Årsberetning
INNHOLD Nøkkeltall 5 Generelt om året 2011 og utsikter for året 2012 7 Eierstyring og selskapsstyring 8 Driftsresultat 10 Resultatregnskap 2011 13 Balanse 2011 14 Revisors beretning 18 Beretning fra Kontrollkomite 19 Noter til regnskapet 2011 20
Nøkkeltall Blaker Sparebank ble stiftet 22. okt 1920. Banken består i tillegg til hovedkontoret på Sørumsand av 2 filialer, en på Blaker og en på Auli. Blaker Sparebank er en lokal sparebank som bestemmer selv. Vi kjenner det lokale markedet og følger mange av våre kunder gjennom livet. Totalt har vi ca 9000 kunder. Vårt nedslagsfelt er i hovedsak i Sørum og Nes kommune. Blaker Sparebank er en av 78 eierbanker av Terra-Gruppen. Banken er en aktiv bruker av tjenestene i finanshuset Terra-Gruppen. I sum gir samarbeidet med Terra og andre leverandører kundene et komplett tilbud i pengeplassering, forsikring, finansiering, betalingsformidling, eiendomsmegling og aksjemegling m.m. Nøkkeltall (Tall i Mill kr) 2011 2010 Endring Endring i % Resultat 19,63 19,38 0,25 1,3 % Forvaltningskapital 2174,1 2061,2 112,9 5,5 % Utlån/Kreditter 1788,7 1696,6 92,1 5,4 % Innskudd fra Kunder 1267,6 1154,9 112,7 9,8 % Utvikling i forvaltningskapital kr 2 500 000 000 kr 2 000 000 000 kr 1 500 000 000 kr 1 000 000 000 kr 500 000 000 kr 1 019 573 837 kr 1 092 962 568 kr 1 188 779 039 kr 1 355 735 157 kr 1 573 032 661 kr 1 775 829 555 kr 1 915 562 747 kr 2 098 100 174 kr 2 061 162 748 kr 2 174 082 659 kr. 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 5
4 Mona Sandengen Antall år i Blaker Sparebank: 12 år (siden 2000)
Generelt om året 2011 og utsikter for året 2012 Verdensøkonomien preges nå av stor usikkerhet som følge av gjeldskrisen i Europa. Den økonomiske veksten har avtatt den siste tiden og vekstutsiktene har svekket seg markert. Tiden fremover vil preges av at mange land må stramme kraftig inn i offentlige budsjetter. Samtidig tynges husholdningene i en rekke land av høy arbeidsledighet og lav lønnsvekst. Særlig ventes det svak vekst i euroområdet, og risikoen for en dyp resesjon har økt den siste tiden. Andre land, herunder fremvoksende økonomier, påvirkes av finansuroen og av svakere eksportetterspørsel. I flere fremvoksende økonomier er det også tegn til at innenlandsk etterspørsel nå dempes. Dersom gjeldskrisen eskalerer og fører til en ytterligere nedsmeltning i finansmarkedene, med stans i internasjonale penge- og kredittmarkeder, vil verdensøkonomien kunne føres inn i en dyp økonomisk nedgangsperiode. På den andre siden har det kommet en rekke positive økonomiske nyheter fra USA den siste tiden, og oppgangen kan her bli sterkere enn antatt. Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg videre opp i 2011, og BNP for fastlands-norge økte samlet sett med om lag 2,5 % fra 2010 til 2011. Sysselsettingen steg markert gjennom fjoråret, og arbeidsledigheten har holdt seg stabil på litt over 3 %. Dette er et meget lavt nivå både i et historisk og i et internasjonalt perspektiv. For Sørum kommune var 187 personer helt uten arbeid (2,2 %) ved utgangen av 2011, 11 flere enn forrige år. I Nes kommune var 245 (2,4 %) personer helt uten arbeid, en økning på 3 personer. Husholdningenes disponible inntekter har samtidig økt klart gjennom fjoråret, bl.a. som følge av lave renter, økt sysselsetting og klar reallønnsvekst. Privat konsum har hatt relativt svak vekst gjennom 2011. I boligmarkedet er imidlertid aktiviteten fortsatt høy, med solid omsetning og sterk prisvekst. I bedriftene har det vært god vekst det siste året, men det ventes noe lavere vekst fremover. Både SSBs produksjonsindeks og stemningsindikatorer trekker nå i retning av lavere vekst i deler av industrien og innen varehandel. Særlig meldes det nå om lavere aktivitet og fallende priser i eksportrettede næringer. På den andre siden har det vært en markert øking i bygg- og anleggsaktiviteten, noe som har ført til sterk vekst i boliginvesteringene. Også i bedrifter innen verkstedsindustri og bygging av skip og oljeplattformer har det vært høy aktivitet, særlig i bedrifter som leverer til oljenæringen. Petroleumsinvesteringene har steget kraftig det siste året og bidrar nå klart til veksten i fastlandsøkonomien. Det siste året har det blitt igangsatt flere nye prosjekter, og store investeringer i felt i drift trekker oljeinvesteringene opp. Nye oljefunn har samtidig bidratt til optimisme i forhold til fremtiden og den sterke veksten i petroleumsinvesteringene ventes å fortsette. Lokalt - Svært vanskelige høsteforhold Oppsummert for året 2011 kan det sies at det en stund så ut til å bli et kronår, men så kom regnet som aldri ville stoppe. Det var vanskelig å få utført arbeidsoppgaver til rett tid på grunn av all nedbøren. Graset har dårlig fôrkvalitet på grunn av for sein høsting. Årets kornavlinger er omtrent som normalt, men kvalitetsskader og høye tørkekostnader fører til trekk i kornoppgjøret. En del arealer er heller ikke høstet på grunn av legde og groing, og i noen bratte bakker og vassmetta jord var det umulig å komme utpå med maskiner. Innhøsting av poteter har også vært svært krevende og mye av avlinga er gått tapt. (Kilde: Sørum Kommune) For Blaker Sparebank har 2011 vært preget av normal aktivitet og en fortsatt positiv utvikling. Dette skyldes som tidligere år i stor grad den sterke befolkningsveksten i våre kjerneområder. Både Sørum og Nes er blant de kommunene i landet som har god vekst. Disse kommunene har gode tilbud i form av barnehager, skoler og nærhet til Oslo og Gardermoen. Resultatregnskapet viser et overskudd på kr 19,63 mill. og forvaltningskapitalen har økt med kr 112,9 mill til kr 2.174,08 mill (5,4 %). 7
Eierstyring og selskapsstyring (Corporate Governance) Formål/Virksomhet Blaker Sparebanks vedtekter 1-1 I Blaker Sparebanks vedtekter 1-1 er bankens formål definert. Blaker Sparebank er opprettet den 22. oktober 1920. Sparebanken skal ha sitt sete i Sørum Kommune. Den har til formål å fremme sparing og å forvalte på trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker. Sparebanken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med Sparebanklovens bestemmelser. Stiftere eller andre har ikke rett til utbytte av virksomheten. Forstanderskapet Blaker Sparebanks vedtekter 3-1 Forstanderskapet er Blaker Sparebanks øverste organ. Det er forstanderskapet som bl.a fastsetter sparebankens vedtekter, velger styrets- og kontrollkomiteens medlemmer og varamedlemmer, vedtar regnskapet og disponerer årets overskudd. Forstanderskapet skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak. Forstanderskapet består av 22 medlemmer og forstandere og 16 varamedlemmer, og sammensettes slik: Innskyterne og kommunen velger hver 9 forstandere og 4 varamedlemmer. De ansatte i banken velger blant de ansatte 4 medlemmer og 3 varamedlemmer til forstanderskapet. Forstanderskapets valgkomitè (vedtektenes 6-1) velges blant forstanderskapets medlemmer. Valgkomitèen skal bestå av 3 medlemmer og 2 varamedlemmer, og ha representanter fra alle grupper som er representert i forstanderskapet; innskytervalgte, kommunevalgte og ansattevalgte. Valgkomitèen skal forberede innskyternes valg av forstandere med varamedlemmer, samt valget av medlemmer og varamedlemmer av valgkomitèen. (Blaker Sparebanks vedtekter 6-2) Styret Blaker Sparebanks vedtekter 5-1 Bankens styre består av 5 medlemmer og 4 varamedlemmer valgt av forstanderskapet. Formann og nestformann velges av forstanderskapet ved særskilte valg. Minst ett medlem med minst ett varamedlem velges blant de medlemmer av forstanderskapet som er valgt av kommunestyret, og ett medlem blant de ansatte dersom banken har 15 eller flere ansatte. Styret utarbeider hvert år en plan for sitt arbeid med vekt på mål, strategi og gjennomføring. Bankens internkontrollsystem blir hvert år gjennomgått av styret for å sikre at banken drives i samsvar med bankens interne ansvars- og oppgavefordeling, strategiplan og etiske retningslinjer. Styret fastsetter daglig leders lønn og annen godtgjørelse. Revisjon Blaker Sparebanks vedtekter 8-1 Forstanderskapet ansetter revisor og fastsetter hans godtgjørelse. Revisjonsfirmaet AS Revision ved statsautorisert revisor Wilhelm Forland er bankens eksterne revisor. Revisor legger årlig fram rapporter som omhandler revisjonens syn på bankens risikoområde, interne kontrollrutiner med mer. Revisor deltar også på styremøter hvor bankens årsregnskap blir behandlet og inviteres til alle møter i forstanderskapet. Styrets vurdering av revisjonsarbeidet er fullt ut tilfredsstillende. Revisor har ikke levert tilleggstjenester av en slik art at det gir grunnlag for spørsmål om revisors uavhengighet og objektivitet. Bankens visjon er å være en frittstående og selvstendig lokalbank, med hovedvekt på kapitalforvaltning og betalingsformidling for næring og personmarkedet. Blaker Sparebank skal være en fremtidsrettet lokalbank som tilfredsstiller de fleste kundegruppers behov for banktjenester og økonomisk rådgivning. Blaker Sparebank har en sterk oppslutning i sine markedsområder, og det er et mål for banken å bidra til videreutvikling av det lokale næringsliv, sysselsetting, bosetting og fritidsaktiviteter til det beste for lokalsamfunnet. Renteutvikling i 2011/Rentemargin Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. For å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen reduserte Norges Bank styringsrenten markert i 2008 og 2009. 8
Espen Logan Antall år i Blaker Sparebank: 13 år (siden 1999)
Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået noensinne. Fra slutten av 2009 og frem til mai 2011 ble styringsrenten gradvis hevet igjen, med til sammen 1 prosentpoeng, i tråd med oppgangen i økonomien. Som følge av finansuro, økte risikopåslag og svekkede utsikter for internasjonal økonomi ble imidlertid renten satt ned med 0,50 prosentpoeng på rentemøtet i desember 2011 og er nå på 1,75 prosent. Styret venter at renten holder seg på et lavt nivå også fremover. For Blaker Sparebank var netto rentemargin i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) 2,45 % for 2011 mot 2,21 % i 2010, det vil si en bedring på 0,24 % av GFK. Likviditet Likviditeten i banken har som helhet vært god. Blaker Sparebank har lagt ut to obligasjonslån (juni og oktober) på henholdsvis kr 150 og kr 65 mill. Vilkår for lånene er 3M Nibor + 0,94% og 3M Nibor +1,50% og lånet på kr 65 mill er notert på Oslo Børs (ABM). I tillegg har kundeinnskuddene økt mer enn brutto utlån i kroner og bidratt til en bedring i likviditeten. Bankens gjeld ved utstedelse av verdipapirer var pr 31/12-2011 på til sammen kr 514,65 mill mot kr 539,4 mill forrige år. Banken har langsiktige låneopptak i Sparebankenes kredittselskap og Norges Bank på kr 120 mill som forrige år. Videre har banken utstedt fondsobligasjonslån (2005) og ansvarlig lån (2007) på til sammen kr 50 mill, og lån på kr 20 mill (2009) fra Statens Finansfond. Dette bidrar sammen med bankens innskudd til langsiktig finansiering og styrket egenkapital. Verdipapirer Pr. 31.12.2011 utgjorde bankens plasseringer i obligasjoner kr 185,8 mill mot kr 163,4 mill forrige år. Aksjer og andre verdipapirer utgjorde kr 45,6 mill mot kr 40,3 mill forrige år. Hovedtyngden av obligasjonsporteføljen er utstedt av banker, kredittforetak, industri og fylkeskommuner. I tillegg har banken plasseringer i verdipapirfond og aksjer. Året 2011 har med hensyn til bankens obligasjonsportefølje variert gjennom året der september har vært årets dårligste i så måte. Netto gevinst av valuta og verdipapirer utgjør for 2011 et negativt resultat på kr 1,1 mill mot ett positivt resultat på kr 4,6 mill året før. Styret vurderer kursrisikoen på bankens verdipapirer som moderat. Innskuddsutviklingen Banken har hatt en positiv utvikling av kundeinnskudd i 2011. Innskudd fra kunder utgjorde ved årsskiftet kr 1.267,6 mill mot kr 1.154,8 mill. forrige år. Dette er en økning på kr 112,7 mill. tilsvarende 9,8 %. Utlånsvirksomheten Etterspørselen etter lån har vært god også i 2011. Mye av låneetterspørselen er formidlet videre til Terra Boligkreditt. Lav arbeidsledighet, generelt god økonomi i husholdningene på grunn av lavt rentenivå og i tillegg økt befolkningsvekst i bankens primærområder er medvirkende årsaker til god utlånsvekst. Brutto utlån utgjorde ved årsskiftet kr 1.788,7 mot kr 1.696,6 mill ved forrige årsskifte. Det er en økning på kr 92,1 mill. tilsvarende 5,4 %. Videre er det i 2011 formidlet lån til Terra Boligkreditt (TBK) på kr 250,8 mill. Samlet utgjør bankens lån i TBK pr 31/12-2011 kr 474,7 mill. Når det gjelder tap på utlån og garantier har banken bokført kr 5,5 mill. i tap for 2011. (Jfr. note 6 ). Bankens finansielle risiko Det er et overordnet mål for banken at risikoforholdene skal være moderate. Det er hensyntatt på forskjellige måter. Styring og organisering av risikoforholdene inngår i bankens kvalitetssikringssystem. Kredittrisikoprofil Bankens kredittrisikoprofil har ikke endret seg. Utlån og kreditter gis i hovedsak til privatpersoner og primærnæringen i vårt nærområde. En høy andel av bankens lån er pantesikret i fast eiendom innenfor 60/80% av markedsverdi. Av bankens totale utlån utgjør lån til privatmarkedet 74,6 %. Det er ikke registrert endringer i kundenes tilbakebetalingsevne sammenlignet med forrige år. Risiko knyttet til utlån, garantier og forventet tap samt endring i kredittrisiko fremgår av note nr. 6. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen er i hovedsak forholdet mellom langsiktige utlån og kortsiktige innlån. Blaker Sparebank har som målsetting at det skal være rimelig balanse mellom innskudd og utlån. Likviditetssituasjonen overvåkes daglig, og styret mottar månedlig rapporter om status. For å sikre banken mot hurtige endringer i likviditetsbehovet er det etablert trekkrettigheter i andre banker på til sammen kr 100 mill. Disse trekkrettighetene har ikke vært benyttet i 2011. Renterisiko Renterisikoen vurderes som lav i det banken ikke har lån eller innskudd av betydning til fast rente. Banken har som målsetting å tilpasse rentenivået ved endringer i markedet. DRIFTSRESULTAT Driftsresultatet for 2011 av ordinær drift før skatt ble kr 27,5 mill tilsvarende 1,29 % av GFK mot kr 26,1 mill tilsvarende 1,24 % av GFK i 2010. Driftsutgiftene for 2011 ble kr 30,9 mill tilsvarende 1,46 % av GFK mot kr 30,1 mill tilsvarende 1,43 % av GFK i 2010. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble for 2011 kr 52,15 mill tilsvarende 2,45 % av GFK mot kr 46,6 mill tilsvarende 2,21 % av GFK i 2010. Netto andre driftsinntekter inkl. kursgevinster/tap på verdipapirer ble for 2011 kr 11,9 mill tilsvarende 0,56 % av GFK mot kr 15,4 mill tilsvarende 0,73 % av GFK i 2010. Endringen skyldes i hovedsak verdiendringer i obligasjonsporteføljen. Etter en skattekostnad på kr 7,86 mill., ble årsoverskuddet i 2011 på kr 19,63 mill. For året 2010 var årets resultat på kr 19,38 mill. DISPONERING AV ÅRETS OVERSKUDD Styret foreslår at kr 200.000,- avsettes til gaver til almennyttige formål. Videre avsettes til gavefond kr 1.000.000,-. Kr 18.432.976,- overføres Sparebankens fond. Sparebankenes fond vil pr 31/12-2011 utgjøre kr 175.294.849,-. Bankens gavefond er samtidig da pr 31/12-2011 på kr 3.000.000,-. KAPITALDEKNING Pr. 31.12.2011 hadde Blaker Sparebank en kjernekapitaldekning på 16,63 % og netto ansvarlig kapital utgjør 19,01%. Tilsvarende tall for 2010 var 16,32 % og 18,88 %. 10
Krav fra myndighetene er å ha en kjernekapitaldekning på 8 %. Årsregnskapet gir sammen med styrets beretning et rettvisende bilde av bankens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Regnskapet er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER Nye krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar 2007. Det nye regelverket bygger på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Figuren nedenfor illustrerer bankens metoder for å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital ihh til Pilar 1. Pilar 1: Minste krav til ansvarlig kapital Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonellrisiko Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen. Det er et regulatorisk krav at banken rapporterer ICAAP. Dette ble gjort første gang i 2008. For 2009 ble ny ICAAP laget og sendt Kredittilsynet uten at det kom anmerkninger på denne. Pilar 3 Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet. Det er et regulatorisk krav at banken skal rapportere Pilar 3 informasjon. Dette vil bli offentliggjort på bankens hjemmesider i løpet av første halvår 2012. Standard metode Standard metode Basis metode Kompleksitet Grunnleggende internrating metode Internmodell metode Sjablong metode Avansert internrating metode Avansert metode Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Kredittrisiko Pilar 3: Markedsdisiplin Markedsrisiko Prinsipper for god styring og godt tilsyn Krav til offentliggjøring av finansiell informasjon Kvalifiserings krav Krav avhengig av metodevalg Andre forhold Pilar 1 Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket, Basel I. Det nye forslaget innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet, som fortsatt blir 8 %, men det blir noen endringer i regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. De store endringene gjelder beregningen av kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. 11
Lokal banken i lomma I appen finner du saldo, overføring mellom egne konti, mobilbanken, kontaktinformasjon og sperring av kort. Last ned appen i Appstore og Android Market. DATTERSELSKAPER Datterselskapene Blaker Eiendomsmegling AS og Vertshuset Petra AS er 100 % eid av Blaker Sparebank og inngår i eget utarbeidet konsernregnskap. Aktiviteten i Blaker Eiendomsmegling for året 2011 har vært lav. Vertshuset Petra AS har i 2011 kjøpt et forretningsbygg (Sparebankgården) i Sørumsand sentrum med ca 2000 kvm utleiearealer. Sentrumsgården og Sparebankgården på Sørumsand består i utleie av gårdenes lokaler til kontorer og forretningsdrivende. INTERN VIRKSOMHET Styret har avholdt 17 møter og behandlet 65 saker inkl. lånesaker. Øvrige lånesaker behandlet i henhold til fullmakter, er referert til styret. Blaker Sparebank hadde ved årsskiftet 22 ansatte, herav 6 menn og 16 kvinner. Totalt utgjør det 21,3 årsverk i 2011. Sykefraværet i banken utgjorde 201 dager for 2011 tilsvarende 4,32% herav 2,3% langtidsfravær. For året 2010 var tilsvarende tall 108 dager og 2,3 %. Det er ikke registrert skade eller ulykke som følge av arbeidsforholdene. Blaker Sparebank praktiserer likestilling så langt det er praktisk mulig. Banken har som målsetting å ha full likestilling. I bankens styre er det 3 menn og 2 kvinner, i bankens forstanderskap er det 10 menn og 12 kvinner, og i kontrollkomiteen er det 1 mann og 2 kvinner. Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø. Det er styrets oppfatning at arbeidsforholdene, trivsel og miljø er godt. Det henvises for øvrig til regnskap og utarbeidede noter for opplysning om godtgjørelse til styret, banksjef, tillitsvalgte for øvrig, revisor og ansatte. TERRA-GRUPPEN ET LEDENDE FINANSKONSERN OG BANKALLIANSE Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Blaker Sparebank er aksjonær i Terra- Gruppen med en eierandel i Terra-Gruppen på 1,13%. Sammen med de andre aksjonærene i Terra-Gruppen utgjør aksjonærbankene derfor en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 280 milliarder kroner. Stor og solid kundemasse Bankene som er tilsluttet Terra-Gruppen har totalt ca. 750 000 kunder og de har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet både i personmarkedet og bedriftsmarkedet - blant banker med fysisk kundekontakt i Norge. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar Terra og sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Konkurransedyktige produkter til bankene Terra-Gruppens produktselskap har siden selskapet ble etablert i 1997 levert konkurransedyktige produkter og tjenester som dekker aksjonærbankenes behov. De viktigste produktselskapene er Terra BoligKreditt som bidrar til bankenes funding med boliglån og Terra Forsikring som leverer skade- og personforsikring. Terra Finans og Kredittbank (tidligere Terra KortBank og Terra Finans) produserer løsninger innen debet- og kredittkort og leasing og salgspantlån, mens Terra Forvaltning leverer fondsprodukter for personkunder og bankene. Terra Markets leverer aksje- og obligasjonshandel samt analyse og corporatetjenester og Terra Aktiv Eiendomsmegling driver meglerkjedene Terra og Aktiv. Terra-Gruppen har vokst kraftig siden starten - gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. I 2011 ble konsernets produktselskap organisert i tre divisjoner for å hente ut synergier på tvers av produktselskap og for å oppnå en bedre utnyttelse av konsernets ressurser. Videre bidrar organiseringen til å videreutvikle Terra som en salgs- og markedsrettet produkt- og tjenesteleverandør for bankene. 12
Følg oss på facebook http://www.facebook.com/blakersparebank Stordriftsfordeler i Terra Alliansen Terra-Gruppens datterselskap Terra-Alliansen bidrar til at Blaker Sparebank og de andre bankene oppnår gode vilkår for effektiv drift og strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom Terra Alliansen får Blaker Sparebank levert fellestjenester innen IT, betalingsformidling og kompetanseutvikling gjennom Terra-Skolen. Terra-Gruppen er største aksjonær i SDC som leverer bankenes IT-systemer og Terra Alliansen utøver et tett samarbeid med SDC (Skandinavisk Date Center AS) innen drift og utvikling. Med et profesjonalisert prosjekt og utviklingsmiljø leverer Terra Alliansen også nye digitale løsninger som kundeløsninger på nett og mobil og integrerte løsninger som effektiviserer kunde og saksbehandlersystemene i bankene. Utover disse fellestjenestene leverer Terra-Gruppen tjenester innen økonomi- og regnskapsservice, merkevarebygging og kommunikasjon. I tillegg arbeider Terra-Gruppen med å fremme av bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter. Blaker Sparebank overordnede mål Blaker Sparebank skal være solid. Blaker Sparebank skal være kundefokusert. Blaker Sparebank skal være en interessant og attraktiv arbeidsplass. Styret vil til slutt få takke alle ansatte og tillitsvalgte for god innsats i 2011. Vi takker også bankens kunder for god oppslutning om lokalbanken. Styret for Blaker Sparebank Sørumsand, 6. februar 2012. Leder Reidar Vikane Nestleder Kith Skaalerud Halvor Smedsrud Espen Logan Aud J Hovind 13
Resultatregnskap 2011 RESULTATREGNSKAP 2011 MORBANK KONSERN MORBANK KONSERN (Beløp i hele kroner) NOTER 2011 2011 2010 2010 RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER Renter og lignende innt. av utlån til og fordring på kredittinstitusjoner 3 586 868 3 586 868 4 174 915 4 174 915 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 100 663 555 99 515 911 92 411 702 90 904 181 Renter og lignende innt. av obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 7 767 996 7 767 996 7 482 231 7 482 231 Andre renteinntekter og lignende inntekter - 112 018 419-110 870 775 17 424 104 086 272 17 424 102 578 751 RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER Renter og lignende kostnader på gjeld til kred.inst. 3 719 516 3 719 516 5 772 152 5 772 152 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 28 630 405 29 262 214 26 473 711 26 148 050 Renter og lignende på utstedte verdipapirer 23 867 306 23 867 306 20 636 449 20 636 449 Renter og lignende kostnader på ansv lånekapital 3 650 743 3 650 743 3 489 001 3 489 001 Andre rentekostnader og lig. Kostnader - 59 867 971 60 499 780 1 129 902 57 501 216 1 129 902 57 175 554 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 52 150 448 50 370 996 46 585 056 45 403 197 UTBYTTE OG ANDRE INNT. AV VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTN. Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 1 296 424 1 296 424 1 296 424 1 296 424 1 236 712 1 236 712 1 236 712 1 236 712 PROVISJONSINNT. OG INNT. FRA BANKTJENESTER (24) Garantiprovisjon 1 372 393 1 372 393 1 092 982 1 092 982 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 12 657 799 14 030 192 12 657 799 14 030 192 10 936 272 12 029 254 10 936 272 12 029 254 PROVISJONSKOSTN. OG KOSTN.VED BANKTJ. Andre gebyrer og provisjonskostnader 3 572 864 3 572 864 3 572 864 3 572 864 3 703 123 3 703 123 3 703 123 3 703 123 NETTO GEVINST/TAP AV VALUTA OG VERDIPAPIRER Netto gev/tap på obligasjoner -1 949 003-1 949 003 2 115 593 2 115 593 Netto gev/tap på aksjer 559 767 559 767 2 289 756 2 289 756 Netto gev/tap på valuta og derivater 269 171-1 120 065 269 171-1 120 065 215 697 4 621 047 215 697 4 621 047 ANDRE DRIFTSINNTEKTER (25) Driftsinntekter faste eiendommer 181 696 3 076 765 180 996 1 644 299 Andre driftsinntekter 1 036 420 1 218 116 1 036 420 4 113 185 1 033 812 1 214 808 1 033 812 2 678 111 LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTN. (27,28) Lønn 11 476 936 11 476 936 11 248 466 11 469 875 Pensjoner 1 649 492 1 649 492 589 244 589 244 Sosiale kostnader 2 104 921 2 104 921 2 024 003 2 024 003 Administrasjonskostnader 9 332 719 24 564 069 9 551 881 24 783 231 9 005 576 22 867 289 9 005 576 23 088 698 AVSKRIVNINGER MV AV VARIGE DRIFTSMIDLER (11) Ordinære avskrivninger 792 499 792 499 2 222 524 2 222 524 2 516 904 2 516 904 2 842 778 2 842 778 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Driftskostnader faste eiendommer 367 907 212 152 410 509 410 509 Andre driftskostnader (29) 5 228 903 5 596 810 5 228 903 5 441 055 4 340 452 4 750 960 3 386 148 3 796 657 RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT FØR TAP 33 048 873 32 671 058 31 848 600 32 537 064 TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER (6) Tap på utlån 5 547 611 5 547 611 5 199 960 5 199 960 Tap på garantier 5 547 611 5 547 611 5 199 960 5 199 960 NEDSKRIVING AV ANLEGGSMIDLER - - - - 489 787 489 787 489 787 489 787 RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT FØR SKATT 27 501 262 27 123 447 26 158 853 26 847 318 SKATT PÅ ORDINÆRT RESULTAT (30) 7 868 286 7 394 773 6 780 716 7 005 676 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET 19 632 976 19 728 674 19 378 137 19 841 642 Disponeringer av overskudd: Overført til Sparebankens Fond (18) 18 432 976 18 432 976 18 178 137 18 178 137 Overført til gavefond 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Overført til gaver 200 000 200 000 200 000 200 000 Overført annen egenkapital 95 698 463 505
Balanse 2011 BALANSE 2010 MORBANK KONSERN MORBANK KONSERN (Beløp i hele kroner) NOTER 2011 2011 2010 2010 EIENDELER KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER 104 803 550 104 803 550 104 803 550 104 803 550 135 873 864 135 873 864 135 873 864 135 873 864 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER (6) Utlån til og fordringer på kredittinst. uten oppsigelse 44 121 170 44 198 693 21 684 951 21 684 951 Utlån til og fordringer på kredittinst.med oppsigelse 2 146 931 46 268 101 2 146 931 46 345 624 2 163 894 23 848 845 2 163 894 23 848 845 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER (6) Kasse-/drifts- og brukskreditter 42 176 746 42 176 746 41 423 958 41 423 958 Byggelån 106 539 032 106 539 032 82 855 625 82 855 625 Nedbetalingslån 1 640 034 221 1 620 539 206 1 572 365 587 1 552 203 877 Sum brutto utlån og fordringer på kunder 1 788 749 999 1 769 254 984 1 696 645 171 1 676 483 460 - Individuelle nedskrivninger på utlån 16 370 000 16 370 000 8 000 000 8 000 000 - Nedskrivninger grupper av utlån 6 000 000 22 370 000 6 000 000 22 370 000 12 000 000 20 000 000 12 000 000 20 000 000 Sum netto utlån og fordringer på kunder 1 766 379 999 1 746 884 984 1 676 645 171 1 656 483 460 OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIR (8) Obligasjoner utstedt av det offentlige - - 7 000 000 7 000 000 Obligasjoner utstedt av andre 185 846 202 185 846 202 185 846 202 185 846 202 156 412 076 163 412 076 156 412 076 163 412 076 AKSJER (10) Aksjer,andeler og grunnfondsbevis 45 619 795 45 619 795 45 619 795 45 619 795 40 346 275 40 346 275 40 346 275 40 346 275 EIERINTERESSER I KONSERNSELSKAPER 5 734 000 5 734 000 4 870 000 4 870 000 UTSATT SKATTEFORDEL (30) 1 315 810 1 315 810 1 315 810 1 315 810 1 115 728 1 115 728 1 115 728 1 115 728 VARIGE DRIFTSMIDLER Maskiner og inventar (11) 2 958 090 3 501 090 1 508 247 2 126 247 Bygninger og andre faste eiendommer 494 259 3 452 349 52 064 956 55 566 046 1 077 152 2 585 398 26 081 740 28 207 987 ANDRE EIENDELER Andre eiendeler 5 490 632 5 490 632 5 698 885 5 698 885 3 875 666 3 875 666 4 023 078 4 023 078 FORSKUDDSBETALINGER OG OPPTJENTE INNTEKTER Opptjente ikke innbetalte inntekter og forskuddsbet. ikke påløpte kostnader 4 310 953 4 520 305 3 742 559 3 845 024 Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 4 674 350 4 674 350 4 509 095 4 509 095 Andre forsk.bet ikke påløpte kostnader 186 919 9 172 222 185 919 9 380 574 338 071 8 589 725 338 071 8 692 190 SUM EIENDELER 2 174 082 659 2 201 461 469 2 061 162 748 2 062 003 503 15