15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet

1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDTALL... 4 Forbrytelser... 4 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 6 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 7 3.1 Vinningsforbrytelser... 7 Simple tyverier... 8 Grove tyverier... 8 Brukstyveri av motorkjøretøy... 8 Ran og utpressing... 9 Bedrageri av trygde- og sosialytelser... 9 Stjålet gods/tyvegods i vinningssaker... 9 Stålne pass... 10 3.2 Økonomiforbrytelser... 10 3.3 Narkotikaforbrytelser... 12 Straffeloven 162... 12 Legemiddelloven 31... 12 3.4 Voldsforbrytelser... 13 Forbrytelser mot liv, legeme og helbred... 14 Vold i nære relasjoner... 14 Forbrytelser mot den personlige frihet... 15 Forbrytelser mot offentlig myndighet... 16 3.5 Drap... 16 3.6 Seksualforbrytelser... 16 3.7 Skadeverk... 18 3.8 Miljøkriminalitet... 19 3.9 Annen kriminalitet... 19 4. POLITIETS STRAFFESAKSBEHANDLING... 21 4.1 Påtaleavgjorte saker... 21 Oppklaringsprosent... 21 Saksbehandlingstid... 22 4.2 Saker under arbeid og restanser... 24 Saker under arbeid... 24 Restanser... 25 4.3 Inndragning... 27 15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet 2

1. Innledning Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2014 presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling fra 2014 sammenlignet med 2013, og den siste femårsperioden (2010-2014). Lovbrudd er betegnelsen for både forseelser og forbrytelser. Det er hovedsakelig forbrytelser som omtales. Kriminalitetsutviklingen beskrives på grunnlag av anmeldte straffbare forhold registrert av politiet i straffesaksregisteret (STRASAK). Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer offisiell kriminalstatistikk som også er basert på politiets registerinformasjon. Det kan likevel forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. Anmeldelsesstatistikken omhandler kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Dette omtales gjerne som mørketall. Kunnskap om mørketall og omfang av kriminalitet som ikke er anmeldt er ikke tema for denne rapporten. SSBs levekårsundersøkelser og andre undersøkelser, herunder politiets publikumsundersøkelser, indikerer at andelen av straffbare forhold som anmeldes, og dermed blir kjent for politiet, varierer for ulike kriminalitetstyper. Det er viktig å vurdere mørketall i forhold til hvert enkelt kriminalitetsområde. For eksempel antas vinningsforbrytelser å ha lave mørketall innenfor kategoriene tyveri fra villa og leilighet. Disse tyveriene må politianmeldes for at eier skal motta forsikringsoppgjør. På andre kriminalitetsområder kan mørketallene være høye fordi publikums tilbøyelighet til å anmelde det enkelte lovbrudd er lav. Dette kan for eksempel gjelde innen seksualforbrytelser og vold i nære relasjoner, som er identitetskrenkende lovbrudd. Andre forhold som påvirker anmeldelsesstatistikken er oppdagelsesrisiko og politiets samt andre myndigheters innsats, kontroll og prioriteringer. Hatkriminalitet omtales ikke lenger i denne rapporten. Årsaken er at det kreves en annen bearbeiding av denne statistikken. Politidirektoratet har derfor valgt å publisere statistikk om hatkriminalitet i en egen rapport. Denne vil komme i løpet av første halvår 2015. For leservennlighetens skyld er mange av tallene i teksten avrundet. De eksakte tallene står enten i tabellene, eller de kan fremskaffes ved behov. 3

2. Hovedtall Det ble anmeldt 253 000 forbrytelser og 120 000 forseelser i 2014. Antall anmeldte forbrytelser viste en nedgang på over seks prosent sammenlignet med 2013, noe som utgjør nærmere 17 000 anmeldelser. I femårsperioden var antall forbrytelser høyest i 2012. Antallet gikk noe ned i 2013 og nedgangen fortsatte i 2014, til det laveste i perioden. I femårsperioden var antall forseelser høyest i 2010, og lavest i 2011. Antall forseelser har ikke endret seg fra 2012 til 2014. Totalt sett var utviklingen stabil i perioden sett under ett. Forbrytelser Nedgangen for anmeldte forbrytelser fra 2013 til 2014 kan særlig knyttes til kategorien vinning som representerer den største gruppen av anmeldelser, 140 000 saker i 2014. Antall vinningsforbrytelser gikk ned med ni prosent fra 2013 til 2014. Den tydelige nedgangen i grovt tyveri fra person på offentlig sted har betydning for den totale nedgangen. Det ble anmeldt 48 000 narkotikaforbrytelser 2014, en nedgang på tre prosent sammenlignet med 2013. I femårsperioden var antallet høyest i 2013. Totalt har antall narkotikaforbrytelser økt fra 2010 med seks prosent. Antall anmeldelser for narkotikaforbrytelser, antall beslag og beslaglagt mengde må sees i sammenheng. For voldsforbrytelser ble det registrert 26 500 anmeldelser i 2014, noe som var en nedgang på nesten tre prosent fra 2013. I femårsperioden var det en økning i 2012 og 2013, og i 2014 var antall voldsforbrytelser tilnærmet likt med tallene fra 2010. Det har imidlertid vært en kraftig økning i kategorien mishandling i familieforhold de siste årene. Den største nedgangen har vært i kategorien liv, legeme og helbred. Det var en liten nedgang i seksualforbrytelser på nesten én prosent fra 2013 til 2014. I femårsperioden har antall anmeldelser økt jevnt, men altså med en liten nedgang det siste året. Totalt var økningen 13 prosent fra 2010 til 2014. Det har særlig vært flere anmeldelser for voldtekt 192, 1. og 2. ledd. Antall økonomiske forbrytelser viste en nedgang på i underkant av tre prosent fra 2013 til 2014. I femårsperioden var det en økning fra 2010 til 2011, og deretter nedgang til 2014. Det kan være vanskelig å si noe om det reelle omfanget av økonomisk kriminalitet grunnet store mørketall og fordi omfanget av saker vil kunne variere grunnet andre kontrollinstansers innsats. 4

For kriminalitetstypen skadeverk var det en nedgang på fem prosent fra 2013 til 2014. I femårsperioden har det vært en nedgang på 18 prosent. Det var 1 890 anmeldte miljøforbrytelser i 2014, en økning på ca fem prosent fra året før. Tallene frem til 2013 er ikke sammenlignbare med 2013 og 2014 da det har vært endringer i koding av lovbrudd fra forseelser til forbrytelser. Annen kriminalitet økte med seks prosent fra 2013 til 2014. Den største kategorien var dokumentfalsk som utgjorde 30 prosent av lovbruddene i denne kategorien i 2014. Dokumentfalsk innebærer blant annet falske ID-dokumenter og andre type falske dokumenter i tillegg til falske bilskilt. Totalt var det en økning på 17 prosent fra 2010 til 2014 for hele kriminalitetstypen. Figuren over viser at: Vinningskriminalitet utgjorde den største andelen av det samlede antall anmeldte forbrytelser, med 55 prosent. Andelen er noe redusert fra tidligere år. Narkotikaforbrytelsene utgjorde den nest største andelen med 19 prosent. Voldsforbrytelsene var den tredje største gruppen av forbrytelser. De utgjorde ti prosent av alle forbrytelser. Skadeverk følger deretter med seks prosent. Samlekategorien annen kriminalitet utgjorde fem prosent. De øvrige kriminalitetstypene (økonomi-, seksualforbrytelser og miljøkriminalitet) utgjorde kun en liten andel av det totale antall anmeldte forbrytelser i 2014. Forseelser Halvparten av forseelsene var brudd på vegtrafikkloven. Omfanget av anmeldte trafikkforseelser er i det vesentlige et resultat av politiets innsats på området. Blant trafikkforseelsene utgjorde kjøring uten gyldig førerkort (13 000), hastighet ( 5 og 6, og ATK) (12 900), påvirket/beruset (inkludert med person- og materiell skade) (9 000) og personskade 3 (4 200) store grupper. 5

Kriminalitetstypen annen var den nest største av forseelsene, her inngår blant annet forseelser mot den alminnelige orden og fred (11 300), straffeloven, kap.33 og 34 (6 600) og forseelser mot person (5 350). Naskeri var en stor gruppe av vinningsforseelsene (12 700). Politiets straffesaksbehandling Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for 2014 var 39 prosent. Oppklaringsprosenten hadde dermed økt med to prosentpoeng fra 2013. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden lå på 124 dager i 2014. Saksbehandlingstiden økte dermed med fem dager fra året før, og var for første gang på tre år over kravet på 120 dager. Det er nærliggende å tro at dette har sammenheng med restansenedbygging. Antallet restanser totalt (eldre enn tre måneder) ble redusert fra 2013 til 2014, til 114 179 saker i 2014. Påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker eldre enn tre måneder økte med 1 900 saker i 2014, og har økt med 11 854 saker siden inngangen av femårsperioden. 6

3. Kriminalitetsutviklingen 3.1 Vinningsforbrytelser Vinningsforbrytelser var den desidert største kategorien med 55 prosent av alle anmeldte forbrytelser i 2014. Det ble anmeldt 140 000 vinningsforbrytelser i 2014. Dette var en nedgang på ni prosent fra 2013. Tradisjonell vinningskriminalitet øker med befolkningstetthet, og man kan derfor fortsatt forvente at majoriteten av slike forbrytelser vil bli begått i de mest befolkningstette områdene. Sammenlignet med 2010 gikk antall anmeldelser ned med 12 prosent. Tyveri er den største hovedgruppen i kategorien vinning. 7

Vinningskriminalitet regnes for å være en kriminalitetstype med høy grad av anmeldelsestilbøyelighet. Dette kan delvis sees i sammenheng med forsikrings- og støtteordninger der anmeldelse er en betingelse for utbetaling av erstatning. På den andre siden antas det å være mørketall der den stjålne gjenstanden har lav verdi og/eller egenandelen er høy. Simple tyverier Simple tyverier var den største tyverigruppen. Det ble anmeldt 76 000 simple tyverier i 2014. Sammenlignet med 2013 var det en nedgang på seks prosent. Det har vært økning i kategoriene simpelt tyveri av sykkel og - fra butikk fra 2013. Det var en stor nedgang i kategorien simpelt tyveri fra villa siste år, på 15 prosent. I femårsperioden gikk antall anmeldelser ned fra 2010 til 2011, for deretter å øke til 2013. Simpelt tyveri fra leilighet gikk også ned med fem prosent siste år, og viste samme utvikling i femårsperioden som simpelt tyveri fra villa. Simpelt tyveri fra motorkjøretøy gikk ned med syv prosent fra 2013 til 2014. Det har vært en nedgang på 20 prosent siden 2010. Simpelt tyveri fra restaurant/kafé gikk ned, fra 6 550 i 2013 til 6 100 i 2014. Simpelt tyveri av sykkel utgjorde den største enkeltgruppen av simple tyverier med 18 300 anmeldelser i 2014. Antall anmeldelser har økt med 11 prosent fra 2013 og med 24 prosent sammenlignet med begynnelsen av femårsperioden. Det har i tillegg vært en økning av simpelt tyveri fra butikk med 15 prosent sammenlignet med 2013. Grove tyverier Antall grove tyverier viste en tydelig nedgang på 20 prosent fra 2013 til 2014. Den største nedgangen gjaldt grovt tyveri fra person på offentlig sted. Det har vært en stor nedgang i grovt tyveri fra villa og grovt tyveri fra leilighet siden 2010. Selv om antall grove tyverier viste en nedgang fra 2013 til 2014, varierte antall anmeldelser i femårsperioden. Etter flere år med stor økning, gikk antall anmeldelser for grovt tyveri fra person på offentlig sted kraftig ned, fra 22 500 i 2013 til 16 600 i 2014. Nedgangen var på 26 prosent. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er et typisk storbyfenomen, og tyveriene skjer gjerne i sentrumsområder der mange mennesker er samlet. Oslo har hovedtyngden av disse sakene (60 %). Nedgangen her var imidlertid større enn for landet som helhet siste år. En stor andel av de anmeldte grove tyverier fra person på offentlig sted i Oslo skjer på natt i helg, i områder dominert av skjenkesteder og møteplasser. Oslo politidistrikt har en egen gruppe som arbeider systematisk mot denne formen for kriminalitet. Dette synes å ha gitt resultater. Kategorien grove tyveri fra villa har gått ned med ti prosent siste år og har totalt gått ned med 25 prosent siden 2010. Antall grovt tyveri fra leilighet viste jevn nedgang siden 2010. Fra 2013 til 2014 var nedgangen på syv prosent. For boliginnbrudd totalt (de to underkategoriene grovt tyveri fra villa og grovt tyveri fra leilighet samlet) var det en nedgang på ni prosent fra 3 800 anmeldelser i 2013 til 3 500 i 2014. Brukstyveri av motorkjøretøy Samlet ble det i 2014 anmeldt 7 300 brukstyveri av motorkjøretøy. Sammenlignet med 2013 var dette en reduksjon på nesten to prosent. Det var nedgangen i brukstyveri av bil som stod for den største nedgangen. I tillegg var det en liten nedgang i brukstyveri av motorsykkel. Brukstyveri av båt og -av moped har imidlertid økt siden 2013. 8

Ran og utpressing I 2014 var det en nedgang på 39 prosent i anmeldelser for ran fra året før. Antall grove ran har gått ned med 44 prosent siden 2010. Halvparten av anmeldelsene for ran var registrert i Oslo politidistrikt i 2014. Det var 1 231 anmeldte tilfeller av ran og utpressing i 2014, noe som var en nedgang på 32 prosent sammenlignet med 2013. Dette er det laveste tall på anmeldelser de siste fem årene og var en nedgang på 33 prosent siden 2010. Antall ran gikk ned med 39 prosent fra 2013 til 2014, til 824 anmeldelser. Av disse ble 411 anmeldt i Oslo politidistrikt. Med dette stod Oslo politidistrikt for ca. 50 prosent av anmeldelsene i 2014, en nedgang fra en andel på 58 prosent i 2013. Antall grove ran har hatt en jevn nedgang siden 2010. Siste år var nedgangen på 23 prosent. Siden 2010 har antall grove ran gått ned med 44 prosent. Utpressing har gått opp med 31 anmeldelser fra 2013, fra 80 til 105 saker. Antallet varierer noe i femårsperioden, men 2014 hadde det høyeste antall anmeldelser. I 2014 var det tre bankran. I 2013 var det ett postran og ett bankran. Bedrageri av trygde- og sosialytelser I 2014 utgjorde bedrageri av trygde- og sosialytelser 1 136 anmeldelser. Sammenlignet med 2013 var det en nedgang på 24 prosent. Av disse var det 1 057 bedrageri av trygdeytelser i 2014. I femårsperioden svinger antall anmeldelser fra år til år, noe som reflekterer anmeldelseshyppigheten hos NAV. Stjålet gods/tyvegods i vinningssaker Det har vært en nedgang i nesten alle gods kategoriene siden 2013. Kategorien mobil/utstyr sto for den største andelen av tyvegods i vinningssaker i 2014. Den nest største kategorien var sportsutstyr, som har økt fra året før. Det er viktig å følge utviklingen av type gods som stjeles. Slik kunnskap vil også kunne danne grunnlag for å vurdere effektive tyverisikringstiltak. En sak kan inneholde både flere ulike godstyper og flere enheter av samme godstype. 1 Det er nedgang i de fleste kategoriene fra 2013 til 2014. Det overordnede funnet er at mobiltelefon/utstyr står for en stor andel av stjålet gods, 32 prosent eller 20 700 saker i 2014. Det har vært en kraftig nedgang i denne hovedgruppen fra 2012. Dette må ses i sammenheng med nedgangen i anmeldelser for grove tyverier fra person på offentlig sted. Mobiltelefoner har ikke bare en omsetningsverdi i seg selv, men flere og flere telefoner kan inneholde sensitiv informasjon som også kan antas å ha verdi. Den andre store kategorien er sportsutstyr, som økte med seks prosent fra 2013 til 2014. Sykler står for en høy andel av disse. 1 Statistikken angir ikke enheter av hver godstype som er registrert stjålet i sakene, kun at det er registrert minimum ett objekt av nevnte godstype. Antall i tabellen under er derfor et minimum. 9

Stålne pass I 2014 ble det stjålet 1 900 pass (kilde: PAL for PASS). Dette var en nedgang fra 2 000 i 2013. I 2010 var det 2 300 stjålne pass. Antallet har gått jevnt ned siden dette. 3.2 Økonomiforbrytelser Økonomisk kriminalitet utgjorde tre prosent av alle anmeldte forbrytelser i 2014. Økonomiforbrytelser totalt viste en nedgang på omtrent tre prosent fra 2013 til 2014. I femårsperioden økte antallet fra 2010 til 2011, for deretter å gå ned til samme nivå som i 2010 i 2013. I 2014 har antallet gått videre ned. Økonomisk kriminalitet kan være en trussel mot enkeltpersoner og strukturer i næringslivet. Anmeldelsestallene innenfor økonomisk kriminalitet er relativt sett lave, og det antas at det er betydelige mørketall. En stor økning i noen av underkategorier i økonomisk kriminalitet kan blant annet skyldes flere større sakskomplekser/anmeldelser mot en og samme person. 10

Det var en nedgang på 17 prosent i antall anmeldelser for den største gruppen grove bedragerier fra 2013 til 2014. Det var en økning i antall anmeldelser fra 2010 til 2011, men det har vært en nedgang siden. Forsikringsbedragerier utgjorde 138 anmeldelser i 2014. Sammenlignet med 2013 var det en økning på 12 prosent. Antall anmeldelser for grovt underslag økte med 15 prosent fra 2013 til 2014. Det har vært en stor økning siden 2010 hvor den totale økningen har vært på 125 prosent. I kategorien grovt utroskap var det en økning på 70 prosent siden 2013. Det ble registret åtte anmeldelser for korrupsjon i 2014, mot 30 i 2013. Det var en kraftig økning fra 10 i 2010 til 46 i 2011. Etter dette har anmeldelsene gått ned igjen. Det ble videre registrert 16 anmeldelser av grov korrupsjon i 2014, mot 21 i 2013. Pengefalsk økte med syv anmeldelser fra 2013 til 2014. I femårsperioden har antall anmeldelser hatt en jevn nedgang. Det ble anmeldt 655 forhold i kategorien forbrytelser i gjeldsforhold, som blant annet gjelder uriktig bokførsel og lovbrudd i forbindelse med konkurs i 2014. Dette var fem prosent færre enn i 2013. I femårsperioden økte antallet litt fra 2010 til 2011, og har siden dette gått jevnt ned. Kategorien brudd på regnskapsloven viste en reduksjon i antall anmeldelser på 13 prosent fra 2013 til 2014. I femårsperioden var det en reduksjon på 53 prosent. For brudd på bokføringsloven var det en nedgang på 14 prosent fra 2013 til 2014. I femårsperioden økte antallet fra 2010 til 2011, for deretter å gå ned hvert år til 2014. 11

3.3 Narkotikaforbrytelser Narkotikaforbrytelser var den nest største lovbruddsgruppen blant forbrytelsene med 19 prosent. I 2014 ble det registrert 48 000 anmeldelser. Det var en nedgang på tre prosent sammenlignet med 2013. Utviklingen fra 2010 til 2014 viser at det har vært svingninger i antallet, og det høyeste var i 2013. Det har vært en nedgang i de mindre alvorlige narkotikaforbrytelsene det siste året. Til forskjell fra de fleste andre lovbrudd blir narkotikalovbrudd hovedsakelig anmeldt av politi og tollvesenet. Derfor vil politiets egen innsats og prioriteringer påvirke statistikken for narkotikalovbrudd. Tollvesenet har aldri tidligere gjort så mange narkotikabeslag som i 2014. 2 Straffeloven 162 De mer alvorlige narkotikaovertredelsene rammes av straffeloven. For forbrytelser mot straffeloven 162 var det en nedgang på fire prosent fra 2013 til 2014. Det var stabilt fra 2010. Overtredelser av straffeloven 162, 1. ledd utgjorde den klart største andelen av 162-sakene. Antall overtredelser av straffeloven 162, 2. ledd økte med seks prosent fra 2013 til 2014. I denne kategorien har anmeldelsene variert i femårsperioden. De alvorligste sakene, overtredelser av straffeloven 162, 3. ledd, utgjør små tall og endringer fra år til år gir derfor store prosentvise utslag. Det ble registrert 90 anmeldelser i 2014, som er tre færre enn i 2013. Bortsett fra lavt tall i 2011 har antallet vært stabilt. Straffeloven 162, 4. ledd omfatter overtredelser begått ved uaktsomhet. Det ble registrert 12 anmeldelser etter denne bestemmelsen i 2014. Dette er seks færre enn i 2013. Legemiddelloven 31 Legemiddelloven inneholder straffebestemmelser for mindre alvorlige forhold. Når det gjelder anmeldelser etter legemiddelloven var det en nedgang på ca tre prosent fra 2013 til 2014. Totalt i femårsperioden har det vært en økning på ni prosent. Anmeldelser for narkotikabruk har gått ned med seks prosent, narkotikabesittelse og narkotika, diverse var tilnærmet lik med året før. Antall anmeldelser for 2 www.toll.no, 07.01.15 12

dopingbruk (54) og dopingbesittelse (187) er tatt med i tabellen. 1.juli 2013 ble kjøp, besittelse og bruk av doping forbudt (legemiddelloven). Av denne grunn finnes det ikke sammenlignbare tall. 3.4 Voldsforbrytelser I 2014 ble det anmeldt 26 560 voldsforbrytelser. Dette var en nedgang på tre prosent sammenliknet med 2013. Forbrytelser mot liv, legeme og helbred utgjorde over halvparten av alle voldssaker. Anmeldelser for vold i nære relasjoner har økt både siste år og i femårsperioden. Menneskehandel til tvangsarbeid og tvangstjenester har økt fra 39 anmeldelser i 2013 til 68 i 2014. 13

Forbrytelser mot liv, legeme og helbred Anmeldelser av liv, legeme og helbred utgjorde over halvparten av alle voldsforbrytelser. Det har vært en nedgang i legemsbeskadigelser med kniv og -skytevåpen både siste år og i femårsperioden. Sett under ett har antall anmeldelser for forbrytelse mot liv, legeme og helbred vært mer eller mindre stabilt fra 2010 til 2014. Fra 2013 til 2014 var det en nedgang på fire prosent. Det er fortsatt slik at over halvparten av alle voldsforbrytelsene var i kategorien forbrytelse mot liv, legeme og helbred. Fra 2013 til 2014 har det vært en nedgang i antall anmeldte forhold både hva gjelder legemsfornærmelser og legemsbeskadigelse. Nedgangen har vært på henholdsvis ca. tre og syv prosent. Fra 2010 til 2014 har antall anmeldte legemsfornærmelser vært forholdsvis stabilt, mens antall anmeldelser for legemsbeskadigelser i samme periode har gått jevnt ned med 18 prosent. Antall anmeldte forhold for legemsbeskadigelse med kniv har gått ned fra 248 i 2013 til 237 i 2014. Dette var en nedgang på fire prosent. I perioden 2010 til 2014 har det vært en nedgang på 14 prosent. I 2014 var det tre anmeldelser for legemsbeskadigelse med skytevåpen, mens antall anmeldelser i 2013 var ti. I perioden 2010 til 2013 var det en jevn nedgang i anmeldte forhold, mens nedgangen fra 2013 til 2014 var relativt stor. Totalt for femårsperioden var nedgangen 82 prosent. Siden tallene er små vil selv mindre endringer gi relativt store prosentvise utslag. Vold i nære relasjoner Anmeldelser for mishandling i familieforhold, også omtalt som vold i nære relasjoner, har økt med ti prosent fra 2013 til 2014. Majoriteten av anmeldelsene gjelder mishandling med legemskrenkelse. Grov mishandling med legemskrenkelse har siden 2010 økt med 65 prosent. Anmeldelsene for mishandling- og grov mishandling uten legemskrenkelse har økt kraftig det siste året, med henholdsvis 190 og 1 200 prosent. En viktig årsak til økningene i anmeldelsene for vold i nære relasjoner kan være politiets og andre aktørers innsats på feltet. Forbrytelser mot straffeloven 219, antall aktive mobile voldsalarmer og antall brudd på besøksforbud, er tre ulike indikatorer som kan antyde noe om omfang og utvikling innenfor området vold i nære relasjoner. I 2014 ble det totalt registrert 3 075 anmeldelser for mishandling i familieforhold. Dette er en økning på ni prosent sammenliknet med 2013. I femårsperioden fra 2010 til 2014 har det vært en kraftig økning på 23 prosent. Den definitivt største andelen anmeldelser gjelder mishandling med legemskrenkelse, med 2 579 anmeldelser i 2014. Det er en nedgang på tre prosent fra 2013. I perioden 2010 til 2014 har antall anmeldelser økt med 11 prosent. Fra 2013 til 2014 har antall anmeldelser for grov mishandling med legemskrenkelse økt med 17 registrerte forhold, fra 47 i 2013 til 64 i 2014. I femårsperioden har anmeldelsestallene i denne kategorien variert, men fra 2010 til 2014 har anmeldelsene økt med 64 prosent. Antall anmeldelser for brudd på oppholds- /besøksforbud (forseelse) har økt med tre prosent siste året. Fra 1 884 i 2013 til 1 941 i 2014. I hele femårsperioden var det en økning på 18 prosent. Fra 2013 til 2014 har det vært en kraftig økning i antall anmeldelser for mishandling uten legemskrenkelse. Mishandling uten legemskrenkelse økte fra 121 anmeldelser i 2013 til 353 i 2014. For grov mishandling uten 14

legemskrenkelse økte anmeldelsene fra seks til 79. Det antas at økningen skyldes økt fokus på feltet, særlig på psykisk vold og det å være vitne til vold. Noe av årsaken til økningen kan også være endringer i registreringsrutinene. Økningen i antall anmeldelser knyttet til vold i nære relasjoner betraktes som positiv. Både i politiet og i samfunnet for øvrig har det vært en økende oppmerksomhet på denne type saker i de seneste årene. En sannsynlig forklaring på økningen er at flere saker kommer til politiets kjennskap og at politiet i økende grad benytter seg av de virkemidler som er til rådighet for å beskytte ofrene. Det siste året har det vært en stor satsing for å implementere risikoverktøyet SARA:SV 3 i alle landets politidistrikter. Dette er et risikovurderingsinstrument for å forebygge partnervold, og hvor formålet blant annet er lettere å kunne identifisere de alvorligste sakene. De fleste av landets 27 politidistrikter har per desember 2014 enten igangsatt eller gjennomført implementeringen av SARA:SV. I noen distrikter er metoden tatt i bruk som en del av den normale driften, mange distrikter har tatt verktøyet gradvis i bruk, og flere er i ferd med å gjøre det samme. En annen indikator for utviklingen på feltet er antall personer som får tildelt mobil voldsalarm. I 2010 ble det utdelt mobile voldsalarmer 1 537 ganger, og 1 747 i 2014. En volds- eller trusselutsatt får tildelt en voldsalarm for tre måneder om gangen. Tildelingen blir forlenget hvis politiet vurderer at det er behov for det. Det betyr at antall personer som har/har hatt voldsalarm kan være lavere enn antall tildelinger av voldsalarmer. Det er verdt å merke seg at ikke alle sakene som gjelder tildeling av mobil voldsalarm omhandler vold i nære relasjoner. Omlag 10-15 prosent av sakene er av en annen karakter (VIP, vitnebeskyttelse mm). Generelt sett kan vi si at det de senere årene har vært en stadig økning i antall tildelinger av mobile voldsalarmer. Det har imidlertid vært noen svingninger i denne trenden den siste femårsperioden. Forbrytelser mot den personlige frihet Diverse trusler (straffeloven 227) utgjør ca 80 prosent av forbrytelser mot den personlige frihet. Det var 840 anmeldelser for trusler med kniv og 290 for trusler med skytevåpen. Menneskehandel til tvangsarbeid og tvangstjenester har økt fra 39 anmeldelser i 2013 til 68 i 2014. Det ble i 2014 anmeldt 7 405 forbrytelser mot den personlige frihet. Antall anmeldelser har vært stabilt de senere årene. I 2014 var det 36 anmeldelser for menneskehandel til prostitusjon og andre seksuelle formål. Det var seks flere enn i 2013. Når det gjelder menneskehandel til utnyttelse i tvangsarbeid eller tvangstjenester har antall anmeldelser steget fra 39 i 2013 til 68 i 2014. I prosent utgjorde økningen 74 prosent. Den kraftige økningen i anmeldelser for utnyttelse til tvangsarbeid/tvangstjenester skyldes trolig at politiet har hatt økt fokus på menneskehandel til tvangsarbeid, og i 2014 ble det avdekket flere sakskompleks hvor antall fornærmede har vært høyt. Politiet har per i dag mer kunnskap og erkjennelse av at tvangsarbeid eksisterer i Norge, og det er nå større bevissthet om at menneskehandel ikke bare handler om kvinner som utnyttes til prostitusjon. Økt fokus og kunnskap hos andre aktører, samt flere store medieoppslag om arbeidsmarkedskriminalitet er også med på å synliggjøre slike saker. Det er imidlertid grunn til å tro at det fortsatt er mørketall innen kriminalitetsområdet menneskehandel. Også i 2014 utgjorde kategoriene trusler med kniv og trusler med skytevåpen et betydelig antall anmeldelser. De senere årene har antallet anmeldelser for trusler med skytevåpen vært stabilt, mens antallet anmeldelser for trusler med kniv økte med 12 prosent. 3 Spousal Assault Risk Assessment Guide: Short Version. 15

Forbrytelser mot offentlig myndighet I 2014 var det totalt 1 680 anmeldelser for forbrytelser mot offentlig myndighet. 70 prosent av anmeldelsene utgjorde vold mot polititjenestemann og 30 prosent utgjorde vold mot offentlig tjenestemann. Siden 2010 har det vært en gradvis økning av anmeldelser for vold mot polititjenestemenn. 3.5 Drap I 2014 ble det registrert 27 drapssaker og 27 drapsofre. Det var en tydelig nedgang fra året før. Kripos statistikk inneholder opplysninger om antall drapssaker og antall drapsofre, og gjelder kun forsettelig og overlagt drap. Da det kan være flere drapsofre i en drapssak, er det ikke alltid samsvar mellom antall saker og ofre. I 2014 har Kripos registrert 27 drapssaker og 27 drapsofre. Dette er en stor nedgang sammenliknet med 2013, og ligner mer på trenden fra tidligere. I femårsperioden var 2011 et svært spesielt år da 77 mennesker ble drept 22.7 på Utøya og i regjeringskvartalet. Kripos vil publisere en mer omfattende statistikkrapport om drapstallene. 3.6 Seksualforbrytelser Anmeldte voldtekter etter straffelovens 192 1. og 2. ledd har økt med 20 prosent siden 2010. Det har vært en økning i seksuelle overgrep mot barn. Den største økningen gjelder seksuell handling med barn under 16 år som har økt med 27 prosent. Anmeldelser for kjøp av seksuelle tjenester har gått ned. Det var totalt 4 680 anmeldelser for seksualforbrytelser i 2014 mot 4 720 i 2013, noe som er tilnærmet likt året før. Siden 2010 har det vært en jevn økning i antallet anmeldelser. En større bevisstgjøring vedrørende seksualforbrytelser, politiets økte fokus, bruk av Statens barnehus, alarmtelefoner og medienes oppmerksomhet kan øke anmeldelsestilbøyeligheten. Økt bruk av sosiale/elektroniske medier kan imidlertid skape nye muligheter for kontakt og kan også forklare noe av økningen. 16

I 2014 var det 1 070 anmeldelser av voldtekter etter straffeloven 192, første og annet ledd. Det var en liten økning fra 2013 på én prosent. Fra 2010 til 2011 var det imidlertid en kraftig økning, på grunn av dette ble økningen i femårsperioden på 21 prosent. Fra 2011 til 2014 har antall anmeldelser vært forholdsvis stabil. Det var stor oppmerksomhet på voldtekt i perioden 2010 og 2011, det kan være noe av årsaken til økningen. I 2014 var det 40 anmeldelser for 192, tredje ledd. Dette var en nedgang på syv anmeldelser fra 2013. I 2014 ble det anmeldt 22 saker for grov uaktsom voldtekt. Det er fire færre enn i 2013. I kategorien forsøk på voldtekt ble det registrert 87 anmeldelser i 2014, 15 færre enn i 2013. Voldtektssaker samlet ( 192, 1. og 2. ledd, 3.ledd, grov uaktsom voldtekt og forsøk på voldtekt) økte fra 2010 til 2011, og har deretter vært stabilt på omkring 1 200 anmeldelser. Seksuell omgang med mindreårige er delt i tre alderskategorier. I samtlige kategorier har det vært en økning i antall anmeldelser fra 2013 til 2014. I kategorien seksuell omgang med barn under 10 år var det 160 anmeldelser i 2014. Det var en økning på seks prosent fra 2013. Det ble registrert 340 anmeldelser for seksuell omgang med barn under 14 år i 2014, som er en økning på 12 prosent fra 2013. Antall anmeldelser for seksuell omgang med barn under 16 år gikk også opp, med tre prosent fra 2013. For de tre kategoriene samlet har det vært en økning fra 2010 til 2012, anmeldelsene gikk noe ned i 2013, for så å øke med syv prosent i 2014. Anmeldelser for seksuell handling med barn under 16 år har også økt siste året, fra 380 i 2013 til 490 i 2014. Det vil si en økning på 27 prosent. Siden 2010 har tallene variert noe. Denne kategorien omfatter blant annet den som forleder barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd. En rekke av de tilfellene hvor barn forledes til å kle av seg foran webkamera og lignende vil bli registrert under denne bestemmelsen. Blant annet politiets, medienes og skolenes økte oppmerksomhet og bevisstgjøring om seksualforbrytelser overfor barn på internett kan ha vært med på å påvirke at flere forhold blir anmeldt. En større 17

bevisstgjøring i samfunnet gjennom blant annet informasjonskampanjer vil også bidra til økt anmeldelsestilbøyelighet. Internasjonalt politisamarbeid kan føre til flere pågripelser. Gjerningsmenn blir lettere overvåket på nettet, og pågripelser i flere land fører til flere anmeldelser og flere oppklarte saker. Det antas likevel at det fortsatt er mørketall. Antall anmeldelser for pornografi (her er det ikke snakk om «vanlig» pornografi, begrepsbruk skyldes at statistikkgruppene ikke er oppdatert etter 2005) er redusert med 12 prosent fra 2013 til 2014. Fra 2010 til 2013 var det en jevn økning. I femårsperioden har anmeldelsene økt med 80 prosent. I kategorien pornografi via data, som gjelder seksuelle overgrep mot barn på nettet, var det 82 anmeldelser i 2014. Det var en kraftig nedgang fra 2013, med 47 prosent. I løpet av femårsperioden har det imidlertid vært en økning på 34 prosent totalt. Det var 320 anmeldelser for krenkende uanstendig atferd via data i 2014. Dette var en økning i forhold til 2013 på 17 prosent. For femårsperioden har det vært en økning på 63 prosent. Det var 75 anmeldelser for tilfeller av incest i 2014. Dette var en nedgang på 15 anmeldelser fra 2013. I femårsperioden var det derimot en økning på syv prosent. I 2014 ble det registrert 194 anmeldelser for kjøp av seksuelle tjenester. Det var en betydelig nedgang på 44 prosent fra 2013. Det er politiets innsats som i hovedsak synliggjøres i disse anmeldelsestallene. I femårsperioden har antall anmeldelser variert. Det var en nedgang fra 2010 (da loven var ny) til 2011. Deretter økte anmeldelsene til periodens høyeste antall i 2013 (370), for så å redusere til 190 i 2014. Reduksjonen skyldes hovedsakelig en kraftig reduksjon i anmeldelsene for Sør-Trøndelag politidistrikt. I 2013 hadde distriktet 128 anmeldelser for kjøp av seksuelle tjenester, mens i 2014 var antallet 24. 3.7 Skadeverk I 2014 ble det totalt anmeldt 14 800 skadeverk. Skadeverkene utgjorde dermed seks prosent av alle anmeldte forbrytelser. Sammenlignet med 2013 var det en reduksjon på fem prosent. I hele femårsperioden har antall anmeldelser gått ned 18 prosent. Skadeverk på bil og motorsykkel utgjorde den største kategorien med 37 prosent av det totale antallet anmeldelser for skadeverk. Det var en nedgang i anmeldelsene fra 2013 til 2014 på tre prosent. Antall anmeldelser for skadeverk ved ruteknusing gikk opp med 57 anmeldelser fra 2013 til 2014. Sammenliknet med 2010 var det en nedgang på 25 prosent. 18

Anmeldte tilfeller av tagging/graffiti ble det siste året redusert med 13 prosent, og for femårsperioden har antallet anmeldelser gått ned med nærmere 30 prosent. Antall anmeldelser i denne kategorien påvirkes av anmeldelsestilbøyeligheten til enkelte store aktører, blant annet kollektivtransporttilbydere. 3.8 Miljøkriminalitet Totalt var det 1 890 miljøforbrytelser og 2 547 miljøforseelser i 2014. Miljøkriminalitet omfatter ulike lovbruddstyper innenfor hovedkategoriene ytre miljø (for eksempel natur, fauna, forurensing) og det indre miljø (arbeidsmiljø), foruten kunst og kulturminner og dyrevelferd. Kriminalitetstypen dekkes av ca. 45 spesiallover og generalklausulen om miljøkriminalitet i straffeloven 152 b. De fleste lovbruddene har tidligere av ulike årsaker vært kategorisert som forseelser. Kodeverket innenfor miljøkriminalitet er under ajourføring og av denne grunn er kun tall for 2013 og 2014 sammenlignbare. Et større antall saker anses som forbrytelser etter skjerping av straffebestemmelsene i flere sentrale miljølover. Totalt var det 1 890 miljøforbrytelser i 2014, en økning fra 1 807 forbrytelser 2013. Av totalt antall anmeldelser var det 11 anmeldelser for brudd på generalklausulen i straffeloven 152b, 939 for havressursloven, 93 for naturmangfoldloven, 55 for plan- og bygningsloven, 46 for forurensningsloven, 24 for akvakulturloven, 365 for dyrevelferdsloven og syv anmeldelser for brudd på kulturminneloven. Totalt anmeldte miljøforseelser har også økt til 2 547 anmeldelser i 2014 fra 2 365 i 2013. De største undergruppene var brudd på arbeidsmiljøloven 4 (863) og ulovlig motorferdsel (283). Antall anmeldelser på miljøkriminalitetsområdet er i stor grad avhengig av politiets og kontrollorganers aktivitet. Flere typer miljølovbrudd kan være vanskelige å avdekke som følge av at sakene er komplekse, mangler en tydelig fornærmet eller rammer indirekte. Miljølovbrudd kan inngå som del av annen alvorlig kriminalitet. 5 3.9 Annen kriminalitet Den største kategorien er anmeldelser for dokumentfalsk. Det har vært en stor økning i anmeldelser som gjelder brudd på utlendingsloven. Annen kriminalitet er en samlebetegnelse for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre lovbruddstypene. Samlet utgjorde kategorien fem prosent av det totale antall anmeldte forbrytelser i 2014. Fra 2013 til 2014 har antall anmeldelser økt med seks prosent. 6 Siden 2010 har kategorien økt med 17 prosent. 4 Med strafferamme på 2 år. 5 For ytterligere analyser og trender innen miljøkriminalitetsområdet henvises til ØKOKRIMs miljøkrimstatistikk i fagbladet MILJØKRIM. 6 Saker som er registrert av Politiets utlendingsenhet (PU) har tidligere vært en del av kategorien annen, disse anmeldelsene er nå tatt ut av statistikken. Noe av nedgangen i anmeldelsestallene i 2011 og 2013 skyldes denne endringen. 19

Den store kategorien dokumentfalsk var tilnærmet lik 2013. Fra 2010 har imidlertid antall anmeldelser hatt en nedgang på 17 prosent. Kategorien omfatter blant annet benyttelse av falsk dokument, forfalskning av resept, bruk av falsk dokument som middel til forbrytelse og forfalskning av dokument. Det har vært en relativt stor nedgang i anmeldelsene for bruken av falske dokumenter, også ved forbrytelser, og forfalskninger av resepter. Nedgangen i disse underkategoriene er avgjørende for nedgangen i dokumentfalsk. Siden 2010 har det vært en årlig økning i anmeldelsene for brudd på utlendingsloven. Fra 2013 til 2014 økte anmeldelsene med 280. Dette utgjorde en økning på 21 prosent. Siden 2010 har anmeldelsene økt med hele 237 prosent. Økningen skyldes etter all sannsynlighet den særskilte satsningen på utlendingsfeltet og økt oppmerksomhet på utlendingslovens straffebestemmelser. I 2014 var det blant annet en økning i anmeldelsene i underkategoriene uriktige opplysninger, ulovlig bruk av arbeidskraft og legitimasjon og opplysningsplikt om identitet. Av andre større kategorier i kriminalitetstypen kan nevnes falsk anklage og falsk forklaring. Antall anmeldelser for falsk forklaring har det siste året gått opp med 72 prosent, fra 840 anmeldelser i 2013 til 1 450 i 2014. Det ble anmeldt 570 tilfeller av falsk anklage, som var fem flere enn i 2013. Anmeldelsene for æreskrenkelse var mer eller mindre uendret siste året, fra 732 i 2013 til 729 i 2014. Sammenliknet med 2010 har anmeldelsene gått ned med tre prosent. Æreskrenkelsene i trykte skrifter har gått ned, mens anmeldelser for æreskrenkelser via datasystemer er tilnærmet likt som i fjor. 20

4. Politiets straffesaksbehandling I denne delen av rapporten kommenteres resultater av politiets straffesaksbehandling. Utgangspunktet er de deler av politiets driftsstatistikk som viser utviklingen i antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent, saksbehandlingstid, saker under arbeid og bruk av inndragning. 4.1 Påtaleavgjorte saker Det ble påtaleavgjort ca. 260 700 forbrytelser i 2014. Antallet påtaleavgjorte forbrytelser har gått ytterligere ned fra i fjor og er jevnt redusert i femårsperioden. I alt 95 350 av de påtaleavgjorte sakene i 2014 var oppklart. Antallet og andelen oppklarte saker har dermed økt fra 2013 til 2014, noe som gjør seg utslag i høyere oppklaringsprosent. Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten er et uttrykk for andelen av anmeldte forbrytelser som er avgjort med en kode som teller som oppklart. Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for forbrytelser var 39 prosent i 2014. Oppklaringsprosenten har dermed økt med 1,7 prosentpoeng siden 2013. Den ligger over 38 prosent, nivået som lenge har vært politisk målsetting (sist oppnådd i 2011). Til tross for økt oppklaringsprosent totalt sett fremgår det at de fleste kriminalitetstyper viste en noe lavere oppklaringsprosent i 2014 sammenlignet med 2013. Økningen i oppklaringsprosenten skyldes først og fremst at oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelser har økt med 1,2 prosentpoeng. Vinningsforbrytelsene utgjorde 55 % av det totale antall forbrytelser og endringen har derfor stor påvirkning på det samlede resultatet. Oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelser varierte mye for de enkelte undergrupper. Eksempelvis lå oppklaringsprosenten for ran fra forretning/kiosk på 77 prosent i 2014, mens den for grove tyverier fra person på offentlig sted lå på to prosent. Politiet har ofte minimalt med informasjon i saker som gjelder tyveri fra person på offentlig sted, derav lav oppklaringsprosent. 21

Oppklaringsprosenten for voldsforbrytelser lå på 56 prosent i 2014 og var uendret fra 2013. Den har hatt en svak nedgang fra 2010, da den lå på 58 prosent. Oppklaringsprosenten for seksualforbrytelser var også uendret fra 2013 til 2014. Narkotikaforbrytelsene har redusert oppklaringsprosent fra 2013 til 2014. Oppklaringsprosenten gikk ned fra 85 til 84 prosent. En høy oppklaringsprosent for kategorien sammenliknet med andre kategorier forbrytelser, sammen med stort antall saker bidrar til å trekke opp gjennomsnittlig oppklaringsprosent totalt. Når narkotikasakene trekkes ut før beregning av oppklaringsprosent, ligger oppklaringsprosenten på 27, som var en økning fra 26 prosent i 2013. Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelsen registreres i STRASAK til saken er påtaleavgjort. Saksbehandlingstiden er en indikator for tempoet i politidistriktenes straffesaksbehandling. Her tas utgangspunkt i saksbehandlingstiden for oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse, eller som er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Regjeringen har i budsjettproposisjonene de siste årene satt som målsetting at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke skal overstige 120 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for forbrytelser lå i 2014 på 124 dager og har dermed økt med fem dager siden 2013. Det er nærliggende å tro at dette har sammenheng med restansenedbygging. Saksbehandlingstiden var under kravet i 2012 og 2013, men var i 2014 igjen på nivå med årene 2010 og 2011. Det var noe ulik utvikling av saksbehandlingstid innenfor de enkelte lovbruddstypene. Både vinning-, vold- og narkotikasaker har økning i saksbehandlingstiden. Disse kategoriene utgjør en stor andel av straffesakene og fører til økning av gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden for seksuallovbrudd har hatt en jevn nedgang siden 2010. Det samme gjelder økonomisk kriminalitet og miljøsaker. Tabellen under viser oppklaringsprosent og saksbehandlingstid pr politidistrikt i 2014 sammenlignet med i 2013. Gjennomsnittlig oppklaringsprosent varierte fra 27 prosent (Oslo) til 66 prosent (Østfinnmark). Det var 22 politidistrikter som hadde høyere oppklaringsprosent enn gjennomsnittet, mens fem hadde lavere. Fra 2013 til 2014 fikk 19 politidistrikter en økning i oppklaringsprosenten, mens åtte hadde en reduksjon. I 2014 varierte saksbehandlingstiden fra 86 dager (Søndre Buskerud) til 178 dager (Rogaland). Det var 14 politidistrikt som hadde saksbehandlingstid lavere enn gjennomsnittet, mens 13 politidistrikter hadde 22

høyere. Fra 2013 til 2014 fikk syv politidistrikter en bedre saksbehandlingstid, i ett var tiden stabil, mens 19 hadde en økning. Saker med særlig saksbehandlingsfrist I saker der mistenkte er under 18 år skal saksbehandlingstiden ikke overskride 42 dager. Videre er det fastsatt særskilt saksbehandlingsfrist på 90 dager for visse prioriterte voldsforbrytelser, dvs. saker som gjelder legemsbeskadigelse og legemsfornærmelse med skadefølge. Voldssaker med frist Saksbehandlingstiden for de prioriterte voldssakene 7 hadde en positiv utvikling/gradvis nedgang fra 2010 til 2012 da den var på sitt laveste i perioden med 99 dager. I 2014 har saksbehandlingstiden for oppklarte saker økt til 104 dager, nær det samme nivået som i 2011. Som det fremgår av tabellen under har det også vært en betydelig nedgang i antall prioriterte voldssaker fra 2010. 7 Dette gjelder legemsbeskadigelse, legemsbeskadigelse med kniv og skytevåpen, legemsbeskadigelse med døden til følge og legemsfornærmelse med skadefølge. 23

Fristen ble oppnådd for alle forhold (93 dager), men ikke for de oppklarte alene (104 dager). Mistenkte under 18 år Frist for saksbehandlingstid i saker der mistenkte er under 18 år, er fastsatt i straffeprosesslovens 249, 2.ledd. Som hovedregel skal positiv påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstid for de oppklarte forholdene var 36 dager i 2014. Etter å ha økt i 2012 og 2013 var det en liten nedgang i 2014. Resultatet har siden 2010 hele tiden ligget godt innenfor fristen på 42 dager. Det viser at politiet prioriterer saker mot unge lovbrytere. Antallet forhold med mistenkte under 18 år er samtidig kraftig redusert med 33 prosent år for år siden 2010. 4.2 Saker under arbeid og restanser Saker under arbeid Det er viktig at det er balanse mellom innkomne og utgående saker for at politiet skal ha god oversikt over straffesaksbehandlingen. Statistikken over saker under arbeid viser beholdningen av saker i politidistriktene, både forseelser og forbrytelser. Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangspunktet selv kontroll over saksbehandlingen (etterforskningen og påtalearbeidet). Perioden frem til saken er påtaleavgjort er derfor mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapasitet. Etter at påtaleavgjørelse foreligger vil sakene avvente vedtakelse av forelegg eller rettskraftig dom. Relativt få, men de alvorligste sakene, samt forbrytelsessaker fra politijurister uten delegert påtalekompetanse, blir sendt statsadvokatene til avgjørelse. Hvor lang tid som går fra en straffesak er påtaleavgjort til den er rettskraftig er også avhengig av domstolenes, og som regel forsvarernes, kapasitet. Etter at dom er falt, vil spørsmålet om når saken blir rettskraftig avhenge av domfeltes og påtalemyndighetens bruk av rettsmidler, for eksempel anke. I hele tidsrommet som er nevnt her, vil saken inngå i statistikken over påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker. 24

Tabellen og figuren under viser beholdningen av ikke rettskraftige saker i det enkelte år fordelt på saker som ikke er påtaleavgjort, og saker som er påtaleavgjort, men ikke rettskraftige. Politiet hadde 165 400 saker under arbeid ved avslutningen av 2014. Saksbeholdningen totalt ble redusert med 4 460 saker sammenlignet med 2013. Reduksjonen i totalbeholdningen har skjedd i de ikkepåtaleavgjorte sakene. De påtaleavgjorte, ikke rettskraftige har hatt en økning. Dette er en naturlig følge når et stort antall saker påtaleavgjøres over relativt kort tid, slik som i 3.tertial i 2014. Restanser Under kommenteres utviklingen i antallet restanser i politi. Saker som er blitt eldre enn tre måneder karakteriseres som restanser. Figuren under viser den del av politiets saksbeholdning som er blitt eldre enn tre måneder mellom 3.tertial 2012 og 3.tertial i 2014. Tabellen viser utvikling i hele femårsperioden. Antallet ikke påtaleavgjorte restanser gikk ned med 4 251 saker siste året, og er redusert med 2 170 saker siden inngangen av femårsperioden. Påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker eldre enn tre måneder økte med 1 900 saker i 2014, og har økt med 11 850 saker siden inngangen av femårsperioden. Det var til sammen 114 200 restansesaker eldre enn tre måneder ved utgangen av året. Antall restanser totalt er redusert med 2 350 saker siste året, men har økt med 9 700 saker siden inngangen av femårsperioden. Nedgangen i antall restanser gjelder de ikke påtaleavgjorte sakene. De påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige har derimot fortsatt å øke. 25

Figuren under viser utviklingen i restansebeholdningen for saker eldre enn 12 måneder, mellom 3.tertial 2012 og 3.tertial i 2014. Tabellen viser utvikling i hele femårsperioden. Ikke påtaleavgjorte saker over 12 måneder utgjorde 8 170 saker ved utgangen av 2014, og har gått noe ned siste tertial. Antall restansesaker totalt sett har økt tertial for tertial frem til 2. tertial 2014. I tredje tertial var det en nedgang. Totalt antall restanser over 12 måneder var 46 540 saker ved årets slutt. Den største mengden av restansesaker er de påtaleavgjorte, ikke rettskraftige sakene. Disse har økt jevnt for hvert tertial i perioden, til 38 370 ved utgangen av 2014. 26

Politidirektoratet har det siste halvåret hatt sterkt fokus overfor politidistriktene på nedbygging av restanser og balanse i produksjonssiden. Det er først og fremst restansesaker som ikke er påtaleavgjort innsatsen har vært rettet mot. Det er også igangsatt flere lokale restanseprosjekter. 4.3 Inndragning De senere årene har det vært økt oppmerksomhet mot inndragning av utbytte fra straffbare handlinger. Statistikken teller antall inndragninger av utbytte etter straffeloven 34, antall inndragninger av gjenstander etter straffeloven 35 og utvidet inndragning etter straffeloven 34a. I tillegg angis summen av registrerte inndratte beløp. I 2014 var tallet på inndragningskrav totalt på 8 060, en økning på 1 470 saker i forhold til året før. Det har det siste året vært en økning i alle typer inndragningskrav. Inndratte pengebeløp gikk ned i årene fra 2010 til 2013, men var i 2014 det høyeste i femårsperioden. Det totale inndragningsbeløpet i 2014 var på 195 millioner norske kroner. Det er normalt at inndragningsbeløpet totalt sett vil vise variasjon fra år, avhengig av de enkeltsakene som iretteføres. Enkeltsaker kan gi store utslag på inndratt beløp totalt per år. 27