DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

Like dokumenter
Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Konsekvensanalyse av landbasert oppdrett av laks matfisk og post-smolt

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hva koster svinn? Lofotseminaret v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni

Landbaserte matfiskanlegg

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 10 %

1 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon Status per utgangen av. Oktober.

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Oppdrett av laksefisk i lukkede systemer Løsningen på alt?

Akvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Mars. Nøkkelparametere

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur

Status per utgangen av. Juli. Nøkkelparametere

Dei Tre K ar: Kompetanse. Kapital K..?

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail:

Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

Akvafakta. Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere. Februar Endring fra 2018 Laks Biomasse tonn 3 % Eksportert kvantum Eksport verdi

Status per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

The global leader in aquaculture technology

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Akvafakta. Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Økonomisk analyse av landbasert oppdrett av laks

ANALYSE AV LUKKA OPPDRETT AV LAKS LANDBASERT OG I SJØ: PRODUKSJON, ØKONOMI OG RISIKO SLUTTRAPPORT FHF PROSJEKT SEPTEMBER 2018

Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere

Stor BYGD smoltanlegg. Fremtidens smoltproduksjon hvor stor smolt og hvor kort tid i sjø?

Status per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Mars. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Juni. Nøkkelparametere

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg

Land i sikte mulighet eller trussel?

Akvafakta. Status per utgangen av November. Nøkkelparametre

Status per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Erfaring med postsmolt i SCCS på SMØLA

Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere

En milepæl for slambehandling i havbruk

Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Akvafakta. Status per utgangen av. Juni. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere

Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur

Akvafakta. Status per utgangen av. Juli. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Juni. Nøkkelparametere

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

4 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon Status per utgangen av. Juli.

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Akvakultur i Norge. - Utvikling og forvalting. Plankonferansen i Nordland 2018 Tormod H. Skålsvik, Akvaplan-niva AS

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Akvafakta. Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. Juli. Nøkkelparametere

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

Akvafakta. Status per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg

Status per utgangen av. Mars. Nøkkelparametere

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS

Transkript:

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE? Even Ambros Holte, SINTEF Ocean Øyvind Hilmarsen, Hanne Brendeløkken og Randulf Høyli, SINTEF nord Erik S. Hognes, Asplan Viak TEKSET, 13. febr. 2019, Trondheim

Innhold Bakgrunn for analysen Konsekvensanalysen Relaterte risikofaktorer 2

Bakgrunn for analysen Belyse mulige konsekvenser av å flytte eksisterende og fremtidig produksjon av laks til lukkede landbaserte system. Grunnlag til debatt Konsekvensanalyse: Arealbruk type og størrelse Logistikk oppstrøms og nedstrøms Vannforbruk Energiforbruk Klimaavtrykk Krav til utslipp (organisk materiale, patogen). Slam (mengde, behandling, potensial for bruk). Teknologisk og biologisk risikoanalyse bl.a. krav til kompetanse, funksjons- og driftsvennlighet, byggefase, fisketetthet, veksthastighet, svinn, sykdom/parasitter. Rapport levert høsten 2018: https://fhf.no/prosjektdetaljer/?projectnumber=901442 3

4 Konsekvensanalysen

Dimensjonerende kriterier RAS matfisk Dimensjonerende kriterier 5.000 anlegg Verdi Gjennomsnittlig fôrfaktor (økonomisk) 1,15 Fisketetthet (kg/m3) Arealbehov (m2/tonn fisk produsert) Totalt energibehov for anlegg (kwh/kg produsert) Vannforbruk nytt vann (Liter/kg fôr per døgn) Slamproduksjon (kg slam med 10% tørrstoffinnhold per kg fôr) 65 kg/m3 6 m2 6-9 kwh 400 liter 1,5 kg 5

Fotavtrykk til ett anlegg á 5.000 tonn (RAS) 5000 tonn pr år Konsekvenser Dim Krit RAS Totalt land arealbehov per anlegg (inkl. tilleggsfaktor på 1,5) 6m2 45.000 m2 Totalt energibehov for anlegg (kwh/kg produsert) 7,5 37,5 GWh Vannforbruk nytt vann (Liter/kg fôr per døgn) 400 4,3m3/min Slamproduksjon (tonn 90 % tørrst.) 1,5 kg slam pr. kg fôr 825 tonn Klimaspor (kg CO 2 -ekvivalenter/kg fisk) 5,1 (kg CO 2 -e/kg) 6

Konsekvensanalyse totalbildet (á 5.000 tonn (RAS)) Produksjon per år 2017 Dobling Femdobling Teknologi RAS Gj.str. RAS Gj.str. RAS Gj.str. Antall anlegg (stk) 260 260 520 520 1 300 1300 Areal land (km 2 ) 11,7 8,3 23,4 16, 6 58,5 41,4 Areal sjø (km 2 ) 8 476 8 476 16 952 16 952 42 380 42 380 Energi (TWh/år) 9,8 15,6 48,8 Prosent av årlig energiprod. i Norge 7% 13% 33% Ferskvann (milliarder m3/år) 0,343 0,686 1,716 Sjøvann (milliarder m3/år) 0,177 33,6 0,354 67,3 0,884 168,4 Tot. vannforbruk (milliarder m3/år) 0,520 33,6 1,040 1 508 2,600 168,4 Slamproduksjon (tonn 90 % tørrst.) 238 333 238 333 476 667 476 667 1 191 667 1 191 667 7 Klimaspor (CO 2 -ekvivalenter/kg) 5,1

Areal Full dekning av landbasert virksomhet for dagens produksjon vil kreve om lag 54 prosent av Tromsøyas totale landareal. 8

TWh Energiforbruk 70,0 60,0 Forbruk Oslo kommune: ca. 9 TWh per år 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Energiforbruk ved 6 kwt/kg (TWh) Energiforbruk ved 7,5 kwh/kg (TWh) Energiforbruk ved 9 kwh/kg (TWh) Produksjon 2017 Dobling av dagens produksjon Femdobling av dagens produksjon 9

Mill m3/år Vannforbruk 3 000 Totale leveransen fra vannverk inn på kommunalt nettverk for 2017 estimert til Chart 683 Title millioner m3 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Vannsforbruk RAS (Mill/m3/år) Produksjon 2017 Dobling av dagens produksjon Femdobling av dagens produksjon 10

11 Risikobildet

Faktorer belyst i risikomatrisen Redusert tilvekst (over 1,5 kg) Svinn/dødelighet Sykdom og parasitter Redusert kvalitet Kilde: ilaks, 2018

Risikoanalyse (1/2) Hva kan gå galt? Redusert tilvekst for fisk over 1,5 kg - matfisk Sannsynlighet/ frekvens Høy Konsekvens Redusert produksjon, slaktevolum og lavere slaktevekt. Risikoreduksjon Øke vannforbruk (økt spedevannsforbruk). Sikre optimal vannkvalitet og stabil sirkulasjon gjennom planlegging og design av anlegg. Avgjørende å sikre nødvendig kapasitet på system for vannbehandling. Øke kapasitet i vannbehandlingssystem, Tillate tilstrekkelig tid for å modne biologisk filter ved oppstart og/eller sanering/ desinfisering. Svinn/ akutt dødelighet matfisk og post-smolt Middels Redusert produksjon. Økt andel "tapere" som destrueres. Økt overvåking av aktuelle vannkvalitetsparameter. Analysere RAS-enhet for stillestående vann og sedimentering. Øke sikkerhetsnivå på teknisk drift og biologiske prosedyrer. Ved meldepliktig svinn og dødelighet bør årsaksforhold, produksjonsteknologi, saltholdighet, vannforbruk rapporteres 13

Risikoanalyse (2/2) Hva kan gå galt? Sannsynlighet/ frekvens Konsekvens Risikoreduksjon Sykdom, parasitter og bakterier matfisk og postsmolt Redusert kvalitet matfisk Lav Lav Redusert produksjon. Redusert andel superior fisk. Analysere lokasjon og design av vanninntak. Gjennomgå rutiner/ tiltak for desinfisering av vann. Integrering av eget klekkeri og egenproduksjon av settefisk. Øke vannbehandlingen av inntaksvann Ved meldepliktig svinn og dødelighet bør årsaksforhold, produksjonsteknologi, saltholdighet og vannforbruk rapporteres inn sammen med tapt biomasse. Øke tiden fisken går i "smaksfjerning". Sikre optimal lysstyring og vanntemperatur for redusert sannsynlighet for kjønnsmodning. 14

Teknologi for et bedre samfunn