Verneområdenes potensial for reiselivet bærekraftig reiseliv eller berre kraftig reiseliv?

Transkript

1 Verneområdenes potensial for reiselivet bærekraftig reiseliv eller berre kraftig reiseliv? Innlegg på seminaret Reiseliv og nasjonalparker vekst og vern, arrangert av Sunndal Aktivum AS i samarbeid med Destinasjon Kristiansund, Nordmøre Nasjonalparker og Sunndalen Næringsselskap AS. Sunndalen, 31. august Carlo Aall, Vestlandsforsking caa@vestforsk.no

2 Den vanskelige bærekraftdebatten "Bærekraftig utvikling er viktig. Jeg anbefaler at kommunen legger til grunn målet om lokal bærekraft som innebærer å styrke befolkningsgrunnlaget, arbeidsplasser lokalt og ta hensyn til natur og kultur. Den globale bærekraften anbefaler jeg at kommunen driter i, det får nasjonale og internasjonale politikere ta seg av". En nasjonal kjendis innen reiselivsutvikling under et seminar om bærekraftig reiseliv i Rjukan 2001, sagt som respons på mitt innlegg om bærekraftig reiseliv (gjengitt i pressemelding fra Norges naturvernforbund )

3 Hva jeg vil snakke om: Bakgrunn Mine erfaringer Faglig ståsted: bærekraftig reiseliv Resultater fra forskning 2003: Resultater fra en kartlegging av det næringsmessige potensialet for reiseliv i randsonen til Jostedalsbreen og Jotunheimen vest nasjonalparker 2004: En studie av Naturbruksprosjektet i Sogn og Fjordane 2005: Inntrykk fra en studietur til en av de franske regionalparkene og tanker om en overføring av regionalparkmodellen til norske forhold Noen avsluttende tanker omkring bærekraft og verneområdenes potensial for reiselivet og planene om et nasjonalt kunnskapssenter for geoturisme og bærekraftig reiseliv

4 Min erfaringsbakgrunn Miljøvernleder og (litt) næringsutvikler i Ølen kommune Aksjon Bjoa, fisketurisme med tyske turister som målgruppe Forsker ved Vestlandsforsking siden 1990 Lokal miljøpolitikk Bærekraftig mobilitet Bærekraftig reiseliv Klimatilpassing Involvert i bygdeturismebedrift siden 1995 Henjatunet AS i Leikanger Gardsrestaurant med vekt på lokal og økologisk mat

5 Kjært barn har mange navn Miljøbasert Miljøtilpassa Bygdeturisme Naturbasert reiseliv Kvalitetsturisme Økoturisme Geoturisme Nasjonalparkturisme Berekraftig reiseliv

6 Hva er bærekraftig reiseliv? Utgangspunkt i målet om en bærekraftig utvikling Brundtlandrapporten 1987 FNs handlingsplan for bærekraftig utvikling fra 1992 (Agenda 21) Sektorvise Agenda 21 (bl.a. reiselivet internasjonalt og i Norge) Nasjonale og lokale Agenda 21 Opphavet til bærekraftig utvikling Bærekraft: Tysk forstvitenskap, forestillingen om vedvarende stabilt uttak av naturressurser Utvikling: Debatten om Ny Økonomisk Verdensorden fra 1970-tallet Den opprinnelige betydningen av bærekraftig utvikling Bærekraftdelen: Ta vare på naturen forstått som at de grunnleggende prosessene i naturen må sikres Utviklingsdelen: Ta vare på mennesket forstått som at alle i dag (global rettferdighet) og alle i fremtiden (generasjonsrettferdighet) har rett til å få tilfredsstilt sine grunnlegende behov. Debatten om begrepets innhold og konsekvens Indikator for interessemotsetninger og interesser som ønsker å henge seg på bærekraftarbeidet Eksempler på nye bærekraftbegrep: Økonomisk bærekraft, sosial bærekraft, kulturell bærekraft, bærekraftig vekst, lokal bærekraft, global bærekraft.. Bærekraftig reiseliv har opphav i den opprinnelige betydning av begrepet, men har senere blitt del av debatten omkring begrepet

7 Helt eller stykkevis og delt? MILJØPROBLEM intensitet AKTIVITET stasjonær Grønne hoteller Økoturisme Bilfrie byer Berekraftig mobilitet mobil volum Bærekraftig reiseliv

8 Skjebnefellesskapet mellom transportog reiselivsutvikling 1800: jernbaneturisme 1850: dampbåtturisme 1930: privatbilturisme 1950: nasjonal og intrakontinental flyturisme 1980: interkontinental flyturisme 2000: lavmobilitetsturisme? (sykkel, gåing, riding, ski, rafting.) Utgjør 50 % av samla norsk persontransport

9 Sogn og Fjordane som case Besøkstal Sogn og Fjordane (2000), 1000 personar Verdslege bygg Museum og galleri Kyrkjebygg frå mellomalderen Kommersielle naturoppleving Kommersielle kulturopplevingssentra Naturinfosentre Flåmsbana Fjordoppleving Breoppleving

10 Turisme rundt Jostedalen og Jotunheimen vest nasjonalparker Omsetningstall (1995 og 2001) fra bedrifter som rapporterer til Brønnøysundregisteret 17 % av antallet og 53 % av omsetningen fra alle reiselivsbedrifter i fylket Holdninger til forholdet mellom bruk og vern 27 bedrifter rundt verneområdene (overnatting, guiding, markedsføring, infosentre, transportselskap, destinasjonsselskap o.a.)

11 Reiselivsomsetning i større reiselivsbedrifter i Sogn og Fjordane Bransjer Hotell og pensjonat Hytteutleie og utleie av feriehus I alt Endring Antall bedrifter Bedrifter i randsona av verneområdene 135 mill kr 1 mill kr 136 mill kr +95% 21 Øvrige deler av fylket 190 mill kr 40 mill kr 230 mill kr +13% 40 Her er økningen Motsvarer ca 800 kr / hektar verna område (10 x tilsvarende tall fra NINA som gjelder innen verneområdene)

12 Næringens synspunkt på bruk og vern Samsvar med Merkevarebygging av Norge som ferieland og hva turistene etterspør ren natur, ro, lavteknologi utforsking av natur Fravær av aktiv landbruksdrift større trussel for reiselivet enn områdevern Noen ønsket større verneområder ut fra reiselivshensyn (gjennomfartsveier og bebyggelse som del av vernet) Men mange ønsket større fleksibilitet fra myndighetene mhp mindre tiltak i/rundt verneområdene Og mange etterlyste større kapasitet hos vernemyndighetene til å involvere seg i lokale utviklingsprosesser Vern som ressurs for reiselivsutvikling viktig (?) Mest utenlandsturister som er opptatt av at vern = kvalitet Mange bedrifter rundt parken vet lite om parken Flere er interessert i mer info og har tro på nasjonalpark som positivt ressursgrunnlag OG ulik strategi for bruk av vern som ressursgrunnlag: Volum (og lav pris) versus kvalitet (og høy pris) Motorisert og intensiv versus ikke-motorisert og ekstensiv

13 Naturbruksprosjektet (NBP) Mål: Lokal næringsutvikling i randsoner til større verneområder Forsøk: Værlandet i Askvoll kommune, Hyen i Gloppen kommune og Veitastrond og Jostedal i Luster kommune Metode: Lokale idéskapingsprosesser, (litt) økonomiske tilskudd, dialog statlige vernebyråkrater og lokale utviklingsaktører Resultat: 40 tiltak initiert Masteroppgave ved Univ. i Edinburgh Sammenlignet to dalfører som arbeider ulikt med reiselivsutvikling og vern Dokumentgransking og intervju av nøkkelinformanter i forvaltningen (4) og lokale utviklingsaktører (12)

14 Hva mener aktørene om NBP? For liten konfliktorientert Gått rundt grøten, burde vore meir viljuge til å ta opp faktiske konfliktar og drøfta desse For lite integrering i tunge prosesser For mykje på-siden-aktivitet i høve til løpande og viktige prosessar (t.d. kommuneplan, fylkesplan, næringsfond) For kortsiktig Kva skjer når prosjektperioden er over? For lite forpliktende Følgje opp avdekka behov, t.d. om meir ressursar til forvaltning

15 Generelle erfaringene fra NBP Rammebetingelser viktig Grad av restriktive holdninger fra vernemyndighetene Omfang og kvalitet av infrastruktur (veitilkomst, overnattingskapasitet osv) MEN lokale holdninger vel så viktige: Grad av entrepenørånd og forekomst av ildsjeler Holdninger til bruk og vern Som igjen er styrt av lokal kultur Arbeiderklassekultur i Jostedalen Bedehusmiljø og landbrukskultur i Veitastrond Og erfaringsgrunnlag.

16 Hvorfor så mye støy om bruk og vern? En sammenheng som viser seg på ulike nivå: mellom dalførene (Jostedalen og Veitastrond) og innenfor begge dalførene

17 De franske regionalparkene

18 Den franske ordningen 30 år og 44 parker Områder må søke om godkjenning fra nasjonale myndigheter: Må lage en utredning om utviklingspotensialet for naturvern og næringsutvikling Kommunene må slutte seg til (og kan i noen grad tilpasse) et standard regionalparkcharter Må lage en 10 års handlingsplan Hva ordningen medfører: Rett til å bruke et merke på området og tildele produsentmerke til lokale produsenter Organisering: Regionalparkråd, fagutvalg, lokalt allmannamøte, parkadministrasjon Finansiering: avgift per innbygger fra kommunene, regionale utviklingskontrakter med tilgang til øremerkede regionale og statlige milder, bedre inngang til EU-tilskudd Oppfølging sentralt: Evaluering av handlingsplanen ved fornying av status etter 10 år (er eksempler på områder som har mistet status!) Erfaringer: Vitalisering av kommunene, men parkadministrasjonen kan bli stat i staten (OBS franske kommuner er mye svakere enn norske) Oppblomstring av småskala næringsutvikling Økt tilstrømming av turister Mer fokus på utvikling enn vern

19 Look to France? Bør knyttes til større vernede områder Lede utbyggingspresset ut av verneområdene Kan forene to uløste oppgaver: Krav fra distriktene om statlige vernefond Ønske fra statlige vernemyndigheter om å styrke randsonearbeidet Politisk gevinst: Dra utviklingsfokus ut av de vernede områdene konfliktdempende Øke lokal legitimitet for vern Bidrag til å utvikle et spesifikt innhold i en fremtidig fjellregionpolitikk Lett å innføre (?) Forskrift til plan- og bygningsloven (charter, beskrivelse av merkeordning) Mer potente kommuner i Norge enn i Frankrike Omfordeling av eksisterende tilskuddsmidler (KRD, LD, IN, FK) Aurland, Valdres (og Hordaland?) klare for å prøve ut modellen Problemer: Administrativ motstand mot å gi fra seg styringsretten over tilskuddsmidler?

20 Men, er verneområder viktig i reiselivet? Indekserte tal eksakte treff på Geoturisme/geotourism Nasjonalparkturisme/ national park tourism Kvalitetsturisme/ quality tourism Naturbasert reiseliv/ nature based tourism Norske sider Engelske sider Bygdeturisme/ rural tourism Berekraftig reiseliv/ sustainable tourism Økoturisme/ ecotourism Indeks (snitt oppslag=100)

21 Verneområder og næringsutvikling Vernede områder som ressurs for næringsutvikling Begrenset potensial i seg selv Inngang til å profesjonalisere seg på økoturisme (OBS arbeidet som gjøres av GRIP!) Også andre næringer enn ren reiselivsutvikling er aktuelle Områdefokus Randsonefokus kan gi høyere verdiskaping og unngå de største konfliktene Prosess Lokal medvirkning og forpliktende samarbeid mellom ulike forvaltningsnivå og mellom offentlig og private er avgjørende Styring og politikkutvikling Behov for nye virkemidler for miljøvennlig næringsutvikling i randsonene av større verneområder (OBS regjeringen har nedsatt et utvalg som arbeider med dette!) De to store utfordringene 1. Nedbygging av landbruket: tap av bønder mer problematisk enn tap av det historiske kulturlandskapet 2. Hvordan unngå bærekraftfellen: en tendens til at jo mer bærekraftig produkt jo mer oljeavhengig transport inn og ut av området

22 Nasjonalt forskningssenter om geoturisme og bærekraftig reiseliv Mål Styrke strategisk forskning til støtte for merkevarebyggingen av Norge som ferieland Etablert av Vestlandsforsking Høgskulen i Sogn og Fjordane Partnerskap reiselivsnæring nasjonalt offentlig forvaltning i Sogn og Fjordane Finansiert: Egne midler til oppstart Arbeider med å få på plass en statlig grunnfinansiering Etablering I dag: ca 5 forskerårsverk ved VF og HSF 2007: Tilsetting av 1 professor 2 doktorgradsstipendiater Langsiktig mål: statlig grunnfinansiering av 10 forskerårsverk

23 Skisse til ein forskingsagenda Berekraft Korleis løyse miljøutfordringane i næringa? Korleis bruke verneområde som reiselivsressurs? Korleis sikre medverknad og lokalsamfunnsutvikling i utvikling av reiseliv? Verdiskaping Korleis styrke kunnskapen om produkta? Korleis styrke innteninga i det småskala reiselivet? Korleis styrke samarbeidet mellom små- og storskala reiseliv? Informasjonsteknologi Korleis få til smart bruk av IKT for betre samhandling og organisering utan kostbar administrasjon? Korleis sikre lokalt eigarskap til data og gjenbruk av lokal informasjon frå fleire kjelder?