Midtun skoles Læreplan i Norsk

Midtun skoles Læreplan i Norsk Side 1 av 24

Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og i møte med andres innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Mer enn noen gang krever samfunnet mennesker som mestrer språk og tekst. Norskfaget etablerer seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale og det globale. Å se norsk språk og kultur i et historisk og nasjonalt perspektiv kan gi elevene innsikt i og forståelse for det samfunnet de er en del av. Internasjonale perspektiver i norskfaget kan bidra til å utvikle kulturforståelse, toleranse og respekt for mennesker fra andre kulturer. Dagens situasjon er preget av kulturutveksling og kommunikasjon på tvers av tidligere grenser språklig, kulturelt, sosialt og geografisk. I denne sammenheng byr norsk kulturarv på et forråd av tekster som kan få ny og uventet betydning nettopp når kommunikasjonen får nye former og perspektivene utvides. Kulturarven er slik sett en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt, og norskfaget skal oppmuntre elevene til å bli aktive bidragsytere i denne prosessen. I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og sosiolekter, men også andre språk enn norsk. Norsk språk og kultur utvikles i en situasjon preget av kulturelt mangfold og internasjonalisering, i samspill med nordiske nabospråk og minoritetsspråk i Norge og med impulser fra engelsk. I dette språklige og kulturelle mangfoldet utvikler barn og unge sin språkkompetanse. Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal det legges til rette for at barn og unge får et bevisst forhold til språklig mangfold og lærer å skrive både bokmål og nynorsk. Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, refleksjon og vurdering. I tillegg skal faget stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning og motivere til utvikling av lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner. Norskfaget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompetanse ut fra elevens evner og forutsetninger. Gjennom lesing og skriving kan barn tidlig utvikle tanker, utforske nye verdener og stå fram med egne meninger og vurderinger. Etter hvert vil de unge få orientere seg i og tolke skjønnlitteratur og sakprosa fra fortid og samtid og fordype seg i selvvalgte emner. Slik får de mulighet til å utvikle perspektiv på teksthistoriens lange linjer, brudd og konflikter. Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer, aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring. Hovedområder i faget Side 2 av 24

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Norsk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen. Oversikt over hovedområder: Hovedområder Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Hovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte og tale og utforskning av muntlig tekst. Sentralt er utvikling av ulike språklige roller og sjangere og forståelse for hvordan man tilpasser språk og form til mottaker og til formål med teksten. Å lytte og tale er en del av hverdagens omgangsformer og er sentralt for sosial og kulturell kompetanse og for estetisk utfoldelse og opplevelse. Skriftlige tekster Hovedområdet skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og skrive norsk. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å lese og lesekompetanse gjennom å skrive. Dette skjer gjennom arbeid med ulike sjangere på bokmål og nynorsk med økende krav til forståelse for sammenhenger mellom tekstenes form og funksjon. Det arbeides med å stimulere til lese- og skrivelyst og til å utvikle elevenes lese- og skrivestrategier i en sammenhengende progresjon gjennom hele det 13-årige løpet. Det er også lagt vekt på elevens forståelse av sin egen utvikling som leser og skriver. Sammensatte tekster Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Språk og kultur Hovedområdet språk og kultur dreier seg om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, men med internasjonale perspektiver. Det er lagt vekt på at elever skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur og innsikt i hvordan språk og tekst har endret seg over tid og fortsatt er i endring. Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk i en rekke eldre og nyere tekstformer. De får mulighet til å utforske og oppleve både gode norske forfattere og forfattere fra verdenslitteraturen. I tillegg forholder de seg til tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i forhold til impulser utenfra. Side 3 av 24

Timetall i faget Timetall oppgitt i 60-minutters enheter: BARNETRINNET 1. 7. årstrinn: 1296 timer Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon som er en forutsetning for kommunikasjon med andre både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv. Å tale og lytte er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i norskfaget blir videreutviklet gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter. Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet. Å kunne regne i norsk er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse. Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. Vurdering Side 4 av 24

Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven. Dette innebærer at alle elever på Midtun skole har rett til underveisvurdering og dokumentasjon av opplæringen. Eleven skal i denne sammenheng gjøres kjent med målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Elevens foreldre eller foresatte skal to ganger i året ha en planlagt og strukturert samtale med kontaktlærer om elevens faglige kompetanse og utvikling. I disse samtalene skal det vektlegges hva som kan gjøres for at eleven skal kunne øke sin kompetanse i fagene. Utover dette skal underveisvurdering brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i fagene. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig. Vurderingens formål Formålet med vurdering kan enkelt oppsummeres i tre punkter. Vurdering av læring, vurdering for læring og vurdering som læring. 3-2 i vurderingsforskriftene sier blant annet at vurderingens formål i fag er å fremme læring underveis og uttrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutning av opplæringen i faget (bare aktuelt for 10. klasse). Videre står det at vurderingen skal gi god tilbakemelding og rettledning til elevene. Underveisvurderingen skal brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i faget. Det personlige aspektet Det er viktig at elevene oppfatter tilbakemeldingene som blir gitt som konstruktive og hovedsakelig positive. Det er viktig at vurderingen ikke bryter ned elevens selvbilde og mestringsfølelse, men heller verdsetter innsatsen eleven har gjort og bygger opp under elevens ønske om å lykkes. Konstruktive tilbakemeldinger skal virke motiverende på eleven slik at vedkommende ønsker å gjøre sitt beste med tanke på arbeidet som ligger fremfor. I forbindelse med de halvårlige tilbakemeldingene er det viktig at det ikke bare blir fokusert på den faglige kompetansen, men at personlige aspekter som; holdning til faget, personlig motivasjon (driv), metodekompetanse samt sosial- og kommunikasjonskompetanse også blir vektlagt. Læringsaspektet Personlig måloppnåelse Det er viktig at tilbakemeldingene elevene får først og fremst bygger på det eleven kan eller har fått til. Vurderingen må derfor ta utgangspunkt i de målene som er nådd og gi eleven positiv tilbakemelding om dette. Som en oppfølging av dette, kan man sammen med eleven sette nye mål og gi eleven veiledning i hvordan disse kan nåes. Medvirkning i vurderingen Elevenes egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Dette er noe som Side 5 av 24

elevene må trenes i fra første klasse. På den måten vil også elevene selv kunne se kvaliteter og mangler i egne produkter og ferdigheter, og bruke dette i videre arbeid. Motivasjon Det er viktig at eleven føler mestring i forbindelse med tidligere satte mål, og at nye mål som settes er realiserbare. Samtidig må eleven se viktigheten i de nye målene slik at motivasjonen for å jobbe mot disse underbygges. Informasjonsaspektet Det kommer frem av vurderingsforskriftenes 3-3 at elevenes forutsetninger i de ulike fagene ikke skal trekkes inn. Det vil si at eleven og de foresatte må gjøres kjent med elevens kompetanse ut fra målene i faget, slik at de har et realistisk bilde av elevens ståsted sammenlignet med forventet kunnskapsnivå for elever på det aktuelle trinn. Dette er spesiels viktig for elever på de øverste trinnene, slik at ingen elever får negative overraskelser angående egne ferdigheter etter overgangen til ungdomsskolen. Kvalitetsaspektet 3-2 sier avslutningsvis at vurderingen i faget skal bidra til at opplæringen i faget bedres. Skolen skal på bakgrunn av dette følge opp vurderingene av større kartleggingsprøver slik at klassens/gruppens kompetanse vurderes opp mot nasjonale eller kommunale standere. Dette gjøres for å kvalitetssikre opplæringen slik at elevene får best mulig undervisningen. Vurderingsgrunnlag og kriterier Presise faglige kompetansemål Grunnlaget for vurderingen, er fagets samlete kompetansemål (vurderingsforskriftenes 3-3), som i Midtun skoles fagplaner er knekket ned til presise mål for opplæringen i hvert enkelt fag og på hvert enkelt trinn. Disse målene gjøres kjent for elevene og de foresatte og skal ligge til grunn for vurderingen. For de yngste elevene vil det velges ut bare enkelte av målene som elevene gjøres kjent med (hovedsakelig i basisfagene). Kjente kriterier På Midtun skole ønsker vi å jobbe med få og enkle kriterier som elevene og lærerne er kjent med. På denne måten vil kriteriene få mening for brukerne og være et hjelpemiddel i læringsarbeidet. Hvor det lar seg gjøre brukes følgende tre kriterier for måloppnåelse: Lav grad av måloppnåelse Eleven skal kunne gjengi eller gjenkjenne fagstoff og benytte dette i konkrete oppgaver. Middels grad av måloppnåelse Eleven skal kunne se enkle sammenhenger av innlært stoff og anvende dette i sammensatte oppgaver. Side 6 av 24

Høy grad av måloppnåelse Eleven skal kunne reflektere og drøfte fagstoff, sette det inn i en større sammenheng og formidle dette på en strukturert måte. Dokumentasjon 3-3 sier avslutningsvis at læreren skal så langt rå er, skaffe seg tilstreklig grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har til vurdering blir oppfylt. Dette grunnlaget vil delvis bestå av observasjoner av elevens ferdigheter i muntlig sammenheng, men skal også bestå av et varierende antall skriftlige eller digitale tester. Kravet til elevenes muntlige deltakelse presiseres i forskriftenes 3-3 hvor det står at eleven skal møte til og delta aktivt i opplæringen slik at læreren får grunnlag for å vurdere elevens kompetanse i faget. Muntlige tekster Kompetansemål i norsk etter 2. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språkleker, ord og meningsbærende elementer 1.trinn 2.trinn - Rime forstå og bruke rim - Vite hva en stavelse er - Leke og improvisere eventyr - Vite hvordan bokstavlydene lages - Gjette/lage gåter - Lytte ut første, midterste og siste lyd i ett ord - Fremsi ellinger, regler og tøysevers. - Forstå begrepene ord, setning og tekst uttrykke egne følelser og meninger - Beskrive hva du liker og misliker - Fortelle hva som gjør deg sint, glad, trist og sur - Fortelle hverandre om det de er opptatt av. - Gi uttrykk for egne meninger fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer - Sette medelevene inn i det en vil fortelle - Fortelle om sine interesser, ulike emner med mer Side 7 av 24

- Holde seg til ett tema - Fortelle kort om handlinger fra filmer og bøker. samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst - Leve seg inn i ulike roller - Forstå at innhold kan endres etter stemmebruk - Gå inn i enkle roller i et dramaforløp lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing - Lytte til andre - Vente på tur - Stille spørsmål til det som blir sagt - Holde fokus - Kunne gi og ta imot positiv og konstruktiv tilbakemelding. - Kunne ta del i samtaler og si sine egne meninger. - Kunne holde seg til temaet i samtaler. samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger - Beskrive hovedpersoner - Gjenfortelle hovedmomentene i handlingen - Beskrive personer og dyr i ulike fortellinger. - Gjenfortelle handlingen. Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster - Gjenfortelle tekst, for eksempel fra hjertebøkene - Lytte til høytlesing - Tegne til en tekst - Gjenfortelle innholdet. - Lage spørsmål til en tekst - Svare på spørsmål til tekst Side 8 av 24

snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk - Gjenkjenne logoer og skilt - Gjenkjenne blokkbokstaver - Fortelle til en voksen det en vil ha skrevet - Avkode små bokstaver. - Ha automatisert avkoding av bokstaver og trekke sammen språklyder. - Lese de vanligste høyfrekvente småord som lydbilder(jeg, meg, deg, seg, og, er, her, der, samt spørreordene). bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur - Skrive blokkbokstavene - Bruke tastaturet på PC - Bli kjent med noen trykkbokstaver - Lære de store og de små bokstavene. - Begynne med sammenhengende skrift. - Holde linjen, ha mellomrom mellom ord og å vite hvor bokstavene bor, dvs. at noen bokstaver er høye og andre lave. - Skrive enkle rimord bruke datamaskinen til tekstskaping - 1.trinn - Skrive hemmelig skrift - Gjenkjenne bokstavene - Skrive ord - Skrive ord og setninger - Enkel tekstbehandling - 2.trinn - Logge på og av elevnettet. - Skifte størrelse på bokstavene. - Skifte linje og kunne viske ut. - Skifte mellom store og små bokstaver. - Bruke piltastene. finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing - Velge mellom et begrenset antall bøker (Hjertetimen) - Finne frem til skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket. - Sette bøkene på plass etter seg. - Lete frem forfattere i bokhyllen Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning i forbindelse med lesing Side 9 av 24

- Uttrykke sine forestillinger gjennom tegning - Tegne og forme innhold fra tekster de hører eller leser selv. uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser - Formidle hvilke inntrykk boken har gitt gjennom ord, tegning, maling og musikk - Gjenkalle opplevelser muntlig og skape det om til skriftlige tekster. - Uttrykke disse tekstopplevelsene gjennom kunstneriske uttrykk som for eksempel drama, musikk, bevegelse og tegning. samtale om hvordan ord og bilder virker sammen i bildebøker og andre bildemedier - Forstå at bildene underbygger teksten - En begynnende bevisstgjøring på hva de får av mediepåvirkning gjennom tekst, bilder (avis, reklame, TV) og musikk. Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt - Gjenfortelle enkle sanger/viser/dikt - Bruke nye og eldre sanger, regler og dikt ved - Forstå innholdet i enkle framføring for andre. sanger/viser/dikt gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk - Forstå enkle ordtak - Forstå faste uttrykk hvor dyrenes egenskaper beskrives - Forklare opphavet til ukedagene - Forstå noen kjente ordtak og faste uttrykk. Kompetansemål i faget etter 4. årstrinn Muntlige tekster Side 10 av 24

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler. - følge regler i leker og spill, og være med å utarbeide regler - tilegne seg lærestoff gjennom sang, dans og rollespill - delta i skuespill - enkle regler for gruppesamtaler og sosiale spilleregler - utvikle innlevelse og følsomhet for andre (empati), og vurdere sosiale situasjoner Fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder. - gjengi hovedinnhold i noe som er lest, hørt eller opplevd - ta imot og formidle videre en beskjed Forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre. - legge frem fagstoff i klassen - formidle egne opplevelser til andre - gi faglig hjelp til medelever - ta imot og formidle videre en beskjed - Uttrykke enighet eller uenighet med andre - Opparbeide seg toleranse for synet til andre - forskjell på negative og positive ord - vite hva som er akseptabel språkbruk, både verbalt og nonverbalt Gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og tv programmer. - Bli kjent med barnelitteratur - Bli glad i å lese - oppleve teaterforestillinger/filmer Framføre tekster for medelever. - Bli kjent med barnelitteratur - Bli glad i å lese - oppleve teaterforestillinger/filmer - ha glede av å formidle tekster - Oppnå mottaker-bevissthet - riktig stemmebruk - riktig stemmebruk - lese med innlevelse - bruke kroppsspråket som en del av framføringen Side 11 av 24

Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet og beskrive egne litteraturvalg. 3.trinn - lese barnelitteratur - lese fagtekster 4.trinn - lese barnelitteratur - lese fagtekster - lage bokanmeldelse Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift - Utvikle en sammenhengende håndskrift. - bruke en funksjonell håndskrift Skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst. - Lære å differensiere sjangrene - Få kunnskap om oppbygning av de ulike sjangrene - Finne frem til særtrekk i de ulike sjangrene - Ta vare på skaperlyst og uttrykksglede - Utvikle ordforrådet - skrive tekster i de ulike sjangrene - lære noen virkemidler i dikt, og ta dem i bruk selv. For eksempel gjentagelse, rim, kontraster. - skrive personlige brev - oppbygging av sakpreget tekst Ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning. - Lære måter å starte en tekst på. - oppbyggingen av en tekst med - Lære om bruken av overskrift i begynnelse, hoveddel og slutt tekster - øve på å lage høydepunkt i - Bli kjent med teksters oppbygning teksten (innledning, hoveddel, avslutning) - se at overskrift og innhold i tekst - Bli kjent med ulike måter å bygge henger sammen opp en tekst på. Beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger. - Få erfaring med bruk av språket både muntlig og skriftlig - uttrykke seg både muntlig og skriftlig i et variert utvalg av Side 12 av 24

oppgaver Gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder. - Bli bedre kjent med fortellingssjangeren - Få faktakunnskap om folkeeventyrene. - Bli kjent med hovedstrukturen i eventyret. - Lære om virkemidler i dikt - bruke språklige virkemidler: språkbilder, sammenligninger, adjektiver, antonymer, synonymer i egne tekster - gjenkjenne virkemidler i andres tekster Vurdere og sammenligne egne og andres tekster - lytte til og lese egne og andres tekster - lytte til og lese egne og andres tekster - gi respons - gi respons Foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy. - lære om søkemodulene på internett - lagre tekst - hente lagret tekst - lære om søkemodulene på internett - bli trygg og selvstendig bruker av tekstbehandling Finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett. - lete etter faktaopplysninger på internett - bli kjent med biblioteket og hvordan man finner egnet stoff til oppgaver og sakprosa. - bruke et bibliotek - slå opp i et leksikon for å finne stoff til oppgaver Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde. Side 13 av 24

- kombinere tekst og bilde - kombinere tekst, bilde og lyd Drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster. - noe om estetiske virkemidler i sammensatte tekster - noen begreper og uttrykksformer som hjelper dem til å skille bildesjangrene - mer om musikalske virkemidler som melodi og rytme, dynamikk og klang Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer. samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer. sanger, regler,dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid Uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i tekster fra dagliglivet og i skjønnlitterære tekster fra ulike tider og kulturer. uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i tekster fra dagliglivet og i skjønnlitterære tekster fra ulike tider og kulturer. drøfte forskjellighet i språk, om personer og i handlinger. Beskrive likheter og forskjeller mellom et utvalg talemålsvarianter i Norge. - vite at det finnes ulike dialekter i Norge kjenne igjen skarre r og rulle r og stedfeste dem. Forstå noe dansk og svensk tale. kjenne igjen landsdelsbestemte dialekter - kjenne igjen det svenske språket dagligdagse gloser kjenne igjen det danske språket Side 14 av 24

Beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon. - verb - adjektiv - substantiv - diftonger - punktum og stor bokstav - egennavn - spørretegn - utropstegn Variere setningskonstruksjon - kjenne til og bruke ordklassene rett. Verb, adjektiv og substantiv - bruke fortellende, spørrende og befalende setninger. - anvende språk tilpasset ulike fagområder. - starte en setning på flere måter. - Kunne tegneseriespråk - lage spørresetninger - indirekte og direkte tale i skriftlig tekst. Kompetansemål i faget etter 5. - 7. årstrinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon - forberede og gjennomføre et intervju - lytte til og lage hørespill/ radioprogram - variere stemmebruken - delta i rollespill - høytlesing av litteratur - holde foredrag - variere stemmebruken - lage en forestilling - variere stemmebruken bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner - bruke sang og musikk i fremføringer og dramatisering - bruke sang og musikk i fremføringer og dramatisering - bruke sang og musikk i fremføringer og dramatisering Side 15 av 24

Uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres -kjenne til hva som er kriterier for den gode samtalen -vite hva monolog, dialog og kroppspråk er -kjenne til kroppspråkets påvirkning på omgivelsene. -kunne bygge opp en argumentasjon -kunne følge reglene for en god diskusjon (Zeppelin kap. 2.) Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta - vise at det er viktig både å kunne lytte og snakke for å få til en god samtale - argumentere og diskutere - formulere sine meninger muntlig - bli bevisst eget kroppsspråk - vise at det er viktig både å kunne lytte og snakke for å få til en god samtale - synliggjøre egne standpunkt ved å fremsi meningsytringer - bli bevisst eget kroppsspråk - forklare begrepene dialog og monolog - vise at det er viktig både å kunne lytte og snakke for å få til en god samtale - argumentere saklig i en diskusjon - bli bevisst eget kroppsspråk - forklare begrepene dialog og monolog Uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen - samtaleregler - utvide ordforrådet -arbeide med synonymer og antonymer - forklare ulike begreper og fremmedord - forklare hva kommunikasjon er - samtaleregler -arbeide med synonymer og antonymer - utvide ordforrådet - forklare ulike begreper og fremmedord - forklare reklamespråkets makt og påvirkning -arbeide med synonymer og antonymer - forklare ulike begreper og fremmedord Side 16 av 24

vurdere andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier - vise at positive ytringer er mer konstruktivt enn kritikk. - Få kjennskap til hva som er gode og nyttige tilbakemeldinger - Kunne gi ros og råd - Kunne kriteriene for å være et godt publikum - kommentere innlevelse, leseteknisk utførelse og meningsinnhold i medelevers fremføringer. - kommentere innlevelse, leseteknisk utførelse og meningsinnhold i medelevers fremføringer. presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy - presentere eget arbeid for sine medelever. - løsrive seg fra manuskript -vurdering etter kriterier - presentere eget arbeid for sine medelever. - prøve å løsrive seg fra manuskript -vurdering etter kriterier *bruke tabeller, diagrammer m.m i fagtekster *bruke tabeller, diagrammer m.m i fagtekster - presentere eget arbeid for sine medelever både i små og store grupper - løsrive seg fra manuskript - fremføre et stoff med innlevelse. -vurdering etter kriterier *bruke tabeller, diagrammer m.m i fagtekster Skriftlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangre på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten. -gjengi muntlig hovedinnholdet i litteratur og diskutere innholdet -sette ord på tanker eleven får mens han/hun leser en tekst -kjenne igjen virkemidler i -lese og snakke om ulike skjønnlitterære tekster og sakprosatekster, i begge Side 17 av 24

-fortelle hvilke bøker en liker å lese -vite hvor en kan finne ulik litteratur -skille mellom skjønn- og faglitteratur -vite hva begrepet sjanger betyr litterære tekster, og benytte de i egne tekster. -skrive logg til ulike tekster målformer. -vise forståelse for og uttrykke sine leseopplevelser i muntlig og skriftlig fremstilling. *tolke og innhente informasjon fra ulike tidsskrifter, tabeller, diagrammer, kart m.m *tolke og innhente informasjon fra ulike tidsskrifter, tabeller, diagrammer, kart m.m *tolke og innhente informasjon fra ulike tidsskrifter, tabeller, diagrammer, kart m.m lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet.(klippet fra språk litteratur og kultur) - oversette enkle tekster fra svensk og dansk til norsk - forstå enkle tekster på svensk og dansk - oversette enkle tekster fra svensk og dansk til norsk - bli bevisst på likheter i de nordiske språkene, og den historiske bakgrunnen. referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst. -stille ulike spørsmål til det du har lest -fortelle hva et sammendrag er og hva det kan brukes til. -fortelle hva nøkkelord er, og bruke dette i arbeid med egne tekster --kunne utvide tankekart -fortelle hva et sammendrag er og hva det kan brukes til -fortelle hva nøkkelord er og hva det kan brukes til -fortelle hvordan du kan finne nøkkelord -kunne bruke tankekart - skrive referat/ sammendrag. - hente ut fakta fra en fagtekst. - stille gode spørsmål til tekst. - finne nøkkelord i ulike tekster. -kunne vite hvilke læringsstrategi/er de lærer best ved *bruke tabeller, diagrammer m.m der det er naturlig skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en hensiktsmessig måte. Side 18 av 24

-skrive sammenhengende skrift som det er lett å lese - skrive med både høyre og venstre hånd på tastaturet -skrive sammenhengende skrift som er lett å lese - skrive med både høyre og venstre hånd på tastaturet -skrive med sammenhengende skrift som det er lett å lese -utvikle en personlig og funksjonell håndskrift - Beherske å skrive med både høyre og venstre hånd på tastaturet eksperimentere med skriving av enkle tekster på sidemål - vite forskjellen på skriftspråk og egen dialekt, og kunne benytte dette i eget skriftlig arbeid - bruke ordbok/oppslagsverk - skrive rett av tekster på sidemå. -lese tekster på sidemålet - høre forskjell på dialekter fra ulike landsdeler. skrive tekster med klart utrykt tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt -skrive innledning, midtdel og avslutning -skrive sakprosa -skrive sammendrag -skrive kortere tekster på sidemål - bruke ordbok/oppslagsverk - bygge opp en fortelling med innledning, hoveddel og avslutning, samt en konflikt/spenningskurve. - strukturere tekstene på en hensiktsmessig måte - skape en tekst hvor det taes hensyn til kronologisk og / eller retroperspektiv fremstilling. - bruke ulike synsvinkler. - dele teksten inn i passende setninger og avsnitt. mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting - skrive tekster med riktig tegnsetting og et minimum av skrivefeil - bruke et variert språk i egne tekster - analysere enkle setninger. -ellers utfra kriterier - rettskrivingsregler - tegnsettingsregler - synonymer og antonymer - sammensatte ord - gramatikk -ellers utfra kriterier - skape luft/ pusterom i tekster ved riktig bruk av tegnsetting - opparbeide et større ordforråd. - forstå at en setning kan formuleres på flere ulike måter. - analysere enkle setninger -ellers utfra kriterier Side 19 av 24

gi tilbakemeldinger på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger - gi og få respons (prosessorientert skriving) - tydelige kriterier for hva som kjennetegner en god tekst - gi og få respons (prosessorientert skriving) - tydelige kriterier for hva som kjennetegner en god tekst - gi og få respons (prosessorientert skriving) - tydelige kriterier for hva som kjennetegner en god tekst bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoblinger og varierte estetiske virkemidler. - bruke Word og PowerPoint til eget skapende arbeid. - sende og motta e-post - bruke Word og PowerPoint. - ulike skrifttyper - skriftstørrelse - kursiv, fete bokstaver, understreking - klippe og lime i tekst - aktiv bruk av Word og PowerPoint i skolearbeid - legge ut tekst på internett og skolens hjemmesider. - utveksle tekster med andre elever - illustrere tekst - presentere lærestoff på en ryddig, pen og oversiktlig måte *bruke tabeller, diagrammer m.m - presentere lærestoff på en ryddig, pen og oversiktlig måte *bruke tabeller, diagrammer m.m velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler - lete etter informasjon i bøker og på nettet tilpasset en bestemt oppgave. - bruke stikkordsregister og ulike oppslagsverk for å finne relevant stoff. - søke etter informasjon i digitale oppslagsverk og ved frisøk på internett. - tilpasse innhentet informasjon til elevenes språklige alder. - lete etter informasjon i bøker og på nettet tilpasset en bestemt oppgave. - bruke stikkordsregister og ulike oppslagsverk for å finne relevant stoff. - søke etter informasjon i digitale oppslagsverk og ved frisøk på internett. - tilpasse innhentet informasjon til elevenes språklige alder. - lete etter informasjon i bøker og på nettet tilpasset en bestemt oppgave. - bruke stikkordsregister og ulike oppslagsverk for å finne relevant stoff. - søke etter informasjon i digitale oppslagsverk og ved frisøk på internett. - tilpasse innhentet informasjon *hente ut informasjon fra *hente ut informasjon fra Side 20 av 24

tabeller, diagrammer m.m tabeller, diagrammer m.m *hente ut informasjon fra tabeller, diagrammer m.m Språk, litteratur og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk - fortelle om personer i teksten - gjenfortelle handling i teksten - finne tema i teksten - dramatisere tekst med innlevelse - fortelle om personer i teksten - gjenfortelle handling i teksten - finne tema i teksten - dramatisere tekst med innlevelse -biodikt *bruke tall i tekstene for å få forståelse av tid *bruke tall i tekstene for å få forståelse av tid - kunne beskrive personer, miljø og handling / tema fra en tekst, og presentere disse med egne formuleringer - sammenligne persons- og miljøbeskrivelser, og handling / tema i ulike tekster *bruke tall i tekstene for å få forståelse av tid Sammenligne talemål i eget miljø med noen andre talemålsvarianter og med de skriftlige målformene bokmål og nynorsk - bli bevisst på særegenheter ved bergensdialekten, og sammenligne med andre norske dialekter - bli bevisst på sosiale forskjeller i ord og uttrykk innad i bergensdialekten - bli bevisst på særegenheter ved bergensdialekten, og sammenligne med andre norske dialekter - bli bevisst på sosiale forskjeller i ord og uttrykk innad i bergensdialekten - bli bevisst på særegenheter ved bergensdialekten, og sammenligne med andre norske dialekter - bli bevisst på sosiale forskjeller i ord og uttrykk innad i bergensdialekten *bruke kart/kartreferanser for å synliggjøre hvor de ulike dialektene kommer fra *bruke kart/kartreferanser for å synliggjøre hvor de ulike dialektene kommer fra *bruke kart/kartreferanser for å synliggjøre hvor de ulike dialektene kommer fra Sammenligne språk og språkbruk i tekster på bokmål og nynorsk - finne likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, og mellom nynorsk og bokmål - finne likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, og mellom nynorsk og bokmål Side 21 av 24 - finne likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, og mellom nynorsk og bokmål - gjengi hovedtrekk i norsk

språkutvikling Utføre grunnleggende setningsanalyse og vise hvordan tekster er bygd opp ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap - forklare hva et substantiv, verb adjektiv, pronomen, artikkel og adverb er - finne substantiv, verb, adjektiv, pronomen, artikkel og adverb i en setning - finne subjekt og verbal i en setning - finne oppslagsformen til substantiv og verb i ordbok - forklare hva et substantiv, verb og adjektiv er - finne substantiv, verb og adjektiv i en setning - finne oppslagsformen til substantiv og verb i ordbok - navngi alle ordklassene og gi eksempler fra dem - kunne finne subjekt, verbal, direkte objekt og predikativ i en setning - finne oppslagsformen og bøyningsformen til substantiv og verb i ordbok Gi eksempler på noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk -vite hovedtrekkene på de ulike dialektene -Lytte til lydfiler på nettet Lese og uttale stedsnavn som inneholder spesielle nordsamiske bokstaver, og kjenne til enkelte ord og uttrykk på ett av de samiske språkene Henviser til denne linkene: http://ovttas.no/nb/ Minside.no Henviser til denne linkene: http://ovttas.no/nb/ Minside.no Henviser til denne linkene: http://ovttas.no/nb/ Minside.no *bruke kart/kartreferanser for å synliggjøre det samiske språkets utbredelse *bruke kart/kartreferanser for å synliggjøre det samiske språkets utbredelse Side 22 av 24 *bruke kart/kartreferanser for å synliggjøre det samiske språkets utbredelse

Gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan utrykke og skape holdninger til enkelt individer og grupper av mennesker -vite hva gruppespråk er - vite hva slang er -vite hvordan positive og negative ord kan påvirke holdninger Vurdere tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold Vurdere egne og andres tekster utfra gitte kriterier i ulike sjangre. Vurdere egne og andres tekster utfra gitte kriterier i ulike sjangre. Vurdere egne og andres tekster utfra gitte kriterier i ulike sjangre. Bruke forskjellige former for digitale og papirbaserte ordbøker - bruke stikkordsregister og ulike oppslagsverk for å finne relevant stoff - alfabetisere - fortelle hva et ledeord i ordlisten er. Side 23 av 24 - finne opplysninger utover det ortografiske, for eksempel

-vite hva ordets oppslagsform er. -fortelle hva et stikkordregister kan brukes til. Se også IKT plan - vite hva ordets oppslagsform er -kunne bruke stavekontroll Se også IKT plan bøyning av verb, substantivenes kjønn osv. - bruke informasjonskilder kritisk Se også IKT plan Kjenne til opphavsrettslige regler for bruk av kilder - bli kjent med reglene som gjelder for opphavsrett når tekster hentes fra internett -bli kjent med reglene som gjelder for opphavsrett når tekster hentes fra internett Side 24 av 24