Elisabeth Staksrud (ph.d.) Professor Institutt for medier og kommunikasjon, UiO

Like dokumenter
Elisabeth Staksrud (ph.d.) Professor Institutt for medier og kommunikasjon, UiO

Norske barn og hatefulle ytringer på nett Presentasjon av foreløpige funn fra EU Kids Online undersøkelsen 2018

Å oppdra digitale barn (et foredrag for deg som vokste opp med TV...) Trondheim «Hjerte og Smerte»

Barn og medier SLT-konferansen Nettet på godt og vondt 5. og 6. september 2017 Trondheim Thomas Haugan-Hepsø prosjekt koordinator / seniorrådgiver

Førsteamanuensis Elisabeth Staksrud (ph.d.), Institutt for medier og kommunikasjon, UiO. Sosiale medier som mobbearena for barn

Elisabeth Staksrud (ph.d.) Førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon, UiO. «Der hvor jeg er mest meg selv»

«kanskje kan man snakke med en lærer? Jeg har hørt om en som forsøkte det.» om barn, unge og Internett et kjærlighetsforhold i en skolehverdag

Last ned Digital mobbing - Elisabeth Staksrud. Last ned

Skolelederkonferansen, Lillestrøm Elisabeth Staksrud, Institutt for Medier og Kommunikasjon, UiO

Felles innsats. mot mobbing for inkludering. på Skøyen skole. Kjerstin Owren Mobbeombudet i Oslo

Tilgang, bruk, risiko og muligheter Norske barn på Internett Resultater fra EU Kids Online-undersøkelsen i Norge 2018

De unges sosiale verden

Norske barn på Internett

Hvorfor er det nødvendig med aldersgrense på sosiale medier? Hvorfor valgte vi denne problemstillingen?

HOVEDFUNN. EuKids online-undersøkelsen. Bruk og aktiviteter på Internett. Digitale ferdigheter

Skal skal ikke. Barnet mitt på sosiale medier dette trenger du å vite

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

Kan voksne skape vennskap på nett?

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

Internet Day 6. februar 2018

«Hvis du liker meg, må du dele et bilde» Forebygging av seksuelle krenkelser og overgrep mot barn

MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015

Elisabeth Staksrud (Ph.D), Institutt for Medier og Kommunikasjon, UiO/Harvard University

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

Vedlegg til rapport Småbarn og medier Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Digital mobbing - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier

Det er DU som bestemmer_bhg

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Barn og unges mediehverdag

Bedre Læringsmiljø Hamar Elisabeth Staksrud, Institutt for Medier og Kommunikasjon, UiO

ER DET OM ULOVLIG BILDEDELING BLANT UNGDOMMER

Mobbingens psykologi

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade. Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord)

Nettvett. Bodø Bernt Barstad (kjempestolt vernepleier)

Nye nettfenomener - staten og delekulturen

Gjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant? Siri Håvås Haugland Instituttleder (PhD)

Den digitale hverdag. Diskusjonsspørsmål. Bearbeidet på bakgrunn av Play Decide, Digital life

«Når så du sist på porno og hva følte du da?» Forskning på barns bruk av Internett Metodiske og etiske utfordringer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Offentlige IKT-tjenester sett fra de unges perspektiv" Rundebordskonferansen Grand Hotell

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Hva bruker du den til?

Psykiske plager blant ungdom

Storteamsamling

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

Hva kan Universiteter lære av Barack Obama? Trondheim 22. september2009

Nye nettfenomener - staten og delekulturen

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:

Ditt barns sosiale liv på nett og mobil

Et gagns digitalt menneske?

Vedlegg til rapport Mediehverdagen til barn og unge

Barn og medierundersøkelsen åringer om medievaner og opplevelser

Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging

En rettighetsbasert tilnærming til medborgerskap og livsmestring

Nye nettfenomener - staten og delekulturen

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Nye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad.

Helsekommunikasjon og digitale medier

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Mobbing? Til deg som er forelder

Hvordan avdekker vi mobbing?

Kartlegging av digital sikkerhetskultur Våre erfaringer

Sosiale medier for forskere og kommunikasjonsfolk

Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena?

Hva er digitale krenkelser? Overgrep på nettet har økt i takt med tilgang på ny teknologi og sosiale medier.

Elisabeth Staksrud (Ph.D), Institutt for Medier og Kommunikasjon, UiO/Harvard University

FORSKNING OG FORVALTNING to verdener eller tett sammenvevd? Partnerforums høstkonferanse 2019 Er byråkratiet for introvert?

Det er så mye foreldre ikke forstår

Ungdom, internett og spill- mestring og skolen

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

Last ned Det friksjonsfrie samfunn : om utviklingen av nye digitale tjenster - Arne Krokan. Last ned

Eksamensoppgaver. PSY 2021 Medienes publikum. Vår En av tre oppgaver skal besvares

BARE OSS I MELLOM OPPFØLGING - RISIKO. Elisabeth Staksrud, IMK, UiO

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

Last ned Det friksjonsfrie samfunn - Arne Krokan. Last ned

Bibliotek i sosiale medier. Kenneth Eriksen daglig leder

Digitale sårbarheter - internasjonale utfordringer. Olav Lysne

Statlig balansekunst. Barn, medier og beskyttelse

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014

Førebuing/ Forberedelse

Norge er på toppen av listen for bruk av nettverk og digitale medier. 98% av befolkningen mellom år bruker nettet daglig.

STOPP HAT HVORDAN STÅ OPP MOT HATPRAT? Stopp hatprat er en kampanje for menneske rettigheter og mot hatprat på nett.

DE VOKSNES ANSVAR I DET FOREBYGGENDE ARBEIDET FOR EN TRYGG SKOLE

Bakgrunn. Experience er opprettet i. Alexanders minne, og Robin. står i føringen med brødrenes. filosofi og visjon som. The Dale Oen Experience er

Bibliotek i sosiale medier

Markedskrefter i endring

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler

Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

BARN & MEDIER åringers bruk og opplevelser av medier

Digital mobbing. Storteamsamling i Læringsmiljøprosjektet. Oslo, 8.mai, Hildegunn Fandrem Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Sosiale medier. Hvordan offentlig sektor kan skape verdi gjennom å dele og delta på nett? Servicekonferansen 27. oktober 2011

Psykisk helse og muskelsykdommer

Transkript:

Elisabeth Staksrud (ph.d.) Professor Institutt for medier og kommunikasjon, UiO Ungdom og Internett: Risiko, regulering og rettigheter (kjapp innføring for byråkrater som er vokst opp med TV)

Trappetrinnskompetanse Se video på youtube Bruke Skype o.l. Spille spill med andre via Internett Bruke Internett til skolearbeid Bruke sosialt nettverk Laste ned musikk og filmer Legge ut en melding på en webside Bruke webkamera Bruke tid i en virtuell verden Bruke fildelingstjenester Lage en karakter eller avatar

Om prosjektet EU Kids Online-undersøkelsen 2018 i Norge ble utført av Professor Elisabeth Staksrud ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo i samarbeid med IPSOS. Datainnsamlingen ble finansiert av Opptrappingsplanen mot vold og overgrep ved Justisog beredskapsdepartementet. Undersøkelsen er en gjentagelse og videreutvikling av den store EUKids Online undersøkelsen fra 2010. Spørreskjemaet som ble benyttet i denne undersøkelsen ble utviklet i samarbeid med et internasjonalt team ledet av Professor Elisabeth Staksrud (Universitetet i Oslo, Norge), i samarbeid med forsker Kjartan Ólafsson (Universitetet I Akureyri, Island), og Professor David Smahel (Masaryk University, Tsjekkia). Det samles nå inn data fra flere land, både i Europa og globalt. Store muligheter for kartlegging og analyse også for endringer over tid.

Hovedresultater fra den norske delen av undersøkelsen publiseres februar 2019

Kartlegging av barn og ungdoms bruk av Internett i og mellom land Se på bruk mer komplekst og på nasjonalt nivå Se på årsak-virkning «For hvilke barn, under hvilke forhold leder bruk av Internett til risiko som resulterer i enten skade eller resiliens og vekst og hvorfor?» Vekk fra et homogent bilde av «barnet» og «barn» Fokus på tverrfaglig tilnærming Myteknusing som resultat Policy-rapporter og anbefalinger i tillegg til akademiske analyser og publikasjoner

Children Barnets identitet og ressurser T i l g a n g O N L I N E Barnets velferd og rettigheter INDIVIDNIVÅ Familien SAMFUNNSNIVÅ Utdannere Jevnaldrende Lokalsamfunnet Digital økologi Sosial inkludering (ulikheter, velferd) Teknologisk tilrettelegging og regulering Utdanning og kunnskap Kultur, medier og verdier STATLIG NIVÅ

Mapping children s online experiences by country. Source: Helsper et al. (2013).

Tilgang og bruk Mobil nr. 1 for nett for alle (85% bruker daglig) Store generasjonsforskjeller mellom 9-10 år og 15-17 år Enorme kjønnsforskjeller knyttet til tilgang via spillkonsoller (45% av guttene, 6% av jentene) Gjennomsnitt timer på nett pr. dag = 3,8 Mye av tiden på nett brukes til skolearbeid, lese nyheter og engasjere seg dette gjelder særlig de eldste. De tilbringer også tid utendørs.

Håndteringskompetanse 1. Fatalistisk/passiv håndtering - man håper problemet vil gå over eller forsvinne av seg selv, uten at man gjør noe. Denne strategien inkluderer også de barna som slutter å bruke Internett fullstendig («gir opp»). 2. Kommunikativ håndtering man snakker med noen om problemet 3. Proaktiv håndtering/problemløsning man forsøker selv løse problemet ved aktiv handling, slik som for eksempel å slette meldinger, blokkere avsendere og endre personverninnstillinger. Barn som er sårbare offline er også sårbare online Hvilken strategi barna bruker for å håndtere dårlige erfaringer på nettet avhenger av hvordan barna har det utenfor nettet d Haenens, L., Vandoninck, S., & Donoso, V. (2013). How to cope and build online resilience? Retrieved from http://eprints.lse.ac.uk/48115/: http://eprints.lse.ac.uk/48115/

Norske foreldres bekymring Staksrud, E. (2013). Digital mobbing: Hvem Hvor, Hvordan, Hvorfor og hva kan voksne gjøre? Oslo: Kommuneforlaget.

Svakt dialogpotensiale

Eksempel: Skadelig brukergenerert innhold Norske ungdommers erfaringer

Norske barns erfaringer med ulike typer skadelig brukergenerert innhold (2010) 11-13 år Gutter 11-13 år Jenter 14-16 år Gutter 14-16 år Jenter Alle 47 42 37 31 10 11 20 23 16 12 21 8 9 14 17 18 14 13 11 9 9 7 4 3 4 Måter man kan skade seg selv fysisk Hat-sider som angriper enkelte mennesker eller menneskegrupper Måter man kan bli Sider hvor man snakker Måter man kan begå veldig tynn (pro-ana) om erfaringer med å ta selvmord Staksrud, E. narkotika (2013). Digital mobbing: Hvem Hvor, Hvordan, Hvorfor og hva kan voksne gjøre? Oslo: Kommuneforlaget.

Hva vet vi om barn som besøker «selvmordsider»? Variabler som måler psykiske egenskaper (problemer med jevnaldrende, atferdsproblemer, følelsesmessige vanskeligheter, sensasjonssøking), er positivt korrelert med å besøke nettsteder hvor man diskuterer hvordan man kan begå selvmord Dess større grad av problemer, dess større sannsynlighet for å besøke slike nettsteder Å bli mobbet utenfor nettet («tradisjonell mobbing») øker ikke sannsynligheten Å bli mobbet på nettet øker sannsynligheten for å besøke selvmordsider med 134% for mobbeofre Mobbere (utenfor og på nettet) har også økt sannsynlighet (hhv 150% og 112% økt sannsynlighet) Å komme fra Norge øker sannsynligheten med 372% (Storbritannia som referansekategori) Staksrud, E., & Olafsson, K. (2016). Hva kjennetegner europeiske barn som har erfaring med nettsider hvor folk diskuterer måter å ta sitt eget liv på? Suicidologi, 21(2), 36-43. )

Vi ser klare sammenhenger: Høy bruk Flere aktiviteter Flere aktiviteter Mer risiko Flere ferdigheter Flere ferdigheter Økt håndteringskompetanse Håndteringskompetanse Mer risiko Mindre skade

Hva kan byråkrater gjøre? Noen få (av mange) forskningsbaserte råd

Inviter alle i bursdag!

Øv!

Balanser rettigheter og ansvar forvent digital folkeskikk

Ha en plan!

Anger Asså. Jeg vet det er mye på nettet om meg som jeg har gjort og som ikke er så bra. Folk kan se det, ikke sant? Om de googler meg. Men, når jeg skulle søke på den jobben så la jeg ut en masse ålreite ting om meg også på forskjellige steder og tjenester, så de skulle komme opp når de googler meg. De bra tingene kommer og dekker over de dårlige. De kommer på toppen av lista. Det gode burde i det miste nøytralisere det dårlige. Fordi jeg vil gjerne ha denne jobben ( ) Jeg synes egentlig ikke at arbeidsgivere skulle ha lov til å google deg når du søker på jobb. For det som ligger ute er lissom private ting. Ikke sant? Jente, 19 år Staksrud, E. (2016). Children in the Online World: Risk, Regulation, Rights. New York: Routledge.

Vær positiv og interessert!

Vær en god rollemodell

elisabeth.staksrud@media.uio.no Twitter: @Estaksrud Bilder i presentasjonen fra boken «Digital mobbing (Staksrud 2013), eller på lisens fra Colorbox