Rullestol i Tvedestrand

Transkript

1 Rullestol i Tvedestrand I forrige uke var vi ute i Tvedestrand sentrum for å teste ut hvordan det er å være rullestolbruker. Dette var et ledd i undervisningen vår på Vg1 Helse og sosial fag ved Tvedestrand og Åmli videregående skole. Temaet vårt er nå samhandling med mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vi ville se på hvordan mulighetene var for å ta seg fram i Tvedestrand sentrum og om det var godt tilrettelagt for rullestolbrukere. I tillegg til å være bevegelseshemmet skulle vi også ha nedsatt syn og hørsel. Med lånte rullestoller fra Strannasenteret, teipa solbriller og propper i ørene var vi klare for byen. Klare for en tur på byen Ut på tur aldri sur Vi var spente på hvilke utfordringer som ville møte oss. Første stopp var kommunehuset. Her kom vi ikke inn hovedinngangen, men måtte kjøre inn på baksiden. Her var det vanskelig å komme seg både inn og ut av bygningen. Dette er ikke mulig å gjøre på egen hånd. Vi blir forsikret om at dette er under forbedring.

2 Det var mange utfordringer som møtte oss på kommunehuset Det første vi oppdaget i byen var at det var vanskelig å trille rullestolen på brosteinene, selv om det var kjørefelt til rullestol i midten av gata

3 I byen delte vi oss slik at vi fikk vært innom en god del butikker, kontorer og andre lokaler. Noen plasser var det greit å komme inn, men mange plasser måtte vi først inn i butikken å spørre etter hjelp. Mange hadde rampe tilgjengelig, men den stod ikke permanent ute. Et sted pleide de å bære rullestolbrukeren inn, til og med opp en etasje. Hvis man er alene og ingen andre ser deg, er man avhengig av å bruke telefon. I noen butikker kom vi ikke inn i det hele tatt. Andre plasser var der for bratt, slik at vi ikke kunne bruke rampe. I tillegg var det plasser der det var trangt og kronglete å komme inn, samt at vi rakk ikke opp til de øverste hyllene i butikkene.

4 Det å komme til legekontoret alene med rullestol var vanskelig. Dette fordi inngangspartiet heller nedover og døren går utover, samtidig er det langt frem til døråpneren. Selv om det mange plasser var vanskelig og tildels umulig å komme inn, var personalet hjelpsomme og vi fikk god service. Noen pleide å spørre kundene sine hva de ville ha, så hentet de det til dem. En dame vi traff på byen, sa hun brukte av og til en stokk eller pinne som hun brukte å banke på butikkvinduene med.

5 Her må man være litt kreativ

6 Det er ikke lett å rekke frem Det var greit å komme inn i banken, men hvordan var det med minibanken? Det var ganske vanskelig fordi man ikke rakk opp til der kortet skulle inn, samtidig kunne man ikke se skjermen fordi det ble helt feil vinkel.

7 Greit med en ledsager her I badeparken ved Tjenna kommer man ikke opp på rampa ved egen hjelp. Har man blitt løftet opp er det veldig glatt når man skal ut

8

9 Tips til hva som kan gjøres Det burde være en rampe til hver inngang. Hvis rampa er tung eller vanskelig å legge på plass burde den ligger der hele tiden eller lage noen mindre som er greiere å bruke. Steder med to eller flere etasjer burde ha heis, så det er lett for rullestolbrukere å komme seg opp til andre etasje uten å kreve så masse hjelp. Oppmerksomme så ikke rullestolbrukerne blir sittende utenfor butikken å vente. Det kunne vært litt større dører, så man ikke klemmer fingrene når man skal inn/ut. En egen adkomstvei til baderampa, slik at man ikke trenger å kjøre i sanden, samt et anti-skli underlag hadde vært fint. Hva lærte vi av turen? Det var en veldig fin og lærerik opplevelse for oss i 1HSB. Vi fikk litt mer inntrykk av hvordan det er å være rullestolbruker. Det er ingen selvfølge at alle kan komme inn overalt i byen. Det var rart og skuffende å oppleve at man ikke kunne komme på noen plasser. Det var kaldt å sitte stille, selv om det var sol. Små hindringer kan by på store utfordringer. Man ser ting i et annet perspektiv. Det man til daglig tar som en selvfølge, blir vanskeligere når man bruker rullestol. I tillegg hørte ledsageren dårlig og rullestolbrukeren hadde nedsatt syn.

10 Vi lærte ar samfunnet kan både skape og redusere funksjonshemninger. Ved å legge ting til rette for rullestolbrukere vil man på en måte føle seg på lik linje med andre og ikke være avhenging av hjelp av andre.