Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015
Rentene opp mot slutten av året Desember var en travel måned for flere sentralbanker Den europeiske sentralbanken satte ned styringsrenten med 0,1 prosentpoeng og økte varigheten av de kvantitative lettelsene. Det var mindre krutt enn markedet håpet på og det gav et kraftig løft i rentene i Europa. Den amerikanske sentralbanken satte som ventet opp renten på møtet i desember. Det var nok tidenes mest omtalte renteøkning og den første i USA på 10 år. Til tross for mye bekymring i forkant så var denne renteøkningen allerede priset inn i markedet og ga ingen store bevegelser Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på møtet i desember, men det kommer mest sannsynlig flere kutt i 2016. Rentene økte på alle våre internasjonale obligasjoner i desember, spesielt i etterkant av rentemøtet i den europeiske sentralbanken. Dette ga kursfall på den utenlandske delen av porteføljen. Videre bidro økte kredittspreader på norske bankpapirer til en moderat avkastning på denne delen av porteføljen i desember. SKAGEN Avkastning falt med 0,18 prosentpoeng i desember. Indeksen falt med 0,12 prosentpoeng i samme periode. Vi kjøpte en liten post på 0,7 prosent av fondet i en gresk obligasjon som forfaller i 2032. Vi tror at Hellas vil samarbeide med kreditorene og at landet vil komme seg på fote igjen. Renten på obligasjonen er 8,1% og vi tror den vil falle framover. Vi går forsiktig fram og har derfor en liten post foreløpig. 2
Indeks Avkastningstall 140 145 135 130 125 120 115 110 SKAGEN Avkastning Referanseindeksen 140 135 130 125 120 115 110 Indeks 105 105 100 100 95 nov. 08 nov. 09 nov. 10 nov. 11 nov. 12 nov. 13 nov. 14 nov. 15 95 Siste måned Hittil i år 1 år ** 3 år ** 5 år** SKAGEN Avkastning -0,18 0,99 0,99 2,88 3,68 Referanseindeks * -0,12 1,59 1,59 2,52 3,16 Meravkastning -0,06-0,60-0,60 0,36 0,52 3 * Referanseindeks til SKAGEN Avkastning er ST4X, som måler avkastningen ved å være investert i 3-års norske statsobligasjoner. ** Avkastningstall utover 1 år viser årlig avkastning.
Andre nøkkeltall Rente og durasjon Fond Referanseindeks Effektiv rente 2,23 % 0,78 % Rentefølsomhet 1,67 år 3,00 år Gjennomsnittlig løpetid 3,64 år 3,00 år Effektiv rente er et vektet gjennomsnitt av renten p.t. på de investeringene som inngår i porteføljen. Effektiv rente trenger ikke si noe om fremtidig avkastning, som også avhenger av renteendringer. Fondets rentefølsomhet uttrykker den umiddelbare prosentvise endringen i fondets kurs som følge av én prosentenhets endring i rentenivået på fondets plasseringer. Gjennomsnittlig løpetid uttrykker kapitalvektet gjennomsnittlig tid inntil samtlige av rentepapirene som inngår i porteføljen har forfalt. Tradisjonelle risikomål siste 5 år Fond Referanseindeks Volatilitet 1,3 p.p. 2,0 p.p. Risikojustert meravkastning 1,56 0,78 Information ratio 0,20 Volatiliteten måles med standardavviket. En volatilitet på 1,3 prosentpoeng betyr at i 68.2 prosent av månedene var annualisert avkastning innenfor et intervall på 1,3 prosentpoeng rundt fondets gjennomsnittlige årlige avkastning siste fem år. Risikojustert meravkastning måler fondets meravkastning i forhold til risikofri rente relativt til fondets volatilitet. Risikofri rente er målt med avkastningen på 1-års statsobligasjoner. Information Ratio er en engelsk uttrykk for avkastningen til fondet minus avkastningen til referenseindeksen delt på svingingene til fondet i forhold til svingningen til referanseindeksen. Tallet sier noe om vi har fått ekstra avkastning ved å ta ekstra risiko. 4
Fondets sammensetning Verdipapir Forfall Rentefølsomhet Effektiv Rente Valutasikrings -kostnad Netto effektiv rente Valuta S&P Rating Andel av fondet Bankpapirer 1,9 år 0,1 2,6 % NOK 73,0 % Kroatia 2022 5,5 3,8 % -0,3 % 4,1 % EUR BB 3,5 % Slovenia 2026 8,1 1,7 % -0,3 % 2,0 % EUR A- 4,3 % Spania 2025 8,5 1,7 % -0,3 % 2,0 % EUR BBB+ 3,1 % Portugal 2025 8,4 2,5 % -0,3 % 2,8 % EUR BB 3,6 % Hellas 2032 10,7 7,2 % -0,3 % 7,5 % EUR 0,7 % Mexico 2036 9,9 7,1 % 1,5 % 5,6 % MXN A 4,1 % Bankinnskudd 0 NOK 7,7 % Totalt 3,6 år 1,7 år 2,2% NOK 100 % 5
Fordeling av rentedurasjonen på 1,67 Mexico Slovenia Portugal Spania Kroatia Norske banker Hellas 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 6
De ti største investeringene i norske banker Verdipapir Andel av porteføljen Kredittforeningen for Sparebanker 7,7 % Sparebanken Sør 6,5 % Sparebanken Vest 5,1 % Gjensidige Bank 4,9 % Helgeland Sparebank 4,6 % Sandnes Sparebank 4,5 % Sparebank 1 BV 4,1 % OBOS-banken AS 4,1 % Bank 1 Oslo og Akershus AS 4,1 % BN Bank ASA 3,6 % Investeringene i norske banker er i bankpapirer eller innskudd på konto med særlige vilkår. 7
Gjennomsnittlig tid til forfall på norske bankplasseringer 50 % 40 % 31. desember 2015 Gjennomsnitt siste 12 mnd 50 % 40 % 30 % 30 % 20 % 20 % 10 % 10 % 0 % likviditet under 1 år 1-2 år 2-3 år 3-4 år 0 % 8
Kredittpåslaget i det norske bankmarkedet 160 140 120 Kredittpåslag på 3-års banklån med flytende rente Mindre banker* 160 140 120 Kredittpåslaget for bankpapirer økte igjen i desember. Kredittpåslaget var opp 8 punkter for kystbankene og 9 punkter for de mindre bankene for måneden sett under ett. Kredittspåslaget nådde en topp i midten av desember og falt noe tilbake igjen mot slutten av måneden. 100 80 60 Kystbanker** 100 80 60 Fra årsskiftet er kredittpåslaget opp med omkring 80 basispunkter for kystbankene og 85 basispunkter for mindre banker. 40 20 0 0 jan. 10 jul. 10 jan. 11 jul. 11 jan. 12 jul. 12 jan. 13 jul. 13 jan. 14 jul. 14 jan. 15 jul. 15 jan. 16 Kilde: Verdipapirfondenes forening * Banker med forvaltningskapital 2-5 mrd., med rating minimum A-. ** Sp1 Nord-Norge, Sp1 Midt-Norge, Sp 1 SR-Bank, Sp Vest, Sp Sør og Sp Hedmark 40 20 Kredittpåslaget på banklån med flytende rente viser risiko-påslaget til 3 måneders NIBOR-rente som bankene må betale når de henter penger i markedet. Etter den siste tidens reprising av seniorgjeld i norsk bank er det mer attraktivt å eie bankpapirer i enn å ha inn innskudd i bank. Vi har derfor valgt å plassere en større del av porteføljen i bankpapirer enn tidligere. 9
Utsiktene Vi holder oss unna norske statsobligasjoner, som p.t. har negativ forventet realrente (nominell rente minus forventet inflasjon er ca. 1,0 prosent). Den effektive renten i fondet er 2,2 prosent og utenlandsandelen er 19,3 prosent. Den utenlandske delen av porteføljen kan gi en avkastning som avviker betydelig fra det som er den effektive renten i fondet. Det viser avkastningen de siste årene. Samtidig har de utenlandske investeringene en høyere rentedurasjon og vil derfor kunne gi kurssvingninger utover det en kan forvente hvis en kun var investert i det norske pengemarkedet. Framover mener vi at fortsatt lav vekst og inflasjon og ekspansiv pengepolitikk i euroområdet vil gi lavere renter i de perifere eurolandene. Til tross for svært lave renter i de kredittsikre landene finnes det fortsatt land med høyere renter, blant annet i Latin-Amerika og Øst- Europa. Det er våre investeringer i Mexico og Kroatia eksempler på. Renterisikoen i fondet er i den utenlandske delen av fondet, mens de norske papirene er bankpapirer og bankinnskudd med flytende rente. Denne renten har et påslag på 3 måneders NIBOR, som igjen har et påslag på forventet styringsrente. Styringsrenten i Norge er lav og det er utsikter til at den kan falle ytterligere. På den andre siden har økningen i kredittpremien på norske bankpapirer den siste tiden gitt en mer attraktiv rente på de norske papirene i porteføljen. 10
Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet og tar også utenlandsk renterisiko. Fondet investerer i norske bankpapirer, norske statspapirer, samt et selektert utvalg av utenlandske statsobligasjoner. Siden 1. november 2008, da vi la om investeringsstrategien, har alle fondets utenlandsinvesteringer vært valutasikret. Endringer i valutakurser spiller ingen rolle for fondets avkastning. Fondet søker å gi andelseierne best mulig risikojustert avkastning ved å velge riktig durasjon på norske plasseringer og ved å investere i de mest interessante utenlandske statsobligasjonene. Selv om det er et kronedenominert rentefond, kan SKAGEN Avkastning derfor forespeile sine andelseiere en avkastning som er høyere enn norsk rentenivå. Andelseiere må ta høyde for at det er risiko forbundet med investeringer i obligasjoner og at avkastningen i perioder kan være negativ. Det anbefales en investeringshorisont på minst 12 måneder. Den anbefalte investeringshorisonten ble fra 1. september justert opp fra 6 måneder til ett år. Endringen medfører ingen endringer i hvordan fondet forvaltes. Endringen er kun en justering slik at den anbefalte investeringshorisonten for SKAGEN Avkastning blir mer i samsvar med det som er historisk avkasting og volatilitet for fondet. Jane S. Tvedt (Hovedforvalter) Torgeir Høien (Medforvalter) 11
Ønsker du mer informasjon? For mer informasjon, vennligst se: - Siste Markedsrapport - Informasjon om SKAGEN Avkastning på våre nettsider Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning og forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. SKAGEN søker etter beste evne å sikre at all informasjon gitt i denne rapporten er korrekt, men tar forbehold for eventuelle feil og utelatelser. Uttalelsene i rapporten reflekterer porteføljeforvalternes syn på gitt tidspunkt, og dette synet kan bli endret uten varsel. Rapporten skal ikke forstås som et tilbud eller en anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. SKAGEN påtar seg intet ansvar for direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes bruk eller forståelse av rapporten. Ansatte i SKAGEN AS kan være eiere av verdipapirer utstedt av selskaper som er omtalt enten i denne rapporten eller inngår i fondets portefølje. * Effektiv rente (direkteavkastning) er uttrykk for den løpende rente som fondet mottar på sine renteplasseringer målt i prosent av fondets verdi. Effektiv rente er fratrukket fondets forvaltningshonorar. Fondets fremtidige avkastning vil være en funksjon av den løpende rente fondet mottar, kursgevinst og -tap på fondets plasseringer i obligasjoner og rentesertifikater, samt eventuell kursgevinst og -tap på valutaeksponering knyttet på utenlandske plasseringer. På obligasjoner hvor hovedstolen justeres med konsumprisindeksen, er forventet inflasjon satt til null. Fondets fremtidige avkastning må derfor forventes å være forskjellig fra fondets effektiv rente. 12