Fra forskning til nytte: Bruk av satellittdata i miljøovervåkning

Like dokumenter
Satellitt-data til å overvåke økologisk tilstand i kystvann og innsjøer

Ny overvåkingsteknologi med bruk av sensorer og fjernovervåking

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Tidspunkt for våroppblomstring

Overvåking av Ytre Oslofjord. Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Toktrapport hovedtokt

Planteplankton og støtteparametere

Bruk av satellittdata i landbruket?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Toktrapport kombitokt

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva

Anja Strømme. Norwegian Space Center

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2014

Gratis data fra himmelen hva skjer? Terje Wahl

EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Hva slags data & informasjon får vi fra satellitter?

Toktrapport kombitokt

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen

Kartlegging i Glomma og Hvaler området: Har utslippene fra Borregaard noen betydning? Kjersti Garseg HMS sjef

Toktrapport

Copernicus-piloter i Miljødirektoratet. Rebekka Borsch, seniorrådgiver Miljødataseksjonen

Toktrapport

RØSVIKRENNA BORG HAVN

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:

Toktrapport

Prøvetaging og miljømåling i vann

Toktrapport

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Toktrapport kombitokt

ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2013

Kvalitetssikring og integrering av Sentinel-2 data

Toktrapport kombitokt

Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des.

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Toktrapport

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender

Klassifisering av planteplankton,

Toktrapport kombitokt

Prosjektområde Ytre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene?

Toktrapport kombitokt

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker

Fagrådets årsmøte 2016 ble holdt på Bølgen & Moi, Tjuvholmen tirsdag Oslo kommune, BYM og Vannområde Oslo

Utvikling av nye løsninger og utnyttelse av satellittbasert data. Utlysning av midler til forprosjekt Søknadsfrist 17.

Orientering om Fagrådet for Ytre Oslofjord. Nettside:

Bærekraftig bruk av kystsonen. Einar Dahl Havforskningsinstituttet

LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag revidert

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) 2

Copernicus: Norge i rødt, grønt og blått

Bærekraftig bruk av kystsonen

Toktrapport kombitokt

Styrking av kunnskapsgrunnlaget. Steinar Sandøy og Dag Rosland

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland. A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat)

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget Hemnessjøen, Foto: NIVA

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling

FJERNMÅLING AV AVLING OG KVALITET - AKADEMISK LEKETØY ELLER TIL PRAKTISK NYTTE FOR BONDEN?

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune

Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap

Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder

Satellittdata og tjenester fra Europas Copernicus-program til nytte for Norge. Guro Dahle Strøm, Norsk Romsenter

Kunnskapsgrunnlag før tiltak iverksettes

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

«Den store fjordfortellingen status og utfordringer» Haakon Thaulow Seniorrådgiver NIVA

Muligheter innen bruk av satellittdata

Bruk av InSAR og Copernicus

Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag

Transkript:

Fra forskning til nytte: Bruk av satellittdata i miljøovervåkning Anna Birgitta Ledang NIVA Himmel og Hav 3. Oktober 2017 Ålesund 1

Innhold Hva måler satellittene Copernicus og satellitter NIVA-aktiviteter i dag Marine applikasjoner 2

Hva måler de optiske satellittene? 3

Hvordan er det mulig? Satellittene (optiske) observerer vannets farge og temperatur 700-800 km avstand og daglig 10-20-30-60 og 300 m oppløselighet på bakken Optiske satellitter ser ikke gjennom skyer Farge Partikler, alger og oppløst organisk materiale påvirker det optiske signalet (ved spredning og absorpsjon av lys) Signalet som måles kommer fra ca ½ siktedypet Temperatur Utstråling av energi i den termiske delen av spekteret (måler overflatefilmen) 4

Store mengder data fra Copernicus programmet. De nye Sentinelene er viktig for Havfarge og vannkvalitet Norway Skagerrak MERIS Chlorophyll June 6, 2008 Sweden Sentinel-2 Norway: 290.000km2 covered in 4 minutes Courtesy: Biancha Hoersch, ESA. Denmark Baltic Sea 15.August 2015 Sweden North Sea Germany Sentinel 3 (A and B) Sentinel 2 (A and B) 5

De nye satellittene 6

Landsat-8 (2013) Hvaler 12. August 2015 Relative fordeling av partikler. Glomma=1 7

Sentinel-2 (2015/2017) Andøya 8

Sentinel-3 (2016/2018) Ocean Land Colour Imager; 4. Mai 2017 Andøya 9

Sentinel-3 (2016/2018) Ocean Land Colour Imager; 4.August 2017 Andøya 10

NIVAs nasjonale aktivitet Prosjekter for Miljødirektoratet Norge Digital Faggruppen for fjernmåling Nasjonal prosessering og arkivering infrastruktur Utvikle valideringssystemer og nye satellittprodukter NIVAs strategiske satsninger: 1. Sensorer 2. Plattformer 3. Fjernmåling 4. Big Data og presentasjonssystemer A.K.Gjertsen et.al 2014 11

Bruker fartøyer i faste ruter og overvåkningsdata for å validere satellittdataene 12

Kombinerer satellitt og Ferrybox data Anna Birgitta Ledang 3.10.2016

Eksempler for marine forhold 14

Relevans for vannkvalitet og vannforskriften Standard/biologisk kvalitetselement Planteplankton som klorofyll-a konsentrasjon Støtteparameter Siktedyp/partikler Temperatur Andre parametere Planteplankton-mengde (celletall, cellekarbon, algevolum) Algeoppblomstringer Frekvens, Starttidspunkt, Varighet, Intensitet Artssammensetning 15

Økokyst-Delprogram Møre og Romsdal, Årsrapport 2015 16

TSM produkt Eksempel på FP7 HighRoc produkt fra Sentinel-2 18. Mai 2017 7. Mars 2017 26. April 2017 6. Mai 2017 23. Mai 2017 26. Mai 2017 5. Juli 2017 17

Beregning av siktedypets arealdekning i Hvaler Eksempel fra overvåkningen av Hvaler-Singlefjorden 1990-1994 Magnusson og Sørensen 1996, NIVA rapport 3538-96 18

Sammenligning for klorofyll-a Transekt månedsmiddel Chl a fluorescence fra Ferrybox Chl a fra satellitt (MERIS) Sammenligning av gjennomsnittsverdier for én måned Hvaler Ytre Oslofjord 19

Muligheter med satellitter Se på representativitet til enkelstasjoner Større arealdekning for noen miljøvariable: Siktedyp/partikler Planktonalger Temperatur Trendutvikling for eutrofi og klima (e.g.temperatur, is) Støtte i klassifikasjon av vannforekomster Influensområde for lokale tilførsler fra elver Langtransporterte partikkeltilførsler Algeoppblomstringens utbredelse Støtte til naturindeksen 20

Takk for meg! 21