Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for ponnirasene Tirsdag den 22. juni 2010 kl. 15.45 ble møte avholdt i Høgskolen i Hedmark, avd. Hamar sine lokaler, Hamar. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer: Sorenskriver Nils Dalseide Professor Knut Karlberg Professor Odd Vangen Advokat Bjørn Trandum raserepresentant Knut Kentsrud raserepresentant Sekretærer: Tore Kvam, Norsk Hestesenter Gina Onsrud, Norsk Hestesenter Protokollfører: Klagenemndas formann Sak nr. 05/2010 Klager: Aina Kuipers, Ulverud, 2160 Vormsund Saken gjelder: Klage over Kåringsnemnda for ponni sitt vedtak av 21.mars 2010 under hingsteutstillinga på Norsk Hestesenter om ikke å kåre Nexis Laurent (welsh partbred), NPA 6563 for avlsbruk.... 1
I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992, og avlsplaner for de ulike hesteraser, vedtatt av Styret i Stiftelsen Norsk Hestesenter første gang 7. september 1995, jf. kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for ulike hesteraser. Welsh partbred hingsten Nexis Laurent, NPA 6563 ble framvist for kåring under hingsteutstillingen på Norsk Hestesenter i 2010. I brev av 12.april 2010 påklager Aina Kuipers kåringsnemndas vedtak om ikke å kåre hingsten Nexis Laurent (welsh partbred), NPA 6563. Klagen er rettidig, og fremmet av en klageberettiget, jf. forvaltningsloven 29-30, jf. 28. Den blir således å undergi realitetsbehandling. De nevnte dokumenter er in completo vedlagt saken. Klagerens anførsler: I brev av 12.april har klager blant annet anført at: 2
3
4
Klagerens brev er in completo vedlagt saken. 5
Klagen har vært forelagt kåringsnemnda, som har avgitt følgende uttalelse i anledning klagen: Hingsten ble framstilt for kåring som Welsh Partbred(WPB). WPB er ingen rase i seg selv, men en krysning der Welsh utgjør minst 12,5 %. WPB skal hovedsakelig være en ponni eller hest som skal kunne hevde seg i konkurransesammenheng, - da med tanke på ridesportens grener. Derfor vekter bruksegenskaper hele 40 %. Når en velger ut avlsdyr, er det spesielt på handyrsiden en foretar den strengeste utvelgelsen siden disse får flest avkom. Alle kårede Welsh hingster er automatisk kåret for Welsh partbred avl. De aller fleste av disse kårede hingstene har gode nok egenskaper også innen welsh partbred. Kåringsnemnda mener derfor at det ikke er behov for welsh partbredhingster med svakere eksteriør eller bruksegenskaper enn de renrasede Welsh som alt er kåret for sitt område. Overnevnte Nexis Laurent NPA 6563 har på kåringen i 2010 fått karakterene 7 i helhet eksteriør og 6 på bruksegenskaper. Dette ligger lavere enn vi har på allerede kårede/premierte Welsh, og Nexis Laurent ble derfor ikke kåret for WPB. Når det gjelder utsagnet om at Nexis Laurent har utviklet seg mye siden 2009, er det mye som kan gi et slikt inntrykk uten at det kommer frem av mye høyere poeng. Kåringsnemnda bedømmer ut i fra en skala fra 0 til 10 med bruk av hele poeng. Innen et poeng, kan det ligge relativt store forskjeller. Nexis Laurent hadde lagt på seg og ble vist i mye bedre form enn i fjor. Han hadde derfor overskudd til å vise seg bedre frem. Når det samtidig er en erfaren person som mønstrer, vil man også få et mer positivt førsteinntrykk.dommernes oppgave er å beskrive og poengsette hingstenes kvaliteter samt de mest vesentlige mangler man mener et individ har.. Ulike dommerkonstellasjoner kan også gi ulik ordlyd selv om man ser det samme. Man kommer frem til en enighet om hvordan man vil beskrive hesten. Dommerne kjenner som regel de beskrivelser en hingst har fått tidligere, men er ikke bundet av disse når det gjelder valg av ordlyd og beskrivelse, eller poengsetting. Kåringsnemnda kan ikke se at det i klagen framkommer argumenter som tilsier at vedtaket er fattet på feil grunnlag. Vi opprettholder derfor vedtaket om ikke å kåre Nexis Laurent for avl. Klageren har fått anledning til å kommentere kåringsnemndas uttalelse i klagesaken. 20.juni kom følgende kommentar til kåringsnemndas uttalelse fra klager: Kommentar til klagesvar vedrørende kåring av Nexis Laurent Innledningsvis ser jeg at en av hovedankepunktene i klagen er forbigått/uteglemt i klagesvaret fra kåringsnemda. Det dreier seg om forhold tilknyttet øvelsen løshopping og er detaljert beskrevet i klagebrev. Det er i klagesvaret verken tatt stilling til at hinderavstand ikke ble tilpasset hesten i forkant av øvelsen (se også kommentar fra Lise Høiby) eller at hesten fikk samme karakter begge år, til tross for langt forbedret prestasjon. Jeg ser videre at kåringsnemda i klagesvaret faktisk totalt avfeier utviklingen dommerne snakket så varmt om på kåringen, og ser denne kun i forhold til at hesten ble vist i bedre form, bedre hold, 6
samt med profesjonell handler, og derfor gav bedre førsteinntrykk. Hvorfor fikk han da bedre karakter (og kommentar) på beinkvalitet/beinstilling i fjor da han ble vist av min samboer? Hvordan rimer dette med bedre førsteinntrykk året etter? Selv uten dommerkompetanse, men med en viss hesteerfaring vil de fleste oppfatte beinstilling/beinkvalitet som viktig del av et første inntrykk. Og hesten så alt annet enn bra ut i beina, da min samboer stilte ham.. Kåringsnemda avfeier også dommernes uenigheter som ulik dommerkonstellasjon kan gi ulik ordlyd, selv om en ser det samme. Vil derfor som eksempel sette fokus på en av uengighetene; Hingstepreg. Innenfor norsk grammatikk har vi begrepet gradbøying (av adjektiv), og hvordan svakt skal kunne bety det samme som manglende og samtidig innebære bedring (for det var jo det eneste han fikk bedre karakter på, sammenliknet med året før) det finner jeg svært vanskelig å forstå. Med hensyn til hingstepreg bør nevnes at det totalt i gruppen på kåringen kun var to hingster som fikk påpekt mangler i så henseende. Det var foruten Nexis Laurent, sportsponnihingsten Sweet Spender. Når det gjelder sistnevnte har han en holdning og bevegelser som synes på lang avstand, og var vel den som showet mest på Starum den aktuelle helgen.. Og hva Laurent angår, er han for tiden på beite sammen med blant annet hoppe og en langt større og tyngre og dominant treårig Frieserhingst. Det er Laurent hoppa har valgt. Og det er lille Laurent som jager vekk Frieseren, kun med å komme bort og kneise litt med nakken, og dette til tross for at i det første møtet mellom de to hingstene ble Laurent lagt i bakken grundig to ganger. Likevel er han leder og at han ikke har hingstepreg er blitt en kommentar som alle som møter ham ler rått av ikke minst eieren av Frieserhingsten. Så til selve hovedpoenget i klagesvaret, nemiig påstanden om at Welsh PartBred ikke er en egen rase, og at alle welshhingster kan avle Welsh PartBred. Hvorfor ble det da utstillingsrett for WPB i Norge? Hvorfor er den da oppført i moderstambok? Og dersom den første WPB som kåres i Norge skal behandles like strengt eller strengere enn de andre Welsh kategoriene som har hatt utstillings- og avlsrett i flere ti år hvordan skal det da bli WPB hingster i Norge? Eller om dette egentlig ikke ønskes, og dersom nettopp dette er sakens kjerne står fremdeles spørsmålene ovenfor ubesvart. Vil samtidig gjøre oppmerksom på, at før jeg importerte Laurent kontaktet jeg Welshrepresentanten Hilde Solberg for å forhøre meg om hva slags Welshhingster Norge trengte. Jeg hadde da valg mellom en Welsh A og Laurent (WPB) og hun anbefalte sistnevnte ettersom det var få gode store Welsh, men nok av gode Welsh A samt at det var klokt valg, ettersom rasen i tillegg var ny i Norge. Som vist stemmer også dette dårlig overens med at WPB skal bedømmes likt med de øvrige Welsh kategoriene. Og hvilke kriterier skal den da egentlig bedømmes etter? For den skal jo ikke kunne være helt lik en annen Welsh!? Til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på at jeg erklar over at det skal stilles strenge krav til hingster som brukes i avl. Laurent ble hentet som åring, og selv om jeg ønsket å bruke ham i avl, vet man jo aldri helt hva man får, når man anskaffer en så ung hest. Første gang jeg traff Ole Indresæter og Bitte Andersen var i forbindelse med et mønstringskurs høsten 2008 der vi deltok med Laurent. Jeg stod med hesten rett foran Bitte da hun i en telefonsamtale kommenterte Jeg står å ser på en lekker WelshPartBred!. Og Ole som ledet møstringskurset sa Han må være med på nyttårsshowet. Legg på ham 50 kg, og han vinner hele greia Pga den mindre velykkede interimkåringen, og tilfelle hesten likevel skulle ha utviklet seg i feil retning, ba vi begge komme å se på ham på nytt, for å avgjøre om han fremdeles var noe å stille. Og begge var klar på at han var det, da de så ham ca 2 uker før kåringen. 7
Både Bitte og Ole er betraktet som Welsh kjennere, og de forstod heller ingenting da dommerkortet ble lest opp. Videre har klager også lagt ved kommentar fra Lise Høiby, utstiller, som uttaler: Viser til svar fra leder i kåringsnemda for ponni på klagen vedrørende kåringsavgjørelsen av Nexis Laurent. Hvor jeg føler at svaret på klagen ikke ble besvart eller begrunnet riktig i forhold til det som ble skrevet i klagen. Med dette mener jeg for det første i forhold til øvelsen løshopping. Det er ingen forklaring eller begrunnelse på hvorfor dette ble gjort feil. Hingsten som hoppet før Laurent ble, om jeg ikke husker helt feil, målt til 1,21 m og det ble ikke gjort noen justeringer i forhold til at Laurent, som måler 1,39 m, skulle hoppe etter han. Med tanke på størrelses forskjell og steglengde synes jeg dette er urettferdig og kommer hvertfall ikke til Laurents fordel. Det burde vært justert i forhold til hans steg. Det burde være et godt og likt utgangspunkt for alle slik at hesten får vist seg best mulig, burde det ikke? Hvertfall med tanke på at det kommer frem i svaret på klagen at bruksegenskaper vekter hele 40 %, så burde dette vært håndtert på en riktigere måte. Folk som sto på tribunen med meg og så på kommenterte dette ved flere anledninger. Hvis bruksegenskapene er det viktigste for en WPB så burde de jo virkelig få muligheten til å vise dette. Mener pga dette at løshoppingen burde vært gjort på et mer rettferdig grunnlag. Når det gjelder Laurents utvikling kan jeg ikke skjønne hvordan de kan si til meg at han har utviklet seg mye, og at de mener jeg vil få en god bruksponni, når han i følge dommerkortet blir slaktet på bruksegenskaper, bevegelser og bein? Er det ikke dette som ligger til grunn for en god bruksponni? Når Ole viste Laurent i ridehallen i øket trav var det flere som sukket i beundring og kommenterte steget hans og skulle ønske hesten deres hadde sånt steg. Noe også Ole som mønstret han var enig i. Da dommerkortet ble lest opp og bevegelsene ble lest opp sa han bare: det der er helt feil. Sånn det kommer frem i klagesvaret så er ikke en WPB en egen rase? Da må jeg bare få spørre hvorfor det da holdes en kåring for slike hingster? Da det ganske tydelig for meg kommer frem at dette ikke er en ønsket rase her i Norge? Har selvfølgelig forståelse for at man må være streng i sin avgjørelse for hvilke dyr man skal avle videre på, men synes som sagt at ting kunne vært gjort annerledes. Synes rett og slett det er dårlig å ikke gii en saklig og detaljert forklaring for det valget som er tatt. At han hadde lagt på seg, var i bedre form og at det var en erfaren person som mønstret, mener jeg ikke er relativ og mye utvikling på noen måte, og hvertfall ikke i forhold til bruksegenskapene. Synes man i det minste har krav på en seriøs og ærlig begrunnelse og et svar på noe man ønsker å få klarhet i. Personlig var dette min første hingsteutstilling og føler helt ærlig ikke at det frister til gjentakelse da jeg ikke føler at det ble gjennomført på en rettferdig måte ovenfor Laurent eller rasen. F.eks så kan jeg ikke si at jeg følte meg særlig høy i hatten når jeg skulle vise Laurent på gruppebedømmelsen søndag og fikk følelsen av at de nesten så ned på oss. Når jeg kom inn på banen så virket det som om dommerne smilte og lo av oss. Det var tydelig at de kjente igjen hesten fra tidligere interimkåring, som jeg forresten selv ikke var med på. En av tilskuerne la 8
merke til at når hestene sto oppstilt på midtlinjen var det to ponnier de gikk rett forbi og en av disse var Laurent. Med vennlig hilsen Lise Høiby I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Klageren fremla i klagenemndsmøtet bilder, og tilbød film som etter hennes syn underbygger at hingsten ikke mangler hingstepreg. Klageren presenterte også et dommerkort fra uoffisiell utstilling for en hingst som går på beite med denne hingsten nå, og denne som er mye større, og som forholder seg underlegen til Nexis Laurent. Klageren meddelte at hun oppfattet formuleringen: Samlet lav vurdering som en forsiktig dekkoperasjon for noe annet. Manglende hingstepreg var begrunnelsen i fjor. Klageren fremholdt videre at det ikke ble justert på hindrene i forbindelse med løshoppingen. Klagenemnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien 9, gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk kåringsnemnd - hvor det kreves. Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i avlsplanen, jf. forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet 13.01.99) 11 Krav til hingsten. 9
Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. avlsplanen pkt.6.2.2. De nærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår av pkt. 6.2.1-6.2.4. samme sted. Det fremgår for øvrig av avlsplanens egen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvor flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. Klagenemnda har rett og plikt til, ikke bare å ta hensyn til opplysninger som forelå på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til faktiske eller rettslige forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det gjelder omstendigheter av enhver art som er av betydning for vedtaket, enten det er i klagers favør eller disfavør. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om den finner det nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Det kan f. eks. medføre at en hingst nektes kåring på et annet faktisk eller rettslig grunnlag enn det som klageren har angrepet i førsteinstansvedtaket. Hensynet til at forvaltningsorganer skal komme frem til et mest mulig korrekt materielt resultat er den bærende begrunnelse for ovennevnte regel. Saken gjelder klage over et vedtak om ikke oppnådd kåring for hingsten Nexis Laurent (welsh partbred), NPA 6563. Spørsmålet er således om welsh partbred hingsten Nexis Laurent NPA 6563 - etter en samlet vurdering av de opplysninger som foreligger på avgjørelsestidspunktet skal kåres eller ikke. 10
Klagenemnda kan ikke se at det er fremkommet opplysninger i klagen som er egnet til å lede til et annet resultat enn det som Kåringsnemnda har kommet til. Klagenemnda finner etter en samlet hestefaglig vurdering å tiltre Kåringsnemndas vurdering og slutter seg til begrunnelsen. Vedtaket er enstemmig. Vedtaket kan ikke påklages. Klageren har mottatt en foreløpig muntlig orientering og underrettes skriftlig ved utskrift av møteprotokollen. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Nils Dalseide (s.) leder Knut Karlberg Odd Vangen s. s. Bjørn Trandum Knut Kentsrud s. s. Rett kopi bekreftes. 11