefjorder. Det er derfor grunn til å tro at regelverket for oppdrettsvirksomhet blir strengere i de nasjonale laksefjordene enn utenfor. Direktoratet for naturforvaltning har i samarbeid med Fiskeridirektoratet, Norges Vassdrags- og Energidirektorat og Mattilsynet laget et nasjonalt overvåkings- og evalueringsprogram for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Dette programmet bidrar til økt kunnskap om laksestammene og faktorene som påvirker de. Dette er viktig kunnskap som elveeierlagene kan bruke aktivt ved fastsettelse av fisketid, fiskeregler og kultiveringstiltak. Direktoratet for naturforvaltnings forslag til nye nasjonale laksefjorder Vedtatte nasjonale laksefjorder Ferdigstilling av ordningen Direktoratet for naturforvaltnings høringsforslag omfatter følgende 27 nye nasjonale laksevassdrag som skal vurderes ved ferdigstilling av ordningen: Tovdalselva, Mandalselva, Bjerkreimselva, Årdalselva, Vikedalselva, Suldalslågen, Eidfjordvassdraget, Vosso, Nærøydalselva, Lærdalselva, Nausta, Bondalselva, Storelva (Strandaelva), Eira, Orkla, Nidelva, Verdalselva, Namsen, Åbjøra, Sausvassdraget, Vefsna, Ranaelva, Beiarelva, Saltdalselva, Laukhelle-Lakselv, Skibotnelva og Kongsfjordelva. Direktoratet skal oversende en sammenstilling av høringsuttalelsene til Miljøverndepartementet innen utgangen av 2004. Miljøverndepartementet skal, blant annet på bakgrunn av synspunktene som er kommet inn gjennom høringen, lage en ny stortingsproposisjon om ferdigstilling av ordningen som sendes til Stortinget i løpet av høsten 2005. Stortinget vil behandle forslaget i løpet av våren 2006. Fisk&Vilt 1-2004 13
Vilkår ved kalking av v Direktoratet for naturforvaltning la i september 2004 fram en plan for kalking av vassdrag i perioden 2004 2010. Da den offentlige kalkingsvirksomheten startet var målet å ta vare på forsuringsrammede fiskebestander og å bedre forholdene for fritidsfiske. I den nye kalkingsplanen er målet å gjenskape og sikre god økologisk tilstand i forsurede vassdrag, og å bedre forholdene for friluftsliv og lokal verdiskaping. representanter fra rettighetshaverne, brukerne og offentlig forvaltning som skulle gi forslag til kriterier for å vurdere allmenn tilgang til fiske i lakseførende vassdrag og gi forslag til retningslinjer for allmennhetens adgang til fiske i vassdrag som blir kalket. Med bakgrunn i dette arbeidet og føringer fra Stortinget vedtok Dirkektoratet 10.12.1998 vilkår og retningslinjer for tildeling av tilskudd til kalking i vassdrag. Av: Finn Erlend Ødegaard, Norske Lakseelver Gjeldende vilkår Det overordnede kravet ved tildeling av statlige midler til kalking er at den allmenne adgangen til fiske etter kalking skal være minst like god som før kalking. Hvilke ordninger som skal til for å oppnå dette bestemmes gjennom driftsplanene. Vilkårene for tildeling av kalkingsmidler skiller mellom lakseførende vassdrag som har en restbestand av laks og vassdrag hvor laksestammen er utdødd. A) Vilkår ved kalking av vassdrag hvor laksestammen er redusert, men ikke utdødd. Her gjelder direktoratets retningslinjer frå 10.12.98: Bedring av allmennhetens adgang til fiske har vært en del av målet siden kalkingen startet i offentlig regi for ca 20 år siden. Åpent salg av fiskekort har blitt satt som vilkår ved tildeling av midler. Den nye målformuleringen fokuserer sterkere på bevaring av biologisk mangfold og trekker inn lokal verdiskaping som et nytt element. Det siste er en erkjennelse av at kalking legger grunnlag for at rettighetshavere og andre lokale næringsaktører kan drive verdiskapning på grunnlag av på tilrettelagt sportsfiske. Fiskekortinntektene til Bjerkreim Elveeigarlag økte fra ca 100 000 kroner før kalkingen startet i 1996 til 1,6 millioner i 2003. Dette er bruttoinntekter før lagets utgifter til administrasjon, drift og markedsføring er trekt fra. I 2003 bidro fisketilbudet fra Bjerkreim Elveeigarlag til en lokal omsetning på rundt 9,5 millioner. I Bjerkreimsvassdraget får staten inn mer penger i form av merverdiavgift på fiskekort, varer og tjenester knyttet til laksefisket, enn det kalkingen koster. Dette viser at den totale samfunnsøkonomiske effekten av kalkingsbevilgningene er stor. Behovet for tilrettelegging vil i alle elver øke i takt med økningen i antall sportsfiskere. I starten ble det kun satt i gang kalkingsprosjekter i vassdrag hvor fiskebestandene hadde dødd ut. Da det ble aktuelt å kalke elver med eksisterende, men forsuringspåvirkede laksestammer på midten av 1990-tallet, ble kravet om allmenn tilgang til fiske gjenstand for diskusjon i forhold til grunneierinteressene. Direktoratet satte ned ei arbeidsgruppe med Det skal være forpliktende organisering av grunneierne i vassdraget. Det skal utarbeides driftsplan i samarbeid mellom grunneiere og brukere. Den allmenne adgangen til fiske skal etter kalking være minst like god som før kalking. Det er krav om minimum 50 % allmenn adgang til fiske når den allmenne adgangen i utgangspunktet er lavere enn 50 %. Figuren viser kalkede laksevassdrag i Norge. B) Vilkår ved kalking av vassdrag der laksestammen er utdødd på grunn av sur nedbør og der kalking er nødvendig for å opprettholde en bestand som kan beskattes. Her gjelder også direktoratets retningslinjer frå 10.12.98, men dersom den lokale driftsplanprosessen for vassdraget resulterer i ordninger for fiske som ikke kan defineres som allment tilgjengelig, kan dette aksepteres på avgrensede deler av den lakseførende delen av vassdraget. Den siste presiseringen skyldes at 50 %-regelen ikke vil være aktuell i vassdrag hvor laksestammen har dødd ut. Det vil ikke eksisterer noe utleie av laksefiske i utgangspunktet i slike vassdrag. 14 Fisk&Vilt 1-2005
vassdrag Plan for kalking av vassdrag i Norge 2004-2010 Direktoratet for naturforvaltning la i september 2004 fram en ny plan for kalking av vassdrag i Norge i perioden 2004 2010. Planen tar utgangspunkt i at dagens kalkingsaktivitet skal fortsette inntil reduksjon i forsuringen gjør at igangsatte kalkingsprosjekter kan avsluttes. Forsuring av vann og vassdrag er ennå et av de alvorligste miljøproblemene i Norge. På det verste var 30 % av landarealet i Norge påvirket og 20 % av artene i de sureste vassdragene døde ut. Over 15 000 fiskebestander har dødd ut eller er påvirket av forsuring. 25 laksestammer er tapt, og minst 20 andre er påvirket. Fram mot 2010 forventes det at de fleste lokalitetene hvor tålegrensen fortsatt vil være overskredet vil ligge i området fra Sør-Rogaland til grenseområdet mellom Aust-Agder og Telemark. Ved økning i kalkingsmidlene vil nye kalkingsprosjekter lokaliseres til denne regionen. I 2004 ble det bevilget 86 millioner til vassdragskalking. Dette tilsvarer ca 30 % av det som teoretisk trengs for å kalke hele arealet der tålegrensene for forsuring i Norge er overskredet. I dag blir 24 større elver fullkalket og 3000 ulike vassdragslokaliteter kalket. Redusert forsuring og forventet prisstiging vil føre til at behovet for midler for å videreføre igangsette kalkingsprosjekt vil gå ned med 2,5 % per år. For å videreføre eksisterende kalkingsaktivitet og sikre god måloppnåing, vil behovet bli gradvis redusert frå 84,5 millioner kr i 2005 til 76,1 i 2010. Stabile bevilgninger på 88 millioner kr i planperioden vil gi rom for å gjennomføre nødvendige optimaliseringstiltak i tre elvekalkingsprosjekt innen 2007. I perioden 2006 2010 vil seks prioriterte nye elvekalkingsprosjekt kunne starte. Av disse har kalking av Nidelva som munner ut i Arendal høyeste prioritet. Stortinget økte kalkbevilgningene til 100 millioner i 2005. Det betyr at det vil bli satt i gang nye kalkingsprosjekter i Agderfylkene og grenseområdene mot Telemark og Sør-Rogaland. Les mer om handlingsplanen på: http://www.dirnat.no/wbch3.exe?d=9214. Kvotebasert villaksforvaltning utredes I snart fire år har en arbeidsgruppe nedsatt av Direktoratet for naturforvalting arbeidet med å utrede kvotebasert villaksforvaltning i vassdrag og sjø. Bakgrunnen er forslaget fra Rieber Mohn utvalgets innstilling (NOU 1999:9) der ett av forslagene var å innføre et system med prognosebasert forvaltning. I rapporten fra 1999 går det frem at kvotebasert regulering medfører at nye spørsmål og problemstillinger reises, både av faglig, organisatorisk og fordelingsmessig karakter. En omlegging til kvotebasert reguleringssystem er en omfattende prosess, og krever en mer detaljert utredning enn utvalget hadde mulighet for. I tillegg til faglig og organisatorisk utvikling, anbefalte utvalget at det settes i gang forsøk med kvoter umiddelbart for å høste erfaringer. Forsøkene må evalueres innen fem år med sikte på å etablere kvoteregulering på landsbasis. På bakgrunn av dette nedsatte Direktoratet for naturforvaltning i 2000 en arbeidsgruppe bestående av ressurspersoner fra offentlig- og privat forvaltning og fra brukersiden. Mandatet har vært å utrede administrative konsekvenser og nødvendige kontrollordninger ved innføring av et kvotebasert reguleringsregime i lakseforvaltningen. Samtidig skal gruppen initiere og gjennomføre forsøk med forskjellige typer kvoteordninger i funksjonstiden, og identifisere kunnskapsmangler og overvåkingsbehov. I løpet av disse fire årene har gruppen gjort forsøk og innhentet erfaringer fra blant annet Saltdalselva, Surna og Mandalselva. I sjø er det gjort forsøk med kvoter i fjordsystemet utenfor Namsen. Gruppens rapport vil foreligge i januar og vil da bli nærmere presentert på Norges Skogeierforbunds og Norske Lakseelvers nettsider. F&V nytt FALLVILT TIL DRIFTSPLANOMRÅDENE I viltloven er det åpnet for at jaktrettshaverne kan ta felt skadevilt og annet fallvilt på tildelt kvote. Der det ikke foreligger godkjent driftsplan, er dette mulig fra fellingskvoten er utstedt på forsommeren og frem til jakttidens slutt. Det er da en forutsetning at dette går til fratrekk i valdets ordinære kvote. Der det foreligger godkjent driftsplan for elg eller hjort kan jaktrettshaverne hele året ta felt skadevilt og annet fallvilt på tildelt kvote. Også her kommer dette naturlig nok til fratrekk i kvoten. Områder som har fått innvilget fri avskytning av rådyr (med eller uten driftsplan), kan hele året motta all felt skadevilt og annet fallvilt. Jaktrettshaverne har ikke krav på å få overta slikt vilt innefor kvoten, og kommunen kan heller ikke pålegge noen å motta det. Det er opp til kommunen som viltmyndighet å eventuelt inngå avtale med driftsplanområdene om slik overtakelse. Naturlig må de da godtgjøre kommunen for slakting og transport, men ikke for ettersøket. En utvidet mulighet i samme anledning er at driftsplanområdet tar på seg ansvaret for ettersøk og ivaretakelse av alt fallvilt i området. Dette forutsetter at driftsplanområdet etablerer en beredskapsordning og skaffer nødvendig kompetanse til å gjennomføre alle aktuelle ettersøk til enhver tid, ikke minst etter trafikkpåkjørt vilt. På Skogeierforbundets hjemmeside (www.skog.no) under knappen utmark/reiseliv finnes forslag til slike avtaler mellom kommunen og driftsplanområdene. Foto: Kjell- Erik Moseid Fisk&Vilt 1-2004 15
Fisk &Vilt Foto: Kjell- Erik Moseid