Illustrasjon:KarlGunderse n brostein Bymisjonsmaasinet www.bymisjon.no/drammen 6. åran november 2012 TEMA: EN NY TILVÆRELSE - avdekke,, Møtestedet i Enene; et øyeblikksbilde Blikket hans er flakkende o usikkert. Det er ikke ten til ro i beina heller. De fortsetter den nervøse tråkkinen lant inne i rommet mens han nærmer se et kjent ansikt. Der er ett til. Ja, enda ett. Så treffes han av blikket fra den frivillie. O smilet. Velkommen! SIDE 6-7 Glad for hverdaslivet Dette var jo drømmescenariet, smiler Mimmi Amundsen. Fast jobb, rei inntekt o hyelie kolleer je føler me veldi heldi, rett o slett. SIDE 10-11 Johan H. Andresen: Tiden er verdifull ikke vent med ideene Han har jort sosialt entreprenørskap kjent i Nore, Johan H. Andresen. Han har iansatt det ene prosjektet etter det andre, o flere av dem står nå på ene ben o enererer verdiskapnin. SIDE 3 Den totale forandrinen Mannen er strøken o straiht. Leiliheten er ren o ryddi. Slik har det ikke alltid vært. For før 43 år amle Jan-Erik Jonsrud tok oppjør med rustilværelsen, var det bare elendihet. SIDE 8-9 Leder: Skal fortsette å avdekke, o Mimmi o Jan-Erik har t livene sine. Med rikti o od hjelp fra flere instanser o mennesker har det umulie blitt muli. SIDE 2 KIRKENS BYMISJON DRAMMEN 15 ÅR
Foto:InarHolm Foto:DaensNærinsliv/SiljeEid e Skal fortsette å avdekke, o I dette jubileumsnummeret av Brostein kan du lese om Mimmi o Jan- Erik som har opplevd at livene deres har blitt t. De har blitt en ressurs for andre, o har etablert kontakt med familie o venner. Det er sterke historier om to som har slitt i livet o det har sett håpløst ut for dem o de rundt. Men med rikti o od hjelp av flere instanser o mennesker så har det umulie blitt muli. Når vi ser tilbake på de siste 15 årene i Drammen, har det skjedd en stor forandrin blant annet i situasjonen for de rus- avhenie. Kommunen har styrket rustjenesten ved å etablere Senter for rusforebyin o mane andre tiltak har kommet på plass i det kommunale apparatet. Videre har det blitt etablert et odt samarbeid med frivillie oranisasjoner som har supplert kommunens tilbud på en od måte. Vi har fått flere tjenester som ir et tilbud etter at du har sluttet å ruse de o som fører de sakte tilbake til samfunnet o til et normalt liv. Denne suk- sessoppskriften i kommunen har ført til en betydeli forandrin for dem som sliter med sine liv i Drammen. Bymisjonen jobber i da med ca 385 personer hver måned, dette tallet har økt hvert år. Vi kan se tilbake på mane historier som Jan-Eriks o Mimmis, der mennesker har lykkes i å få et såkalt A4 -liv. Mye av årsaken til dette er tilbudene etter man har avsluttet sin ruskarriere o ikke minst det ode samarbeidet mellom kommunen o de frivillie oranisasjonene. Når undertenede startet med rusarbeid i Drammen for litt over 15 år siden var situasjonen mer bekymrinsfull det fantes ikke nok tilbud. Nå har mye skjedd o det er lett å lemme hvordan Drammen så ut for 15 år siden. Ikke bare var fasadene i Drammen slitne o trente en byfornyelse, men oså de som slet med sine liv trente et bedre tilbud o tilbudene trente en fornyelse. Når 15 år har ått kan man fort falle for fristelsen å kutte i tilbudet, lee ned o redusere o prioritere annerledes. Bymisjonens hovedoppdra er å avdekke, o det skal vi fortsette med i Drammen o omen. Vi har sett jennom de siste årene at det avdekkes ny nød, blant barn som lider av familiens manlende økonomiske ressurser, spilleavhenihet m.m. Selv om mye positivt har skjedd de siste 15 årene o det er mye å lede se over, er det ikke tiden for å hvile, redusere o skjære i tilbudet som er byet opp. Vi må ikke lemme historiene o bildene av livene til dem som sliter, men fortsatt satse o søre for videreutviklin av det arbeidet som har itt oss slike resultater. Kirkens Bymisjon takker for de første 15 ode årene i Drammen! Med ønske om en od julehøytid for alle våre støttespillere o lesere. Jon-Ivar Windstad Dali leder i Kirkens Bymisjon Drammen Dette er Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Drammen: Møtestedet Drammen Lavterskeltilbud Nyby n aktivitetskafé Kafé Prosjekt FRI Treninsboli KB utviklin Attførinsbedrift Friminuttet Fritidstiltak for Vi trener nye frivillie til våre avdeliner. Klikk de inn på Leder www.bymisjon.no eller rin 32 27 72 10. Oasen Tilbud for undom (fra for dem som Vaktmestertjenesten Pilotleiliheter med 25 APS-plasser barn som trener 7. klasse) som trener trener et måltid mat, varme, klær eller en samtale i et vanskeli liv Lønn som fortjent Erlik Drammen o Buskerud Kurs/skole Aktiviteter Pedalen sykkelverksted Gjenbruket Arbeidstrenin Nettverk Veilednin Brostein - bymisjonsmaasinet i Drammen Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen PB 1000 Braernes / Enene 16 3001 DRAMMEN Tlf: 32 27 72 10 www.bymisjon.no/drammen post@skbd.no Kafé- o serviceavdelin Håndverksavdelin litt ekstra Møtestedet Konsber Møtestedet Haspa Feltsykepleien Jobb1 Mandasklubben litt ekstra Camp Killinen Tilbud for barn i Drammensreionen i samarbeid med nærinslivet Feriekoloni, sjøcamp m.m. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen ble etablert i 1997. Har i da 38 ansatte o ca. 150 frivillie i Drammen o Konsber. Ansvarli redaktør: Jon-Ivar Windstad Laet av Kirkens Bymisjon Drammen i samarbeid med Godt Sat Oppla 40.000 Johan H. Andresen på Kirkens Bymisjon-arranement i Drammen: Tiden er verdifull ikke vent med ideene Han har jort sosialt entreprenørskap kjent i Nore, Johan H. Andresen. Han har iansatt det ene prosjektet etter det andre, o flere av dem står nå på ene ben o enererer verdiskapnin. Forleden holdt han foredra for flere enn 200 nærinslivs- ledere i Drammen da Drammen Nærinslivsforenin o Kirkens Bymisjon inviterte til frokost. Andresen hadde mane ideer å by på. Je håper vi skal utvikle oss til å bli sosiale entreprenører, uttalte Jon Dahl i Bymisjonen i Drammen da han ønsket velkommen sammen med dali leder i Drammen Nærins- livsforenin, Hans-Petter Tonum. Se potensialet fremfor problemet. Tilby en mulihet o det blir en løsnin. Det er ikke velferdssamfunnet alltid flinke til. Men når folk får tillit, så tar de den, uttalte Johan H. Andresen. O han oppfordret alle tilstedeværende til å realisere ideene uten å vente. Tiden er verdifull, særli for noen, sa Andresen, o viste tilhørerne et foto av se selv o to narkomane. Tre daer etter at bildet ble tatt, var den ene av dem død. Johan H. Andresen kom ikke tomhendt til verden. Nå er han Nores rikeste, er eier o styreleder i investerins- o nærinsselskapet Ferd med visjonen å skape varie verdier o sette tydelie spor. Sosialt entreprenørskap er nå eet forretninsområde i Ferd. En sosial entreprenør er en person som finner innovative løsniner på samfunnets mest presserende sosiale problemer. Hovedområdene er helse, utdannin, miljø m.m. En sosial entreprenør leer forretninsmessie prinsipper til runn for løsninen fordi tjenesten er så verdifull at noen er villie til å betale for den. Johan H. Andresen viste flere personer som eksempler på sosiale entreprenører. Stifteren av Kirkens Bymisjon, Gisle Johnson, var en av dem. Johan H. Andresen. Kirkens Bymisjon er kanskje den mest innovative av de ideelle oranisasjonene i da, uttalte Andresen, o refererte til at oranisasjonen flytter personer fra å være kostnadspost til å bli inntektspost. Ofte blir han konfrontert med at han har baktanker... Je baserer virksomheten på bestemte verdier. Det er trover- dihet, eventyrlyst, laspill o lansiktihet disse må vises i all vår virksomhet. Dernest ønsket om å utjøre en forskjell. Derfor samarbeider Ferd med sosiale entreprenører, svarer Andresen. Johan H. Andresen til Kirkens Bymisjon: Slipp en løsnin løs avdekke Når Ferd veler samarbeidspartnere, lees det vekt på at prosjektene anår barn o une, representerer muliheter o jør en forskjell. Ferd bidrar med kompetanse o nettverk, o Ferd-ansatte bidrar med å bruke tid på prosjektet, uttalte Johan H. Andresen o viste til at trivselsledere o unt entreprenørskap er de største prosjektene. Andresen presenterte Bymisjonsprosjektene Pedalen syk- kelverksted o Gjenbruket som eksempler på sosialt entre- prenørskap. Bee er etablert i Drammen. Bymisjonen er ikke en nødvendivis en sosial entreprenør. innlemmer den helt i den eksisterende virksomhet. Følene som lot se introdusere til andre steder hvor dere er, o det Men når dere ser at nye løsniner for vanskelistilte kan er at det kan være vanskeli å få tak i folk med entreprenør- ellers faller innenfor våre kriterier, så hvorfor ikke? Vi vil jo introduseres raskere o bedre ved å etablere en oranisasjon ielle holdniner som vil drive virksomheten når den er så aller helst samarbeide med oranisasjoner som dere som har på utsiden av den tradisjonelle virksomheten, så jør dere det. interert. En annen utfordrin er at man er så dedikert til vist at dere både kan, vil o får det til! Bymisjonen er ikke opphent i amle domer o mønstre, men fokuserer på faktisk å løse et problem, svarer Johan H. Andresen på Brosteins spørsmål om Kirkens Bymisjon er en sosial entreprenør. Utfordrinen Bymisjonen har er den samme som mane andre større oranisasjoner har; at det ofte er vanskeli å jøre akkurat dette, nemli å slippe en løsnin løs! I stedet for å finne nye ressurser til en slik satsnin, så år man i fellen o daens løsniner som man selv driver frem at man ikke er åpen for nye, som kanskje virker bedre, sier Andresen. Kan være aktuelt for Ferd å å inn i samarbeidsprosjekter med Kirkens Bymisjon i Drammen om reionale prosjekter? Ferd satser kun lokalt hvis vi ser at løsninen kan skaleres, jerne lokalt, helst reionalt o aller helst, hvor som helst. Men hvis Bymisjonen i Drammen hadde, eller fant en løsnin
En av Bymisjonens hovedoppaver: Å avdekke sosiale forhold avdekke Kirkens Bymisjon baserer hele virksomheten på tillit. Oranisasjonen er helt avheni av tillit, både blant dem som tør å komme for å fortelle om sin vanskelie situasjon o hos dem som sitter nærmest til å jøre noe med det. Ved å avdekke, o viser Kirkens Bymisjon sin berettielse i Drammenssamfunnet. Kampen for rettferdihet påår hele tiden. I Bymisjonens lokaler i Enene sitter stiftelsens første leder i Drammen, Simund Ruud, o nåværende leder, Jon-Ivar Windstad. De jør se sine tanker om Bymisjonens første 15 år i Drammen, o anske spesielt utfordres de to lederne til å snakke om ett av kjerneuttrykkene i oranisasjonens mål: Å avdekke uverdie forhold i samfunnet. Ikke lant unna lier Møtestedet i Enene, det første synlie beviset på at Kirkens Bymisjon startet i Drammen. Hvorfor startet du Bymisjonen i Drammen, Simund Ruud? Utanspunktet var at kommunen ønsket at noen etablerte en varmestue for rusmisbrukere. Flere vurderte å sette i an, o etter hvert kom dette som en slas bestillin fra kommunen. Det ble starten for Bymisjonen i Drammen. En spesiell start som førte til at Møtestedet ble åpnet 1. desember 1997. Det var mye rabalder før åpninen, bl.a. leserinnle i avisene om at foreldre ikke turde sende barna sine på kinoen i nærheten fordi rusmisbrukerne ville lie strødd i ata... Det ble ikke slik. O det er motstandere som senere har erkjent at dette var feil. På hvilken måte har Møtestedet bidratt til å avdekke samfunnsforhold? Møtestedet er møtet med fordommene for mane av oss, oså me selv. Vi har oppdaet at vi ser et helt menneske som ikke er så ulikt oss, o at enkelte mennesker har erfariner som jør at det ikke er så lett for dem å leve. Møtestedet har skapt ydmykhet i stedet for forakt. Hvordan oppfyller Bymisjonen i Drammen sin rolle ellers? Når vi erfarer urett, at mennesker ikke får oppfylt rettihet- ene, er det ikke nok å jobbe kurativt, men vi må påvirke samfunnet. Husk at et samfunn viser først o fremst sin kvalitet ved å ta vare på de svakeste. Noen må påpeke urett- ferdihet o skjevhet. O det er noe å ripe fatt i i Drammen nå oså selv om det i løpet av disse 15 årene er blitt bedrin i måten samfunnet behandler de svakeste på. Hvordan får dere noe til å skje med de forholdene dere avdekker? Det er ikke vår oppave å finne de politiske løsninene, men påpeke hvordan mennesker blir behandlet. Hvordan kan Kirkens Bymisjon bidra til å avdekke sosiale skjevheter i daens Drammen, dali leder Jon-Ivar Windstad? De siste årene har vi utvidet virksomheten til å omfatte flere arenaer, f.eks. Nyby n Aktivitetskafe, som har satt oss i kontakt med mennesker som representerer andre samfunnsproblemer, f.eks. psykiatri. Etter hvert har vi oså sett mer fattidom blant barn o une, o at en del barn ikke kan delta i sosial aktivitet på runn av foreldrenes fattidom. Jon-Ivar fortsetter: Alkohol i nærinslivet er et annet vok- sende problem, spilleavhenihet er blant de nye fenomenene. Det dreier se om folk som er i jobb, o som sliter. Mane forbinder oss med at vi kan hjelpe, o de tar opp telefonen o riner. Vi favner oftere o oftere andre målrupper enn den tradisjonelle rusmisbrukeren. På hvilken måte varsler Bymisjonen om nød o fattidom? Simund Ruud opplyser at det kan være ved formelle henvendelser o beskrivelser av prosjekter, o å søke om pener. Dialo med politikere, bruk av mediene som kanal er andre muliheter. Jon-Ivar supplerer: Det kan være samarbeid med Senter for rusforebyin, NAV, administrasjon o politikere som vi har od kontakt med. Hvordan føles det å være ekspert på nød? Det er mane andre som oså har denne kunnskapen o kompetansen. Å være medvandrere med mennesker som sliter, kan være krevende. Samtidi opplever vi stor rad av menin; å se at det nytter å bidra. Je leder me f.eks. stort over å se Bymisjonens enasjement for barn o une. Killinen er odt eksempel på det, sier Simund. Er det mer å avdekke nå? Vi skal ikke løpe rundt o lete etter å avdekke. Da blir vi for populistiske. Vår aktivitet må basere se på vår een erfar- in, o når vi har noen skjebner eller historier å formidle, sier Simund. Eni, vi må ha noe å vise til. Når vi avdekker, må vi kunne dokumentere at det er et problem. Da skal vi ikke ikke bare synse, men vite for å bli betraktet som seriøs. O bli tatt på alvor, istemmer Jon-Ivar. Nåværende leder i Kirkens Bymisjon Drammen, Jon-Ivar Windstad (t.v.) sammen Simund Ruud, stiftelsens første leder i Drammen. Reza (51), jest på Møtestedet Julen betyr at je kan besøke barna mine o i en ave til dem. Da kan je vise barna at je bryr me om dem. Je kommmer til å være sammen med vennene på Møtestedet julaften, o så skal je besøke sønnen min på 18 år. Kathrine Kirkevaa, fali leder o partner, Godt Sat kommunikasjon as Julen betyr mye for me. Den ir me ro o tid til ettertanke, o ode stunder med familie o venner. Aller helst feirer je julen på hytta med mulihet for dalie skiturer o avslappin foran peisen med ei od bok.
Foto:TorbjørnTandber Mannen er strøken o straiht. Leiliheten er ren o ryddi. Slik har det ikke alltid vært. For før 43 år amle Jan-Erik Jonsrud tok oppjør med rustilværelsen, var det bare elendihet. Den totale forandrinenvdekke Jan-Erik har hovedansvaret for den positive forandrinen. Men han innser at han ikke ville klart det alene. Han var ikke enan motivert til å prøve da NAV truet med å ta fra ham penene hvis han ikke tok kontakt med Kirkens Bymisjons KB Utviklin. Men hos KB Utviklin ble Jan-Erik møtt med tålmodihet. O tryhet ble etablert ved at han kunne være se selv. Den store forandrinen kom i møtet med lederen for FRI, Anders Steen. Forandrinen er total for Jan-Erik: Rus: Etter 14 år med rus, er Jan-Erik nå helt rusfri. Ijen? Ja, vi hadde det bra sammen en an. Den an vi levde som en familie, je drev idrett o var i jobb. O ble skremt da je så rusmisbrukere. Forsto situasjonen Boli: Fra å leve et liv som innebar at han bodde her o der, bor Anders var tydeli o han forsto situasjonen min, sier Jan- Jan-Erik nå i leid boli som han holder i full orden. Erik o ser bort på Anders. O Anders bekrefter. Da Jan-Erik ble innkalt til sonin, a je ham forhåpniner Skole o jobb: om å kunne sone på Hassel. Men på en klar forutsetnin om å Jan-Erik år på skole for å bli helsefaarbeider, han tar kutte helt med amfetaminen. datakortet, jobber som frivilli i FRI o tar nattevakter på en rusinstitusjon. Det ble sonin på Hassel. Så treninsboli i FRI-rei før Jan- Erik ble vist mer tillit o fikk formidlet pilot-boli. Familie: Jan-Erik har jenopptatt kontakten med barna sine. Je er 43-årinen er i da ressursperson for andre, o han er svært blitt en far for dem ijen. Det har tatt tid, o je må leve med lad for den forandrinen han har reid å jennomføre. at je sviktet dem. For je sviktet dem. O je føler avsky for Bymisjonens folk byde me opp ijen. De var tålmodie o det je jorde. Je skammer me. samtidi kan je nå lede tolerante. Je skulle eentli vært kasta ut, for je var ikke me over å ha blitt en far for dem ijen. od å ha med å jøre den anen. Når du hater de selv, er det ikke lett å være lad i andre, sier Jan-Erik. Det var før Jan-Erik så to arbeidskamerater som tok amfetamin etter en lan arbeidsuke for å få eneri til helen. Jan-Erik prøvde det samme. 14 år med rus beynte. Tap av jobb, samboer, barn o verdihet. Da o natt med rus o kriminalitet. Så kom forandrinen. Jan-Erik smiler ydmykt. Je har det bra nå, jobber o år på skole. Han ser takknemli på støttespiller Anders, som repliserer: Jan-Erik bidrar positivt tilbake nå. Han er støttespiller for andre i FRI. For å bidra til at andre oså reier forandrinen... Jan-Erik Jonsrud (t.v.) har vært jennom en total forandrin. FRI o Anders Steen har vært en vikti støttespiller. Nina (40), jest på Møtestedet Julen skal vel eentli være en ledestund, men sånn er det dessverre ikke alltid. Julen er okey o hyeli for da er je sammen med sønnen min på 15 år, o det viktiste da er at han får en od jul. Kjetil Jordaner, dali leder, Trysilhus Hva betyr du julen for de? Julen er familietid, slakke av på tempo o sette familien i høysete. For me handler julen om ode, nære o varme opplevelser. I år skal je feire julen i Drammen sammen med den nærmeste familien, o i romjula år turen til Trysil.
Illustrasjon:KarlGunderse n Møtestedet i Enene; et øyeblikksbilde Blikket hans er flakkende o usikkert. Det er ikke ten til ro i beina heller. De fortsetter den nervøse tråkkinen lant inn i rommet mens han nærmer se et kjent ansikt. Der er ett til. Ja, enda ett. Så treffes han av blikket fra den frivillie. O smilet. Velkommen! avdekke Når fiskemiddaen til 15 kroner inntas, prees han av en slas ro i rastløsheten som rusmisbrukeren alltid må leve med. Mat fra de frivillies varme kjele, kanskje en dusj. I en slunken bærepose på knaen i trappen hener arderoben. Nyvasket. Det er en annen ro over minstepensjonisten ved bordet like innenfor døren. Hun kunne like jerne spist middaen på Eldrekafeen. Men foretrekker Møtestedet. De rumenske tierne har ikke alternativer. Timeout fra ata med koppen, mat i kroppen, ro i sinnet. Det er inen som stoppes i Møtestedets dør. Mett på dønets eneste måltid, varmet av det eneste lokalet han er velkommen i, sett av dem som sier at alle har rett på en ny mulihet, tar han i døren til aten. Idet han slipper Møtestedets varme; et lite usikkert vink som takk, et lavmælt ha det bra. Et svakt håp, et sterkt ønske, en va drøm for se selv o de andre. Møtestedet r. Best er virkninen fra 11 til 15.
Glad for hverdaslivet Dette var jo drømmescenariet, smiler Mimmi Amundsen. Fast jobb, rei inntekt o hyelie kolleer je føler me veldi heldi, rett o slett. En praktisk o konkret arbeidshverda der man er til nytte funerer veldi bra for mane som ønsker se et liv uten rus, sier Mimmi Amundsen avdekke Mimmi leder ett av to vaktmesterteam i Kirkens Bymisjon Drammen. Fra å ha vært tunt inne i et rusmiljø der det meste handlet om kjøp, sal o bruk av stoff, lever hun i da et vanli A4-liv: Je er faktisk litt overrasket hvor reit o relativt fort det har ått. I løpet av en femårsperiode har livet endret se totalt. I da har je et hverdas-liv som vel er like spennende eller uspennende som de fleste andres, oppsummerer hun. Årsaken til misbruket er i føle henne selv anske enkel: den daen vi sa til sosialkuratoren at vi ønsket hjelp, har vi fått støtte både fra kommune o spesialisthelsetjenesten. Men viktist tror je det har vært med een motivasjon for forandrin o at je faktisk fikk muliheten til det jennom Bymisjonen. Frivillihet er avjørende Mimmi ble tipset om Bymisjonen av en bekjent som var involvert i FRIprosjektet som ir tilbud til tidliere innsatte som skal tilbake til et liv utenfor murene. Perfekt å være vaktmester Som arbeidsleder i vaktmestertjenesten i Kirkens Bymisjon i Drammen har hun travle o varierte arbeidsdaer. Hver moren fyller hun bilen med deltaere fra Nyby n aktivitetskafé o drar ut på jobb: Det er veldi mane amle damer med store hus o haer som er lade for at vi kommer! Uten å annonsere noen steder har vi full oppdrasbok med snømåkin, ressklippin, søppeltømmin o andre praktiske tin som mane trener hjelp til. Har tiden som rusavheni jort de sterk? Ja, je lærte mye om me selv i den perioden. Som misbruker ser man mye alskap som jør at man kommer innpå se selv på en helt annen måte enn i det nyktre livet. For me har det på mane måter vært en styrke. Je har aldri lat skjul på misbruket, men stått i det o det har oså jort me try. Hvordan er det sosiale livet etter mane år med misbruk? Je beynte tidli i tenårene o ruset me mest for spenninens skyld. Je ville oppleve noe o ha det øy. Så lene man er oppe ikk det etter min målestokk den anen stort sett bra, men etter hvert ble det utroli slitsomt. Mimmi beskriver se selv som en ressurssterk narkoman som lene klarte å holde på en vanli selerjobb i tille til misbruket. Vendepunktet ble møtet med en mann som oså ville noe annet. Vi skjønte at dersom forholdet skulle overleve, måtte vi bli nyktre. Fra Da je kom hit, var det rett ut o måke snø. Det var tunt o utroli odt å bruke kroppen, bli sliten o få sove om natta. Så da jobben som leder for tjenesten her ble ledi, sa je at je jerne ville ha den! Hva tenker du om måten Bymisjonen tar i mot o tilretteleer for de som kommer hit? At man kan delta frivilli tror je er kjempevikti. De som kommer får en mer selvstendi o deltaende rolle enn i tradisjonelle behandlinsopple, der man blir plassert av andre. Det er jo ikke alle som funerer like odt, men de som kommer hit o vil noe får i hvert fall muliheten, slår hun fast. Mane som kommer hit er midt i en livskrise. Det eneste de vet er at de vil bli rusfri o ha et annet liv. Da blir je oså litt miljøarbeider, o ene erfariner er positivt i en sånn sammenhen. Vi har jo en del felles o da er det lettere å åpne se. Kjedeliere, men bedre Mimmi karakteriserer tilværelsen hun har nå som mye flatere enn livet som misbruker, o setter pris forutsibarhet o rutiner. Je har en liten o od jen noen av dem amle kolleer som det oså år bra med. Det er flott å se hvor mane som faktisk reier å slutte. Med tanke på alkohol var je totalavhold nesten to år etter at behandlinen var ferdi, helt til je var sikker på at det ville å bra. I da kan je ta et lass eller to når det passer. O hvordan år det med kjæresten? Vi er heldivis fortsatt sammen. Det er je utroli lad for! Pia Simonsen, Mediehuset Drammens Tidende Julen betyr å være sammen med familie o venner, spise od mat o en pust i hverdaen. Vi feirer julen hjemme i Drammen sammen familien. Jostein Sveen, Rica Park Hotel For me betyr julen å koble av o finne roen etter en hektisk førjulstid. I år skal hele familien være samlet på hjemården i Fresvik, noe je ser veldi frem til. Et av høydepunktene er udstjenesten juleaften i bydas kirke.
Rimors tanker om julen: Nå er det jul ijen! Ja, så nærmer ubønnhørli jula se. Butikkvinduene buner over av tin man kan kjøpe til sine kjære. Gaver som skal pakkes opp på den store daen - på julaften. Folk løper rundt som «ville høns» o haster sånn av sted at de ikke leer merke til det som skjer rundt dem. Som at det sitter noen litt slitne mennesker på en benk eller i en trapp midt i sentrum. Øynene er sløret o det er lett å se at det ikke er feber som herjer i kroppen på vedkommende. Rusen «skinner i sjelens speil». Rimor Galtun Norsk komiker o skuespiller Født 21. januar 1969 Har itt ut boka Fullt lys o stummende mørke om sitt liv med bipolar lidelse Holdt nyli foredra i Drammen for nettverket til avdelin FRI Den hemmelie millionæren Ga 100 000 til avdelin FRI o Nyby n aktivitetskafé Tidliere i år fikk Kirkens Bymisjons avdelin FRI besøk av et filmteam o en mann ved navn Tord Ueland Kolstad. Påskuddet var at Kolstad skulle være med i en dokumentar om frivillihet, o i løpet av noen daer fikk han et innblikk i det arbeidet som FRI jør. Overraskelsen var stor da Kolstad den siste daen dukket opp med en sjekk på 100 000 kroner. Dette er mennesker som ofte ikke har pener til å kjøpe juleaver, men har de en slant til overs o forsøker å komme se inn på Steen o Strøm for å handle, ja så er det noen der o kaster dem ut ijen så o si før de har kommet over dørterskelen. Disse menneskene er bare til irritasjon for «vanlie» folk. Sitter der o skjemmer ut atene uten å ha noe fornufti å ta se til som for eksempel å løpe på se et hjerteinfarkt i julerushet, for vi må jo handle, pynte, bake oså skal vi kose oss! Det er i runnen ikke mye kos man får tid til når fjorten poser med aver o et julenek er drasset hjem lene etter at barne TV er ferdi, o unene stakkar, de sitter o venter på en utslitt mor o lettere irritabel pappa som klaer over at dønet ikke har flere timer. Men Gudforby, vi skal da kose oss! Det MÅ vi det, det er vi proramforpliktet til. Når man så sier ned i sofaen etter unene har blitt slent i sen, uten at de har fått verken kos eller prat, kan endeli de voksne snakke litt sammen. Ofte blir tema hva man har opplevd i løpet av daen, som for eksempel at en narkoman hadde forvillet se inn på Glassmaasinet o blitt sendt ut ijen. Stakkars menneske, men ja, ja, de har jo valt det livet selv..? Lite vet vi om hvilken skjebne som skjuler se bak det slitne ytre. Vi aner ikke hvilke historier disse menneskene bærer på, eller hva de jør o hvor de oppholder se når de ikke sitter på ata. Har de i det hele tatt noe hjem? Har de familie? Hvordan feirer de høytidene? Selv lurer je på om det er mane av dem leder se til jul? Sjansen for at svaret er nei fra brorparten, er rimeli stor. Hvordan kan man se forventninsfullt mot noe man ikke kommer til å være en del av? Eller lede se over en høytid man kanskje bare har vonde minner fra? Mane av disse menneskene på livets skyeside vil nok oppleve 24. desember som en av de vanskeliste daene i hele året! En ny da på ata, et par skudd, en barmhjerti samaritan som kanskje stikker til de en ekstra slant, men stort sett en vanli da ja, bortsett fra at det er færre mennesker i ata da. Mens vi andre sitter inne i våre vakre pyntede julehjem, finnes det mane der ute som opplever tristesse, redsel o uro, for det er jo ikke bare de som ruser se som har det vanskeli. Je tenker oså på alle de barna som har foreldre som kranler, drikker o ødeleer den kvelden i året da alle skal være lade o fulle av kjærlihet o håp. O det er nok ikke heller bare i de hjemmene der man forventer fyll o spetak- kel at det kan være trist o vondt for et barn. Je lurer på om det ikke sitter en del barn, på beste vestkant i overdådie hjem, med råten i halsen fordi mor o far, som aldri har tid til å snakke med dem, nå sitter fulle o sentimentale, o i selvmedlidenhet syns de fortjener å få ut litt frustrasjon. Det har de ærli fortjent! Unene burde være takknemlie for dunjakka til sju tusen, o ikke sitte der med tårevåte kinn. Bortskjemte er de! Sor o følelsen av ensomhet trener man altså ikke bare være ute på ata for å oppleve. Det kan like odt være et barn som vet at det i år, som i fjor, ikke blir hyeli å feire jul. Jula er bare vond o vanskeli. Resultatet kan for enkelte være at det blir julefeirin på ata ti-femten år senere. Kanskje dette er noe å tenke på for oss «vanlie» folk? At det å bli rusavheni kanskje ikke alltid er noe man veler selv, men heller er et resultat av altfor mane såre minner? Tord Ueland Kolstad mottar hedersmedlemskap i FRI av avdelinsleder Anders Steen. Ble tildelt hedersmedlemskap Tord Ueland Kolstad ble nyli tildelt hedersmedlemskap i FRI, o er med det den fjerde personen som får denne utmerkelsen. På runn av hans ivervilje ønsker vi å jøre han til et hedersmedlem, sier Anders Steen, avdelinsleder i FRI. Penene han a oss har blant annet bidratt til nye møbler i leilihetene, samt at vi har kunnet arranere aktiviteter o ferie for tidliere soninsfaner med barn, sier han. Kolstad var nemli med i TV Nores proramkonsept Den hemmelie millionæren. Prorammet år ut på at millionærer forlater sitt vanlie liv i én uke for å delta i arbeidet til frivillie oranisasjoner o oppleve en hverda preet av fattidom o sosiale problemer. Når uka er over deler millionæren ut pener o avslører hvem han eller hun er. Stor samfunnsmessi betydnin Det er to dimensjoner til hvorfor det er så vikti å i til denne type tiltak, sier Kolstad. Den første dimensjonen er alle brukerne som får et nødvendi tilbud, men minst like vikti er den innsatsen som lees For mane av disse menneskene handler det om et være eller ikke være at de får dette tilbudet. Enkelte sa det oså direkte til me; de hadde ikke klart å komme tilbake til samfunnet uten FRI, sier Kolstad. Han er overbevist om at FRI har en vikti rolle i et samfunnsperspektiv, da tilbakefallet er stort blant soninsfaner som skal tilbake til hverdaen. Nytti å komme se ut av boksen Dette er en ruppe mennesker som lett kan bli stimatisert. Hos FRI får de den støtten o tilliten de trener o noen rammer å forholde se til. De treffer mennesker de kan snakke med o kan delta på aktiviteter. Det var en fin opplevelse å jobbe som frivilli, det var en hyeli o varm atmosfære, Jostein (50) jest på Møtestedet For me betyr julen sor, tristhet o ensomhet fordi det har skjedd så mye neativt i livet mitt de siste årene. Je kommer til å tilbrine julen i leiliheten min på Fjell, se på TV o slappe av. Men det blir en tur innom Møtestedet på daen, o je skal oså sette en fakkel på raven til min kone. ned av de frivillie. Den samfunnsmessie betydninen det Fra før er ordfører i Drammen, Tore Opdal Hansen, har er vikti å sette pris på, sier han. tidliere justisminister, Knut Storberet o tidliere vinner av verdens sterkeste mann, Svend Karlsen hedersmedlem- Kolstad bodde én uke i Drammen i en leilihet på Fjell. I mer i FRI. tille til å besøke FRI var han med i arbeidet til Guts. Guts er et tilbud for mennesker som trener hjelp o veilednin i FRI har 178 hovedmedlemmer o er det største brukerprosessen mot et rusfritt liv. Daene han tilbrakte med FRI nettverket for tidliere straffedømte i Nore. Det er kun jobbet han som frivilli o var han blant annet med på ulike personer med en fortid fra sonin som kan bli hovedaktiviteter o med vaktmestertjenesten. Han fikk et odt innmedlem, o alle må skrive under på en avtale om at de blikk i betydninen av FRI sitt arbeid. skal holde se rusfri o avstå fra kriminelle aktiviteter. sier Kolstad. Vi har alle odt av å komme ut av boksen vi lever i til vanli en an i blant. For me var det imponerende å se hvordan andre mennesker ir av se selv o sin tid for å hjelpe mennesker som faller utenfor, sier han. Kolstad startet tidli med eiendomsinvesteriner. Han har byet opp selskapet T. Kolstad Eiendom som har en rekke datterselskaper innen bolio nærinseiendom, restaurantvirksomhet o offshorenærin. Selskapet omsetter årli for flere hundre millioner kroner.
Bitmaploo: Gråtoner: kule -70% bue -35% tekst-100% Looeneroppløsninsavheni odetkrevesspesiellfilvariantfor innleelseitrykksakfor bibeholdavslaskye. Enersebesttilelektroniske medier Juleaksjonen 2012 bymisjon.no/drammen at epr e sten Flere bedrifter ønsker å støtte Kirkens Bymisjon i Drammen Kirkens Bymisjon i Drammen har en od standin i forhold til samarbeid med det lokale nærinslivet. Flere store avtaler er innått på ulike nivåer i 2012. Ønsker din bedrift å innå en samarbeidsavtale med Kirkens Bymisjon Drammen eller få mer informasjon rundt de ulike avtalene, kan du kontakte Jon Dahl på tlf. 926 78 526 eller e-post jon.dahl@skbd.no. Kirkens Bymisjon Drammen ønsker alle samarbeidspartnere en rikti od jul! a m e d G jens deler Kirk idi e stift elsen I p e rs sam one r rbeid o jo n u t a v ek ort til familer so ens Bymis e n de t i julen. m tr er Søknadssk jema kan r v åre n ett sid p intes u t på v å re avd e Gaveutdelin - En vanli jul! er eller hen liner. tes i en av Gi en alternativ juleave fra din bedrift! Støtt arbeidet ved å i 150 middaer (6000,-), en bedre jul til tre familer (9000,-) ellerstøtte drift Gå inn på bymisjon.no/alternativejuleaver valfritt beløp til arbeidet. Du kan oså. eller bymisjon.no/no/stott-oss/j oss ved å bestille julekort til din be ulekort Tenn lys, o mørket vil forsvinne av se selv! (Desiderius Erasmus) Vi er inne i den mørkeste tiden på året. Da je var liten var det spennende når det beynte å bli mørkt på kveldene. Je har vokst opp i en av de eldste byårdene i Horten nær parken Lystlunden o je kan fremdeles huske hvordan det var å å rundt i mørket med lommelykter. Det var mane kroker i slike amle byårder for ikke å snakke om alle jemmestedene i parken. Når du lyste med den lille lykten slo ofte hjertet fortere i våre små barne- kropper, hva skjulte se i inne i de mørke krokene? Hovedsamarbeidspartnere Samarbeidspartnere Dette av nærin til de allerede fantasifulle bildene barnehjernene hadde opparbeidet se o spenninen var til å føle på I mørket var alltin likt, inentin skilte se spesielt ut før lyset fra lommelykten traff det. HydroBaltic a.s. Gled en som ruer se til jul! Send GLEDE til 2490 o i 80 kroner til to middaer. Du kan oså å inn på bymisjon.no/midda o i flere måltider. Eller støtt vårt arbeid ved å: bli fast iver i annledninsave en i en minneave i en testamentarisk ave i By rasrotandelen sjon Drammen til Kirkens mi Slik var det oså med oss barna som lekte i mørket først når lyset kom på oss, så vi hvem som var hvem. Lyset har mane sider. Det skaper liv o åpenbarer tin i mørket, men blir oså brukt som symbol for kunnskap o innsikt. Kirkens Bymisjon prøver å kaste lys på urettferdihet o hjelpe mennesker i en vanskeli livssituasjon. Når lyset åpenbarer de forskjellie menneskene o problemene vi har rundt oss så blir skyene til levende farerike medmennesker som alle har individuelle store verdier. Støttepartnere Andre støttepartnere Gå inn på bymisjon.no/no/byer/ Drammen/Stott-oss/ for å lese mer. Det å bli kjent med nye mennesker på denne måten er minst like spennende som da je var barn o ikk rundt med lommelykten om kvelden. Nå er ikke bare spenninen inne i hodets fantasiverden, men i virkeliheten rundt me. Det er ekte mennesker. Samarbeidspartnere Camp Killinen Konfucios sa: Det er bedre å tenne et lys i mørket enn å forbanne det. I dette lier håpet o troen på at det nytter å hjelpe. Steinar Mundal I år skal je ha fri i jule- o nyttårshelen siden je ikke skal til Tour de Ski. Skal prøve å roe me ned. Julen har mye tradisjon for me o mine. Skal bruke tid på å være sammen med familien o tenke over hvorfor vi feirer jul. Kona har veldi mye julepynt, det er enler o nisser overalt. Hun trives med å pynte til jul o je er fornøyd når alle juletinene har kommet på sine faste plasser. Min jobb er å kjøpe juletre o fulenek. Når alt dette er jort er det jul i huset. Å ha omsor for sin neste er å være lys. Dette er oså Guds vilje o tanke med oss mennesker. At vi er til for hverandre. Kanskje du må være lys for et menneske i da, mens i moren trener du å kjenne andres omsor for de. Noen må våke i verdens natt, noen må tro i mørket, noen må være de svakes bror, Gud, la din vilje skje på jord! Et lite bidra kan bety mye for noen Ønsker du å i en enansave til Bymisjonens arbeid i Drammen, da hjelper du oss å i andre en mulihet. Kanskje blir det til en od opplevelse for barn, eller en heletur for en av våre jester. Alt du ir blir brukt i Drammen! Vår avekonto er 9015 17 67000
Fotoraf:KirvilHåberAllum 1 2 Gratiskonsert i Braernes kirke 29. november kl 19 21 dørene åpnes for publikum kl 18.30 Kirkens Bymisjon Drammen ønsker å i en ave til folket. Vi ønsker velkommen til jubileumskonsert. Kirke n s Bym isjon Dr 15 am m en ÅR Proram Jan Eum 1 Pernille Øiestad 2 Cap, kor 3 Frøydis Grorud o Torun Eriksen 4 Vi ønsker alle velkommen! STØTTET AV HydroBaltic a.s. 3 4