Test, Økonomi Regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn 1) Prisindeks er en størrelse som kan være til hjelp når vi skal sammenligne priser på ulike varer sammenligne priser fra ulike år 2) I basisåret er indeksen den samme som prisen på varen alltid lik 100 3) Basisåret er nå år 2000. 4) Hvis indeksen øker fra 90 til 100, har prisene økt med ca. 9 % 10 % 1
ca. 11 % 2
5) Hvis konsumprisindeksen øker fra 100 til 150, har kroneverdien gått ned med ca. 33 % gått ned med 50 % økt med 50 % 6) Hvis indeksen øker fra 50 til 100, har prisene økt med 50 % 100 % 200 % 7) Dersom en vare har hatt en prisstigning på 30 % fra basisåret, er indeksen for varen 130. 3
8) Når konsumprisindeksen stiger fra 120 til 150, sier vi at den stiger med 30 prosentpoeng. 9) Når konsumprisindeksen stiger fra 120 til 150, sier vi at den stiger med 30 %. 10) Indeksen for en vare er 50. Prisen på varen øker med 25 %. Den nye indeksen for varen blir da 62,5 75 100 11) Indeksen for en vare er 200. Prisen på varen går ned med 10 %. Den nye indeksen for varen blir da 4
180 190 195 12) Nominell lønn Indeks Basisåret 500 000 kr 100 År XXXX 590 000 kr 120 Tabellen ovenfor viser nominell lønn og indeks i basisåret og i år XXXX. Ut fra tabellen kan vi se at fra basisåret til år XXXX har reallønna gått ned ikke endret seg gått opp 5
13) Pris Indeks Basisåret 500 kr 100 År XXXX 750 kr y I tabellen ovenfor har y verdien 133. 14) Pris Indeks Basisåret y 100 År XXXX 900 kr 150 I tabellen ovenfor har y verdien 450 kr 600 kr 750 kr 15) Konsumprisindeksen viser hvordan prisene på utvalgte varer og tjenester har endret seg i forhold til basisåret 1998. 6
3.2 Lønnsberegninger. Skatt og avgifter. 1) Årslønn er en form for tidslønn. 2) Månedslønn er en form for provisjonslønn. 3) Provisjonslønn består vanligvis av en del som er fast og en del som avhenger av resultatene som oppnås. 4) Akkordlønn er det samme som provisjonslønn. 7
5) Ola får 5 kroner for hver kurv med jordbær han plukker. Ola har da tidslønn provisjonslønn akkordlønn 6) Bente har en fast månedslønn på 32 500 kroner. Det svarer til en timelønn på 200 kroner. En måned arbeidet Bente 2 timer overtid med 50 % tillegg og 8 timer overtid med 100 % tillegg. Brutto lønn for Bente denne måneden ble da 32 500 kroner 34 300 kroner 36 300 kroner 7) Grunnlaget for beregning av feriepenger er det kalenderåret du får utbetalt feriepengene. 8
8) Feriepengegrunnlaget er bruttolønn i opptjeningsåret. 9
9) I 2008 hadde Marit en brutto årslønn på 550 000 kroner. Av dette var 50 000 kroner utbetalte feriepenger i 2007. Marit har rett til fem ukers ferie og har dermed en feriepengesats på 12 %. Beløpet Marit får utbetalt i feriepenger i 2009 er 50 000 kroner 60 000 kroner 66 000 kroner 10) En måned har Per 40 625 kroner i månedslønn. Det svarer til en timelønn på 250 kroner. I tillegg har han jobbet 8 timer overtid med 50 % overtidstillegg. Per skal bruke skattetabellen som er gitt ovenfor. For overtidsarbeidet skal han betale 50 % skatt. Hvor mye skal Per betale i skatt? 16 002 kroner 16 054 kroner 10
17 502 kroner 11) Nina har en måned en brutto månedslønn på 16 000 kroner og en netto månedslønn på 10 400 kroner. Hun trekkes 3 % i pensjonstrekk. Hennes pensjonstrekk denne måneden blir 3 12 kroner 4 80 kroner 4 800 kroner 12) Dersom skattetrekket blir beregnet ut fra en prosentsats, er trekkgrunnlaget bruttolønn fratrukket pensjonsavgift og fagforeningskontingent. 13) Petter arbeider som anleggsarbeider. Han har en skiftordning der han arbeider til forskjellige tider på døgnet. Han har følgende lønnsbetingelser: Fast månedslønn, 32 500 kroner. Dette svarer til en timelønn på 200 kroner. Han får et overtidstillegg på 50 % for arbeid etter klokka 17.00. For arbeid på lørdager og søndager er overtidstillegget 100 %. En måned hadde Petter følgende timeliste: Arbeid etter klokka 17.00 Arbeid lørdager og søndager 10 timer 10 timer Bruttolønn for Petter denne måneden ble 32 500 kroner 35 500 kroner 11
39 500 kroner 14) Frank arbeider som skiftarbeider. Han arbeider til forskjellige tider på døgnet. Han har følgende lønnsbetingelser: Fast månedslønn, 48 750 kroner. Dette svarer til en timelønn på 300 kroner. Han får et overtidstillegg på 50 % for arbeid etter klokka 17.00. For arbeid på lørdager og søndager er overtidstillegget 100 %. En måned hadde Frank følgende timeliste: Arbeid etter klokka 17.00 Arbeid lørdager og søndager 2 timer 5 timer Bruttolønn for Frank denne måneden ble 50 550 kroner 50 850 kroner 52 650 kroner 15) 12
Anton har 13 812,50 kroner i månedslønn. Det svarer til en timelønn på 85 kroner. En måned har han i tillegg jobbet 10 timer overtid med 50 % overtidstillegg. Anton skal bruke skattetabellen som er gitt ovenfor. For overtidsarbeidet skal han betale 20 % skatt. Hvor mye skal Anton betale i skatt? 3 302 kroner 3 472 kroner 4 592 kroner 13
Budsjettering og regnskap 1) Et budsjett viser inntektene og utgiftene vi har hatt i en bestemt periode. 2) Et regnskap viser inntektene og utgiftene vi har hatt i en bestemt periode. 3) Barnetrygd er et eksempel på en utgift i et budsjett for en barnefamilie. 4) Trygd er et eksempel på en utgift i et budsjett for en pensjonist. 5) Pensjon er et eksempel på inntekt i et budsjett for en pensjonist. 6) Forsikringspremier er et eksempel på utgifter i et husholdningsbudsjett. 14
7) Stipend er et eksempel på inntekt i et budsjett for en student. 8) SIFO har laget et standardbudsjett for forbruksutgifter. Utgiftspostene som ligger i dette budsjettet representerer et normalt forbruk til en gjennomsnittlig norsk familie. 9) En familie har en forsikringspremie på 12 000 kroner per år. De betaler forsikringen hvert halvår, 6 000 kroner hver gang. Hva må de føre opp som utgifter til forsikring i månedsbudsjettet sitt? 1 000 kroner 6 000 kroner 12 000 kroner 10) En familie har ført opp 2000 kroner i strømutgifter i månedsbudsjettet sitt. De får strømregning hvert kvartal (hver tredje måned). Hva er familiens budsjetterte strømutgifter per år? 2 000 kroner 6 000 kroner 24 000 kroner 11) Et regnskap for en periode kan ikke ha større utgifter enn budsjettet for perioden. 15
12) Et regnskap for en periode må ha samme inntekter som budsjettet for perioden. 13) Hvis utgiftene i budsjettet til en familie er større enn utgiftene i regnskapet, betyr det at familien har brukt mindre penger enn de hadde regnet med på forhånd mer penger enn de hadde regnet med på forhånd 14) I et budsjett må inntekter og utgifter være like store. 15) Regnearket viser budsjett og regnskap for en frisørlærling. Hvor mye kan hun spare denne måneden? 66 kroner 16
1390 kroner 1456 kroner 3.4 Sparing og lån 1) Et beløp på 10 000 kroner står i banken til en fast rente på 3 % per år. Dersom beløpet står to år i banken, har det vokst til 10 300 kroner 10 600 kroner 10 609 kroner 2) Avkastningen på et beløp du har plassert i banken er differansen mellom opprinnelig beløp og det nye beløpet. 17
3) På en sparekonto har du vanligvis et ubegrenset antall uttak. 4) Du får 5 % rente på et bankinnskudd. Det svarer til en vekstfaktor på 0,95 1,005 1,05 5) En av reglene for Boligsparing for ungdom(bsu) er at Det gis et skattefradrag på 20 prosent av årlig innbetalt sparebeløp. Maksimumsgrenser: Du kan spare inntil 20.000 kroner i året, og totalt 150.000 kroner. 18
Per har fast jobb og sparte et år 18 000 kroner på BSU kontoen sin. Hvor mye sparte han på skatten? 3 600 kroner 4 000 kroner Ingenting 19
6) En av reglene for Boligsparing for ungdom(bsu) er at Det gis et skattefradrag på 20 prosent av årlig innbetalt sparebeløp. Maksimumsgrenser: Du kan spare inntil 20.000 kroner i året, og totalt 150.000 kroner. Kari er student og har ingen inntekt. Et år klarte hun likevel å spare 10 000 kroner på BSU kontoen sin. Hvor mye sparte hun på skatten? 2 000 kroner 1 000 kroner Ingenting 7) Du kjøper 10 aksjer i en bedrift til 600 kroner per stk. Bedriften går godt og aksjekursen stiger. Du bestemmer deg for å selge aksjene når de har steget til 840 kroner per stk. Hvilken avkastning har du på denne investeringen? 2 400 kroner 6 000 kroner 20
8 400 kroner 8) Renten på et lån regnes som en prosentsats av det beløpet du til enhver tid har som lån. 21
9) Effektiv rente viser det årlige rentebeløpet som en prosentandel av lånet. Vanligvis er denne renten oppgitt som rente per år (rente p.a.). 10) Nominell rente viser oss hva et lån virkelig koster oss. 11) Den effektive renten forteller hvor mye lånet egentlig koster. 12) Et terminbeløp består av en avdragsdel og en rentedel. 13) Det skilles mellom serielån og annuitetslån. Forskjellen er at annuitetslån har høyere rentefot enn serielån. 22
14) Hvis du har et annuitetslån er avdragsdelen av terminbeløpet den samme hele låneperioden. 15) Hvis du har et serielån er avdragsdelen av terminbeløpet den samme hele låneperioden. 23