Hvordan samarbeid kan skape tilgjengelighet for alle

Mange bekker små... Hvordan samarbeid kan skape tilgjengelighet for alle Rådet for Funksjonshemmede i Kristiansand kommune v/astrid Marianne Staalesen

Byhallen i Kristiansand. Forord Hensikten med dette heftet er å formidle en måte å drive brukermedvirkning på. I Kristiansand har vi mange gode erfaringer fra arbeidet i Rådet for funksjonshemmede. Gjennom måten å organisere oss på og gjennom innsatsen fra mange, er vi blitt en respektert samarbeidspartner. Rådet for funksjonshemmede i Kristiansand kommune har fungert i 30 år. Asbjørg Eeg startet opp, hun var den første sekretæren. Siden har arbeidet blitt videreført - særlig med fokus på tilgjengelighet. Hvordan Kristiansand har blitt «Den beste by på tilgjengelighet», står ikke på noe papir i kommunen. Plan- og bygningssjefen sier: «Vi vil heller bruke penger på gode løsninger enn på rapporter.» Visjonen til Kristiansand kommune er, i samarbeid med Rådet for funksjonshemmede, å bli Europas beste by på tilgjengelighet for alle. At en kommune satser så tydelig på universell utforming av by og bymiljø er et eksempel for andre kommuner. Rådet for funksjonshemmede blir dermed til stadighet invitert til å holde innlegg på konferanser og kurs. Jeg har de siste årene besøkt mange kommuner. For at våre erfaringer skal komme flest mulig til gode, ble jeg utfordret til å skrive ned hvordan vi arbeidet og litt om hva vi har fått til. En takk til Husbanken ved Tone Rønnevig og Siri Helle for at dere oppfordret meg til å skrive, og siden hjalp meg med redigeringen. Rådet for funksjonshemmede i Kristiansand håper at heftet vil inspirere kommuner, organisasjoner, råd og enkeltpersoner til innsats. Mai 2004 2 Utgitt av Rådet for Funksjonshemmede i Kristisand kommune med støtte fra Husbanken. Forfatter: Astrid Marianne Staalesen, Kristiansand. Grafisk design: Per Svein Staalesen, Kristiansand. Trykk: Edgar Høgfeldt A.s, Kristiansand. Foto: Per Svein Staalesen. Foto side 6, 7, 13, 14 nederst, 15 nederst, 17 midten, 25, 29 nederst: Kristansand kommune.

Hvis man ikke kjenner fortiden - forstår man ikke nåtiden - og egner seg ikke til å forme fremtiden. Simone Weil, fransk forfatter Like lenge som det har vært folk på jorden har det vært hjelpetrengende mennesker. Barn har blitt født og blitt båret de første årene av sitt liv. Folk har blitt gamle og noen trengte hjelp også da. Det er svært få spor i historien etter folk som har vært funksjonshemmet. Kriger har rast opp i gjennom årene - ulykker har skjedd gang på gang, og store epidemier har gått gjennom landene og etterlatt seg mange funksjonshemmede, men her er ingen synlige spor etter dette i arkitekturen. Her er borger med trapper, slott med trapper, alminnelige hus med trapper og små rom med trange døråpninger. Det er rart i grunnen - rart at mennesker til alle tider har funnet seg i ikke å bli tatt hensyn til i planlegging av boliger og til steder å ferdes, for derved å bli utestengt fra det livet de kunne ha hatt. For ikke så lenge siden hørte jeg om ei øy i USA, Martha s Vineyard, hvor halve befolkningen var døve på 1800-tallet. Språket der var tegnspråk og språk nr. 2 var engelsk. Dermed var det ingen hørselshemning fordi alle snakket samme språk. Genialt. Så enkelt kan det gjøres. Min påstand er at vi kan få færre fysisk funksjonshemmede med bedre tilrettelegging. Får man inn begrepet «Universell Utforming», eller «Tilgjengelighet for alle» i planleggingen, ville samfunnet ha tjent gode penger på det. 3

Fra Hamresanden. Innledning Vi deler gjerne våre erfaringer Universell Utforming er noe av det mest banebrytende som har skjedd for funksjonshemmedes rett til å delta. For å ha tilgang i egen bolig og til samfunnet er en menneskerett, men dessverre ikke alltid tilfelle. Funksjonshemmede vet godt hvordan det er ikke å fungere, og har derfor en mengde gode tips å gi om hvordan det skal være å fungere. La oss dele dem, og gi dem videre til folk som kan gjøre nytte av dem. Til politikerne Politikk er det umuliges kunst heter det. I ettertid vil folk si om den kommunen som satset på «Universell Utforming», at der bodde politikere som så sine medmennesker og tok ansvar for dem. En kommune har mange slags innbyggere, både små og store, unge og gamle. Rådets påstand er at tar en høyde for «Universell Utforming», tar en samtidig høyde for innbyggernes ve og vel - og en sparer en god del på helse- og sosialbudsjettet i framtiden. Til Plan- og bygningsetaten Tar en høyde for «Universell Utforming» i boligområder og boliger med livsløpsstandard, kan en bo der hele livet - om en vil. Kommunen får mange tilgjengelige boliger, folk kan velge hvor de vil bo, og de slipper å bli uthengt som en kommune som putter mange av sine problemer på sykehjem. Til Parkvesenet Ingeniørvesenet Tar en høyde for «Universell Utforming» tar en samtidig høyde for at alle mennesker skal kunne komme og gå (rulle) og bruke parker, byen og friområder så godt som det lar seg gjøre. De kan være så aktive i livet sitt som de selv vil og har krefter til. En blir ikke så lett isolert. 4 Utsikt til Ravnedalen fra Baneheia.

Erfaringer fra Kristiansand Fra Øvre Torv i Kristiansand. Råd for funksjonshemmede Det er et pluss for en kommune å ha med et Råd for funksjonshemmede der hvor det fungerer, eller funksjonshemmedes organisasjoner der hvor det fungerer, for å drøfte problemer som oppstår.vi - som allerede er funksjonshemmede, kan nok være utålmodige og synes at arbeidet går i seneste laget. Men vi må også vise forståelse for andre prioriteringer. På den måten skapes gjensidig respekt. «Universell Utforming» er av stor betydning for å skape tilgjengelighet for alle i samfunnet - og til livet. Rådet for funksjonshemmede i Kristiansand Vi har en noe annen sammensetning enn det er anbefalt av det Statlige Rådet da vi er et rent brukerorgan.vi er representert fra - til enhver tid - fire forskjellige brukerorganisasjoner. I tillegg har vi med en representant fra bystyret. Denne formen har vært positiv for oss da vi får et eierforhold til sakene som blir tatt opp. Det gir synlighet og troverdighet og derfor gjennomslag. Sekretariatet er hos Helse- og sosialsektoren, både organisatorisk og økonomisk.vi har et Rådsmøte hver høst hvor alle organisasjonene kommer sammen og et årsmøte hver vår. Årsmøtet velger medlemmer til å sitte i et arbeidsutvalg for 2 år av gangen. Dette arbeidsutvalget kaller jeg Rådet. Rådet i 70 og 80 årene Rådet ble tidlig opptatt av tilgjengelighet. Det var svært engasjert da gågaten ble planlagt i byen i 1970 årene. Det var også på banen med hensyn til krav om dispensasjon fra parkeringsbestemmelsene, da mest om hvor parkeringsplassene skulle ligge. Rådet laget en flott guide for bevegelseshemmede, hvor alle trappetrinn til offentlige bygninger ble kontrollert og fortauskanter målt i forhold til tilgjengelighet for synshemmede og bevegelseshemmede. Det ble også valgt brukere med i kommunens byggeutvalg for å gi råd ved bygging av offentlige bygg angående tilgjengelighet for rullestolbrukere. Forståelsen for kravene var ikke alltid stor, men et dyktig grunnarbeid ble gjort allerede da. Rådet var også med i drøftinger med parkvesenet med hensyn til utbedring av turstier i Baneheia; Kristiansands byskog. 5

Nytt Råd i l989. - Samarbeid med kommunen Engasjementet i et slikt Råd vil vel alltid skifte - det er jo ganske sårbart. I 1989 fikk jeg oppdrag å bli leder for Rådet. Sammen besluttet vi å revidere reglene for Rådet og fastsette møtene til minst en gang i måneden for arbeidsutvalget. Det ble også bestemt at vi skulle invitere representanter fra sektorene i kommunen til arbeidsutvalgets møter, samt at en bruker skulle være tilsluttet arbeidsutvalget med ansvar for tilgjengelighet i bygg. Dette har fungert bra. Rådets satsingsområder er: Tilgjengelighet til boliger Tilgjengelighet til uteområder Livsløpsstandard på hus - leiligheter Verdsetting på tvers - koordinerende tiltak for mennesker med psykisk funksjonshemming og mental helse Brukerstyrt personlig assistent Ledsagerbevis Være synlig også innen Helse og sosial Hvordan arbeider Rådet: Vi er stadig på kurs Vi satser på enighet og entydighet utad Vi satser på samordning av organisasjonene Vi er aktive i brukermedvirkning Vi systematiserer vår innsats overfor kommunen Vi tar på oss kartleggingsoppgaver Vi er stadig på offensiven Vi er aktive samarbeidspartnere i: Krav til reguleringsplan Byggeforskriftene Byggesaksbehandling Tilsyn Fra 1. stampe i Baneheia. 6

Premisser for planlegging og bygging Nedsenking av fortau ved kryss/gangfelt Rullestolvennlige gatebelegg Ledelinjer og orienteringsmuligheter må være ensartet - klar språkbruk Lyd - eller vibrasjonssignaler i lyskryss Separering av fotgjengere og syklister Fjerning av reklame på fortauet Brede fortau Sentrale HC-parkeringsplasser Stigningsforhold for elektrisk rullestol Vedlikehold: brøyting, strøing, feiing Møblering: benker, belysning Møbleringssoner med eget belegg Bussholdeplasser for lavgulvsbusser Tilgjengelighet på dagsorden Tilgjengelighet ble satt høyt på dagsorden.tilgjengelighet til omgivelsene rundt oss, til gater og bygg. For det å komme ut av sin egen sirkel for å kunne være til stede der hvor en har lyst til å delta, er en menneskerett og viktig for alle. Dette vil bidra til høyere livskvalitet for den enkelte og på sikt gi lavere utgifter på helse- og sosialregnskapet. En viktig og stor oppgave ble derfor å samordne de ulike brukerorganisasjoners krav og ønsker, for sammen blir vi sterkere og tydeligere. Den første store diskusjonen vi hadde i Rådet, var å finne enighet mellom syns- og bevegelseshemmede, de to store gruppene som er mest avhengig av at omgivelsene stemmer for å kunne bevege seg. Synshemmede er som kjent avhengig av kanter og gode markeringer for å kunne kjenne hvor de er, og bevegelseshemmede må ikke ha kanter, for da kan de ikke komme fram. Vi hadde noen gode meningsutvekslinger før vi ble enig om en fortauskant på 2,5 cm på det laveste. Rådet kunne da komme til kommunen med ett forslag på en god løsning for flere grupper. Dette ble tatt godt i mot og har siden blitt fulgt opp etter hvert som fotgjengerovergangene er blitt fornyet. Sørlandets Kunstmuseum - den gamle Katedralskolen som ble litt av en utfordring for planleggerne. Med hjelp av Rådet fikk man en god løsning med et flott inngangsparti med både rampe og trapp. Ved å samordne oss og komme med ett spørsmål, ett krav, en anbefaling, var det enklere å få gjennomslag. 7

Den første store prøven for Rådet var da Øvre Torv i Kristiansand skulle opprustes i forbindelse med byens 350 års jubileum. Asfalten skulle vekk, handlebodene flyttes og «Kålrabisteinene» skulle fram på deler av torvet. Det skulle legges gangbane på kryss og tvers over torvet, og Rådet sa klart i fra at de hellene som ble valgt var for glatte og advarte mot dem. De ble valgt, men kommunen innså ganske fort at de var for glatte for alle. Det ble mye skriverier i avisen om dette, og mange eldre klaget også, så da Nedre Torv skulle renoveres ble vi hørt, og hellene der har en annen overflate, og de er da ikke på langt nær så glatte. For synshemmede er det selvfølgelig svært viktig med markering før fotgjengeroverganger. Ingeniørvesenet begynte å tenke på hva en kunne legge i fortauet som en markering. De hadde prøvd forskjellige løsninger før, men hadde ikke funnet den endelige. De tok oss med på råd for å prøve ut gummiheller, oppmalte bildekk tilsatt rød farge. Det er lett å kjenne Markeringskant og sebrastriper. forskjell i underlaget når en går, og derfor lett å finne og å se for dem som har en synsrest igjen. Dessverre viste det seg å være lite slitesterkt, så de ble fort utslitte. Ideen var god og hellene fungerte bra så lenge de varte. Dette ble gjort ganske tidlig i 90-årene. Siden har vi i samarbeid med Ingeniørvesenet prøvet forskjellige markeringssteiner, men kommer noe i konflikt med rullestolbrukerne. Så vi er stadig «på leit» og håper etter hvert å finne noe som tilfredstiller alle behov. Gummiheller som ledelinje. Vannrenne som ledelinje. 8

Men selv om vi hadde god respons innen enkelte etater var det allikevel lett å overse Rådet tidlig på 90-tallet.Vi hadde mange diskusjoner om hvordan vi skulle bli kjent innover i kommunen - og ikke minst - hvordan kommunen skulle bli oppmerksom på oss. Representasjon og talerett i teknisk styre - et langt skritt videre Rådet ønsket å komme i dialog med kommuneadministrasjonen og politikerne. Rådet satset derfor på å få talerett i daværende teknisk styre. Prosessen ble lang og Rådet møtte en god del motbør, før ordningen endelig kom på plass i 1994. Dette ble et vendepunkt i forståelsen for vårt arbeid. Leder av Rådet ble oppnevnt til å være representanten.vararepresentanten skulle være den i Rådet som har ansvar for tilgjengelighet i bygg. Det å være med i Teknisk styre - nå Byutviklingsstyret - betyr at en får førstehånds kjennskap til reguleringsplaner, utbyggingsplaner og endringer på gateplan. En får alle opplysninger tilsendt.vi har talerett og kan derfor delta i diskusjoner som har med tilgjengelighet å gjøre.vi kan synliggjøre vårt behov ved å være tilstede og si fra på en ryddig måte. Derfor er dette en utrolig viktig posisjon vi har fått. Det er bare Barn- og unges representant og Rådet for funksjonshemmede som har dette vervet utenom politikere og administrasjonen i kommunen. (Se side 12 om samarbeidslinjer) Nytt gategulv i «Markens». Å bli invitert på tur med teknisk styre Teknisk styre reiser på tur for å se på byutvikling i andre land, og hente inspirasjon. Da de skulle på tur til Danmark våren 1994, var jeg med, og jeg er rullestolbruker. Jeg sa i fra at jeg klarte meg selv inne, men ikke ute. Det var helt greit. Men bussen var ikke tilgjengelig, hotellet var ikke tilgjengelig - ikke heisen heller. Det var mange fortauskanter og brosteiner. For de som kjørte meg, ble det mange solide tak å ta, med bl.a. å bære rullestolen med meg i, opp og ned trapper, og noen såre armmuskler. For meg - utrolig mye risting og en sliten kropp. Men det var verdt det. Studie og inspirasjonstur til Barcelona et gjennombrudd Året etter ble det bestemt at Byutviklingsstyret skulle reise til Barcelona, med tilgjengelighet som tema. Rådet skulle være med på turen med representanter fra både bevegelses- og synshemmede samt Rådets sekretær.vi var ganske mange som med stor forventningdro med fly til Barcelona.Vi bodde sentralt og svært tilgjengelig på et bra hotell, og var mye ute og så på byen.vi kjørte med tilgjengelige busser og var 9

Frances Arragal, fra Barcelona forklarer delegasjonen fra Kristiansand hva de har gjort. inne i tilgjengelige kirker og museer. Men først og fremst møtte vi Frances Arragal og hans stab. Arragal fikk i oppdrag å sørge for tilgjengelighet for alle da de Olympiske leker ble holdt i Barcelona. Arragal og hans stab klarte å formidle dette med menneskeverd og hvilke verdier vi setter på hverandre som mennesker på en måte som alle forsto. Tilgjengelighet har med menneskeverd å gjøre. Og det gjorde noe med alle oss som var tilstede. Det var en utrolig god følelse å sitte der og høre etatsjefene i kommunen si at dette går vi for hjemme også. «Dette er riktig». Kommunen hadde et ganske stort seminar da vi kom hjem igjen, og det ble kalt «Åpen by - tilgjengelighet for alle». De satte flere forhold på dagsorden og tok opp spesielt dette med å fungere i hverdagen i vår by. God fotgjengerovergang for synshemmede i Barcelona. 10 Talende billettautomat i Barcelona.

Fra Miljøverndepartementets Prosjektet «Planlegging for alle» til egne handlingsplaner Miljøverndepartementet startet i 1998 et prosjekt for kommuner og fylker om tilgjenglighet. Det prosjektet het «Planlegging for alle». Kristiansand var ikke med fra begynnelsen i dette prosjektet, men Miljøverndepartementet valgte å legge konferansen hit, for det var allerede gjort så mye her. Rådet ble invitert til å delta, og en politiker ble invitert til å si noe om planene fremover. Dette var et klokt trekk.vi fikk også invitasjon til å være med i prosjektet, og etter en del lobbyvirksomhet fra Rådet s side svarte Rådmannen ja. Bystyret vedtok prosjektet, og vi var med. Det ble så utarbeidet en plan for hvordan Universell Utforming eller planlegging for alle bedre kunne komme inn i arbeidsrutinene til de forskjellige etatene, og ansvaret på det ble lagt til Plan- og bygningsetaten. Det ble oppnevnt en ansatt derfra som hadde som sin spesielle oppgave å spre ansvaret for «Tilgjengelighet for alle» innover i Teknisk sektor. Dette gjaldt også Parkvesenet og Ingeniørvesenet. Resultatet av denne ordningen ser vi nå. Det er dannet en arbeidsgruppe i Teknisk sektor bestående av representanter fra Plan- og bygning, Ingeniørvesenet og Parkvesenet som har tilgjengelighet på dagsorden til enhver tid. Det er stadig kontakt mellom denne gruppen og Rådet. På denne måten blir mange ideer drøftet, og gode løsninger funnet. For ett år siden laget Rådet en handlingsplan for Universell Utforming både for Teknisk sektor og Helseog sosialetaten som vi klarte å få inn i kommunens ordinære handlingsplan til årets budsjett. Det er jo der den hører hjemme, og vi kan derfor se om det som vi foreslo og som politikerne vedtok, blir fulgt opp.vi akter å fortsette med dette videre. Fra «Kjerregårdsbukta» på Odderøya - Tilgjengelig toalett og gangvei. Gangveien er tilpasset elektriske rullestoler og elektriske scootere. 11

Rådet for funksjonshemmede i Kristiansand og dets samarbeidslinjer 12 Teknisk direktør Helse- og sosialetaten Helse- og sosialdirektøren Folkehelseforum / FYSAK Byutviklingsstyret Sekretær Rådmannens kontor Rådet for funksjonshemmede Plan- og bygningsetaten Kulturetaten Parkvesenet 20 forskjellige organisasjoner for funksjonshemmede Skoleetaten Ingeniørvesenet Entreprenører Midt-Agder Friluftsråd Parkeringselskapet Arkitekter Politiet illustrasjon: Per Svein Staalesen

Rådets rolle nettverk og samarbeidspartnere Hele tiden har Rådet fortsatt sitt arbeid med å snakke og forklare ansvarshavende i kommunen og politikere hvorfor det er så viktig for alle mennesker med «liv i livet sitt». Rådet for funksjonshemmede i Kristiansand kommune har: Møte og talerett i Byutviklingsstyret. Vi er høringsinstanser i alle reguleringssaker (på nivå med fylkesmannen og politiet) Vi er representert i prosjektgrupper ved oppføring av kommunale bygg. Vi er i dialog med brukerorganisasjonene. Vi har god kontakt med parkvesenet for stadig forbedringer og reparasjoner Vi har god kontakt med ingeniørvesenet for rask reparasjon. Vi har god kontakt med tilsynsavdelingen for oppfølging av pålegg i bygg. Vi holder kurs og foredragsvirksomhet for de kommunale etatene Vi holder kurs og foredragsvirksomhet på landsbasis Vi er med i Folkehelseforum. Vi er med i helsereiseprosjektet Igalo i Montenegro - med rådgiving for Universell Utforming og «u-hjelp». Parkvesenet det var her det hele startet Parkvesenet i byen begynte allerede i 80-årene med å lage noen av turstiene i byskogen Baneheia slik at en kunne komme frem med barnevogn og rullestol. Arbeidet var omstridt. Noen mente hele Baneheia ble rasert, og at rullestolbrukerne ikke hadde noe der å gjøre. De kunne være i byen. Men Parkvesenet fortsatte sitt arbeid med å jevne ut enkelte stier - og der hvor det var en for bratt bakke la de veien om. De sådde og jevnet ut etter seg og gjorde en nydelig jobb. Resultatet lot ikke vente på seg. Det er mange flere mennesker som bruker Baneheia nå. Både folk på og uten hjul. Parkvesenet har laget ei flytebrygge slik at de som har gode elektriske rullestoler, kan komme rundt 3. Stampe - et vann som ligger der. Der er ei god lysløype som en kan følge, og mange andre stier å kjøre med elektrisk rullestol. Utenom dette er det masse skog og ulent terreng å klatre i, for de som kan og liker det. Rådet har et tett samarbeid med Parkvesenet. Er det en stein eller en trerot som ligger i veien for god fremkommelighet, sier vi bare i fra eller merker av på kart og gir det til Parkvesenet. Slik kan ting ordnes uten for mye byråkrati.vi har vært med på å lage kart i Baneheia med merkede løyper for rullestolkjørere og med anbefalt kjøreretning. Flytebrygge over 3. stampe, gjør det fremkommelig for alle. 13

Vi har også notert ned hvilke stier som er best å gå for synshemmede. Det er noen stier der det er slagkant, det vil si at den synshemmede kan kjenne en kant med den hvite stokken sin og følge den.vi anbefaler alltid bevegelses- og synshemmede å gå sammen med en turvenn, da mobiltelefonen er en ustabil følgesvenn. Det er flere steder det ikke er dekning. Tilgjengelige toaletter i friområdene. Rådet har akkurat nå vært i drøftinger om å lage ny standard for friluftstoalett.toalettene skal bli så store at en kan komme inn med elektrisk rullestolstol, få lukket opp og igjen døra på en grei måte, samt riktig og god høyde på toalettet. Alt forandrer seg mye på grunn av de nye gode elektriske rullestolene som vi kan kjøre. De tar større plass, og vi trenger større plass. De gamle toalettene skiftes ut med de nye etter hvert som det er planlagt fra Parkvesenets side. Dette gjøres fortløpende slik at alle som vil, skal kunne benytte vår flotte natur hvis de har lyst. Dette er igjen et resultat av samarbeidet som Rådet har med Parkvesenet, som før nevnt. Kurs og foredrag for offentlige etater viktige momenter for god forståelse Rådet har hatt flere kurs for de ansatte i Plan- og bygningsetaten. Noen entreprenører og folk fra Ingeniørvesenet har også vært med.vi har da lånt rullestoler, hele låsskinner, krykker og masker, slik at noen får problemer med å bevege seg når de tar på seg hele låsskinner og bruker krykker, og andre får problemer med å se når de har på seg masker. Noen har fått rullestol også, så da er det bare å ta seg frem så godt det lar 14 Kursing av fagfolkene fra uteseksjonene.

seg gjøre. Selv om dette bare er «på liksom» for de som er med på det, er «elevene» fagfolkene som er utdannet i dette å beregne vei og stigninger. De kan faget sitt, og de får oppleve hvor vanskelig det kan være om omgivelsene bare nesten tilfredsstiller kravene. Selv om det er mye latter - og det skal det være - så er de klar over at dårlig tilgjengelighet er et problem for oss det gjelder. Og nettopp det at fagfolkene selv får erfare problemene, gjør at vi får lettere gehør for tingene når vi kommer med våre forslag og spørsmål. Når en av ingeniørene kjører rullestol nedover gågata, sitter hun og beregner graden av hellingen på gata. Hun vil da kjenne at hun blir mye mer sliten i den ene armen enn den andre. Da har Rådet oppnådd det vi ville.vi har sagt fra på vår måte og gjort oppmerksom på våre problem ved å la de få føle dem. Dette har vært en bra framgangsmåte. Ett av resultatene er at vi gir beskjed om hvor fotgjengerovergangen er for høy eller hvor den mangler. Så kommer Ingeniørvesenet og ordner det i prioritert rekkefølge. Ingeniørvesenet en viktig samarbeidspartner Vi hadde våren 2003 et slikt kurs med ingeniørene i Vei og prosjektavdeling samt Soneingeniørene. Rådet hadde fått klage på fortauskanter i noen av bydelene. Da foreslo Byingeniøren at vi måtte ha kurs for hans folk.vi møttes ved en fotgjengerundergang, og de fikk erfare hvor vanskelig det kan være for synshemmede når fortauet er lagt på feil side i forhold til ei trapp. Syklister kommer fort og stille. Det kan være lett å bli påkjørt om en ikke ser, når fortau og trapp ligger på samme side. Hadde fortauet ligget på motsatt side, ville dette ikke vært noe problem. Dette hadde ikke ingeniørene tenkt på. Når de videre prøvde å komme opp fortauskanter som var 8-10 cm høye, fikk de erfare hvor viktig det var med en høyde på 2.5 cm på fortauskanten. Det var nok en positiv opplevelse, og reaksjonen etterpå var «lag ei liste over stedene som er problemene, så skal vi få tatt det etter hvert.» Rådet laget jo selvfølgelig listen. Disse kursene som vi holder for fagfolk, er utrolig verdifulle. Her får de som utfører oppgaven selv prøve hvordan tingene virker, og om det blir bra.tilbakemeldingene vi har fått har vært udelt positive. Og dette er viktig - for det har med Ikke alltid like gode løsninger for synshemmede. Trappen kommer ned i sykkelbane uten noen forvarsel, de synshemmede har heller ingen ledelinje over til fortau på andre siden. Likedan når synshemmede kommer på fortauet og skal opp trappa. Her finnes ingen markering på fortauskant som forteller at det er her de skal krysse sykkelbanen over til trappa. En fortauskant kan være vanskelig å foresere, selv med hjelp. 15

gjensidig respekt å gjøre. Rådet må tenke på at Ingeniørvesenet har en stor arbeidsmengde. Mange steder skal sees etter og repareres når mange maser. Ingeniørvesenet må bli seg bevisst nøyaktigheten av fortauskanter og eventuelle reparasjoner av forgjengeroverganger, slik at også syns- og bevegelseshemmede kan fungere. Dette kan ikke sies for mange ganger. Det tar tid å få dette inn i tankegangen og bevisstheten. Strandpromenaden byens fristed og eldorado For noen år siden fikk vi ny fiskebrygge. Den gamle ble revet, og hele området ble nytt. Det er en nydelig plass og så å si alle steder kan en komme inn med rullestol. Det er også gode kanter og ledelinjer for synshemmede. Der er alltid fullt om sommeren - med uteservering mange steder. Det er en fin Strandpromenade fra fiskebrygga og bort til Bystranda, som ligger ved svømmehallen. På veien til svømmehallen kan en gå eller rulle under to broer, hvor de har laget smalere trapper, så de kunne få plass til ramper. Dette ble gjort etter flere henvendelser fra folk om å få ramper der fordi det er slik en idyllisk vei. De er muligens i bratteste laget, men rampene måtte bli slik, for broene er lave og trappene bratte. Hvis en laget slakkere ramper ville en slå hodet i brokaret når en kom på sykkel. Derfor godtok vi uten videre så pass bratte ramper. Undergangene er til de som kjører elektrisk rullestol eller - for de som har med seg en hjelper. Det er også mulig å rulle en annen vei for de som har vanlig manuell rullestol.ved en av flytebryggene langs småbåthavna har Parkvesenet og Havnevesenet laget en heis for å komme ut i båt, for dem som vil ta seg en tur ut på sjøen. Det er en enkel heis hvor en sitter i et seil og blir sveivet ned i båten. Den virker bra og blir brukt. Otterdalsparken er en nydelig blomsterpark med vannskulpturer laget av kunstneren Kjell Nupen. Alle og enhver kan sitte og nyte solen eller høre på forskjellige musikkarrangementer som de gjerne har der om sommeren. Festningen er fra 16-århundre og er ikke tilgjengelig. Dette er leit da det er et fest- og konsertlokale, men også mye brukt til utstilling. Rådet har flere ganger prøvd å ta opp tilgjengeligheten med de antikvariske myndigheter, slik at man kan få heis opp til 2. etasje, men har ikke lykkes så langt. Antikvariske myndigheter har dessverre for mye makt når det gjelder Utekafeene på Fiskebrygga. Fra Gravane 16 Manuell handikapbåtheis til bruk for båtfolket

tilgjengelighet til gamle og historiske bygninger og steder. Det må da kunne gå an å koble gamle bygg og moderne innretninger sammen. Er dette et spørsmål om manglende vilje eller manglende fantasi? Ved Bystranda er det rent vann og svært populært å være både for unge og gamle. Det er ei flott sandstrand med ei fin rampe ut i sjøen, med gelender i riktige høyder enten en ruller eller går ut i sjøen. Der er også en skateboardbane for de som liker det. Lenger bortover kommer en til Tangen som er en fortsettelse av Strandpromenaden. Der kommer en ut til selve Byfjorden hvor det kan være ganske værhardt så sjøsprøyten står høyt til værs. Men det er flott å kunne kjenne det også fra sin rullestol. Elva Otra renner ut i byfjorden, og langs elvebredden er der laget en fin elvepark og vei - for alle. Otterdalsparken med fontener av Kjell Nupen. Bystranda ved svømmehallen er et eldorado for alle badene. Historiske Bragdøya - gammelt kultursted og kystsenter Bragdøya er ei nydelig øy utenfor Kristiansand. Kystlaget har gjort en stor jobb der ute for å ta vare på det gamle båtmiljøet og saltbuene som sto der, og som de nå har pusset opp og laget om til kafé. Det er et yrende båtliv der om sommeren, og mye brukt til blueskonserter og visesang. Med andre ord ett flott sted. Alt blir drevet på dugnad med støtte fra kommunen. Rådet hadde en avslutningstur ut dit en sommerdag. Og det var begynnelsen på et flott samarbeid. Der er store brygger og fine stier innover øya - et sted hvor alle mennesker vil trives. Men bryggene hadde ingen kant rundt, slik at synshemmede kunne kjenne hvor bryggekanten stoppet. Dette gjorde at de lett kunne trå utfor. Rådet tok opp dette med Bragdøya Kystlag samt behovet for en god inngang til kafeen for bevegelseshemmede. Dette ble notert, opp og etter hvert som penger og Sightseeingbåten Maarten som tar rullestolbrukere med til arbeidskraft kom, er arbeidet blitt gjort. Øya er mye Bragdøya. Handikaplaget bruker dette stedet mye. brukt både av lag og enkeltmennesker. Noen reagerte på at stiene ble for jevne og forstod ikke at dette var nødvendig, men etter hvert som øya ble tatt i bruk av flere, roet gemyttene seg. 17

Med målbånd, blokk og penn En arbeidsmetode For noen år siden fikk Rådet spørsmål fra prosjektet Åpen by om vi kunne tenke oss å måle opp alle fortauene i hele Kvadraturen, som er den innerste bykjernen i Kristiansand. Spørsmål som: hvor smale er fortauene på det smaleste, hvor høy er fortauskantene i kryss, hvordan er ledelinjene i fortauet, og hva er det laget av? Er det fremkommelig for rullestol? Hva med leding for synshemmede i kryss, blir de ledet rett over eller på skrå ut i gata? Er det lyd i trafikklysene? I det hele tatt en stor jobb.vi kunne tenke oss det, og da var det bare å gå i gang.vi ruslet rundt i byen med målbånd, blokk og penn og målte og noterte. Det var mye forskjellig. Noen kryss er veldig bra for rullestolbrukere, noen best for synshemmede. Noen steder var fortauet lavere enn selve veien, men det som var mest vanlig var at fotgjengerovergangen var på skrå. Det vil si at selve den nedsenkede fortauovergangen ledet på skrå ut i gata. Ingen stor sak når en kan se, men livsfarlig når en ikke kan se. Oppe i bydelen «Posebyen» er der noen fortau som er verneverdige og ganske vanskelige å ferdes på. Det var også flotte fotgjengeroverganger som vi anbefalte varmt, og som fungerer meget bra.vi skrev alt ned på data og leverte både data og skriftelig materiell til Ingeniørvesenet. Det var meningen at dette skulle brukes når de laget nye overganger i kryss, og det blir da også gjort. Det er bra, for på den måten kan både syns- og bevegelseshemmede ferdes godt og trygt. Det er i det hele tatt fint å erfare at de løsningene som Rådet mener er best, blir brukt. Dog ikke alltid. Det hender at dette med markerte kanter kommer i konflikt med brøytebilene, og da vinner som regel bilene. Etter ombygging av gammelt fortau, har det fått en god funksjon for alle. Ombygging av gateløp ga mulighet for tilrettelegging etter anbefaling fra Rådet. Markert midtfelt, lyd og lys. Et forsøkskryss med sementheller på fortau, gummiheller, smågatestein og kantstein. Sort og hvit stein i gangfelt og rød storgatestein i et firkantet midtfelt. Detalj fra et godt kryss, men brøytingen er hard med kantene. 18

Kartlegging av turløyper og rekreasjonssteder Våren 2003 ble Rådet spurt av Parkvesenet og Midt-Agder Friluftsråd om vi kunne tenke oss å ta et oppdrag for å kartlegge turstier i seks kommuner i og rundt Kristiansand. Det kunne vi, men denne gangen skulle den bare kartlegges i forhold til rullestolbrukere. Det er forbausende mange turstier som kan brukes av mennesker i rullestol. Og det er forbausende mange løyper som kunne ha blitt tilgjengelig med enkle midler. Av og til er det bare å slå toppen av en liten stein eller fylle på noe grus. Enkelte steder lå stien der, men en kunne ikke komme forbi på grunn av en bom som var for tett inn til grøfta eller en stabbestein. Noen steder var det den flotteste vei eller sti med benker og bord og toalett. Vi hadde mange flotte turer og masse frisk luft. Alt ble skrevet ned på data igjen og levert.vi brukte også tegn for rullestol og elektrisk rullestol slik at dette kan merkes av på kart. Det skal lages ei turbok om disse stedene, og da skal de stedene som vi har anbefalt, merkes av på kart. Det skal opplyses om underlaget på veien, hva du kjører på (grus - pukk) og om det er bratt. Vi anbefaler igjen ikke å dra alene, men ha med en turvenn. For det første er det hyggelig, og for det andre er mobiltelefonen en ustabil turvenn. Det er dessuten fort gjort å punktere eller velte. Det å få kartlagt slike turstier er bra. For med de flotte elektriske rullestolene vi nå har, kan vi komme ut i naturen mye mer enn vi kunne før, og dermed delta på en helt annen måte. Tilgjengelighet i uteområder skaper trivsel og mulighet for å nyte naturen sammen med venner eller familie. Tilpasset gangvei utenom bommer kan løses på mange måter og koster ikke allverdens. 19

Hamresanden; turstier og badestrand til glede for alle Det er en masse turstier i utkanten av Kristiansand. Hamresanden er ett slikt sted. Det er et badeområde som har vært brukt i mange år og med masse turister om sommeren. Hamresanden ligger ved Topdalsfjorden ved Topdalselvas munning. På begynnelsen av 70-årene ble det laget ei badestrand for funksjonshemmede like ved elvemunningen. Der er handikaptoalett og omkledningsrom, flytebrygge og rampe ut i vannet. Den stranda er forbeholdt funksjonshemmede, deres familie og venner. Det er bra, for det er mange som ikke liker å kle av seg i andre menneskers nærvær, i vår kroppsfikserte tid. Det er dessuten mennesker med en annen adferdsmåte som også foretrekker å være for seg selv. Denne stranda skal nå renoveres og inventaret pusses opp for å få den mer attraktiv. Fra denne stranda og rundt hele Hamresanden langs med elvekanten og fjorden har Parkvesenet laget en betongmolo. Den var nok ment som en beskyttelse mot vind og sjø, for strømmen kan være stri, og bølgene kan gå høye der, men den er en flott turvei for alle. Moloen er også lagt over sand, slik at en kan kjøre ca. 2 km langs vannkanten. Den er veldig mye brukt, og alle og enhver kan få sjøsprøyt på seg om en vil. Det er godt å føle naturen selv om man er avhengig av rullestol. Hamresanden har 2 campingplasser, og flere leier også ut ferieleiligheter. Da en av de som nå leier ut skulle Store, tydelige informasjonstavler med symboler ved parkeringsplass. Hamresanden er et fredet sted med fugleresrvat, hvor fuglene mellomlander vår og høst under trekket. Informasjonstavler forteller hvilke fugler som stanser. starte, forklarte vi han at det er mangel på leiligheter som er av livsløpsstandard. Han syntes dette hørte spennende ut og laget 2 leiligheter med den standarden. Disse leilighetene er stadig leid ut, både sommer som vinter til mennesker som ikke behøver spesialtilpasset leilighet, men kan klare seg med en som har livsløpsstandard. 20