CampusGuiden. Bakgrunn



Like dokumenter
Brukbarhet ved benyttelse av fri programvare i systemutvikling - en praktisk studie

Appen som «ser» for de blinde

Eli Toftøy-Andersen og Jon Gunnar. brukertesting

Testrapport. Studentevalueringssystem

Vedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE

Studentdrevet innovasjon

360 eworker. Appen som gjør det enda enklere å jobbe i Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad

Testrapport for Sir Jerky Leap

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon

BRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer

Fredsbygging fra kunnskap til handling

SERO - Brukervennlighet i fokus

3. Hva er de sentrale tekniske nyvinningene i arbeidet?

Testdokumentasjon Innholdsfortegnelse

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Hva har vi oppnådd så langt veien videre

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU

Studententreprenørskap Pilot FORNY StudENT 2016-II

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Øving 4: Brukergrensesnitt

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland

Utvikling av mobile informasjonssystemer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign

For noen er alt brukervemmelig

Prosjektrapport. Gruppe 23

Mobil Feltdagbok. Hvordan effektivisere en oppsynsmanns datafangst i felten med smarttelefon som har GPS stedfesting

INF1510: Obligatorisk oppgave 2: prosjektforslag

Utbytte av brukerdreven innovasjon

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

Kunnskapsportalen en innovativ satsing i universitetssykehuset

Utveksling ved Universitetet i København

Bakgrunn. Den digitale historieforteller. HiNT

BRIDGE- prosjektet. Nye løsninger for krisehåndtering og samhandling. Jan Håvard Skjetne. Skandinavisk Aku3medisin

Testdokumentasjon. Testdokumentasjon Side 1

Kunden er en av Norges ledende leverandører av digital-tv og bredbåndstjenester.

Periodeevaluering 2014

KANDIDATUNDERSØKELSE

Eventhandler Teknologi, kunst og design Høgskolen i Oslo og Akershus, våren Testrapport

Brukertest Universitetsbiblioteket uio.no. 7. oktober 2010 Eirik Hafver Rønjum & Ida Aalen

Trener-2-kurs, 15. april O-teknikk - Analyse. Av Sindre Jansson Haverstad

Digitale dørskilt Universell utforming av universitets- og høgskolebygg

Åfjord Næringsforening

TESTRAPPORT FORORD INNHOLD INNLEDNING TEST AV SYSTEMET Databasen og SQL spørringer... 93

Vinmonopolet Interaktiv selvbetjening

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato: Utført av: Jon P Hellesvik

Pedagogisk regnskapssystem

TJENESTEUTVIKLING. Trygge spor

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR

Telle mennesker lærerveiledning

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor?

Enkle generiske klasser i Java

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene

Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte

"IQ-spilldesign" lærerveiledning detektivspill

PROSESSDOKUMENTASJON

BEHOVSDREVET. 01:INTRODUKSJON 1. utgave

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Bachelorprosjekt i anvendt datateknologi våren 2015 Oslo

FORTELL MEG HVA DU VELGER OG JEG SKAL SI DEG HVEM DU ER?

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Webdesign for aktører under merkevaren Norges nasjonalparker

På norsk og på tvers. Visuell navigasjon (Ref #78d9f614)

Humanware. Trekker Breeze versjon

Kravspesifikasjon. Noark 5 grensesnitt. Hovedprosjekt informasjonsteknologi. Gruppe 31

Metode. Metoden består av 4 grunnelementer:

Safer Births. Om prosjektet

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

IBM3 Hva annet kan Watson?

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering»

Universitetet for miljø- og biovitenskap

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

TDT4180 Menneske-Maskin Interaksjon Øving D1 Valerij Fredriksen

Det integrerte universitetssykehuset

En app for fuglekikkere

KRAVSPESIFIKASJON FOR SOSIORAMA

Et flytskjema er et kart over en arbeidsprosess. Kart kan ha ulik typer målestokk og detaljeringsgrad, og slik er det også med prosesskart:

Transkript:

DEFINERE FOKUS Bakgrunn Trådløse Trondheim var i ferd med å utvikle et personlig navigeringsverktøy som også skulle fungere innendørs. Med tanke på å ta spranget fra å være et forsknings- og utviklingsprosjekt til å lansere dette kommersielt var det essensielt å kartlegge behovet for en slik tjeneste og finne ut av hva som skulle til av videreutvikling for å møte publikums forventninger til brukervennlighet, ytelse og grensesnitt. Vi har etter hvert blitt ganske blaserte når det gjelder satellittbaserte hjelpemidler for navigasjon på biltur, på sjøen og i fjellet. Men det er store forskjeller på navigering innendørs og utendørs. GPS fungerer ikke innendørs, samtidig som kravet til nøyaktighet er større. For å orientere seg etter plantegninger trengs det mye mer detaljert info, I tillegg har bygninger gjerne etasjer og navigasjonen må derfor være så presis som mulig i tre dimensjoner. Ideen til Campusguiden begynte som et studentprosjekt hos Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap allerede i 2008. Siden har løsningen blitt videreutviklet hos Trådløse Trondheim AS og NTNU og kommesialisert som Mazemap gjennom Trådløse Trondheims datterselskap MazeMap AS.

DEFINERE FOKUS Et reelt behov Hvert år immatrikuleres ca 7000 nye studenter på NTNU. Studentene har forelesninger, gruppearbeid og øvinger i en rekke ulike lokaler spredt rundt i over 600.000 kvadratmeter bygningsmasse. Som ny på Campus er det derfor svært vanskelig å finne frem. Det er store forskjeller på navigering innendørs og utendørs, for det første er bygningsmasse vesentlig mer detaljert og har flere etasjer, navigasjon må derfor være mer presis og mulig i tre dimensjoner. En annen viktig forskjell er at GPS ikke fungerer innendørs. Prosjektet er et forprosjekt for en innendørs lokasjonsbasert navigasjonstjeneste. Målet med prosjektet har vært å avdekke teknisk realiserbarhet, opplevd brukernytte og behov, samt kostnad og kommersielt potensial for personlig, innendørs navigasjonsverktøy.

DEFINERE FOKUS Trondheim som teknolab På initiativ fra NTNU ble Trådløse Trondheim AS etablert høsten 2006 som et forsknings og utviklingsselskap. Formålet med selskapets var å etablere og drifte et trådløst bredbåndsnett som skulle dekke alle utendørsarealer i Midtbyen Trondheim. Trådløse Trondheim har kontorer på NTNUs største universitetsområde og ble tidlig kjent med universitetets utfordring. Selskapet hadde allerede jobbet i flere år med å gi bygninger og utearealer trådløsdekning, og så muligheten for å bruke signalene til noe mer enn bare transport av data. Med den velutbygde trådløse infrastrukturen på campus, var selskapet plassert midt i verdens største arena for utprøving og utvikling av nye tjenester.

Campusguiden STUDERE BRUKERNE Systematisk brukertesting Trådløse Trondheim har i samarbeid med NTNU opprettet Wireless Trondheim Living Lab og har aktivt benyttet «Living Labs»-metodologien for «brukerdrevet innovasjon» av nye produkter. Når teknologien blir det ledende elementet og brukerne kommer inn sent, må utviklerne gjerne foreta store kursomlegginger for å nærme seg markedet. I motsetning til tradisjonell, teknologisk drevet innovasjon innebærer brukerdrevet innovasjon at brukerne er medskapere i utviklingsprosessen. Utgangspunktet er brukernes behov og tjenesteyternes faktiske vilkår i det daglige. Den trådløse infrastrukturen, fasiliteter og kompetansemiljøet på Gløshaugen bidrar til en unik innovasjonsarena for uttesting av produkter og tjenester i realistiske omgivelser og med ekte brukere.

Campusguiden STUDERE BRUKERNE Brukerundersøkelser med prototype I løpet av 2010 utvikles CampusGuiden til å bli en fungerende prototype. På dette tidspunktet er det mulig å bruke tjenesten til å søke etter rom i en bygningsmasse og få markert på kartet hvor nærmeste objektene av en gitt type (eks. toalett, lesesal etc.) er lokalisert. Testene var todelt: Første fase avdekket brukervennlighet, ytelse og presentasjon. Andre fase var å teste nytteverdien. Opplevde publikum dette som en nyttig tjeneste og hvor mange kunne tenke seg å ta i bruk en slik applikasjon? I begge fasene var det med 19 frivillige testpersoner som ble tilfeldig rekruttert på campusområdet. I den første satt testsubjektet ved et bord og gjennomførte testen, og i den andre skulle testsubjektet bruke applikasjonen til å gå opp en løype som var angitt i guiden. Testgruppene bestod av 14 menn og 5 kvinner. 3 var ansatte ved NTNU, 16 var studenter. Bemerkelsesverdig få av testsubjektene hadde tidligere erfaringer med smarttelefon. Bare 6 av de som deltok hadde smarttelefon.

OVERSETTE FUNNENE Utprøving i praksis I den første testrunden skulle brukerne gjennomføre testen uten å bevege seg fysisk. Andre test ble gjort ganske lik den første, men nå skulle de bruke guiden til å forflytte seg til oppgitt lokasjon. Brukerne ble observert mens de gikk fra startsted til destinasjon. For at testerne skulle få noe å bryne seg på valgte man også å søke opp mindre kjente lokasjoner for å unngå at testsubjektet kunne støtte seg på lokalkunnskap, men bruke guiden for å finne stedet. De som gjennomførte testene var bevisst på å ikke forklare hvordan brukeren skulle løse oppgaven, men heller observere hvordan brukeren prøvde å løse den. Alle som gjennomførte testen fant frem til angitt rom. Noen gikk litt feil, men det var hovedsakelig fordi de ikke fant frem til plantegningene. Når de oppdaget plantegningen (noen ganger etter hint om at de fantes) fant de rimelig greit fram. Tre av brukerne brukte en plantegning som hang på veggen med inntegnede rømningsveier før de fant ut at applikasjonen hadde egne plantegninger. Det virker som at de som brukte plantegningene, var vant til å se på tegningen.

OVERSETTE FUNNENE Intervjuer Etter at brukeren hadde gjennomført oppgavene ble det gjennomført et intervju. En del av spørsmålene handlet om opplevd nytteverdi og hvordan han opplevde programmet. Noen av spørsmålene som ble stilt i den sammenhengen var «Ville du kunne tenkt deg å bruke et program med denne funksjonaliteten?» og «Kan noe endres slik at du ville ha hatt mer lyst til å bruke det?» Tendensen i tilbakemeldingene var at verktøyet ble oppfattet som nyttig, men hadde forbedringspotesiale.produktdesignerene fikk identifisert problemområdene: -Ytelse: Det ble bemerket at applikasjonens var for treg. - Symboler: Ikke alle forstod symbolbruken - Plantegninger: Litt uklare og for mange unødvendige detaljer. - Brukergrensesnittet: Et stort spekter av tilbakemeldinger på brukervennlighet. - Multitouch-støtte: Neste alle savnet støtte for dette. Tilbakemeldingene ble verdifulle bidrag når guiden skulle få en endelige form, men i første omgang la man vekt på det tekniske. Ønsket funksjonalitet skulle på plass og optimaliseres for rask og sikker ytelse.

VELGE KONSPET Endelig løsning og interaksjonsdesign Målet for prosjektet var å «slå Google på brukervennlighet» og sette en standard for innendørs navigering og posisjonering. Det var to hovedutfordringer i dette arbeidet. CampusGuiden er først og fremst beregnet på smarttelefoner og grensesnittet må tilpasses en begrenset skjermstørrelse. I tillegg er brukerne er en lite uniform gruppe, med ulik grad av kunnskap om slike «dippedutter». Ut i fra den grundige brukertestingen hadde man kunnskapen som trengtes for å finstemme de overordnede navigasjonsprinsipper og optimalisere presentasjonen av kart og informasjon. Firmaet Klipp og Lim Media AS ble engasjert for å formgi applikasjonen. Stikkord i arbeidet med utviklingen av et grensesnitt var universell utforming, intuitiv symbolbruk og etablerte konvensjoner for design av grensesnitt. Representasjonen av kart og plantegninger og kart innebar også utfordringer teknisk og visuelt.

KONKLUSJON Fremtiden for innendørsnavigering Smart-telefoner er nå i ferd med å bli allemannseie og GPSfunksjonalitet er nesten blitt en selvfølge i slike enheter. GPS-signalene fri sikt til himmelen for å fungere skikkelig, og det er en svært begrensende ettersom 70-80 prosent av all mobilbruk foregår innendørs. Globalt selges det GPS-tjenester for milliardbeløp. Innendørsnavigasjon er derfor spådd å få et stort potensial, men så langt er slike tjenester bare testet ut noen få steder. Det er flere som har begynt å utvikle lokasjonstjenester som funger innomhus, men man sliter med å få til god nok stabilitet og nøyaktighet. CampusGuiden har, med sin fungerende og velutprøvde innendørsnavigasjon, et stort forsprang. Utviklingen av CampusGuiden pågår fortsatt. Siden 31. august 2011 er plantegninger for hele universitetsområdet lagt inn og gjort søkbar. I tiden løsningen har vært allment tilgjengelig har det vært en stor pågang fra publikum. Så langt har guiden hatt 50.000 unike bruker. Høsten 2013 hadde Campusguiden 2000 unike brukere daglig, det vil si 20 % av alle studentene og ansatte på Gløshaugen!

RESULTAT Veien mot kommersialisering Prosjektet CampusGuiden ble i april 2012 belønnet med en 2. plass i innovasjonskonkurransen Venture Cup. Venture Cup er en nasjonal forretningsplankonkurranse for studenter ved høyskoler og universiteter hvor hovedformålet er å stimulere til mer nyskaping. Målet nå er å utvikle tjenesten slik at den kan kommersialiseres og brukes også i flere typer bygningsmasser, for eksempel flyplasser, kjøpesentre, museer, sykehus, og messeområder. Pilotkunder er allerede i gang med å bruke løsningen slik at den kan perfeksjoneres før den lanseres mot et større marked. Det arbeides spesielt med store arealer og uoversiktiglig bygningsmasser som det er vanskelig å finne frem i. Design Pilot var utløsende for å komme i gang med prosjektet,og det ga økt forståelse i organisasjonen for hvordan det skal jobbes med design og brukermedvirkning. Dette er noe deltagerne har hatt med seg videre og som preget senere veivalg. I løpet av høsten 2012 ble tjenesten lansert med nytt navn, MazeMap, og ny visuell profil.

RESULTAT St. Olavs Hospital først ute I mai 2013 ble Trådløse Trondheims innendørs navigeringssystem installert på St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim. På store sykehus er ofte vanskelige å finne frem og Mazemap har allerede vist seg å bli et viktig supplement til skilting, resepsjonsskranker og informasjonsstavler. Med Mazemap har det blitt enklere for pasienter og pårørende å finne frem på St. Olavs Hospital. Markedet for innendørsnavigering er stort, både i Norge og internasjonalt. Etter at navigasjonssystemet ble tatt i bruk på St. Olas Hospital har flere store aktører meldt sin interesse for løsningen. MazeMap er blant annet tatt i bruk på Universitetet i Tromsø.