Hva er nordlys? Prosjektarbeid for barnehage

Like dokumenter
Jorda er en globus. Prosjektarbeid for barnehage

Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs

Sola er ei stjerne. Prosjektarbeid for barnehage

Kan vi høre verdensrommet?

En Romekspedisjon Lærerveiledning til prosjektarbeidet

Stjernehimmelen Kan vi telle stjernene?

ESERO AKTIVITET Grunnskole

Vår unike jordklode klasse 60 minutter

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Raketter og romskip. Prosjektarbeid for barnehage

ESERO AKTIVITET Grunnskole

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse:

Historien om universets tilblivelse

Hva er alle ting laget av?

Sola og solstormer. Klasseromressurs for skoleelever

Astronomi. Skibotn 25. Oktober 2018

Sunspotter. Klasseromressurs for skoleelever

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Hvordan vet vi det? Forskning i verdensrommet

KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER

Spektroskopi. Veiledning for lærere

JEG SANSER. Et prosjekt med barn i alderen 2 til 3 år Ila barnehage, Trondheim

«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!»

MÅNEN. Prosjektarbeid for barnehage

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

MÅNEDSBREV FOR OKTOBER, DRØMMEHAGEN 2016

Kjenn på gravitasjonskraften

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Hei alle sammen! Her kommer en ukeoppsummering fra Melkeveien.

Selvportretter og drømmer

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Pedagogisk tilbakeblikk

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Månedsbrev februar. Bukkene bruse

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Stråling - Nordlys. 10. November 2006

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

UNIVERSITETET I OSLO

Vi har valgt å vurdere spontan lek med vann, hvor barna tok initiativ, og vannlek hvor vi voksne hadde tilrettelagt.

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

Coronado solteleskop

REFLEKSJONSBREV OKTOBER

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket

MÅNEDSPLAN OKTOBER 2019

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Himmeltoppen Himmeltoppen

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

BJØRNENYTT JANUAR 2014

Andøya Mission Control en lærerveiledning

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner

Kloder i bevegelse trinn 60 minutter

Last ned Det beste innen ny vitenskap. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Det beste innen ny vitenskap Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk?

TEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet

ESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Gips gir planetene litt tekstur

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

"GRANÅSEN BARNEHAGER FREMMER DRØMMER OG LIVSGLEDE«Våre verdier er toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

Refleksjonsnotat Tellus Februar 2017

MELD DERE PÅ NORGES MORSOMSTE RESIRKULERINGSKONKURRANSE! AKSJONALUMINIUM.NO

Månedsbrev fra Elgtråkket April 2019

FLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE

PERIODEPLAN FOR GAUPER

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

FSK. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK

KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

EksameniASTlolo 13 mai2

Store og små planeter

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet

Månedsplan for Februar

Refleksjonsnotat Neptun Oktober 2017

Småstein posten. November 2015

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012

Tema: Sannsynlighet og origami

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

UNIVERSITETET I OSLO

Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner

Fladbyseter barnehage 2015

Transkript:

Hva er nordlys? Prosjektarbeid for barnehage

Kort om aktiviteten Har dere stått ute en gnistrende kald vinternatt og sett det vakre fargespillet på himmelen. Dette har fascinert mennesker til alle tider. Denne ressursen forsøker å gi et bilde på hva som skjer når nordlys oppstår. Aktivitetene som hører til gir et bredt spekter av varierte oppgaver som kan tilpasses mange anledninger. Mål fra Rammeplanen Barnehagen skal fremme læring. I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. ( ) Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barnehagen skal bidra til at barna opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover lager konstruksjoner av forskjellige materialer og utforsker muligheter som ligger i redskaper og teknologi utforsker og undrer seg over eksistensiell, etiske og filosofiske spørsmål oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger Personalet skal Observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser Være bevisst på og vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek Synliggjøre naturfenomener og reflektere sammen med barna om sammenhenger i naturen Styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og interesse for matematiske sammenhenger med utgangspunkt i barnas uttrykksformer Hva er nordlys? side 1

Innhold Kort om aktiviteten... 1 Mål fra Rammeplanen... 1 Hva er nordlys?... 3 Solflekker og solstormer... 3 Magnetfelt... 4 Atmosfære... 4 Former og bilder i nordlyset... 5 Aktivitet 1 Magnetfelt... 7 Aktivitet 2 Barna leker nordlys...8 Aktivitet 3 Mal nordlyset... 9 Aktivitet 4 Nordlys på flaske...10 Aktivitet 5 Myter og eventyr... 11 Aktivitet 6 Nordlys på andre planeter... 11 Kilder... 11 Hva er nordlys? side 2

Hva er nordlys? Nordlyset er et fascinerende lysfenomen som mange i Norge har opplevd. Ingenting er som å stå ute i mørket på en iskald vinterkveld og se på det fargesprakende lyset på himmelen. Men hvor kommer egentlig dette lyset fra? Bilde: EduGalaxen For å finne svaret på det må vi først reise 150 millioner kilometer bort fra jorda. Vi må reise til sola. Solflekker og solstormer Sola er en kule av sydende varm hydrogen. Hvert sekund omdannes 700 millioner tonn hydrogen til helium og lyspartikler inne i sola. Dette skaper mye energi. På overflata kan vi se mørke flekker. Dette kalles solflekker. Solflekker oppstår når kraftige magnetfelt trenger seg opp gjennom soloverflata og hindrer noe av energien å slippe ut. Flekkene blir mørke fordi de er mye kjøligere enn resten av overflata, bare 1500 grader. Disse flekkene gjør at gassen beveger seg og av og til skyter enorme søyler av gass og partikler av hydrogen og helium ut i verdensrommet. Noen ganger rett mot jorda. Dette kalles en solstorm. Solstormer kan være veldig farlige. Merkur, den nærmeste planeten til sola, er et brent ødeland på grunn av varmen og strålinga fra solstormer. Heldigvis er vi bedre beskyttet på jorda. Hva er nordlys? side 3

Magnetfelt Rett gjennom jorda, fra pol til pol, er det en magnet. Vi kan se for oss at vi lager jordkloden i leire, og midt inne i den setter vi en stavmagnet. Denne magneten fungerer som et skjold for oss jordboere. Dette skjoldet sørger for at farlig stråling og partikler som kommer fra sola og andre steder i verdensrommet ikke treffer oss. Det er også dette som gjør at vi får det flotte fargespillet på himmelen på mørke vinterkvelder. Partiklene fra sola, som treffer magnetfeltet, blir dratt ned mot polene og treffer atmosfæren vår. Bilde: NASA/ University of Edinburgh Atmosfære Atmosfæren rundt jorda er et tykt lag av gasser, i hovedsak nitrogen og oksygen. Vi sier vanligvis at luft er oksygen, men dette stemmer faktisk ikke helt. Lufta vi puster inn består av 78% nitrogen og bare 21% oksygen. Når vi puster bruker kroppen vår bare oksygenet i lufta og bryr seg ikke om nitrogenet. Disse gassene er også med på å beskytte oss her nede på overflata av jorda. Vi prøver nå å forestille oss solstormen som løsner fra sola. Enorme mengder hydrogen og helium skyter ut i verdensrommet. Etter omtrent 18 timer når den planeten vår og kolliderer med magnetfeltet. Mange av partiklene presses til siden og farer forbi, men noe fester seg til magnetfeltet vårt og trekkes ned mot nord- og sydpolen hvor partiklene kolliderer med de forskjellige gassene i atmosfæren. Hva er nordlys? side 4

Disse kollisjonene skaper energi i form av lys. Lyset endrer farge etter hva slags kjemiske stoffer partiklene fra sola treffer. På bildet til venstre ser vi hvordan oksygenatomene blir grønne, og nitrogenatomene blir røde. Den rosa fargen nederst viser ioniserte nitrogenpartikler. Dette rosa lyset er vanligvis så svakt at vi ikke ser det. Lenken under viser en film som forklarer partiklenes reise fra sola til nordlys: https://forskning.no/fysikk-polarforskninguniverset-romforskning/2011/04/slik-oppstarnordlyset Former og bilder i nordlyset Nordlyset kan ikke ses over hele kloden. I avsnittet om magnetfelt over, leste vi at partiklene fra sola trekkes ned mot polene på grunn av magneten inne i jorda. Når nordlyset dannes lager det en ring rundt den magnetiske polen. Dette skjer både i nord og i sør. Bilde: solarmax.no Dette er grunnen til at vi i nord kan se nordlys ofte, mens de som bor lengre sør, ser nordlys sjeldnere. Det krever veldig kraftig nordlys for at det skal være synlig lengre sør. Det betyr ikke at nordlysovalen blir større, men kraftigere nordlys betyr også at lyset er sterkere høyere opp i atmosfæren og de som bor på sørlige breddegrader kan se mer. Dette er også grunnen til at det er vanligere med rødt nordlys i sør, fordi dette laget er høyere opp i atmosfæren. Når lyset flammer over himmelen kan det skape mange fantastiske former, buer, bånd, stråler og kroner. Til sammen kan dette skape mange spennende bilder. Disse bildene har ført til at det i tidligere tider ble laget mange fortellinger om nordlyset. Før man visste hva dette fantastiske, og Hva er nordlys? side 5

kanskje skremmende, lyset på himmelen var, hadde menneskene behov for å lage sine egne forklaringer. Dette har resultert i en mengde eventyr og myter om nordlyset. I Syd- Europa hadde disse fortellingene en tendens til å være skremmende. Vi kan bare tenke oss hva middelalder-befolkningen trodde da de så flammende blodrødt lys på himmelen. Dette ble selvfølgelig onde tegn på død og uår. I nord, hvor det var mer vanlig å se nordlys, hadde folk et litt annet syn. Selvsagt finnes det skremmende historier der også, men det er blandet med snille fortellinger. Den første skrevne teksten vi kjenner om nordlyset finner vi i Kongespeilet, som anses som en norsk lærebok i samfunnskunnskap fra 1200-tallet. Der beskrives nordlyset som et naturlig fenomen. Den ukjente forfatteren gir det også et navn- Nordurljos. Før Kongespeilets tid fantes det også utallige myter og legender om nordlyset i Skandinavia. Siden nordlyset ikke var noe uvanlig syn i disse områdene, er kanskje ikke dette så rart. Historiene fra den norrøne mytologien sier at nordlyset var Bifrost, brua mellom Åsgard og Midgard. Andre forteller at det er lys fra Valkerienes skjold. En myte fra Finland forteller at nordlyset kommer fra gnister skapt av halen til reven når den løper over snøen, eller flammende rever som løper over himmelen. Naturlig nok kan det finske navnet for nordlys, «revontulet», oversettes med «ildrev». Bilde: Revontulet av Rinkula Den samiske kulturen har mange sterke tradisjoner og myter forbundet med nordlyset. Der ble det sagt at nordlyset var en naturkraft, som en gud, på linje med solen, månen og andre naturfenomener. Det sies at forfedrene lever i nordlyset. På grunn av dette var det viktig å respektere nordlyset. På samisk heter nordlyset «guovssahas», som betyr det hørbare lyset. Mange mener at de kan høre knitring fra nordlyset. Hva er nordlys? side 6

Aktivitet 1 Magnetfelt I teksten lærte vi om hvordan nordlys oppstår på grunn av magnetfeltet. I denne øvelsen ser vi litt på hvordan et magnetfelt ser ut. NB! Vær oppmerksom på at jernspon kan ha skarpe kanter så ingen skader seg Dere trenger Magneter, gjerne forskjellige typer Jernspon Papirark Legg magneten på bordet og plasser et ark over. Dryss jernspon over arket og se hvilket mønster som dannes. Under ser dere eksempler på dette. Vi har lært at partiklene fra solvinden følger magnetfeltlinjene inn mot den magnetiske polen og at de kolliderer med partiklene i atmosfæren. Studer bildene, eller arkene med jernspon. Diskuter hvordan nordlys på en planet ville sett ut i de forskjellige tilfellene, om dette hadde vært magnetfeltet til planeten. Hva er nordlys? side 7

Aktivitet 2 Barna leker nordlys I denne aktiviteten kan barna leke at de er nordlys. De vil også få en viss forståelse av at nordlys kan ha forskjellige farger og at fargene oppfører seg forskjellig. Egentlig gjør de jo ikke det, men de kommer av forskjellige høyder og forskjellige stoffer i atmosfæren. Men dette er jo en svært forenklet forklaring. For at barna skal få best mulig forståelse av hva nordlys er, kan de godt ha lært litt om sola. Snakk gjerne også om avstander og størrelser. Se andre aktiviteter på https://www.esero.no/ressurser/barnehage/ for tips til aktiviteter. Gjør klar grønne og røde lapper. Det skal være omtrent like mange av hver farge, og nok til at alle barna får en lapp hver. Spør barna om de har sett nordlys, eller bilder av det. Hvilke farger har nordlyset? Plukk ut to barn til å være henholdsvis sola og jorda, eller la de voksne ta den oppgaven. Del ut de fargede lappene til barna og forklar at de som har grønne lapper er de som er sterkest. De skal gi gode klemmer til jorda. De som har røde lapper er ikke like sterke og skal gi en «high-five». Nå kan barna stille seg opp på rekke bak sola. Kanskje må det legges inn litt tid til byttehandel av lapper. Noen barn er ikke så glad i å klemme, mens andre gjerne vil det. det er viktig at alle føler seg komfortable med oppgaven de skal gjøre. Når alle er klare på rekke bak sola og vet hva de skal gjøre, sender sola en og en mot jorda. De løper så fort de kan og leverer enten klem eller «high-five» til jorda. Etterpå kan de løpe tilbake og klemme på nytt, eller dere kan bytte på å være jorda. Prat gjerne med barna etterpå for å få dem til å fortelle med egne ord hva som egentlig skjer når det blir nordlys. Hva er nordlys? side 8

Aktivitet 3 Mal nordlyset Nordlyset kan inspirere til mange flotte kunstverk og her er det mange muligheter som passer for alle aldre. Bruk vannfarger mot farget bakgrunn, eller mal en flott bakgrunn med stjerner. Mal tynne streker i fine buer over papiret. Bruk en flat og bredere pensel med vann på. Dra malingen rett oppover så det dannes rette streker fra de opprinnelige linjene. Se effekten i bildet nedenfor. Den samme teknikken kan også brukes med krittfarger mot mørk bakgrunn. Da er det bare å dra fingrene oppover for å skape den flotte effekten. Så er det bare å legge til trær eller fjell eller andre ønskede detaljer. Lykke til! Hva er nordlys? side 9

Aktivitet 4 Nordlys på flaske NB! Dette forsøket krevet sikkerhetstiltak og nøye planlegging på grunn av kjemikalier og åpen flamme. Forsøket må gjennomføres av en voksen og alle tilskuere må holde god avstand. For en skikkelig WOW-effekt kan man demonstrere «nordlys» på flaske Utstyr: 5 l Erlenmeyerkolbe med kork 25 ml målesylinder Vekt Fyrstikker dråpetellere (og smukker) Borsyre (B(OH)3), 10 g Metanol, CH3OH, 20 ml (etanol kan også brukes) Kons. svovelsyre, H2SO4, 5-6 dråper Gjennomføring: Borsyre, metanol og svovelsyre blandes godt sammen i korket Erlenmeyerkolbe. Korken vippes av og tent fyrstikk kastes oppi. Pass på fingrene og snu kolben bort fra tilskuerne! Reaksjonen i dette forsøket skaper et kraftig lys som minner om nordlyset. Det er viktig å ta en grundig risikoanalyse og vurdere om dette passer for dere! Hva er nordlys? side 10

Aktivitet 5 Myter og eventyr For dette temaet finnes det en egen ressurs som er utviklet for grunnskolen, men det er selvfølgelig ingenting i veien for at deler av det kan tilpasses barnehagen. Ressursen finner dere her https://www.esero.no/wpcontent/uploads/2018/09/nordlysets-myter-og-historie.pdf Aktivitet 6 Nordlys på andre planeter Også for dette temaet finnes det en egen ressurs som er utviklet for skolen. Ressursen finner dere her https://www.esero.no/wpcontent/uploads/2018/09/nordlys-p%c3%a5-andre-planeter.pdf Kilder Innholdet er utviklet av NAROM for Nordic ESERO Hva er nordlys? side 11