Stick & Rudder skills

Like dokumenter
Oppdateringsseminar februar Landinger og Avganger

Sikkerhetsmøte Faktorer som påvirker Steile hastighet.

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ SKI FLYPLASS, AKERSHUS 17. JUNI 2014 MED PIPER AIRCRAFT INC. PA , LN-LMB

FLYGETEORI. Flyets styreorganer Steiling og Spinn

Teori til trinn SP 2

ØVELSER I FLYSLEP. 1.0 Innledning til øvelsene i flyslep... 3

Teori til trinn SP 1

Kortet ajourføres av instruktøren før og etter hver flyging. All flygetid, alle utsjekker og autorisasjon av soloflyginger føres i flygetidsboka.

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ KJELLER FLYPLASS 17. MARS 2018 MED CESSNA AIRCRAFT COMPANY A185F, LN-NFD

Periodisk Flygetrening 2015

Periodisk Flygetrening 2016

The Downwind Turn. Mange piloter har sterke meninger om dette med å svinge inn i medvind!

Instruktørtilvenning RORKONTROLL

Periodisk Flygetrening 2017

Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ TYNSET FLYPLASS 13. APRIL 2018 MED CESSNA 172P, LN-RAB

LANDINGSØVELSER. 1.0 Innledning til landingsøvelsene... 3

Sikkerhetsvurdering for landingsplass for mikrofly

FLYGETEORI Bok 1 Michael Katz Nedre Romerike Flyklubb michael@katz.no 5. august 2009

Borg Flyklubb - Postboks Greåker. Tlf Organisasjonsnr

S/U-BULLETENG 1 13 Teorikunnskap rett hjem til deg AVGANGER & LANDINGER

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ NOTODDEN 14. APRIL 2007 MED SEILFLY SWIDNIK SA PW-6U, LN-GCV

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ ELVERUM FLYPLASS STARMOEN 23. MAI 2007 MED ROLLADEN-SCHNEIDER LS3-A, LN-GHC

Fly ytelser og hastigheter

Questionaires PA-28 LN-FSA

PROGRESJONSKORT for ELEVBEVIS (TRE-AKSE)

KAP 1 INSTRUKTØREN OG INSTRUKTØRENS OPPGAVER

46. Navigasjonstur minimum 60 minutter - solo. Dato Kar/Init Notater. 47. Skolesjekk. Dato Kar/Init Notater

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ STAVANGER LUFTHAVN SOLA 22. JUNI 2011 MED CESSNA 172S, LN-FTD

AERODYNAMIKK. Aerodynamsike prinsipper som forklarer hvorfor vi flyr, og hva som skjer når vi ikke gjør det... hlsk.no 1

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: RAP: 9/2001 Telefaks: Avgitt: 27. februar 2001

4. Monter cowlingen (snuten) og fest den med skruene som ligger i samme posen som skruene til å feste motoren.

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ FEMUNDEN, HEDMARK 25. MARS 2018 MED CESSNA 182P, LN-ULF

Flytryggingsrådet. Hendelses/ulykkes rapportering 2012

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ ELVERUM FLYPLASS STARMOEN 20. JUNI 2015 MED NORD 1002, LN-WNM

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: Telefaks: RAP: 65/2002 URL:// Avgitt: 23.

Kritiske situasjoner 1

Utelanding. Slik gjør du - Utelanding for smarties

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ OPPDAL FLYPLASS FAGERHAUG 31. DESEMBER 2011 MED DIAMOND AIRCRAFT INDUSTRIES HK 36 TTC DIMONA, LN-GJP

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Hvordan finne løft Inngang i bobla Effektiv sentrering Ut av bobla

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: RAP: 39/2001 Telefaks: Avgitt: 20. september 2001

RAPPORT. Postboks 213, 2002 Lillestrøm Telefon: Telefaks: RAP: 31/2002 URL: Avgitt: 16.

Velkommen. Standardisering

Bodø Flyklubb Questionaires C-172SP SE-LZN Questionnaire. Instruktør: Dato: (signer for godkjent gjennomgang)

SKOLEPROSEDYRER FOR C-172 I SOLA FLYKLUBB

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07

Operasjoner med sjøfly. Generelt På Sunnmøre spesielt

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

INSTRUKTØRHÅNDBOKEN Kapittel: 03 (NHB-D-IHB) Dato: S/NLF ØVELSER I LUFTEN Side: 1 av 66 ØVELSER I LUFTEN

Fartøysjef har hatt ca. 100 timers opplæring på motorfly i 20 års alderen. Han er i dag 58 år.

Kortet ajourføres av instruktøren før og etter hver flyging. All flygetid, alle utsjekker og autorisasjon av soloflyginger føres i flygetidsboka.

Praktisk flygetrening. Høydeturene Startforberedelser Flygning Landing Etter landing Øvelser for PP2 Logging av tur

Dommerkurs F3A. Bærum 4/2 2014

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ RAKKESTAD FLYPLASS ÅSTORP 26. MARS 2006 MED PIPER PA , LN-NAR

EN REISE MED HELIKOPTER

VINSJØVELSER 1.0 INNLEDNING... 3

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE 11. MAI 2005 I SJØFLYHAVNA VED STAVANGER LUFTHAVN SOLA MED CESSNA U206D, LN-BFQ

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ TRYSIL FLYPLASS SÆTERÅSEN 19. AUGUST 2012 MED THE NEW PIPER AIRCRAFT PA ARCHER III, LN-LFL

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ KJELLER FLYPLASS 28. APRIL 2011 MED PIPER PA-28R-180, LN-LMR

TEKNISK SPØRSMÅLSSAMLING

Eksamen 1T, Høsten 2011

RAPPORT. Alle tidsangivelser i denne rapport er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet er angitt.

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ VANNØYA, TROMS 10. JULI 2015 MED REIMS AVIATION SA FR172E, SE-FBT

Dette er historien om de fundamentale spørsmålene i livet til en PPG freak

STICK & RUDDER. omslag3.indd :14:38

Evaluering av IT-systemer Introduksjon. Monica Kristiansen

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE HAMAR FLYPLASS STAFSBERG (ENHA) 8. MAI 2008 MED PIPER PA-19 ARMY CUB, LN-ACJ

Notater til instruktør Grunnleggende kurs i skjermkjøring

Beholde: Utvikle: Fase ut: Notater:

ENML ENAL Missed approach for ILS 07 til TAUTRA NDB (TAT), derfra direkte VIGRA VOR (VIG) hvor approach til ENAL starter.

Orienteringskurs KANDIDATENS LOGGHEFTE

Beholde: Utvikle: Fase ut: Notater:

Revisjon: 1.2 Dato: Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

TEKNISK SPØRSMÅLSSAMLING FOR UTSJEKK PÅ PA ARCHER III

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ RAKKESTAD FLYPLASS 15. SEPTEMBER 2012 MED CESSNA P210N, LN-TFM

Utdrag av Slalåm Slalåmstaur skal være rød eller blå. Svingstauren skal være leddstaur.

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ NOTODDEN LUFTHAVN TUVEN 19. JUNI 2011 MED AEROSTAR SA (EX) YAK-52, LN-JAC

Revisjon: 1.1 Dato: Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

Grunnleggende øvelser i skjermkjøring

Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser

MOTORØVELSER. 1.0 Innledning... 2

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ BØVERBRU I OPPLAND 18. JULI 2013 MED MOTORGLIDER (EX) PIPISTREL SINUS, LN-GPI

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ RAKKESTAD FLYPLASS 16. MARS 2010 MED PIPER PA CHEROKEE, LN-HOR

Revisjon: 1.1 Dato: Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

Hvordan best mulig utnytte forholdene man flyr i. - Veivalg - Opp med hastigheten (distansen per time) Ved å unngå å gjøre feil

SIKKERHET. Sikker transport

Er det noe vits å kunne slike ting???.. Ja absolutt!

Noorduyn Norseman. Nils Mathisrud N O RSE M AN R-AF

Del 100 vedlegg 3 Tracking kompendium

Velkommen til del 2 av Miljøtoget!

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

BFK C-172 Prosedyremanual

Undersøkelseskommisjon NLF/Mikroflyseksjonen

PFU-SAK NR. 253/14 KLAGER: Therese Utgård ADRESSE:

AERODYNAMIKK I ALPINT

Vingedrakt. F/NLF Fagseminar 2019 Espen Fadnes & Anders Opsal Mæland

Transkript:

Stick & Rudder skills Sidevind og Landing Det er ikke alltid at vinden blåser i baneretningen. Alle piloter må lære seg å håndtere sidevind i forbindelse med landinger. Landinger i sidevind er litt vanskeligere enn å ta av i sidevind. Grunnen til dette er at det er vanskeligere å opprettholde kontroll på flyet når hastigheten avtar i forhold til når hastigheten øker. Det er 2 metoder som brukes i forbindelse med landinger i sidevind. krabbe metoden, og lav vinge eller sidegli metoden. Krabbe metoden er muligens enklere for piloten, men den krever gode evner i å bedømme timing for når man skal gå ut av krabben rett før man setter flyet. Å lande i krabb vil medføre stor slitasje på flyet samt risiko for å miste kontroll over flyet. Lav vinge er nok å anbefale i de fleste tilfeller selv om en kombinasjon av begge kan brukes. Sidevind på finale Krabbe metoden utføres ved at man etablerer en heading (krabb) inn mot vinden med "wings level" slik at flyets bane i forhold til bakken følger banens midtlinje. Krabbe vinkelen holdes til rett før setting, da må krabb brytes slik at lengdeaksen på flyet følger rullebanen. Dette er viktig slik at hjulene ikke får sidevis kontakt med rullebanen. Figur 1

Metoden med lav vinge eller sidegli vil kompensere for sidevind, og den gjør det mulig for piloten samtidig å holde flyets lengdeakse parallelt med midtlinjen på rullebanen gjennom hele finalen, flare, setting og utrulling. Metoden går ut på å justere inn flyets lengdeakse med midtlinjen, følge med på raten og retningen på drift, og korrigere med å senke vingen. Vind fra høyre krever at man senker høyre vinge. Se figur 2. Figur 2 Hvor mye man må senke vingen kommer an på hvor mye vind. Når man senker vingen så vil flyet endre retning. Det er derfor nødvendig å trykke på motsatt sideror for å rette opp flyet i forhold til rullebanen. Vind drift justeres med balanseror og retningen med sideror.

Figur 3 Noen fly har ikke nok sideror autoritet til å kunne kompensere for at flyet vil svinge når man senker vingen nok til å holde flyet opp mot vinden. Landing på en annen rullebane bør da vurderes, eller at man går rundt og prøver igjen. Utflating (Flare) Normalt så vil utflating (flare) være likt en vanlig landing, men man må hele tiden kompensere for å forhindre at man havner utenfor rullebanen. Siden hastigheten reduseres i denne fasen, så vil kontrollene gradvis fungere dårligere. Det er derfor nødvendig å gradvis gi mere ror. Øvelse gjør mester! Setting I en situasjon med krabbe metoden, så må dette brytes rett før man setter flyet. Dette gjøres ved å trykke på sideror slik at flyet retter seg opp i forhold til baneretningen. Dette krever nøyaktighet og god timing. Hvis man lander med lav vinge metoden, så holdes vingen lavt gjennom hele utflatingen og man lander først med det hjulet som er på den samme siden som den lave vingen.

På ett nesehjuls fly hvor nesehjulet er koblet sammen med sideror, så vil nesehjulet ikke være rett på banen hvis man bruker sideror. For å forhindre at nesen drar til siden når man setter nesehjulet, så må sideror justeres tilbake. Sidevind ved utrulling I forbindelse med utrulling så er det viktig å opprettholde retnings-stabilitet ved å bruke sideror, samtidig som man bruker balanse ror og holder fortsatt den "lave vingen" nede for å forhindre at vinden tar tak i vingen. Tradisjonelt så har ett fly større vertikale flater bakenfor hoved hjul, så flyet vil ha en tendens til å "værhane" mot vinden. Hvordan vinden påvirker flyet ved sidevinds landinger er resultatet av to faktorer. Den ene er den naturlige vinden som påvirker i den retningen som massen forflytter seg, mens den andre er indusert av flyets bevegelser og påvirker parallelt med bevegelsen. Som ett resultat av dette, sidevind har en motvind komponent som virker langs retningen i forhold til bakken, og en sidevind komponent som er 90 grader i forhold til retningen. Den relative vinden er da ett sted mellom disse to komponentene. Etter som hastigheten reduseres etter landing så vil motvinds komponenten reduseres og den relative vinden vil ha mere av sidevinds komponenten. Derfor, desto sterkere sidevind, desto vanskeligere er det å motstå værhane effekten. Retnings stabilitet på bakken er en kritisk del av utrulling på grunn av værhane effekten.

Sidevind komponenten Avgang og landing under visse sidevind situasjoner kan være en utfordring. Hvis sidevinden er så stor at det kreves ekstrem korreksjoner, så kan man ende opp i en kritisk situasjon. Man må derfor vurdere landing i forhold til de spesifikasjoner som er oppgitt for det aktuelle flyet. Dette er ofte referert til som sidevind komponent. Figur 4

For sertifiserte fly så må dette testes, og kravet er at man uten noen eksepsjonelle kunnskaper skal kunne håndtere 90 grader sidevind opp til en hastighet som er 0,2 VSO. Dette betyr en hastighet som er 20% av flyets steilehastighet uten motor og med landingshjul og flaps nede. Motvind og sidevind komponenten for en gitt situasjon kan man hente ut fra graf som avbildet i figur 5. Det er meget viktig at piloter identifiserer maksimum sidevind komponent for det flyet man skal fly, og unngå operasjoner i forhold som går utenfor de egenskapene ett fly har. Figur 5 Typiske feil som blir gjort: Forsøk på å lande i sidevind som overstiger flyets egenskaper For lite kompensering/korreksjon i fasen "base to final" som resulterer i at man drifter og enten "overshooter" eller "undershooter" senter linje. For lite kompensering/korreksjon på finale Ikke stabilisert på finale Kompenserer ikke for økt drag i forbindelse med sidegliding som resulterer i for høy gjennomsynk og for lav hastighet. For høy hastighet ved setting Ikke i stand til å oppretthold riktig input på kontroller ifb. med utrulling Ikke i stand til å opprettholde retningsstabilitet ifb. med utrulling.

Landing i turbulent luft Landing med motor og en hastighet som er litt over normal innflygning hastighet er å anbefale i turbulent luft. Dette bidrar til mere positiv kontroll over flyet når sterke horisontale vind gust og vindskjær oppstår. For å oppretthold god kontroll så bør man vurdere delvis bruk av flaps. Ved bruke av mindre enn fulle flaps så vil flyet ha en høyere nesestiling og det vil kreve mindre justering av nesestilling for å stabilisere flyet for landing, noe som resulterer i litt høyere hastighet og bedre positiv kontroll. Oversatt fra kilde: https://www.faasafety.gov/gslac/alc/course_content.aspx?cid=34&sid=163&preview=true