2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5

ENERGI- UTREDNING VÅGÅ KOMMUNE 27

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 1 Forord...1 Beskrivelse av utredningsprosessen...1 2. Informasjon om kommunen... 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 5 3.1. Infrastruktur for energi...5 3.1.1. Distribusjonsnett for elektrisitet...5 3.1.2. Fjernvarme/nærvarme... 6 3.1.3. Gass... 7 3.1.4. Vedterminal/distribusjon... 7 3.2. Energibruk...8 3.2.1. Fordeling mellom energibærere... 11 3.2.2. Fordeling på aktiviteter... 13 3.2.3. Fjernvarme...14 3.2.4. Indikator for energibruk i husholdninger... 14 3.3. Utbredelse av vannbåren varme... 14 3.4. Lokal energitilgang...15 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon... 15 3.4.2. Annen energi... 16 3.4.3. Mulig ny energitilgang i kommunen... 16 3.5. Kommunens energibalanse...18 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 19 5. Alternative løsninger for energiforsyning... 2 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser...2 5.2. Satsningsområde...2 6. Generelle vedlegg... 22 6.1 Nøkkeltall og ordforklaringer...22 6.2 Energibruksutvikling i landssammenheng...22 6.3 Alternative energikilder...26 6.4 Nøkkeltall for kommunene i regionen...31 AS Eidefoss 21.12.27

1. Innledning Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Innen utgangen av 27 skal det foreligge lokale energiutredninger for alle kommunene i landet, og AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i Vågå, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig fremtidig utvikling av energisystemet. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på forrige års utredning. Mye av informasjon er hentet fra Statistisk Sentralbyrå sin database på nett, mens informasjon om elektrisitetsnettet i sin helhet er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. En del av statistikkene fra Statistisk Sentralbyrå har vanlig statistisk feilrate. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører. Vi har hatt kontakt med kommunen i forbindelse med utarbeidelse av årets utredning. AS Eidefoss 1 21.12.27

2. Informasjon om kommunen 515 Vågå - bosettingsmønster Areal: 1 349, km 2 Fig. 1 AS Eidefoss 2 21.12.27

Folkemengde 199-27 og framskrevet 28-225 Innbyggere 1.1.27: 3 724 Fig. 2 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Hentet fra SSB Næringsstruktur Sysselsatte fordelt på næring 26. Prosent Vågå Fylke Landet Primær 13,9 6,6 3,4 Sekundær 25,6 21,7 2,5 Tertiær (tjenestyting) 59,7 71,1 75,6 Sysselsatte fordelt på sektor. 26. Prosent Offentlig forvaltning 28,2 3,2 29,4 Privat sektor og offentlige foretak 71,8 69,8 7,6 Tabellen viser at Vågå kommune har relativt høy andel i primærnæringen, noen som har sammenheng med tradisjonen og utstrekning av landbruket i bygda. Fordelingen mellom offentlig og privatsektor er omtrent som landet for øvrig. Kundesammensetning fra El-forsyning Kunde grp. Elektrisitet Vågå Fritid 512 Husholdninger 1 418 Industri, bergverk 45 Offentlig tjenesteyting 63 Primærnæring 319 Privat tjenesteyting 223 Totalt antall 2 58 Kundesammensetningen i Vågå representerer omtrent gjennomsnittet for Nord-Gudbrandsdalen. AS Eidefoss 3 21.12.27

Klima i Vågå kommune Vågå (Klones) ligger 371 moh, og har en års middeltemperatur for året på 2,4 ºC. Dette er altså en av de varmere kommunene i konsesjonsområdet. Års middeltemperatur 196-199 2 15 Grader Celcius 1 5-5 -1-15 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Jan - Feb - Mar - Apr - Mai - Jun - Jul - Aug - Sep - Okt - Nov - Des Figur 3: Månedlig temperaturnormal i perioden 196-199 AS Eidefoss 4 21.12.27

3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. Ellers er det ikke etablert annen infrastruktur for stasjonær bruk av energi. 3.1.1. Distribusjonsnett for elektrisitet Fig. 4 AS Eidefoss eier regional- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig øke i strømforbruket. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, og med en antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehov i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. Linjene har i dag en belastning på 1-12% I dag går det 5 stk. 66kV regionallinjer i Vågå kommune. 2 stk. til Dombås, 1 stk. til Otta med avgrening til Eidefossen, 1 stk. til Nedre Tessa og 1 stk. til Nugga transformatorstasjon i Vågåmo. AS Eidefoss 5 21.12.27

Disse har følgende overføringskapasitet: Til Eidefossen Til Nedre Tessa Til Nugga 3 MW 6 MW 3 MW I Eidefossen er det et aggregat med ytelse på 13 MW. Etter heving av dam i Eidefossen ble midlere årsproduksjon økt med ca 13 GWh til nå en midlere årsproduksjon på 85 GWh. I Eidefossen er det en transformatorkapasitet til 22 kv på 15 MW. Fra Nedre Tessa går det en regionalnettslinje til Lom transformatorstasjon med overføringskapasitet på 3 MW, og en produksjonslinje til Midtre og Øvre Tessa med overføringskapasitet på 3 MW. I Tessastasjonene er det en samlet installert ytelse på 43 MW med midlere årsproduksjon på 26 GWh. På Nedre Tessa er det transformatorkapasitet til 22 kv på 5 MW. I Nugga transformatorstasjon er transformatorkapasitet til 22 kv på 22 MW. Vågå kommune forsynes fra 3 innmatingspunkt på 22 kv nettet. Disse er Nedre Tessa, Eidefossen og Nugga transformatorstasjon. De har en samlet installert ytelse på 42 MW. Belastningen på regionalnettet kan blant annet måles i transformatorstasjonene rundt omkring, og disse hadde samlet maksimal belastning i 21 på 67 %. Det er ledig kapasitet på regionalnettet, mens det er noe større belastning rundt omkring på 22kV fordelingsnettet. Heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser, og vil i dag først skje ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Fremtidsprognose til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år, noe som med dagens situasjon tilsvarer at transformatorstasjonene ikke vil kjøres på full belastning før i ca år 236. Det meste av nettet har tosidig mating, unntatt er radialnettet Randsverk - Sjodalen og Vågåmo - Skogbygda. Med 3 innmatingspunkter og produksjon på Nedre Tessa og i Eidefossen som mates direkte inn i 22 kv nettet, vil det være en god forsyningssikkerhet i kommunen. Det er ca. 26 nettstasjoner med fordelingstransformator i Vågå, disse er bygd fra 195 og fram til i dag, gjennomsnittlig alder er 22 år. 3.1.2. Fjernvarme/nærvarme Det eksisterer ikke større fjernvarme anlegg i Vågå. Ved Industri bygget Vågå bruk er det en flis kjel på 1,75MW som varmer opp industribygget. AS Eidefoss 6 21.12.27

3.1.3. Gass I tillegg til det elektriske nettet i Vågå er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. 3.1.4. Vedterminal/distribusjon Vedterminalen i Vågå produserer ved for husholdningsbruk og distribuerer denne til flere kommuner i området. Tilgangen på trevirke er for det meste fra sør Hedemark, der det er enklere og billigere å drive frem virke. Energimengde bjørk: 2.65 Kwh pr. fastkubikkmeter. Kløyvd ved i sekk vil da ha ca 1.325 Kwh pr m 3 sekk. Med 8 m 3 sekk gir dette en energimengde på ca.1 GWh Netto energinytte vil variere avhengig av ovnstype. Eldre ovner på 4-5 % og nye rentbrennende ovner på 8-85 %. Langmorken allmenning leverer slip for privat foredling til ved. AS Eidefoss 7 21.12.27

3.2. Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Områder i kommunen 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Vågåmo 33,8 35,4 33,1 32,1 33,5 31,5 28,2 27,8 28,4 27,9 Sjårdalen - Holungsøyen 12,9 14,1 13,3 12,2 12,9 12,6 11,5 11,5 11,8 11,7 Nordherad - Skogbygda 5,2 5,5 5,3 4,8 5, 4,9 4,6 4,8 5, 4,9 Lemonsjø - Sjodalen 6,4 6,6 6,5 6,3 6,6 6,7 6,3 6,4 7,2 7,1 Total i kommunen 58,3 61,6 58,3 55,4 58, 55,6 5,6 5,6 52,5 51,6 Områder i kommunen 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Vågåmo 1 % 15 % 98 % 95 % 99 % 93 % 83 % 82 % 84 % 82 % Sjårdalen - Holungsøyen 1 % 11 % 14 % 95 % 1 % 98 % 89 % 89 % 92 % 91 % Nordherad - Skogbygda 1 % 16 % 12 % 94 % 96 % 94 % 88 % 92 % 96 % 94 % Lemonsjø - Sjodalen 1 % 12 % 12 % 98 % 13 % 14 % 98 % 1 % 113 % 11 % Total i kommunen 1 % 16 % 1 % 95 % 1 % 95 % 87 % 87 % 9 % 88 % 12 % Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til 1997 11 % 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % Vågåmo Sjårdalen - Holungsøyen Nordherad - Skogbygda Total i kommunen Lemonsjø - Sjodalen 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Fig. 5 NB! Tallene er ikke temperaturkorrigert. Diagrammet viser nedgang i de fleste områder. I Vågåmo er det nedleggelsen av Vågå Bruk som er står for mye av nedgangen. Generelt sett for kommunen en nedgang på ca. 12 % i perioden 1997-26. Prisstigning på El. og overgang til ved forklarer noe av nedgangen ellers. AS Eidefoss 8 21.12.27

Elektrisk energiforbruk fordelt på kundegrupper i kommunen Forbruksgruppe 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Fritid 1,3 1,3 1,3 1,3 1,5 1,5 1,5 1,4 1,4 1,6 Husholdninger 23,1 25,7 23,1 22, 22,9 21,6 2,4 19,8 21,2 2,4 Industri, bergverk 4,3 3,9 4, 3,5 3,8 2,5 1,6 1,4 1,5 2,3 Offentlig tjenesteyting 7,7 8,1 7,8 8,1 7,9 7,7 7,2 7,4 7, 5,6 Primærnæring 8,8 9,4 8,9 8,3 8,5 8,1 7,5 7,9 8,2 8, Privat tjenesteyting 13,1 13,2 13, 12,2 13,5 14,3 12,4 12,6 13,2 13,8 Samlet i kommunen 58,3 61,6 58,3 55,4 58, 55,6 5,6 5,6 52,5 51,6 Relativ endring 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Fritid 1 % 98 % 13 % 1 % 116 % 113 % 114 % 15 % 17 % 123 % Husholdninger 1 % 111 % 1 % 95 % 99 % 94 % 89 % 86 % 92 % 88 % Industri, bergverk 1 % 9 % 92 % 81 % 87 % 57 % 36 % 33 % 34 % 52 % Offentlig tjenesteyting 1 % 15 % 12 % 15 % 12 % 1 % 93 % 96 % 91 % 72 % Primærnæring 1 % 16 % 11 % 94 % 96 % 92 % 84 % 9 % 93 % 91 % Privat tjenesteyting 1 % 11 % 1 % 93 % 13 % 19 % 95 % 96 % 11 % 15 % Samlet for kommunen 1 % 16 % 1 % 95 % 1 % 95 % 87 % 87 % 9 % 88 % 14 % Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til 1997 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 Fig. 6 NB! Tallene er ikke temperaturkorrigert. Industri har stor nedgang blant annet som følge av nedleggelsen av Vågå bruk. Husholdning og primærnæring har også stor nedgang. Noe som også går igjen i de andre kommunene i området. AS Eidefoss 9 21.12.27

Fig. 7 Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen. AS Eidefoss 1 21.12.27

3.2.1. Fordeling mellom energibærere Statisk energibruk i kommunen Energidata for Vågå(515) kommune temperaturkorrigert. 1991 1995 2 24 25 GDT Graddagstall 5286 5286 4498 487 4586 Primærnæringer (GWh) 1991 1995 2 24 25 Elektrisitet 9, 8,9 8,3 7,9 8,2 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,, Gass,,,,, Bensin, parafin,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,, Tungolje, spillolje,,,,, Avfall,,,,, Industri, bergverk (GWh) 1991 1995 2 24 25 Elektrisitet 2,3 6,8 3,5 1,5 1,5 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut.,, 1,1,, Gass,,2,1,1, Bensin, parafin,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,2 1,,2,2, Tungolje, spillolje 2,9,,,, Avfall,,,,, Produksjon fjernvarme (GWh) 1991 1995 2 24 25 Elektrisitet,,,,, Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,, Gass,,,,, Bensin, parafin,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,, Tungolje, spillolje,,,,, Avfall,,,,, Tjenesteyting (GWh) 1991 1995 2 24 25 Elektrisitet 17,5 17,7 22, 2,7 21,7 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,, Gass,,1,1,2,2 Bensin, parafin,,,,1, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,2 2,3 1,7 2, 1,8 Tungolje, spillolje,1,,,, Avfall,,,,, Husholdninger (GWh) 1991 1995 2 24 25 Elektrisitet 22,5 24,4 25,1 21,9 24, Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut. 9,4 13,8 16,6 17,6 18,1 Gass,2,2,4,4,4 Bensin, parafin,8 1,,5,5,4 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,7,6,5,7,6 Tungolje, spillolje,,,,, Avfall,,,,, AS Eidefoss 11 21.12.27

Sum forbruk (GWh) 1991 1995 2 24 25 Elektrisitet 51,3 57,9 58,9 52, 55,3 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,, Ved, treavfall, avlut. 9,4 13,8 17,7 17,6 18,1 Gass,2,5,6,7,6 Bensin, parafin,8 1,,5,6,4 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,1 3,9 2,5 2,9 2,5 Tungolje, spillolje 3,,,,, Avfall,,,,, Sum 67,7 77,1 8,2 73,8 77, GWh 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 1991 1995 2 24 25 År Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Bensin, parafin Tungolje, spillolje Kull, kullkoks, petrolkoks Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Avfall Fordeling mellom energibærere - 25 3 % 1 % 1 % % % 24 % % 71 % Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Bensin, parafin Tungolje, spillolje Kull, kullkoks, petrolkoks Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Avfall Fig. 8 Diagrammet viser at elektrisitet er den absolutt største energibæreren, og av bidraget av ved også er stort. Nytteverdien på ved må fratrekkes tap som følge av virkningsgrad på brennovner. AS Eidefoss 12 21.12.27

3.2.2. Fordeling på aktiviteter Energibruk i kommune fordelt på brukergrupper Sum forbruk fordelt mellom brukergrupper (GWh) 1991 1995 2 24 25 Primærnæring 9, 8,9 8,3 7,9 8,2 Industri 5,4 8, 4,9 1,8 1,5 Produksjon fjernvarme,,,,, Tjenesteyting 19,8 2,1 23,8 23, 23,7 Husholdninger 33,5 4, 43,2 41,1 43,6 Sum 67,7 77,1 8,2 73,8 77, Fordeling mellom brukergrupper - 25 11 % 2 % % 56 % 31 % Primærnæring Industri Produksjon fjernvarme Tjenesteyting Husholdninger Fig. 9 Diagrammet viser at husholdninger og fritidsboliger står for hovedtyngden av energibruk i kommunen. Tabellen over viser også at det er denne gruppen som har økning i energibruk. Øvrige grupper har nedgang. AS Eidefoss 13 21.12.27

3.2.3. Fjernvarme I Vågå kommune er det liten eller ingen utbredelse av fjernvarme. 3.2.4. Indikator for energibruk i husholdninger En indikator for energibruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsett av flere årsaker. Blant annet vil energibruk i landbruket være en blanding av husholdning og næring. Som forenkling brukes antall innbyggere og energiforbruk i husholdninger og fritidsboliger fra trukket elektrisk energibruk i fritidsboliger som er en kjent verdi fra e- verkets statistikker. Ser da bort fra ved som energikilde i fritidsboliger. Total energibruk 25 : 43,6 GWh Fratrukket el til fritid : 1,4 GWh Energibruk i husholdning : 42,2 GWh eller 42.2. kwh Antall innb pr 1.1.25 : 3 766 personer Antall husholdninger : 1 569 stk Dette gir indeksene : 422 / 3766 = 11,25 kwh pr. innbygger 422 / 1569 = 26.896 kwh pr. husholdning Landsgjennomsnittet av energiforbruk per husholdning var i underkant av 22 7 kwh i 21. Energiforbruket varierer mellom ulike landsdeler i Norge som følge av blant annet klimaforskjeller og ulik fordeling på boligtyper. Husholdninger i Hedmark/Oppland hadde et gjennomsnittlig forbruk på 25 3 kwh per husholdning i 21. 3.3. Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Vågå vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). I 21 var det i følge Folke- og Boligtellingen 16 bygninger av ulik type i Vågå med innlagt system for oppvarming av vannbåren varme. 12 av de 16 bygningene er registrert som frittliggende eneboliger eller våningshus tilknyttet gårdsdrift. Det mest energieffektive er å ha flere bygg knytt til en felles fyrekjel i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer, for eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. AS Eidefoss 14 21.12.27

Kommunen bør ha som mål at alle kommunale bygninger skal ha vannbåren varme, og gjennomføre dette i nye bygg og i større rehabiliteringer av allerede eksisterende bygg. Her vil det være store muligheter for energifleksible løsninger som også kan spare kommunen for uforutsette brenselsutgifter ved eventuelle prissvingninger. I Vågå i dag er det 7 større bygg med innlagt vannbåren varme som benytter energifleksible løsninger. Til sammen bruker disse 1,25 GWh. 3.4. Lokal energitilgang 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon I Vågå kommune finnes alle produksjonsanleggene som tilhører AS Eidefoss. Dette er : Eidefossen kraftverk Bygd i 1916 Eidefossen nytter et 19 m høyt fall i Otta elv. Yteevne 12.5 kw. Årsproduksjon ca. 85 GWh. Satt i drift i 1983. Ny dam med 2 stk segmentluker idriftsatt 24. Ervervskonsesjon av 29.9.1916 med hjemfall, endret til stedsevarende 23.2.1978. Anleggskonsesjon 1.12.198. Tessakraftverkene generelt Tessakraftverkene, Øvre, Midtre og Nedre Tessa, utnytter det ca. 48 m høye fall mellom Tesse og Vågåvatn, 5/6 av fallet eies av Eidefoss, mens resten leies av staten. A/S Eidefoss har stedsevarende konsesjon fra 21.1.1983 på Tessafallene (avløste tidligere konsesjon 7.11.1952). Det naturlige nedslagsfelt til Tesse er 225 km2. Dertil kommer ved overføringen av Veo et felt på 155 km2. Midlere tilsig er 119 mill. m3 i det naturlige felt og 121 mill. m3 fra Veo, tilsammen 24 mill. m3. Midtre og Nedre Tessa har dessuten tilsig fra et uregulert felt på 42 km2. Tesse er regulert med to reguleringer, Den lille Tesseregulering (1942) med 8 cm heving og 7 cm senking og Den store Tesseregulering (1943) med 1,9 m senking. Den lille Tesseregulering er konsedert til Eidefoss og Den store til Glommens og Laagens Brukseierforening. Samlet reguleringshøyde er på 12,4 m med 13 mill. m3 magasin. Begge reguleringer drives som én regulering. Eidefoss' andel av Tessereguleringene er 71,68%. Øvre Tessa kraftverk Yteevne 16. kw, midlere årsproduksjon 85 GWh. Brutto fallhøyde 163,5-175,9 m, avhengig av magasinfyllingen. Midtre Tessa kraftverk Yteevne 7. kw, midlere årsproduksjon 3 GWh. Satt i drift 1954. Brutto fallhøyde 159,5 m. Nedre Tessa kraftverk Yteevne 21. kw, midlere årsproduksjon 135 GWh. Brutto fallhøyde 146,5 m for maskin 1 og 2 og 39,7 m for maskin 3. Utenom Eidefoss sine anlegg finnes 3 produksjonsanlegg som mater inn i distribusjonsnettet: Bessheim AS Eidefoss 15 21.12.27

Yteevne ca. 1 kw, midlere årsproduksjon ca. 4 MWh Grove Yteevne ca. 8 kw, midlere årsproduksjon ca. 4 MWh Stuttgongfossen Yteevne ca. 124 kw, midlere årsproduksjon ca. 6,9 GWh 3.4.2. Annen energi Biomasse/trevirke er en stor ressurs i kommunen, som utnyttes stort sett gjennom vedfyring i vanlige vedsovner. Vel 16 GWh eller vel 23% av energibruken kommer fra ved/flis. 3.4.3. Mulig ny energitilgang i kommunen Ressurskartlegging små kraftverk i Norge NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. Link til NVE siden er: http://www.nve.no/modules/module_19/publisher_view_product.asp?ientityid=7952 Samlet i Norge er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. Potensialet for småkraftverk i Vågå med utbyggingspris under 3 kr / kwh Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris KRVID Kommune Beliggenhet 2.z_53 Vågå Effekt (KW) Produksjon (GWh) Totalkostnad (kkr) Pris pr kwh (kr) Grøna, Myromsgrend 671 2,75 4454 1,62 2.z_683 Vågå Nistingen 979 4, 9398 2,35 2.z_529 Vågå Nugga 726 2,97 7368 2,48 2.z_693 Vågå Hollongen 417 1,71 4884 2,86 Sum 2793 11,43 AS Eidefoss 16 21.12.27

Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, 15 1-9999 kw mellom 3-5 kr 12, 28 7 21 2 5-999 kw mellom 3-5 kr 1, GWh 8, 2 49 81 42 7 61 1-9999 kw under 3 kr 6, 4, 2,, 29 9 6 19 38 9 5 6 22 38 5 7 16 11 16 39 8 44 31 4 6 29 1 21 25 15 8 7 8 2 2 3 4 6 5 9 2 24 11 13 7 16 1 18 12 6 33 3 12 1 33 21 23 5-999 kw under 3 kr Samlet Plan 1-9999 kw Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Fig. 1 Diagram hentet fra NVE s sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. Vågå kommune har relativt små utbyggingsalternativer for småkraftverk, og disse vil kunne kobles til eksisterende hovedledningsnett uten større tiltak. Større kraftverk: Det finnes planer om utbygging av Åsåren kraftverk/pillarguri Prosjektet ble vurdert i forhold til Samla Plan våren 26, og vi fikk grønt lys til å fortsette. Data Åsåren: Fallhøgde 36-37 m Slukeevne 125 m/s Effekt 3-36 MW Årsprod. 166-18 GWh Varmesentral: Sweco Grøner har på oppdrag frå Vågå kommune med støtta fra Enova utarbeida forprosjekt på varmesentral. Denne er på 1 MW og med 3 4,4 GWh produksjon. Oppvarming av kommunale bygg og diverse andre kunder i Vågåmo. Biovarme: Kjel ved Vågå bruk 1,75MW, antakeligvis beregna for tørr flis AS Eidefoss 17 21.12.27

3.5. Kommunens energibalanse Energibalanse i Vågå kommune - 23 Energibærer (GWh) Elektrisistet Lokal tilgang Ekstern tilgang Eidefossen 85, Tessastasjonene 26, Bessheim (målt årsproduksjon i 24),4 Ved, treavfall, avlut 16,3 Gass,5 Bensin, parafin,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,3 Tungolje, spillolje - Sum 361,7 4,5 Lokalt overskudd 296,38 Totalt energibehov 69,82 Tabellen viser et energioverskudd på 296,38 GWh, som representerer vel 4 ganger det totale energibehovet i kommunen. Dette er statistiske data fra 23. Konsesjonskraft: Vågå kommune disponerer konsesjonskraft fra flere kraftstasjoner etter Glomma/Lågen vasdraget 2 GWh, og fra Eidefoss sine verk med nesten 14,3 GWh. Totalt disponerer Vågå kommune 16,3 GWh konsesjonskraft. AS Eidefoss 18 21.12.27

4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Primærnæring Som diagrammene tidligere i dokumentet viser, er det tydelig nedgang i elektrisk energibruk for primærnæring. Nedgangen i el-forbruk er delvis erstattet med bioenergi. Dette er også en generell trend i området for øvrig, og en kan nok regne med videre nedgang også i totalbruk av energi. Industri Energibruk til industri har gått drastisk ned i perioden 1997 24, og har sammenheng med nedleggelse av Vågå bruk. Vågå Bruk alene brukte vel 2 GWh elektrisk energi, noe som var 3 % prosent av energiforbruket i Vågå. I dag finnes det nærmest ingen energikrevende industri i Vågå, og utviklingen vil avhenge en del av eventuelle nyetableringer, og hvordan byggmassen etter Vågå Bruk blir brukt. De største gjenværende energibrukere innen industri er Langmorkje alm. og Oppland Stål AS Boligbygging Den totale energibruk for husholdning har en liten stigning fra 2 25. Det er reduksjon i el-forbruk og økning i bruk av bioenergi. Det er fortsatt en stigning i antall boliger, som også fører til økning i energibehov. Det er ledige tomter i Sveaholen og på Blessumvolden i Vågåmo, i grendene er det også ledige boligtomter. Det er utlagt ca. 12 tomter ved Lemonsjøen som vil bli bygd på, i tillegg er det regulert 65 tomter til. Ved Tesseosen er det ca. 3 hyttetomter, noen er bygd på og andre en del er ledige. Stutarhaugen hyttefelt på Lalm har også regulert nye tomter. Privat og offentlig tjenesteyting Fra diagrammene tidligere i dokumentet viser ser en at både privat og offentlig tjenesteyting har stabilt energibruk siste 8-9 åra. Forventer ingen spesiell utvikling i denne gruppen, men utviklingen på klones kan endre forholdet noe. Klones bruker ca 1 GWh i dag. Generelt Ut fra fig. 5 under kapittel 3.2 Energibruk Viser at elektrisitetsforbruket har en synkende tendens. Ca 13 prosent i perioden 1997 26. Øvrige energibærere har et mer stabil forbruk Det totale energiforbruket har også en synkende tendens, noe som kan forklares med konkrete avganger i industri. (Vågå bruk). AS Eidefoss 19 21.12.27

5. Alternative løsninger for energiforsyning 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser Småkraftverk Ut fra den digitale ressurskartlegging som Norges Vassdrag og Energiverk har utført ser en at en har et potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 11 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. For disse prosjektene er det kun nødvendig med lokal utbygging av ledningsnett. Biobrendsel og biogass Vågå har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Det ligger et stort potensial i biomasse fra skogen. Dette kan det nok bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Ellers er biomasse/trevirke en resurs som kan utnyttes mye bedre. Dette forutsetter da større satsing på nye vedfyrte ovner. 23 % av energibruken er ved/flis og kan ved bruk av nye vedsovner gi nesten dobbel nyttbar energimengde. Dersom teknologien og økonomien i det blir god nok har Vågå en ressurs i husdyrgjødsel og biogass som kan benyttes til energiproduksjon. Dette er noe nærmere forklart i vedlegget til denne utredningen 5.2. Satsningsområde Kommunal energistrategi kan gi viktige rammebetingelser for energispørsmål gjennom: Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. Innbyggere som bor i hus med kun en varmekilde er mer utsatt for prisendringer på energikildene, enn de som har flere alternativer å velge mellom. Det mest lønnsomme for de enkelte på lang sikt, både energimessig og forhåpentlig økonomisk, vil derfor være å installere alternativ fyringsmetoder i hjemmene. AS Eidefoss 2 21.12.27

Energieffektivisering Installering av nye vedsovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedsovner generelt er svært utbredd i Vågå. Nye vedsovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg. AS Eidefoss 21 21.12.27

6. Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall og ordforklaringer Ordforklaringer Bruk og produksjon av energi måles ofte i watttimer. Om du har en 4 watts lyspære tent i en time, bruker du 4 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kwh, tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles i gigawattimer (GWh, milliarder wattimer) eller terawattimer (TWh, tusen milliarder wattimer). Joule er en annen måleeenhet for energi. 1 kwh tilsvarer 3,6 mill. joule. (=3,6 MJ) Prefiks: k = kilo = 1 3 M = mega = 1 6 G = giga = 1 9 T = tera = 1 12 P = peta = 1 15 Primær energibærer: F.eks. kull, råolje og vannkraft, som er produsert uten råstoffinnsats av annen energi. Sluttforbruk av energi: Totalt energiforbruk utenom forbruk i energisektorene, energi som omformes til annen energi og energi brukt som råstoff i industrien. Nøkkeltall for landet Om lag 5 prosent av sluttforbruket av energi er elektrisitet Over 99 prosent av elektrisitetsproduksjonen er vannkraft Sluttforbruket av energi i 23 var 787 PJ (219 TWh), noe som er 11,5 prosent mer enn i 199 Produksjon av råolje og naturgass utgjør om lag 9 prosent av den totale produksjonen av primære energibærere i Norge Bruttoproduktet fra olje- og gassutvinning utgjorde i 22 rundt 17prosent av BNP i Norge 6.2 Energibruksutvikling i landssammenheng De viktigste energibærerne i Norge er elektrisitet og olje. Olje brukes først og fremst til transportformål. Til øvrig energibruk, gjerne omtalt som stasjonær energibruk, er elektrisitet den viktigste energibæreren. Energibruken i ulike deler av samfunnet varierer, både i forhold til formål og valg av energibærer. I husholdningene er bruken av energi avhengig av blant annet boligtype, hvor stor boligen er og hvor mange som bor der. En annen sentral faktor i forhold til energibruk er klimaforholdene. Disse varierer mye mellom ulike deler av landet, samtidig som klimaet varierer fra år til år. Biobrensel benyttes i utstrakt grad i treforedlingsindustrien, men også tradisjonell vedfyring har et betydelig omfang. Kull og koks benyttes i første rekke til industrielle formål. Det samme gjelder bruk av naturgass og andre gasser. Fjernvarme er foreløpig lite utbredt i forhold til de øvrige energibærerne. AS Eidefoss 22 21.12.27

Utviklingen i netto innenlands sluttforbruk av ulike energibærere. Kilde: SSB Fig. 11 Fig. 12 AS Eidefoss 23 21.12.27

Fig. 13 Fig 14 Fig 15 AS Eidefoss 24 21.12.27

Fig 16 Viser generell utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunene i regionen Diagrammet viser en svakt stigende tendens etter en stor ned gang i 21-24 pga. høye priser. AS Eidefoss 25 21.12.27

6.3 Alternative energikilder Biobrendsel I Norge benyttes bioenergi stort sett i form av ved og avfall fra skog- og jordbruk. I motsetning til fossilt brensel betraktes bioenergi som en fornybar energikilde som gir svært lav netto tilførsel av drivhusgasser til atmosfæren. En like stor mengde karbondioksid (CO 2 ) som frigjøres ved forbrenning av biomasse, vil bindes igjen gjennom fotosyntesen. Bruk av biobrensel påvirker derfor ikke CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren så sant gjenvekst er til stede. Såkalt rentbrennende ovner leveres i dag med luftforvarming, en katalysator samt dobbelt hvelv, og oppnår opptil 3 prosent høyere virkningsgrad ved vanlig fyring. Ovnene kan i stedet for katalysatoren ha ekstra lufttilførsel i et etterbrenningskammer. Rentbrennende ovner kan redusere utslippene med over 9 prosent når de erstatter tradisjonelle vedsovner og gamle ovner slipper ut anslagsvis seks ganger så mye svevestøv som nye. Katalysatoren består av en keramisk cellestruktur belagt med et katalytisk materiale som gir utbrenning av uforbrente gasser allerede ved 15 C. Uten katalysator ville ikke disse gassene brenne før temperaturen er over 8 C. Siden 1998 har det vært krav til partikkelutslipp fra nye vedsovner og alle ovner som selges i dag må tilfredstille disse kravene. En moderne rentbrennende vedsovn får en fra ca. 6,- kr. En gammel vedsovn bruker 3 til 4 prosent mer ved enn en ny vedsovn for å varme opp et rom. Utregninger foretatt av Varmeprodusentenes Forening viser dessuten at vedfyring er den rimeligste oppvarmingskilden i Norge. Snittpris per kilowatt time (kwh) er 44 øre. I store biobrenselanlegg benyttes som regel flis og bark som brensel. Men flis og bark kan også bearbeides til brenselpellets, briketter eller trepulver som går under fellesbetegnelsen foredlet biobrensel. Oljebaserte fyringsanlegg kan ved forholdsvis enkel ombygging omgjøres til å kunne benytte pellets som varmekilde. Biopellets kan også brennes i egne pelletskaminer. Biokjeler skal være utstyrt med røykgasstermometer som avdekker feiebehov og feiljusteringer. Biomasse som for eksempel restflis fra sag er av de større potensielle kildene til energi i mange kommuner. Det kreves en viss mengde masse dersom det skal kunne settes ut i produksjon lokalt. Ellers er det skog i Vågå som både er og vil forbli energiressurs spesielt for private husholdninger. Noen fordeler med pellets: Egenvekt: ca 65 kg/m 3. Trenger bare ca tredjedelen så stor lagerplass som vanlig ved. Fuktighetsinnhold: 7-8% Energiinnhold: ca. 4,8 kwh pr. kg. AS Eidefoss 26 21.12.27

Svært lite lukt. Kan lagres svært lenge dersom brenselet blir lagret tørt og ikke i direkte, sterkt sollys. Ingen kunstige tilsetningsstoffer. Askeinnhold ca.5% Varmepumpe Varmepumper avgir ca. tre ganger så mye energi i form av varme som det de bruker i form av elektrisitet. For å drive en varmepumpe må det være god tilgang på en lavtemperatur varmekilde de vanligste er bergvarme, avtrekksluft, jordvarme, uteluft, sjøvann eller grunnvann. Det er fordel med vannbåret varmesystem inne i huset for å få best utnytting av varmepumpen. Varmen kan også distribueres via radiatorer, men dette gir mindre effektivitet. Typisk for varmepumper er at de er relativt dyre i anskaffelse, men billige i drift. Der forholdene ligger til rette for det, vil et godt planlagt varmepumpeanlegg være en god investering. For eldre oljefyrer som må byttes eller rehabiliteres, er installasjon av varmepumpe ofte et lønnsomt alternativ. Det finnes også luft til luft- varmepumper som gir god varmeeffekt ned til ca. -1 C. Ved lavere temperaturer er gevinsten liten og slitasjen stor, og da bør varmepumpen slås av. System med varmepumper krever derfor full tilleggsvarme. Luftvarmepumper kan også settes i revers og fungere som et airconditioning i varmere perioder. I Vågå kan temperaturen vintertid bli svært lav, og det vil begrense utnyttelsen av luft til luft varmepumper. Imidlertid er det lange perioder på høsten og våren der en varmepumpe vil være en fin tilleggskilde til oppvarming av boliger. Det er mulig at besparelsene her vil forsvare innkjøp av en luft til luft varmepumpe. Siden varmepumper kan reverseres og brukes som avkjølingssystem på sommeren, vil trolig en del velge å bruke den til dette. Dermed kan en del av det som spares i energi på vinteren brukes til avkjøling på sommeren. Vannbåren varme/spillvarme Både vann og luft av en viss temperatur kan brukes til innendørs oppvarming ved at varme avgis til omgivelsene, men anlegg for vannbåren varme er mest vanlig. Her sirkulerer varmt vann i lukkede rørkretser i bygget og avgir varme etter behov. Anleggene kan bruke ulike energikilder til å varme opp vannet, og anlegg laget for å veksle mellom to eller flere energikilder kalles energifleksible varmeanlegg. Ofte benyttes lavkvalitetsenergi til oppvarming av vannet (for eksempel spillvarme). Dessuten kan en supplere med nye varmekilder etter at anlegget er på plass, og er aktuelt dersom tilgjengelighet og pris endrer seg over tid. Det mest vanlige er enten gulvvarmesystemer eller radiatorsystemer. Gulvvarmesystemer (enten elektrisk eller vannbåren) har svært bra innvirkning på inneklimaet siden det normalt gir en jevnere varmefordeling enn punktoppvarming (panelovner og lignende). Normalt kan man også holde en romtemperatur på 1-2 grader lavere enn ved punktoppvarming uten at det går ut over komforten. AS Eidefoss 27 21.12.27

Det mest negative ved et slikt anlegg er investeringskostnadene, noe som til tross for reduserte driftskostnader gjør at enkelte kan velge å se bort ifra dette alternativet. Avfall som energiressurs Avfallsforbrenning med energiutnytting kan være et alternativ når løsninger for ivaretaking av avfall skal vurderes. Noe utnytting kan skje gjennom generering av elektrisitet, men produksjon av varme kan også være mulig. Eventuelt problem vil bli liten varmeetterspørsel og avstandene til varmeetterspørselen, og med befolkningssituasjonen i Vågå i dag vil nok dette utelukke et slikt anlegg. Vindenergi I den senere tid har det blitt større interesse for å bruke vindmøller til å produsere elektrisk kraft. I land med mye vind som for eksempel Danmark, er vindkraft en svært velegnet energikilde. Der er det bygd vindmøller over hele landet, og dette har ført til nedgang i CO2 utslippene fra kullkraftverk og andre forurensende energikilder. For å kunne drive en vindmølle effektivt trengs en vindstyrke på 4,5 m/s eller høyere. Fordeler: Gratis drivkraft Ingen forurensing Sysselsetting Ulemper: Uberegnelig kraftproduksjon Støyende Skjemmer landskapet Farlig for fuglelivet Noen av ulempene kan unngås ved å velge riktig plassering av vindmøllene. Vågå har frittstående areal som er disponert for vind. Visuell og lydmessig forurensning på grunn av vindmøller kan passe dårlig sammen med Vågå både som turistkommune og for lokalbefolkningen. På grunn av kravene til kontinuerlig vind av en viss styrke er det til nå kun enkelte kystkommuner i Norge som har bygget opp vindmølleparker. Ressurstilgang Potensialet til å produsere energi i kommunen vil være avhengig av flere faktorer: Tilgang på råstoff Store bygninger med vannbåren varme som kan forbruke alternative energikilder Hvor egnet boliger i nye boligfelter er til oppvarming med biokjel. Først må mulighetene for å erstatte olje; og el-kjeler med bioenergi vurderes. Her bør det tas hensyn til om det er planlagt å bruke andre alternative energikilder til oppvarming av vann, for eksempel restavfall eller varmepumper. I Vågå vil de ulike alternativene for private forbrukere måtte bygges i så små målestokker at enkelte alternativer vil utelukke AS Eidefoss 28 21.12.27

seg selv ut ifra lønnsomhet. Det må også vurderes opp mot naturressurser og eventuell annen tilgang til råstoffer. Elektrisk oppvarming og vedfyring er helt klart de mest brukte formene for oppvarming i Vågå, og kommer nok til å være det en god stund fremmover. Tiltak i hjemmene kan gi bra resultater for bedre utnytting av energi, for eksempel ved å bytte ut gamle olje/ parafin- ovner med nyere ovner. Både parafin- og vedovner som skiftes ut har relativt gode virkningsgrader. For nye parafinovn er virkningsgraden 8 %, mens tilsvarende tall for nye vedovner er 75 %, mot gamle vedovner med virkningsgrad ned mot 4 %. Et alternativ til oljefyring i større bygninger er bruk av biobrensel til oppvarming. Det egner seg spesielt godt for bedrifter og skoler i skogrike mindre kommuner med sagbruk av en viss størrelse. Biogassproduksjon Biogass produseres ved at husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra industri eller husholdninger pumpes inn i luftfrie reaktorer, hvor det oppvarmes. I reaktoren skjer der en biologisk nedbrytningsprosess, der bakteriene produserer biogass, som er en blanding av gassene metan og CO2. Biomassen oppholder seg i reaktoren i 2-3 uker, eller noe lengre ved lavere temperatur. Ca halvparten av tørrstoffet i biomassen bli omdannet til biogass. Biogassen anvendes til produksjon av varme og el. Det avgassede slammet kan benyttes som gjødsel. Biogass kan produseres på biogass fellesanlegg, der flere gardsbruk leverer gjødsel. Fellesanleggene kan også motta organisk materiale fra næringsmiddelindustrien eller kildesortert husholdningsavfall. Etter at biomassen er avgasset i reaktoren, man den benyttes som gjødsel jordforbedringsmiddel. Biogass kan også produseres på gårdsanlegg, hvor den enkelte gardbruker står for etablering og drift av anlegget. Normalt er da den vesentligste råvare eget husdyrgjødsel. Foruten eget husdyrgjødsel kan anlegget tilføres organisk industriavfall (næringsmiddelindustri), som øker gassproduksjonen og giv en mer effektiv og økonomisk drift. Biogass fra gårdsanlegg anvendes i hovedsak som energibærer til et generatoranlegg på gården. Elektrisiteten selges til elnettet, og kjølevarmen fra motoren anvendes til reaktoroppvarming, samt til varme i fjøset, i våningshuset eller eventuelt i nærliggende bygningsmasse. Der finnes flere forskjellige anvendelsesmuligheter for biogass fra fellesanlegg: Forsyning av eget kraftvarmeanlegg, hvor biogassen omdannes til 35-4 % elektrisitet og 4-5 % termisk energi, som kan benyttes til fjernvarme Forsyning av egen gasskjel, hvor biogassen omdannes kun til termisk energi. Salg av gass via rørledning til industri som benytter gass som energibærer Energi I tabellen nedenfor er det beskrevet størrelsen på energiproduksjonen ved forskjellige typer ev organisk materiale. Som hovedregel gjelder, at jo høyere tørrstoffprosenten er i gjødslet og avfallet, jo mer gass kan anlegget produsere. AS Eidefoss 29 21.12.27

Biogass produksjon per tonn biomasse [m3/tonn] Tilsvarer liter fyringsolje Svinegjødsel 22 14 Storfegjødsel 22 14 Gjødsel fra fjærkre 5-1 33-65 Mage- og tarmavfall fra slakterier 4-6 26-39 Fettholdig avfall fra slakterier >1 >65 Fiskeoljeavfall 1-1 65-65 Det utvinnes mer gass fra kyllinggjødsel enn fra svin og storfe. En ku produserer ca. 22 tonn gjødsel i året. Dette tilsvarer 3 liter fyringsolje dersom alt gjødslet samles opp og omsettes i et biogassanlegg. Et biogassanlegg som behandler 3 m3 gjødsel, vil kunne produsere 1-2 kwh strøm og 3-4 kwh termisk energi. Dette tilsvarer et samdriftssystem på anslagsvis 25-3 storfe. Tabellen viser brutto energiproduksjon. Erfaringer fra Danmark, som har ca 5 biogassanlegg rundt om i landet viser; Energiforbruket i gårdsanlegg utgjør ca 25 % av produksjonen (kan være stor variasjon.) I fellesanlegg utgjør energiforbruket til prosessen ca 13 %, men da kommer dieselforbruk til transport av biomassen. Dieselforbruket utgjør kun 3 % av produksjonen. (kilde: Energiutredning for Skjåk Energi 24 og Birkmose 21, http://www.biogasbranchen.dk) AS Eidefoss 3 21.12.27

6.4 Nøkkeltall for kommunene i regionen Total energibruk 25 Totalt El-forbruk 25 Ant. Husholdninger - 25 Ant. innbyggere pr. 1.1.26 Energibruk til husholdning 25 Energibruk pr husholdning Energibruk til hushold pr innbygger Potensial i småkraftverk GWh GWh GWh KWh KWh GWh Lom 59,6 42,5 955 2 455 26,52 27 77 1 82 2,23 + Smådøla 56 (GWh) Vågå 77 55,3 1 569 3 766 42,2 26 896 11 26 11,43 Sel 153,5 16 2 593 6 83 66,8 25 484 1 863 56,39 + Otta Biovarme AS 8,5 (GWh) Dovre 76,4 58,9 1 1 2 826 32,53 29 573 11 511 57,7 Lesja 59,7 44,5 889 2 172 24,5 27 53 11 73 53,8 + Sagelva minikraftverk 3,2 (GWh) Sum 426,2 37,2 7 16 17 32 191,38 198,92 Gjennomsnitt 26 932 11 61 Energiforbruk til husholdning 35 3 25 kwh pr år 2 15 1 5 Lom Vågå Sel Dovre Lesja Energibruk pr husholdning Energibruk til hushold pr innbygger AS Eidefoss 31 21.12.27