H z Il G [1
iùrnø rgn Indbrudd, Garanti, Automobil. Brand, Ansvar, Ulykke, GRUNDLAGT 18S5 SIGYN FORSIKRI NGS SELSKABET NEDRESLOTTSGT.13 NERLI EN OSLO VERICHROME Kodak Film KAMERAER Velox Papir Kodak
naturfredning og dens kretser er behjelpe livet som rører sig der. Støtt oss i vårt arbeide med å verne om våre store og små STØTT VÅR SAK! Jreg/,,b,ss,,,e,ke /ur frcd,iin i hinhold iii iciien, & 5 i Jiedni,,s,in,Å e i /n nj,p/d /1/ minus 5 ç blomstene, trærne o.s.v. Vi har plikter mot de kommende slekter og vi har plikter sorg for at andre respekterer det som der søkes vernet om. Landsforeningen for NATURFREI)NING I NORGE Nestformann: Professor R. Nordhagen, Til Landsforeningen har i iz vært til fungert oberstloitnant K. G. Gleditscb, Formann i Landsforeningen: oberstløit nant K. G. Gleditscl,, Oslo. Trøndelags, Nord-Norges. Jagen, lærer 0. Sylte, konservator C. Fra de 2 nordligste kretsforeninger har ÅRSBERETNING FOR 1932 LANDSFORENINGEN FOR i No Bergen. si uttet 6 kretsforeninger, nemlig: Østland ske, Rogalands, Vestlandske, Surnadals, Som formenn for kretsforeningcne har L. A. R. Aadnesen, professor R. Nord Dons, lærer i. Benum. man i 1932 ikke mottatt årsberetning eller kontingent. Vern særlig om de dyr, blomster og Rykk ikke unødig planter op med rot! dyr: Bjørnen, vilirenen, trekkfuglene, Drep ikke dyr til unyttes! Bryt ikke trærnes grener av! trær som hører dig og ditt hjemsted til og Vær med og vern om norsle natur og mot dc henfarne. lig med å sikre fredlysning ved kongelig resolusjon eller tinglesning. Fredol ved lov
østlandske kretsforening, ad resse Norges journal (daglige noteringer) over antall 2 2) Fyrvokterne (fyrbetjeningen) fører Landsforeningen innsendte en forestil mentet som konkluderte med følgende for grunn for samtlige fyr langs Norges kyst fredlyses for jakt og cggrov. x) Fyrstasjonene og den disse tilliggende ling av 26. mai 1932 til Handelsdeparte slag: NORGES FYRSTASJONER rundt våre kystfyr. mcd å få istand fredning av fuglelivet og 1931 omhandlet har der vært arbeidet Som i årsberetningen for 1929, 1930 FREDNING AV SJ0FUGL VED K. G. Gleditsch. Januar 1933. også iår svikter, ser man sig ikke istand Surnadal naturvern, adresse Vinddøla, Trøndelag kretsforening, adresse Museet, Trondheim (kr. 25.00 og kr. 2.00). Nord-Norges krets forening, adresse Mu seet, Bergen (kr. 5o.00 og kr. 2.00). seet, Tromsø (kr. 20.00 og kr. 2.00). anger (henholdsvis kr. 30.00 og kr. 2.00). Rogalands kretsforening. adresse Stav Vestlandske kretsforening, adresse Mu Surnadal (kr. 30.00 og kr. 2.00). gettermin får noen statsstøtte og da med 2 lemskontingent for de nordlige kretser beretning som man skulde ønske. Der må gang for alle; kr. 4.00 årlig). geografiske Opmåling, Oslo (kr. 40.00 en Da man heller ikke for kommende bud til å fremlegge en så rikt illustrert års dessverre spares, spesielt på billedstoftet. kretsforening. Meld slekt og venner inn som livsvarige eller årlig betalende medlemmer av en jaktpoliti og pålegges på beste måte å overvåke fredningen og i tilfelle melde fuglebeskyttende virkning kan studeres. Fyrdirektøren og Handelsdepartementet har stillet sig meget forståelsesfulit til Kirkedepartementets videre forfoining departementet uttalt at det vil kunne an Derimot har Handelsdepartementet av Kirke- og Undervisningsdepartementet. ) På enkelte fyr efter 4) Fyrbetjeningen tildeles myndighet som 3) Der opsettes fredlysningsskilter ved sember hvert år. Fyrdirektørens for naturfredning f. eks. pr. 30. de fyrene. overtredelse. der Weingolds beskyttelscslamper så deres nærmere bestemmelse der søkes iverksatt en beskyttelse av fugle blir fredet i henhold til lov om naturfred lung av 25. juli 1910, jfr. lov av 17. juli eningens ovenciterte forslag. ning av motorbåter som av Landsforenin om for kontrollens skyld å anordne merk 1916.» med påtegning om at man «anbefaler at spørsmålet, og under i. september 1932 har Handelsdepartementet sendt saken til bestanden på fyrstasjonene, og at disse Det tilføies, at i en skrivelse til Lands foreningen av 29. april 1932 har Handels befale de punkter som er opført i for hensyn til de økonomiske konsekvenser ikke funnet å kunne anbefale forslaget Saken er for tiden til behandling ved av 26. mai 1932. 1932 var foreslått i tilslutning til forslaget ge:1 med spesiell skrivelse av 13. oktobr installeres fyrdirektøren til Landsforeningen fugl og arten av fugl som finnes døde ved fyrtårnet og innmelder dette gjen 0
under VERN AV ANDEFUGLENE Landbruksdepartementet anmodet i skri velse av 12. april 1932 Naturfrcdnings foreningen om å uttale sig om et av dr. Olstad innsendt forslag angående beskyt telse av ender mot jakt fra motordrevne fartoier ved enkelte av våre kyststrcknin ger. Landsforeningen har under 19. novem ber 1932 innsendt en redegjørelse angående denne sak, bilagt uttalelser fra Vestland ske, Rogalands og Østlandske krets. Naturfredningsforeningen slutter sig til tanken og vil gjerne medvirke til å verne om de andefugler som overvintrer langs Norges kyst. Den anbefaler at der for trinsvis søkes utvirket at strokene rundt en del av våre kystbyer sam arbeide mcd vedkommende distrikt fre des forsåvidt overvintrende andefugler angår. Foreningen anbefaler videre at der i denne forbindelse arbeides videre med spørsmålet om at motorbåter for kontrol lens skyld blir forsynt med registrerings merker i likhet med fiskefartøier og auto mob i ler. SJØELEFANTER PA BOUVETØYA Spørsmålet om fredning av sjoclefanter på Bouvetøya i Antarctis, som er reist av konsul Bjarne Aagaard, blev av Handels departementet med skrivelse av 14. sep tember 1932 forelagt Landsforeningen til uttalelse. I skrivelse av 17. november 1932 har foreningen avgitt sin uttalelse, hvori man anbefaler at sjoelefanter fredes mot all slags jakt og fangst på den norske sydhavsø Bouvetøya. Som bekjent er pelsselen tidligere fredet på denne øy. BJØRNEN Som bekjent vedtok Stortinget i 1932 ny jaktlov, hvorefter bjørnen er fredet fra t. november til i. mai ( i ); det vil med andre ord si at bjørnen ikke kan jages i den tid den ligger i hi. Videre er skuddpremie ophevet. I heter det: «Med de innskrenknin ger, som inneholdes i nærværende lov, er grunneieren eneberettiget til all jakt og fangst på sin eiendom.» Videre er det i 44 bestemt at «Kongen kan for fylke eller flere herreder som grenser til hverandre, eller for øy, efter forutgående uttalelse fra vedkonwiende fylkesting for inntil år ad gangen be stemme fredning av enkelte viltsorter det hele år». I henhold til disse 2 paragrafer har Landbruksdepartementet forespurt samtlige fylker om hvordan fylket og dets herreder stillet sig til en eventuell bjørnefredning. Der er innkommet en rekke svar, som viser at Sorlan ds-, Vestlands-, Trondelags og Nord-Norges fylker er imot fredning av bjørn. En del til hinannen grensende hlrreder i Gudbrandsdal Valdres har er klært sig for fredning. Da der ennu ikke var innkommet svar fra en rekke herreder i Gudbrandsdal er purringsskrivelser sendt. Samtidig arbeides der med fredning av bjorn i en del sammenstøtende private skogstrekninger og en del statsskoger i søndre Hallingdal. Der er således ennu håp om å få istand bjørnefredning i enkelte distrikter. Arbei det hermed vil bli fortsatt for om mulig å få reddet Norges siste bjørncr. Fra in teressert hold er stillet i utsikt penger til eventuell erstatning for påviselig skade som forvoldes av bjorn i eventuelt fredede strøk.
KALKSTEINGROTTENE i RANA Av årsberetningen for 931, hvortil hen vises, vil sees at de på statens grunn lig gende grotter i Rana blev fredet ved kgl. resolusjon 23. oktober 193 I. Under med virkeri av Helgelands skogforvaltning, Helgelands turistforening og gårdbruker Nils Ravnå har også samtlige private eiere av grotter innen området nord for Langvatnet mellem Glåmåga og Blakåga nu gått med på å frede disse (se kartet s. 41 årsberetningen for i i). Med kgl. resolusjon av is. november 1932 er derpå følgende i privat eie væ rende grotter «fredet mot beskadigelse av enhver art og mot at der borttas nogen som helst del av grottene eller hvad der måtte finnes av bergarter, metaller, plan ter, dyr eller dyrerester i eller ved grot tene»: Ravn ågrotten, I Iarnmernesgrotten, Risaholet, Tukthusct, Tørbekenggrotten, Bjørnhiet med tilligende grotter, Storvikgrotten, Reingårdsligrotten, Kristoffergrotten, Larsholet, Lappholet. I alt er der nu fredet 30 kalkstingrotter innen ovennevnte område. Gårdbruker Nils Ravnå. har innsendt en del nye lysninger og et par krokier av enkelte grotters utstrekning og profil. Men ennu står det tilbake å få disse grotter nøiaktig kartlagt og videnskapelig utforsket. Lands foreningen har derfor under 30. januar 1933 innsendt andragende til Nansenfon det om å bli tilstått et mindre beløp til arbeidets påbegynnelse til sommeren. op SULDALS- OG BYKLEHEIENE I årsberetningene for 1926 og 1928 er spørsmålet om å søke erhvervet et område i Suldals- og Bykleheiene som nasjonalpark, spesielt med henblikk på å skaffe vilireinen en heirn i Norge behandlet. Spørsmålet har dessuten nærmere vært omhandlet i Stavanger Turistforenings årbok for 1926. Eiendomsforholderme i disse trakter er nu avgjort av høifjellskommi sjonen, og et område på 244 km. i det 2 strøk som var bragt i forslag er tildømt staten. Landsforeningen har derfor tatt spørsmålet op til realitetsbehandling og innsendte under 26. september i932 en lengere motivert forestilling til Landbruks departementet om å. få denne statseiendom utlagt til nasjonalpark. Området svarer i det vesentlige til det i årsberetningen for 1926 omhandlede største område. Innen området har man foreslått at det «skal være forbudt å drive jakt eller fangst av nogen som helst slags. Dog skal jerv, ulv og gaupe efter nærmere bestemmelser av Landbruksdepartementet under konfe ranse med Naturfredningsforeningen kunne felles. Det skal heller ikke være tillatt å bygge hus, bu, læger, bro, vei, klopp eller merke op eller vardesette sti eller rute innen området». Spørsmålet er for tiden til behandling ved administrasjonen. NATURFREDEDE TRÆR 1932 En stor hengebjerk pi Ullern gird i Øvre Eiker er naturfredet ved kgl. resolu sjon av io. februar 1933. Bjerken er used vanlig harmonisk vokset med en prakt full krone. Stammen har i brysthøide et omfang på ca. 3 m. og et tverrsnitt på ca. 4
hoi og velutviklet krone. Dens alder opgis til ca. 300 år. Den opgis mål til ca. i.z rn. Eikens høide er ca. 12 m. En stor bjerk på Rye Holmboes eien bruar 1933. Ved roten opgis dens tverr naturfredet ved kgl. resolusjon av jo. fe like.» den. Man skal lete lenge for at finde dens En stor ei)e på østråt gård, Oriandet er funnet plass like ved opkjorselen til går sig med den veldige hengebirk, som har gård er skjermet av prektige gamle lønnetrær. I skjønnhet kan de dog ikke måle gården. dom Storhaugen i Tromsø er naturfredet på ca. 1.3 m. er harmonisk vokset med en Bjerken, som i brysthøide har en oinkrets ved kgl. resolusjon av i6. september 1932. i 1910: «gårdsplassen på Ulleren i m. Om denne bjerk skrev Sophus Aars å være plantet i den tid slekten Bjelke eiet Jæren er naturfredet ved kgl. resolusjon på ca. 3 m. Den har en tett, frodig krone fredningen tinglest ved Stjor- og Verdal sorenskriveri 30. oktober 1932. Bjerkeri, diameter på ca. i m. Bjerken opgis å som står like ved prestegårdens hoved som gir bjerken en mektig krone med en men grener der ut en rekke store armer, en omkrets på ca. 3. m. Fra hovedstam Nord-Trøndelag fylke er naturfredet og av 3. november 1932. Hvitbøken står fritt ning. Stammen har ved roten en omkrets med en diameter på ca. i6 m. En stor bjerk ved Hegra prestegård i En hvitbøk på gården Høiland herred, på et jorde like ved gårdens hovedbyg bygning, har en ca. i m. høi stamme med være ca. 15 m. hoi../5/k tå Osbåt 5
ANSØKNING OM STATSSTØTTE kr. 000 pr. år til dekning av tryk ni ngsutgifter vedrørende årsberetning m. v. er også iår innsendt. På grunn av budget tets stilling har desseverre heller ikke iår Kirke- og Undervisningsdepartementet funnet å kunne foreslå nogen bevilgning. Bidrag av pengelotteriet, som der søktes cm i 1931, har vi heller ikke fått, idet som bekjent en vesentlig del av pengelot teriets overskudd iår blev benyttet til v anlige statsutgifter. UTTALELSER TIL ANDRE LAND På foranledning av Utenriksdeparte rnntet har Landsforeningen i,. november 1932 avgitt rapport til De Forente Staters lcgasjon i Norge angående Naturfrednings foreningens virksomhet og de opnådde re sultater for årene 1927 32. Efter anmodning fra Latvias general konsu/at i Norge har Naturfredningsfor eningen med skrivelse av 9. januar 1933 innsendt en redegjørelse for gjeldende lover og bestemmelser, bilagt en forteg nelse over de helt eller delvis fredede om råder i Norge og på Svalbard. UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I OSLO er på anmodning blitt tilstillet i ekspl. av Naturfredningsforeningens samtlige årsbe retninger. UNI VERSITETSBIBLIOTEKET I MEL er likeledes efter anmodning sendt i ekspi. av våre årsberetninger med løfte om frem tidig å bli tilstillet vår årsberetning. ()TLANDSKE KRETSFORENING ARSBERETNING FOR 1932 Pr. 31. desember 1932 har Østlandske kretsforening 94 livsvarige og 127 årlig betalende medlemmer, tilsammen altså 231 medlem mer. Der er 1932 kommet til 9 nye livsvarige medlemmer; i livsvarig medlem er avgått ved døden. Av årlig betalende er der kommet til 8 og utgått 7. På generalforsamlingen april 1932 gjen valgtes det uttredende medlem av styret, professor W. Werenskiold. De øvrige med lemmer av styret er oberstløitnant K. Gle ditsch, formann, dosent Hanna Resvoll Holmsen, skoginspektør I. Ruden, dr. Herman Løvenskiold. Varamennene: Dosent A. I be niør A. Bryn gjenvalgtes. Kasserer, revisor og sekretær: De herrer advokat A, Heyer dahi, sekretær J. Printz og kaptein A. Printz gjenvalgtes likeledes. 1, overrettssakfører Delphin, inge Formannens adresse er Vettakollen i Aker, Sekretærens > Fritzners gate 17, Oslo. Kassererens > Karl Joharis gate 29, Oslo. 6
7 J),,r.rkr formannen. Men foreningen burde ha mange flere Ârsberetning, revidert regnskap og ar rekker også brosjyren om Junkerdalsisren. Innmeldelse skjer til sekretæren eller til ordfører Wersvick, som ved sitt stadige vakthold yder foreningen store tjenester.> Anthoxanthum odoratum, gulaks. funnet: Om Flueblomsten beretter han at den gjeld meget kraftige». Til slutt bemerker «fantes spredt, men i ganske stort antall». ter. En særlig honnør fortjener feltets fri Om Frueskoen uttales at han «kun fant få kolonier, men en del av disse var til gjen han at «det ikke er tvil om at det er lyktes villige og meget interesserte opsynsmann, cektivt å bevare disse 2 interessante plan ningen spesielt for Ophrys Myodes (Flue blomstens) vedkommende, har innsendt en regnskapet var intet å bemerkc. beidspian for året 1933 fremlagdes. Til kortfattet rapport med vakre fotografier. 1932 med tillatelse har undersøkt bestøv Fra stud. real. K. Fægri, der sommeren PLANTEFELTET VED VERSVIK Nye medlemmer får brosjyren «Vern slc affe i hvert fall ett nytt medlem, vilde medlemmer. Dersom ethvert medlem vilde (kfr. årsbcrctnin gen for i 930). K. G. Gleditsch. Oslo, april 1933. det vært en god begynnelse. norsk natur» gratis og så langt oplaget Carex ericetorum. Poa compressa, flatrapp. Av nye arter på plantefeltet har han
Luzula campestris, markfrytle. Polygonatum multifiorum, storkonvall. Plathanthera bifolio, flatknapp. Listera ovata, tveblad. Actaea spicata, trolibær. Fragaria collina, nakkebær. Lathyrus niger, sort erteknapp. Trifolium pratense, rødkiøver. Polygala vulgare, alm. blåfjær. Heracleum sibiricum, bjørnekjeks. Lysimachia vulgaris, fredløs. Veronica chamaedrys, tveskjegg, vero nika. Erigeron acer, bakkestjerne. Gnaphalium silvaticum. I alt er der nu på det 12 mål store plantefelt bestemt 540 forskjellige arter. Fægri foreslår at gjerdet forsynes med piggtråd for ytterligere å forhindre uved kommende fra 3. komme inn på det fre dede område. Med stor elskverdighet har Norsk Hydro påtatt sig å bekoste opsatt den nødvendige piggtråd. FOKSTUMYRA (Se årsberetning for 1930, s. 24 0. fig.). Angående retten til fiske av ørret og harr i vann og bekker innen den natur fredede del av Fokstumyra har der versert sak ved Nord-Gudbrandsdal herredsrett. fiskere fra Dovre som hadde fisket innen området blev ved herredsrettens dom 25. februar 1932 idømt hver io kroner i bot til statskassen for ulovlig fiske. De for ulovlig fiske dømte appellerte dommen til høiesterett som under ss. juni 5932 for kastet anken og enstemmig stadfestet her redsrettens dom. Av føstvoterendes pre misser til hoiesteretts avvisning av anken anføres: «Jeg antar med herreds retten at fredningsbeslutningen er ment å skulle omfatte fiskeri innen området. Det vilde ellers ikke ha vært nødvendig som skjedd i resolusjonen 1) uttrykkelig å und ta fra fredningen den rett til fiske som fjeilstuemann Anton Solberg hadde i hen hold til kontrakt med staten. Såvel lovens (naturfred ningslovens) hensikt som dens ordlyd må antas å gi adgang til naturf red ning også av fiske Ved tilbud om salg av Fokstua til bru keren har han av staten (Landbruks departementet) fått anledning til å kjøpe til et mindre stykke (200 dekar) på nord vestsiden av jernbanelinjen straks nord for jernbanestasjonen og foreta en mindre arrondering av eiendommen mellem jern banelinjen og hovedveien. Som følge av dette salg og av en verse rende sak angående utvidet rett til fiske innen området har Naturfredningsfor eningen 8. oktober 1932 rettet en inn trengende henvendelse til Landbruksdepar tementet om «at ved eventuelt salg av sta tens fjellstue Fokstua på Dovre: i) den del av siste passus i den kgl. reso lusjon av oktober 5923, sålydende: «Den nuværende opsitter på fjellstuen Fokstua Anton Solberg 2) har dog fremdeles rett til fiske innen det fre dede område» opheves. z) Ved salget søkes det undgått at deler av det naturfredede område som an tas særlig betydningsfullt for fuglelivet ikke fraselges. 3) Kjøperen forplikter sig til 3. respektere de gjeldende forbud mot fjernelse av. 1) Kg!. resolusjon 9. november 1923: Fredning av en nærmere bestemt del av Fokstumymyra i henhold til naturfredningslovcn av 25. juli 5950 og 14. oktober 1916. 2) Anton Solberg er død. 8
9 sjeldne planter (kg!. resolusjon 9. juni venn er. er utgitt på Gyldendal Norsk Forlag i et flora. Boken, som heter «Fokstumyren» og sendt en interessant beretning med glim rende billeder fra Fokkstumyras fauna og I henhold til lov om naturfredning av - 1932 er forslaget tatt til følge. Resolusjoncns ordlyd er: syd. og Gaustad asyls skog i Maridalsvatnct i Ved kgl. resolusjon av 2. september skade av ethvert slags. av sydgrensen for Oslo kommunes skog Sk jennungen skog og videre efter vestgrensen for Oslo kommunes skog i vest, og øst, av Skjersjoelva og Skjersjøen, Løren Området begrenses av Maridalsvatnet i Aker være fredet mot ødeleggelse eller Oslo kommune, Akers kommune og Gau stad asyl sluttet sig til forslaget om fred Colletts legat inngående studerte fugle livet på Fokstumyra, har høsten 1932 ut at skudd ikke må løsnes.» således at innenfor dette område dyr ikke Gaustad asyls skog til Maridalsvatnet i syd måtte bli fredet for all jakt og fangst, av sydgrensen for Oslo kommunes skog og sen for Oslo kommunes skog i vest, og seterbekken, østre og vestre Aurtjern i derfor å måtte sette dette areal ut av be traktning og innsendte 2. juli 1932 en skog til å gå med på fredningen. Man fant å få samtlige 14 parcelleiere i Skjennungen foreslåtte område. Det lyktes derimot ikke departementet om at Maridalsvatnet i øst, av Skjærsjoen, Løren forestilling til Kirke og Undervisnings «dvrclivet innen et område begrenset av nord, av grensen mot Blindernskogen, ning av dyrelivet, hver for sin del av det til redegjørelse i årsberetningen for 1931. AV NORDMARKA Angående sakens forhistorie henvises DYRELIVET I DEN SØNDRE DEL Dr. H. L. Lovenskiold, som også i 1932 dyr (kgl. resolusjon 9. november 1923). 1911) og om jakt og fangst av all slags vakkert utstyr, bør eies av alle natur med økonomisk støtte av Nansenfondet og Skjen nungen skog og videre efter vestgren- hi eier egg ikke må ødelegges eller drepes, må drepes, skades eller forstyrres; reder, 2) å ødelegge eller røve reir, hi eller egg, 3) å losne skudd. 25. juli 1910 og 14. juli 5956 skal dyrelivet i et område i Nordmarka, Vestre om felling av rovdyr som måtte vise sig seterbekken, østre og vestre Aurtjern i nord, av grensen mot Blindernskogen, i) å drepe, skade eller forstyrre dyr, Innenfor dette område er dette forbudt: De nærmere regler for fredningen og
Gaustad asyl og godkjennes av Kirke departementet. tiet såfremt de ikke kan innfanges. to ---\.. \.. ------ handlet mellem Oslo kommune, Akers departementet godkjent dc nærmere regler: ningsdepartementct. Under 20. april har 24. mars 1933 sendt Kirke og Undervis ningen, hvorom der senere har vært for Forslag til «nærmere regler» for fred kommune, Gaustad asyl og østlandske krets av Naturfredningsforeningn, blev (sign.) Per Vigstad. (sign.) Nils Trædal. nødvendig fastsettes av østlandske krets forening for naturfredning i Norge i sam arbeide med Oslo og Aker kommuner og februar x 933 rettet en henstilling til ved ung har derfor østlandske krets 13. logisk og botanisk interesse. På foranled SKAUGUMSÅSENS skrenten er som bekjent av betydelig geo bratte sydskrent og urden like under fjell gjørelse er under trykning. rådet med reglene m. v. til opslag og kunn Plakater inneholdende kart over om tar overhånd felles. 4) Det henstilles til publikum å respektere 6) Østlandske krets av Landsforeningen y) Foruten det almindelige politi er også tet- mot fremvisning av legitimasjons hunder føres i bånd innen området. nabofelter på vei til eller fra disse fel kort. andre gitt politimyndighet til å påse og håndheve fredningens overholdelse. for Naturf redning i Norge bemyndiges innen området. Undtatt herfra er jaktpolitiet. Likeledes jaktberettigede i skogutvalg og vedkommende fylkes fredningsbestemmelsene og være be hjelpelig mcd å våke over fredningens er ganske små (i;. april iy. juli) skal skogsfugl og mens fugle- og hareunger overholdelse. til efter samråd med vedkommende skogmcster å sørge for at rovdyr som 2) I eggiegnings- og klekningstiden for 3) Det er forbudt å gå med skytevåben De kan avlives på stedet av jaktpoli dyrelivet innbringes til Akers politi. i) Løse hunder (hunder som ikke følger sitt herskap), som jager eller forstyrrer
SKJELLFOREKOMSTEN I (Minne Årnes). nikkens vedkommende. og dosent H. Resvoll-Holmsen for bota 0. Holtedahl for geologiens vedkommende sen er ledsaget av uttalelser fra professor av Skaugunisåsen naturfredes. Henvendel latelse til at et nærmere betegnet område sorterer, har også gitt forslaget sin anbe LANGS VORMA FREDNING AV FUGLELIVET ved Oslo kommune. faling. Saken er for tiden til behandling O TI sm har gjort opmerksom på denne forc geolog avdøde konservator P. A. Øyen, henseende meget interessant skjelibanke i komst, der viser at havet engang har nådd Eieren av vedkommende areal eningen ingen formue og intet statsbidrag Med skrivelse av jo. juni 1932 har for eningen rettet en inntrengende forestilling ledsagedes av uttalelser fra riksantikvaren HOVEDØYA ca. logisk henseende. bekjent for å få sikret en i videnskapelig Skådalen, V. Aker. Den kjente kvartær helt dit op forekomsten som enestående i kvartærgeo 220 m. o. h., har I årene 1916 27 arbeidedes der som I 2 mål har tilbudt østlandske krets eiendommen for en rimelig pris. Da for har, har man henvendt sig til Oslo Spare bank om økonomisk hjelp til innkjøp av til Forsvarsdepartemcntet om å fredc dr. Harry Fett, der så sterkt som mulig tomten. SKADALEN Hovedoya som naturpark. Forestillingen understøttet forslaget, og fra professor i betegnet botanikk J. Holmboe og dosent i botanikk I april 1932 henvendte Eidsvoll jegerog fiskerforening og foreningen «Kjenn ca. i6 m. høi. Stammen har i en høide ningsforeningen angående denne sak. Det oplystes at der har vært et ganske rikt fugl som svaner og cnder i Vorma, men at Der har siden vært ført underhandlinger ningsforeningen som selvsagt er meget in teressert i denne sak. Foreningen «Kjenn Ditt Land» har fugleliv med flere arter spesielt av svømme innmeldt at den har nedsatt en arbeids komité 4 mann, hvorav i zoolog, for å arbeide videre med saken. Der er igangsatt arbeide med innsamling av billedstoff hcnvcndt sig til en rekke strandeiere, som Telemark er naturfredet. Eiken, som står fritt på et jorde like ved gården er av dyrelivct langs Vorma, og man har En eik på Veholt gård i Solum herred, gagn og glede for bygden og landet. gjennemgående har stillet sig velvillig til eninger å bringe fredningen i orden til mellem de to foreninger og Naturfred saken. Forhåbcntlig lykkes det de to for disse fuglearter holder på å bli utryddet. Ditt Land», Eidsvoll sig til Naturfred kommende eiere (Hs. kgl. høihet kronprins mann og gårdbruker Solstad) om å gi til ten på Akershus, under hvem Hovedøya Olav, Asker kommune, skolebestyrer Hart varmeste anbefalte forslaget. Kommandan H. Resvoll-Holmsen, som begge på det
av 1.3 m. en omkrets på vel 8 m. Ved roten er omkretsen 8.75 ni. Fra stammen grener der ut 3 svære armer. Den kuppel formede krone er meget harmonisk vokset. Eiken er tinglest ved Gjerpen sorenskriveri 13. februar 1933. En ask ved Lille Castellet, Søndre Huseby, Vestre Aker, er naturfredet og fredningen er tinglest ved Akers herreds ting 30. september 1932. Asken som står ved Kopperudveien har i brysthøide en omkrets på ca. 3.2 m. Hovedstammen deler sig ca. 2 rn. over marken i 9 store grener som symmetrisk sprer sig opover og ut over og danner en praktfull krone. En furu ved villa Fagerhøi, Nordstrand, er naturfredet og fredningen tinglest ved Akers herredsting is. november 1932. Stammen deler sig ved roten 4 tykke armer som nesten parallelt skyter høit til værs og øverst danner en samlet vakker krone. En eik på Valle preste gård, Vestfold er på Kirkedcpartementets foranstaltning naturfredet. Eiken, som står fritt på et jorde er ca. 20 ni. høi. Stammen har i brysthoide en omkrets på ca. 4.6 ru. Kro nen er harmonisk vokset. 2 eiker på gården Jarle i Skjeberg er naturfredet og fredningen tinglest ved Idd og Marker sorenskriveri 7. juni 1932. En einer på samme gård er ved samme leilighet fredet. Stamrnen har ved rotcn en ornkrets på ca. 1.3 m. Ca. 2 rn. fra marken deler stammen sig i flere grener som danner en samlet harmonisk vokset krone med en høide på ca. io m. ARSMELDING FRA SURNADAL NATURVERN Surnadal Naturvern hadde årsmøte i Trudvang den io. juli 1932. Formannen hr. Musters heldt ein tale um naturfreding. Kva vi vil og kva nytte det er i vårt arbeid. Dertil vart det synt mange fine lys bilæte. Musters var for i år sidan til Gre kenland for å driva studier omkring og på fjellet Olympos. Han hadde med seg frå ferdi mange fine bilæte, som no var laga um til lysbilæte og synt fram. Lærar Ola Sylte synte og fram mange bilæte frå Nordmøre. Det er lite gjort iår av oss. Det heffe som mc tala urn ifjor er no i trykken og vert sendt so snart råd er til alle skule barn i Surnadal. Styret vert som ifjor. Surnadal den 19. desember 1932. Med vyrdnad Ola Sylte. 12
I eiiolicik 3
Som styre har i dt forløpne år fungert: Av saker som har vært behandlet i året kan nevnes: 4 30 stykker på turen. møter, hvorav i sammen mcd medlemmene av de 3 utvalg. men med hr. Isaksen befaret Rodamyren settes fredningsskilter på de i forrige års og 3 gravhauger i Fraf jord, en minnchagc Styret har i det forløpne år holdt i 2 foreninger og 8 ordinære medlemmer. A. Bryne og Peder Eeg. Torgersen, kasserer, I. Eide, sekretær, Askvik, første suppleant, A. Bryne, annen suppleant, A. Madsen, tredje suppleant. stad og John Dable. Redaksjonsutvalget har bestått av: A. Teknisk utvalg har bestått av: I. Eide, hvilket er en nettotilgang på 2 livsvarige, Agitasjonsutvalget har bestått av: E. Torgerscn, Wilh. Motland og A. Madsen. frede gjenstander. Såleds har styret sam Sandved i Høiland, en offersten, en hustuft i Tananger og Sundemarken i Håland. til steder, hvor der har vært tanke om å Styret har også foretatt flere befaringer haug, nestformann, Wilh. Motland, E. Bærheim, Asche Moe og Jens Amundsen. Revisjonen har bestått av: Ths. Fjerme Foreningens medlemstall er i alt 372 mot 360 ifjor. Herav i æresmedlem, is livsvarige, 8 foreninger og 345 ordinære, Videre har styret målt op og beskrevet på Mossige i Time. Den 2. oktober arrangerte styret tur forskjelige gjenstander, som en hvitbøk på for foreningens medlemmer til Hovda p3- Randøy, i anledning av at der skulde op beretning nevnte gjenstander. Der deltok L. A. R. Aadnesen, formann, Lars Stor Rinnen fredet på vårparten og så snart stjernen. direktør Peterscn påtok denne sig å foreta fredningsskiltet ankom, fikk styret satt det oprydning og eventuell restaurering av på plass. Efter konferanse med museums Ved kgl. resolusjon blev dødsstjerncn på TANGARHAUGFELTET kasser i trærne i parken og på Bjergsted. sette op sine kasser, for få erfaring for til anskaffelse av sådanne. om de tjener hensikten, før foreningen går om at Parkvesenet innen neste vår skulde var så langt fremskredet, blev man enige selv hadde en del rugekasser, og da tiden Parkstyrct om tillatelse til å plasere ruge Det tekniske utvalg søkte på vårparten RUGEKASSER I BYENS PARKER Tillatelse erholdtes, men da Parkstyret net, men ennu er der enkelte igjen, som reklamcrendc firmaer tilskrevet med an sulterte i at dc fleste av skiltenc blev fjer mende reklarneskilter langs landeveiene. F. om de var villige til, sammen med vår værende avdelinger av K. N. A. og N. A. forening, å søke å få fjernet de skjem Da vi fikk irnøtekommende svar, blev de det nye styre bør ta sig av. modning om å ta ned skiltene, hvilket re I februar måned tilskrev styret de her REKLAMESKILTER I NATUREN ARSBERETNING FRA ROGALANDS KRETS- FORENING FOR NATURFREDNING I NORGE Ô
15 plass. spørsmålet, som grunneierne Mæland Magnus gården Molaug i Frafjord vilde bli rasert. g ravha uger Ved kgl. resolusjon er også dc i forrige RANDØY I F1STER RODAMYREN I TANANGER Styret har fortsatt arbeidet for å få dette felt fredet. Da imidlertid den ene av MOLAUG I FRAFJORD arbeider med å få fredet. fare for at gravhauger og en hustuft på Styret fikk i høst greie på at det var cning anmodning om en uttalelse. Styret fikk overmaskinist Isaksen til å utrede har styret sett sig nødt til å gi op videre skiltene opsatt ved en tur foreningen fore tok den 2 oktober. Gjenstandene er: En årsberetning nevnte gjenstander på Hovda fredet. Som foran nevnt hiev frednings ken vil selge eller leie bort sine rettigheter, arbeide med dette felt. gammel eik, bautasten, en hustupt og 2 skogdirektøren. Utredningen konkluderte fra motordrevne fartøier, fikk vår for med at en fredning i Norge alene vilde arbeide med naturfredningsorganisasjonene være av liten nytte, og anbefalte inter direktøren om forbud mot jakt på ender nasjonalt samarbeide, hvorfor styret henstillet til Landsforeningen å søke sam skoleeier Peder Sandved om bistand til å i de forskjellige land om dette spørsmål. I anledning en henvendelse til skog Styret mottok en henvendelse fra plante FREDNING AV ENDER SANDVED I HØYLAND hvilken utredning oversendtes hver tør Petersen fulgte med innover for å beskrive gjenstandene og bedømme deres arkcologiske verdi. Efter konferanse med gårdens eier blev det besluttet å søke om To av styrets medlemmer reiste derfor innover for å fotografere og måle op gjenstandene og for å forsøke å få dem efter sakkyndig bistand, og musumsdirek minner, henvendte styret sig til muséet fredet. Da det her dreiet sig om oldtids benyttet styremedlemmene anledningen til opbevart adskillige sagn om denne sten, tidligere stått en offersten få en hvitbøk fredet. Styret foretok op måling og fotograferte og ekspederte søk nad til Kongen. Ved kgl. resolusjon av 3. november f. å. blev bøken fredet og fred dom finnes også z gravbauger, som styret ningskilt er opsatt. På hr. Sandveds eien brekken i Frafjord. Da der i bygden er å få hustuften og to av gravhaugene fredet. vilde med glede avgi fornøden grunn, så stenen kunde komme tilbake til offerstedet. Da stenen ligger i selve veilegemet, å konferere med Gabriel Frafjord, og han Rogalands veivesen er tilskrevet og vil var det ikke mulig å få den opmålt, men forhåpentlig stenen snart stå på sin gamle På bruket hos Gabriel Frafjord har der nu ligger i veilegemet vd Store Franestenen
til minne om den nuværende eiers tipp styrets nærvær på prestegården var det nes en meget interessant minnehage, reist lige gamle trær, hvorav især tuntreet, et enige om at der skulde søkes til departe asketre, er meget stort og ærverdig. Det med sognepresten til Høyland, blev man i 1872. Ved en konferanse styret hadde To grener blev noget skadet ved en brand og treet er således over 142 år gammelt. sen den rste som reiste fra Høyland 1791, blev i sin tid planter av sogneprest Otte HØYLAND PRESTEGÅRD På Høyland prestegård finnes forskjel foretatt fornøden fotografering og opmå S. M.» er gjort, som er for mig 67 aar for hvis mmdc dette sit dødsbud i sin alder fader Ingebret Svendsen Den 28 august fik undertegnede som et dyrebart klenoclic. Efter en konferanse som 2 av styrets «Aar 1819. medlemmer hadde med eieren, var denne trær, stensetningen og stenbordet. Der er Tro m. 2, hvorved man får med 18 bjerke her min uforgiemmelige hagen fredet. Arealet som fredes blir villig til å avgi fornøden grunn for å L1t ung, og tegninger og beskrivelse av an legget er ferdige. ning 9.7 X 8.3 rn., innenfor finnes i store reist i 1819, av dennes sønn i ca. 1820. gende tekst: oldefar, som døde på det sted hagen er bjerketrær og like utenfor stykker. In Hagen består av en elipseformet stenset stenbord. I stenbordet er innhugget føl nenfor er også opsatt 4 stenbenker og et På bruker hos S. J. Mossige i Time fin MINNEHAGEN PÅ MOSSIGE i6 miekonkurranse i «Stavanger Aftenblad». maskinist Isaksen et forslag, som gikk ut på at foreningen skulde arrangere en pre Da styret ikke var enig i denne form billedene utlånt. på en gravhaug. Leserne skulde anmodes skrekk og advarsel på annen måte, men da allikevel er gått op, skyldes dette i første Stavanger, 13. januar 5933. Med forslaget fulgte 2 fotografier, et av hr. Isaksen forbeholdt sig å ta op saken medlemmene, men når medlemstallet beide som komiten forhåpentlig vil fort sette i det nye foreningsår. rekke agitasjonskomitéens arbeide, et ar i året forekommet flere utmeldelser av for reklame, anmodet det hr. Isaksen om på generalforsamlingen, fikk man ikke På grunn av tidene har der naturligvis å få låne billedene for å bruke dem som uttrykk for disse billeder. om å innsende det mest karakteristiske og et av en ledningsmast som var plasert dc beskårede trær på Ladegård kirkegård I april måned mottok styret fra over ved Rogalandsgaten. på Storhaug, på en holme i Mosvannet og en henvendelse for å få bevart vandreblokkene som ligger ved klokkerboligen VANDREBLOKKER Styret har sendt Stavanger formannskap samt beskrivelse. hvorfor det nye styre må foreta denne imidlertid for mørkt til fotografering, som sognepresten ønsker å få fredet. Under mentet for å få treet frcdet. På preste gården er der også en stor gammel furu,
ÅRSBERETNING FRA VESTLANDSKE KRETS- FORENING FOR NATURFREDNING I NORGE Generalforsamling blev avholdt på Bergens Museum den 26. juni 5932. Ars beretning og regnskap blev fremlagt og godkjent. De uttredende medlemmer av styre og råd samt revisoren blev alle gjenvalgt. Som formann har fungert pro fessor Roif Nordbagen, som viceformann konservator J. Grieg, I årets løp er antallet av årsbctalende medlemmer steget fra 66 til 72. Dc livs variges antall er uforandret (21). Styret har med elskverdig bistand av vaktmester Olaf 1-Janssen, Oslo, fortsatt arbeidet med fredlysning av store eller merkelige trær på Vestlandet. Der er op nådd kgl. resolusjon på de siste av de i forrige årsberetning omtalte fredninger. Dessuten er der til Kirkedepartementet innsendt andragender ledsaget av eiernes erklæringer vedrørende følgende io fred ningssaker: I) En stor alm (Ulmus montana), tuntre på Sæve, gårdsnr. 20 bruksnr. t i Voss herred. Eier: Torbjørn V. Sæve. Tre ets rundmål ved roten er 3.08 ni. Av store almetrær har vi meget få på Vestlandet, da de stadig amputeres til kreaturf6r. 2) En stor furu ved «Storhaugen», 708 m. o. h., Nedre Rødal, gårdsnr. i bruksnr. 6 i Nordal herred, Møre fylke. Eier: S. P. Rødal. Treets rundmål ved roten er 4.8 m., dets høide 12 ni. 3) En svær barlind (Ta x us b a c ca t a) ved «Storeteigen» på gården Osen, gårds nr. 89 bruksnr. i i Bru herred, Sogn og Fjordane fylke. Eier: Per Hjertenes. Store barlinder er meget sjeldne i dette fylke. 4) En eiendommelig lind (T i li a c o r d a t a) med bleke blad, «Bleiklindi», på gården Hatle-Styve, gårdsnr. 2 bruksnr. 8 i Aurland herred, Sogn og Fjordane fylke. Eier: Olav Hatlelid Styve. Denne eicndomrnelige mutasjon av lind finnes omtalt allerede i litteraturen fra forrige århundre og blev gjenopdaget ifjor. Stor sj eldenhet. 5) En svær eils (Quercus pedun i a t a) på gården Håland, gårdsnr. si bruksnr. i i Kyrkjebø herred, Sogn og Fjordane fylke. Eier: Olaf Håland. Treet er 2.5 ni. rundt stammen og usedvanlig vakkert. Det trues av et veianlegg, og eieren er redd for at det vil bli Stygt be handlet hvis det ikke fredes. 6) En praktfull eik (Q u e r c u s p e d u n c u i a ta), tuntre på Rød, Uskedal, gårdsnr. 121 bruksnr. i i Kvinnherad herred, Hordaland fylke. Eier: Brigt H. Rød. ) Et interessant eksemplar av barlind (T a x u s b a c c a t a) i Mordalslien, Mordal, gårdsnr. 24 bruksnr. 2, Nordaukra herred, Møre fylke. Eier: Peder 5. Mordal. Barlinden er her ved sin nordvestligste vekstgrcnse i landet, og fredlysningen an befales varmt av fylksskogmcster Falk, Molde. Det står i en tømmerskog og kan lett skades av uvettige folk. 8) En svær ener (Juniperuscom i s) i «Vetleli» på gården Nese, gårdsnr. 64 bruksnr. i i Vik herred, Sogn og Fjordane fylke. Eier: Jon B. Nese. Treet er over io ni. høit og viser et rund mål ved roten 1.31 ni. 9) Et svært epletre, «Storapallen», tun tre på Nese, gårdsnr. 6y bruksnr. 12 Vik herred, Sogn og Fjordane fylke. Eier: Erling Nese. Treet viser et rundrnål ved 7
(P op ulus tre m ula) på skogteigen omfattende korrespondanse med folk i Karl Johans2l. i. Norges eldste llvsrorsikringsselskap iforfurtn Det er r6 rn. høit. 3.20 rn., altså meget sjeldne dimensjoner. 2 bruksnr. i Vik herred, Sogn og Fjordane fylke. Eier: JoI,annes Nes. Treet viser ved roten et rundrnål 4.7 m. og i i m. høidc «Løype», gården Hane?eam, gårdsnr. 72 distriktene. Antallet av fredede trær er for full kraft i det kommende år. Rolf Nordhagen. steget til ca. So. Arbeidet vil bli fortsatt io) En kjempestor asp, «Stor Ospi» rotcn på 2.7 m., hoierc oppe 3.25 m. og er lo.5 m. boit. Ganske enestående. lyste naturminner samt fort en ganske i $ fredningsskilter til opsetning på fred I berctningsåret har foreningen utsendt..
ler uke in seriei \ilso iii11c1nn, tii (fls [c oksnc (.1 I)dII1. ad Glem ij<c
NORGES OSLO: TRONDHEIM: BERGEN: BERLIN: LONDON: NEW YORK: STATSBANERS REISEKONTOR: Statsbanenes Reisekontor og Sovevogncentral, Østbanestasjonen. Telefon: Central 27160. Telegr.adr. «Reisekontoret, Oslo» Statsbanenes Reisekontor, Trondheim stasjon. Telefon: 3975 og 220. Telegr.adr. «Reisekontoret, Trondheim». Statsbanenes Reisekontor, Bergen stasjon. Telefon: 0768 og 5150. Telegr.adr. «Reisekontoret, Bergen)). Amtliches Reisebüro für Norwegen, Unter den Linden 32. Norwegian State Railways, Travel Bureau, 21 24 Cockspur Street. Norwegian Government Rai[ways, 342 Madison Avenue.
UTGITT AV LANDSFORENINGEN FOR NATURFREDNTNGEN I APRIL 1933 NORGE i r i I I, os En h i-/i/us & Sø,, n c r, Oslo