Naturbasert reiseliv som ressurs for lokalsamfunn



Like dokumenter
Lokal mobilisering og forankring en viktig del av geoturismen

Vestlandsfjordane som verdas beste reisemål. - korleis halde på statusen og utvikle oss vidare? Eivind Brendehaug (Vestlandsforsking)

Verneområdenes potensial for reiselivet bærekraftig reiseliv eller berre kraftig reiseliv?

Korleis sameine vern (Verdsarv), reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Vilkår for å nå målet om eit berekraftig reiseliv

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus,

«Naturarven som verdiskaper» Bente Rønning September 2012

Forvaltning av fjordtrafikken - kva for interesser vil de stimulere? Kva for reiseliv ønskjer de? Av forskar Eivind Brendehaug

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?

PARKER I NORGE OG I UTLANDET En modell med framtidsutsikter? Kristian Bjørnstad Sekretariatsleder Norske Parker

Reiseliv som del av løsningen for å skape en bærekraftig utvikling

Global Geoparks Network og UNESCO Global Geoparks

Nærøyfjorden Verdsarvpark: Strategiar for å integrere turisme, lokalsamfunn og Verdsarv

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Håndbok Bærekraftig reiseliv

Håndbok Berekraftig reiseliv

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Berekraftig reiseliv Miljø & lokal verdiskaping. Ivar Petter Grøtte Vestlandsforsking

Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør NHO Reiseliv Vest-Norge

NHO-Reiseliv Cruise policy

Begge programmene vektlegger i mange sammenhenger og aspekter en helhetlig Vern- og bruktilnærming

Visit Sognefjord AS. Quality Hotel Sogndal 26. mars 2019

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

Vestnorske fjordlandskap UNESCO-status Lokalsamfunnsutvikling. Kommuneplankonferansen 2008 Arne Sandnes

Hyllestadseminaret 2017 Korleis ville ein Geopark passe inn i distriktsutviklinga i HAFS?

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

Besøksstrategi og besøksforvaltning

Workshop: Berekraftig reiseliv i praksis

The Climate Park 2469 in Jotunheimen, Norway combining science, interpretation and tourism in an innovative collaboration

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering

Avdeling for regional planlegging

vinn vinn situasjon eller bare svada? Innlegg på NINA-dagan 10. feb 2009

Duett eller duell? Verdien av samarbeid og nettverk eks. regionalpark 11. november 2014

REGIONALPARK OG NÆRINGSUTVIKLING

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Lokale og regionale parker i Norge

Økoturisme hva og hvorfor? Kristin Thorsrud Teien WWF- Norge Forelesning UMB,

Regionalpark i vekst Samarbeid, ivaretaking og utvikling.

Studieområdet Kaupanger i Sogndal.

Garden som ressurs marknaden som mål

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer

2. generasjons distriktsbasert reiseliv noen funn og perspektiver

Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane

POTENSIALET FOR REISELIV PÅ VOSS

Kommuneplanens arealdel Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer

Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen?

Reiselivsforskning kunnskapsformidling og kunnskapsbehov. Seminar 26. januar 2009 Børre K. Dervo og Øystein Aas Norsk institutt for naturforskning

Reiselivsorganisering i Sogn. Folkevalddag, Quality Hotel Sogndal,

Landskap for entreprenørar

Korleis gjera Heiplanområdet til ein ressurs i lokalt verdiskapingsarbeid eksempelet Sirdal

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Naturbasert og berekraftig reiseliv frå eit bedriftsperspektiv

«Har du sett de frostblå vidder når all mark er gjemt i snø? Kaldblank måne - nattens ridder gulblekt lys på fjellet strø. Har du sett at topp og

Villreinløypa. Ellen Marie Sørumgård Syse Grotli

Jordvern i den kommunale hverdagen

Utvikling av lokalmattilbodet i reiselivet - vilkår for endring og utvikling. Av Forskar Eivind Brendehaug 24. Oktober 2012 Sundvollen

Berekraftig og bruksretta besøksforvaltning

Ny bruk av eldre driftsbygninger

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling?

Etter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland. Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

ØKOTURISME OG VARANGER. Jarkko Autero

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

Geoturisme i Sogn og Fjordane og Austerrike

OPPLEVELSESBASERT REISELIV - HØNEFOSS,

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Omdømme gjennom eventer. Trine Kvidal-Røvik UiT Norges arktiske universitet SNOW 16, Alta

Ressurser og nettverk nøkkelfaktorer for bedrifter innen naturbasert reiseliv

Trond Amland. Korleis bygge ein berekraftig reiselivsdestinasjon?

Frå Kystarv til Kystpark - nyskapande næringsutvikling på naturen og lokalsamfunnet sine premissar. v/ Ole Gunnar Krakhellen, ordførar i Solund

Fra stedbaserte naturressurser til verdifulle opplevelser: Reiselivet i den nye bioøkonomien

KONFERANSEN. næring og turisme I verneland

Globalisering ei drivkraft til fornying

Landskapsanalyse i kommuneplanleggingen

Bærekraftig reiseliv og. Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid

Institutt for kvalitetsturisme

NCE Tourism Fjord Norway

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Eit samarbeidsprosjekt mellom Vinje og Tinn nasjonalparkkommunar

Saksnr. Innhald Arkivsaksnr.

Nasjonalparker som turistattraksjoner

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14

30 år med nyttig miljøforsking!

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge

Fremtidens friluftsliv. Hvorfor prosjekt om fremtidens friluftsliv? Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020

Entreprenørskap og planlegging

Bærekraftig reiseliv. Train the trainers, Innovasjon Norge, Gardermoen 15. juni av Marte Lange Vik, Vestlandsforsking.

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling.

Transkript:

Naturbasert reiseliv som ressurs for lokalsamfunn Innlegg på seminaret Naturbasert reiseliv Direktoratet for Naturforvaltning 27. sept. 2007 ebr@vestforsk.no

Nasjonalt kunnskapssenter for geoturisme og bærekraftig reiseliv Om senteret Åpnet 2. mai 2007 Etablert av Vestlandsforsking og Høgskulen i Sogn og Fjordane Per i dag 4 ½ forskerårsverk Mål om øremerkede statlige bevilgninger til 10 forskerårsverk Formål med senteret: forske for størst mulig lokal verdiskaping og mest mulig bærekraftig utvikling Noen pågående reiselivsprosjekter Følgeforske verdensparkarbeidet i Aurland (for Norges forskningsråd) Analyse av konfliktene vindkraft/reiseliv (for NHO reiseliv og Vindkraftindustrien) Utvikle indikatorbasert kvalitetssystem for geoturisme (for Hotellgruppa i Sogn)

Hvem kommuniserer vi med? Indekserte tal eksakte treff på www.google.com (snitt oppslag = 100) Berekraftig reiseliv/ sustainable tourism Økoturisme/ ecotourism Norske sider Engelske sider Geoturisme/geotourism Nasjonalparkturisme/ national park tourism Kvalitetsturisme/ quality tourism Naturbasert reiseliv/ nature based tourism Bygdeturisme/ rural tourism - 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500

Reiselivet i Norge er naturbasert! 450 000 400 000 Flåmsbanen, Aurland Nærøyfjorden, Aurland Sognefjelsvegen, Luster - Lom Briksdalsbreen, arm av Jostedalsbreen Bøyabreen, arm av Jostedalsbreen a Nigardsbreen, arm av Jostedalsbreen 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Men, er det naturbaserte miljøtilpasset? Miljøbasert Miljøtilpassa Bygdeturisme Naturbasert reiseliv Kvalitetsturisme Økoturisme Geoturisme Nasjonalparkturisme Berekraftig reiseliv Bestebakken med lokalmat og helikopter Gondolbane opp Lomseggi Cruice-kai i Skjolden

Reiselivet som del av problemet 10 % 17 % 8 % 65 % Reise Overnatting Restaurant/kafé Opplevelser

Natur- og kulturkvalitetane må sikrast Turistbedrifter i Sogn og Fjordane seier: Ikkje nødvendigvis vern, men ta vare på kvalitetane i natur og kulturlandskap fordi dette er en så viktig del av reiselivsproduktet Trusler: Attgroing av kulturlandskap og fråflytting Frislepp av motorisert ferdsel Utbygging i kystbeltet (t.d. vindkraft) Balansegang: Viktig at det er vern slik at området ikkje vert forringa eller øydelagt. Men det må ikkje hindre vidare utvikling... Vi er avhengig av levande bygder (marknadsjef, transportselskap) Jens A. Risnes: Det er kulturen i storslått natur som gjør Norge unikt, eks: gardsturisme i FjordNorge

Reiselivet basert på FELLESGODE Naturmiljø, landskap og kultur: Kvaliteten Tilgang Utnyttinga av goda må skje på en måte som ikke forringer kvaliteten eller hindrer adgang Det som er fornuftig for ein bedrift kan vere ufornuftig for fellesskapen For eksempel: Aksjoner mot helikopterturisme i Jostedalen Bruken av kollektive gode må reguleres av samfunnet Hvordan? Med loven i hånd eller gjennom dialog med ulike brukerinteresser

Ulike utviklingstrender Dimensjoner i det naturbaserte reiselivet: Volum --------- småskala Konsentrert -------- spredd Høg motorisering --------- Lav motorisering Segregering ------------ integrering (ifht. lokalsamfunnet) Heli-slaget om Kaldakari Det høgt motoriserte og segregerte mest problematisk, eks. Cruiseturisme med helikopterturer Lavt motorisert og integrert, eks. Breføring (på Nigardsbreen i Jostedalen) og padling/roing/segling (Åreleiken på Nærøyfjorden)

Mangfold gir alliansemuligheter Forholdet til lokalsamfunnet Segregert (ikke tradisjonell aktivitet) Integrert (tradisjonell aktivitet) Høg motorisering Helikopter Sommer gondol Snøskuter (firjuling?) Lav motorisering Ekstremsport Fjellsport Friluftsliv Høsting, kulturhistoriske arr., stølsliv, trim, sykling

Den hotte gode vilje nytt scenarie Kombinasjonen av hot (intens og dristig), lavt motorisert og aktiviteter som er integrert i lokalsamfunnet: Tinderittet i Jotunheimen Sognefjord Challenge (fikk FjordNorge sin nyskapingspris i 2006) Ekstremsportveko på Voss - m.fl. Hot og lav motorisering sett på som en motsetning i scenariene Norge 2015 Den gode vilje : dyrt, velmenende og traurig Some like it hot : spenstig, ungt og innovativt For en neve dollar : likegyldighet alternativet Allianse med de som ser betydningen av å ta vare natur- og miljøkvalitetene, men hvor noe tilrettelegging er nødvendig

Berekraftig reiseliv +Bygdeturisme= Geoturisme GEOTOURISM adds to these principles [sustainable tourism] by building on geographical character "sense of place" to create a type of tourism that emphasizes the distinctiveness of its locale, beneficial to visitor and resident alike. Geotourism supports the geographical character of a place its environment, culture, heritage, aesthetics, and the well-being of its citizens. Kjernekarakteristika: Berekraftig reiseliv (miljøtilpasset lokalt og globalt) Lokal forankring (eigarskap og verdiskaping) Lokalt særpreg (kultur, historie, identitet, miljø)

To scenarier - ulike virkninger lokalt Tilrettelegging for Cruiseturisme Kva legg turistane att (påstand: kr. 1400 i Oslo)? Overnatter, spiser og går i baren på skipet Cruiseoperatørene dobler eller tredobler prisen frå den lokale tilbydar Reelt: 4-500 kr/havn Kven styrer reiselivsutviklinga? Cruiseturisme svekker lokalsamfunn sin innvirkning på utviklinga Segregert fra lokalsamfunnet Tilrettelegging for landbasert turisme Den individuelle turist: Kjøper overnatting og servering lokalt direkte fra tilbyder Rallervegen: 1500 kr/døgn Styring: Meir direkte kontakt mellom turist og lokal tilbydar via Internett Mulighet for integrering i lokalsamfunnet

Kan det naturbaserte reiselivet styrke legitimiteten for vern lokalt? To ulike modeller: Modell 1, Desentralisert forvaltning: 4 statlige forsøk med lokal forvaltning næringsutvikling ikke en del av forsøket Modell 2: Integrere næringsutvikling og vern: Lokalt-statlig partnerskap i forvaltning av verneområdet OG Støtte til næringsutvikling basert på natur- og kulturarven Forvaltning av Nærøyfjorden LVO og Verneprosess i Breheimen bygger på modell 2: Partnerskap i forvaltning av området: inkludere ulike interesser, synfaringer, åpen kommunikasjon Næringsutvikling: Kompetanseutvikling, prosesstøtte, felles strategier, midler til bedrifts- og produktutvikling/ Hypotese: Integrering mellom Vern og Næringsutvikling vil styrke legitimiteten til vernet og dermed også vernet. Forutsetning: Næring som er basert på ivaretaking av natur og kulturarven

Fra segregering til integrering

Konklusjon Reiselivet er avhengig av høg kvalitet på de kollektive goda: landskap, natur, kultur og miljø En allianse mellom vern og næring (deler av det naturbaserte reiselivet) kan styrke den lokale legitimiteten til vern Kunnskapsbehov mht. hvilket reiseliv som både er bærekraftig og som gir gevinst til lokalsamfunnet Flere lokale utviklingsprosesser viser veg fra segregering (av natur og kultur) til integrering (bærekraftig lokalsamfunnsutvikling): Hvordan kan bedre samordning i staten stimulere disse prosessene? Hvordan vil endring i den regionale organiseringen påvirke disse prosessene?