BEHANDLING AV MRSA-BÆRERSKAP

Like dokumenter
MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus. MRSA er et økende problem også utenfor institusjoner i Vestfold.

Del 2. Personlig hygiene. Dette bør du alltid tenke på. 2.6 Hjelp til personlig hygiene. Mange trenger hjelp til personlig stell

Veiledning for håndtering av MRSA i allmennpraksis MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA

MRSA - sanering. Kurs om resistente bakterier og 27. april Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Spillkort.indd :09:38

INFEKSJONSFOREBYGGENDE RÅD VED CELLEGIFTBEHANDLING

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene.

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

MRSA i primærhelsetjenesten En veileder for fastleger/sykehjemsleger i Østfold fylke

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Del Hjelp til personlig hygiene

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem , sykehjemslege GF

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse

3.0 ANSVAR OG MYNDIGHET

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015

HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen?

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

Basale smittevernrutiner

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

PREPARATOMTALE. Brukere bør rådes til å konsultere helsepersonell hvis symptomene vedvarer.

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader.

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

VEDLIKEHOLD AV KLARINETT

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking

Forebygging av smitte

PREPARATOMTALE. Gelen anbefales til pasienter som ikke kan bruke munnskyllevæsken.

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Navn: with Timon and Pumbaa:

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009

Norovirus i helseinstitusjoner

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Forebygging av smitte

Folkehelsekoordinator / tannpleier Rigmor Moe, Tenner og munnhule hos eldre og konsekvenser for ernæring

MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer

Smittemåter og smittespredning

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan

Smittevern og Renhold

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Toalett- rapporten 2016

Infeksjonskontrollprogrammet i Stavanger. Praktiske retningslinjer MRSA Stikkskadeprosedyrer

MRSA påvist hos gravid asylsøker - hva gjør vi? Smittevernkonferanse Loen Thomas Vingen Vedeld

Dobbel frityrkoker. Bruksanvisning. Prod.nr. IT Les bruksanvisningen nøye og oppbevar den for senere referanse.

MUNNSTELL TIL INVASIVT MEKANISK VENTILERTE INTENSIVPASIENTER. Kunnskapsbasert prosedyre Erik Martinsen Kvisle

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Grunnkurs i dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Til ansatte i Overhalla kommune

Spesialsykepleier/barn Jane Storå

Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Tøybleier. Skånsomt for barnet, miljøet og lommeboka. Rakkestad kommune har fra 2011 engangsstøtte på kr 500 ved kjøp av tøybleier

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K.

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

MÅNEDALEN DESEMBER. I desember skal vi:

Max Håndvaskeskole. Håndhygiene

Personlig hygiene. Forebyggelse RENGJØRINGS- OG DESINFEKSJONSANBEFALINGER. Håndhygiene Hver gang man kommer inn i fjøset og etter hvert toalettbesøk

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og

Oppstart av gruppetilbud for pasienter med psykiske vansker

Informasjon om Svineinfluensa

Transkript:

Hva er? BEHANDLING AV -BÆRERSKAP Veiledning for hjemmeboende personer Utarbeidet av smittevernpersonell ved sykehusene i Helse Nord, Februar 2019 er en bakterie, en gul stafylokokk, som er blitt motstandsdyktig mot flere viktige antibiotika. Gule stafylokokker kan finnes på huden, i nesen og i halsen uten å gi symptomer (bærerskap). gir samme type infeksjoner som vanlige gule stafylokokker, for eksempel sår eller byller i huden. gir ikke hyppigere infeksjoner enn vanlige gule stafylokokker, men -infeksjoner kan være vanskeligere å behandle og krever spesielle antibiotika. Målet i Norge er at ikke skal etablere seg som en del av den faste bakteriefloraen i sykehus og sykehjem. Behandling av -bærerskap (sanering) Sanering av er spesielt anbefalt dersom du eller noen i husstanden jobber i helsetjenesten eller ofte er i kontakt med helsetjenesten. Sanering er en omfattende oppgave som krever god planlegging. Det innebærer daglig helkroppsvask, bruk av nesesalve og eventuelt halsskylling, samt rengjøring av hjemmet og hyppige skift av klær, sengetøy og håndklær. I noen tilfeller suppleres sanering med antibiotikabehandling. Saneringen foregår i 5 til 10 dager. Du følges opp med flere kontrollprøver det første året etter sanering. Det er ikke alltid sanering lykkes, og i noen tilfeller gjøres flere forsøk. Opplys legen om du eller noen du bor sammen med arbeider i helsetjenesten, eller om det er små barn i husstanden. Opplys også om du har kjæledyr. Viktige forutsetninger for å lykkes med sanering er at infeksjoner er behandlet, eventuelle katetre er fjernet, huden er hel, og sår er grodd. Når det bor flere i husstanden, må alle testes for før oppstart av saneringen. Alle i husstanden saneres samtidig. Risiko for å smitte andre reduseres betydelig når -saneringen er påbegynt, og man kan omgås andre som normalt i saneringsperioden. Det er likevel viktig med god håndhygiene, også for besøkende. Noen ganger bistår helsepersonell ved sanering. Vær forberedt på at helsepersonell da bruker smittevernutstyr, slik som gul frakk, munnbind og hansker. Håndhygiene God og hyppig håndhygiene er svært viktig for å lykkes med -sanering. Unngå lange negler, løse negler, neglelakk, ringer, armbåndsur/ pulsklokker og armbånd. Unngå å bruke smykker, piercinger, øredobber osv. i saneringsperioden. 1. Hånddesinfeksjon: Bruk av håndsprit gjør det enklere å utføre hyppig håndhygiene. Bruk rikelig med håndsprit og fordel grundig. Pass på at fingertupper, tomler, håndbak og håndledd fuktes. Gni i minst 20 sekunder. Hendene skal lufttørke. Håndsprit er ikke egnet etter toalettbesøk. 2. Håndvask: Ved synlig skitne hender og etter toalettbesøk vaskes hendene med såpe og vann. Bruk god tid, minst 30 sekunder. Benytt flytende såpe, ikke såpestykke. Skyll godt av. Tørk hendene med papir. Steng kranen med papiret, unngå å berøre kranen med rene hender. 1

Innkjøpsliste før sanering Hibiscrub såpe, Corsodyl munnskyllevæske og Bactroban nesesalve ev Klorheksidin Sage kluter* Fuktighetskrem som ikke hemmer effekten av Hibiscrub/ klorheksidin. Kan brukes: Miniderm, SH-hudpleiekrem, Decubal, Apobase, Vitapan, Locobase lotion Hånddesinfeksjonssprit kun til hender Overflatedesinfeksjonssprit kun til overflater som tåler sprit Tannbørste 2 nye tannbørster pr husstandsmedlem Zendium tannkrem dersom halsskylling med Corsodyl er forordnet Q-tips Engangsglass dersom halsskylling er ordinert Tørkepapir til hender Nye poser og nytt filter til støvsuger *Eller liknende produkter med samme virkestoff og konsentrasjon Dette får du på resept / dagligvarebutikk / dagligvarebutikk / dagligvarebutikk / dagligvarebutikk Dagligvarebutikk Elektroforretning Sanering av fra hud, hår, nese og hals 1. Daglig dusj med Hibiscrub Ved hver dusj skal du gjøre 2 grundige innsåpninger, med ca. 2 minutters varighet (se vedlegg 1). Bruker du vaskekluter, skal disse være rene for hver dusj/ kroppsvask. Skyll kroppen og håret og steng av vannet. Vask hår og ansikt med Hibiscrub. Vær nøye rundt nesen. Unngå å få såpe i øyne og ører. Vask armhuler og deretter resten av kroppen. Vær særlig nøye rundt navlen, rundt kjønnsorganene, endetarmsåpning og huden mellom kjønnsorganer og endetarmsåpning (perineum). Skyll av, steng vannet og gjenta innsåping. Tørk med rent håndkle og skift til rene klær etter dusjing. Bruker du kosmetikk under saneringen, bruk nye produkter forbeholdt saneringsperioden. Alternativ: Bruk av Klorheksidin Sage kluter og Hibiscrub Vask hår og ansikt med Hibiscrub (unngå å få i øyne og ører). Dusj av kroppen med lunket vann. Tørk deg med rene håndklær. Vent til huden er tørr og avkjølt, før du bruker klutene. Det forebygger hudreaksjoner. Smør resten av kroppen med Klorheksidin Sage kluter slik veiledningen viser (se vedlegg 2). Ta på rent tøy. Det skal ikke benyttes andre typer såpe eller sjampo. Balsam og deodorant kan benyttes. Hibiscrub og klorheksidin kluter virker uttørrende på hud. Bruk fuktighetskrem som ikke hemmer effekten av Hibiscrub. Se «Innkjøpsliste», eller spør på apoteket. 2. Desinfeksjon av nesehulen Bactroban nesesalve 3 ganger daglig. Hver person i husstanden har sin egen tube som doseres slik at innholdet i tuben er oppbrukt ved saneringens slutt. Utfør håndhygiene. Ta salve på Q-tips og smør godt rundt på innsiden av hver nesevinge. Klem neseborene lett sammen slik at salven fordeler seg. Utfør håndhygiene. 3. Tannstell Utfør alltid håndhygiene før og etter stell av tenner og tannproteser. Tannbørste og ev tannprotese desinfiseres daglig ved å bløtlegges i Corsodyl i minimum 15 minutter. Skyll av med varmt vann. Bytt ut tannbørsten på dag 2 og på saneringens siste dag. 2

4. Ved i hals I tillegg til daglig dusj og nesesalve, behandles i hals ofte med antibiotika. Du kan også få beskjed om å gurgle halsen med Corsodyl munnskyllevæske. Dersom Corsodyl halsskylling er ordinert Bruk en tannkrem som ikke hemmer effekten av Corsodyl, bruk for eksempel Zendium. Corsodyl halsgurgling utføres minst 2 ganger daglig. Utfør håndhygiene. Bruk nytt engangsglass for hver skylling. Skyll munnen og gurgle halsen i minst 1 minutt ikke svelg. Utfør håndhygiene. Corsodyl kan gi misfarging av tenner, tannproteser og tunge. Dette kan forebygges ved å unngå te, kaffe og rødvin. Grundig tannrengjøring før bruk kan også hjelpe mot misfarging. Om misfarging oppstår, kan tennene renses hos tannpleier etter avsluttet sanering. Sanering av fra omgivelsene 1. Rengjøring Daglig støvsuging og rengjøring av overflater i oppholdsrom. Vær spesielt oppmerksom på punkter som hyppig berøres: - Inventar som håndtak på dør/skuffer/skap, armlener på stoler, lysbrytere, armatur på vannkraner, skyllekanapp på toalett, toalettsete osv. - Utstyr som kam, børste, briller, mobiltelefon, pc-tastatur, fjernkontroller osv. Overflatedesinfeksjonssprit kan brukes i stedet for såpe og vann, men ikke på lysbrytere eller andre materialer som ikke tåler sprit. Grundig støvsuging av madrasser og stoffmøbler utføres på dag 2 og på saneringens siste dag. Skift pose og filter i støvsugeren dag 2 og på saneringens siste dag. Avfall håndteres som vanlig. 2. Klesvask Bruk helst tøy som tåler høye vasketemperaturer, 60 C eller mer. Sengetøy, håndklær, vaskekluter og undertøy kokvaskes, over 85 C. Bruk ikke spareprogram. Bruker du tøy som ikke tåler 60 C, vaskes dette på den høyeste temperaturen tøyet tåler, i halvfull maskin. Alle i husstanden skifter daglig til rene klær, håndklær, og sengetøy. Om mulig vaskes dyner og puter på så høy temperatur som de tåler mot slutten av saneringsperioden. Andre tekstiler som er i daglig bruk, vaskes mot slutten av saneringsperioden på høyest mulig temperatur. Det kan være pledd, sofaputetrekk, luer, vanter osv. Påminnelser når saneringen avsluttes Klokker, ringer og smykker som er lagt til side rengjøres. Vask med såpe og vann før de brukes på nytt. Alternativt kan gjenstander som tåler dette, tørkes av med overflatedesinfeksjonssprit. Vurder om kosmetikk som har vært i direkte kontakt med fingre/ hud bør kastes. 3

Plan for sanering Eventuell antibiotikabehandling og varighet av sanering besluttes av lege (5, 7 eller 10 dager) Kryss av etter hvert som du utfører prosedyrene. Navn: Dato Oppstart: Dusj eller helkroppsvask med kluter Bactroban nesesalve Corsodyl Halsskylling hvis ordinert Antibiotika hvis ordinert Dusj med Hibiscrub såpe Klorheksidin kluter Morgen Middag Kveld Morgen Middag Kveld Morgen Middag Kveld Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Dag 8 Dag 9 Dag 10 Kontrollprøver etter sanering Kontrollprøveperioden varer i totalt ett år etter sanering, og det endelige resultatet får du først etter at kontrollprøveperioden er over. Etter de 3 første prøvene gjøres det en vurdering av din status. Avtal kontrollprøvedatoer med din fastlege. Navn: Sluttdato for sanering: Prøve fra nese, hals og perineum etter dette skjemaet Annet: Ved behov tas det også prøver av; sår/ferske arr/eksem/kateter/ urin osv. Nese Hals Perineum Annet Resultat Resultat Resultat Resultat Kontrollprøver: Dato: av av av av 1 uke etter sanering 2 uker etter sanering 3 uker etter sanering 3 måneder etter sanering 6 måneder etter sanering 12 måneder etter sanering 4

VEDLEGG 1: Veiledning for dusj med Hibiscrub såpe 5

VEDLEGG 2: Veiledning for vask med klorheksidin kluter 6