side 1 av 8 Fysikk 3FY (Alf Dypbukt) Rune, Jon Vegard, Øystein, Erlend, Marthe, Hallvard, Anne Berit, Lisbeth

Like dokumenter
Repetisjonsoppgaver kapittel 0 og 1 løsningsforslag

Universitetet i Agder Fakultet for helse- og idrettsvitenskap EKSAMEN. Time Is)

Løsningsforslag til ukeoppgave 4

En blomsterpotte faller fra en veranda 10 meter over bakken. Vi ser bort fra luftmotstand. , der a g og v 0 0 m/s.

Eksamen REA3024 Matematikk R2

RF3100 Matematikk og fysikk Regneoppgaver 7 Løsningsforslag.

Løsningsforslag til ukeoppgave 2

Kap. 1 Fysiske størrelser og enheter

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

R2 Funksjoner Quiz. Test, 3 Funksjoner

Trigonometriske funksjoner (notat til MA0003)

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 2011

Mappetekst 1 Musefellebilen

Bachelor i idrettsvitenskap med spesialisering i idrettsbiologi 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 240- Basal biomekanikk

FYSIKK-OLYMPIADEN

Få en innføring i raketteori og relatere dette til Newtons lover

UNIVERSITETET I OSLO

Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009

EKSAMEN. Stille lengde. Universitetet i Agder Fakultet for helse- og idrettsfag. Emnekode: Emnenavn: IDR124 Kropp,trening, helse

Eksamen høsten Fag: MAT1006 Matematikk 1T-Y. Eksamensdato: 13. november Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1.

UNIVERSITETET I OSLO

Hva betyr noen kilo mindre sykkel og bukfett på Birkebeinerrittet.

Test, 2 Geometri. 2.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger. 1T, Geometri Quiz løsning. Grete Larsen

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE

Notat om trigonometriske funksjoner

Teknostart Prosjekt. August, Gina, Jakob, Siv-Marie & Yvonne. Uke 33-34

Finn volum og overateareal til følgende gurer. Tegn gjerne gurene.

Realstart og Teknostart ROTASJONSFYSIKK. PROSJEKTOPPGAVE for BFY, MLREAL og MTFYMA

Newtons (og hele universets...) lover

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Breivika Tromsø maritime skole

Fysikkonkurranse 1. runde november 2000

Eksamen R2 vår 2012, løsning

FYSIKK-OLYMPIADEN

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fremdriftsplan for sommerkurset 2014 Planen er ment som et utgangspunkt, kan justeres underveis

Del 1. 3) Øker eller minker den momentane veksthastigheten når x = 1? ( )

UNIVERSITETET I OSLO

Eksamen 1T våren 2016 løsning

UNIVERSITETET I OSLO

Høgskolen i Agder Avdeling for EKSAMEN

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 2/2 2012

Innholdsfortegnelse. Simulering Sentralt støt2 Veiledning til simulering Sentralt støt3 Simulering Skjevt støt4 Veiledning til simulering Skjevt støt5

SG: Spinn og fiktive krefter. Oppgaver

UNIVERSITETET I OSLO

Eksamen 1T, Høsten 2011

Innlevering FO929A - Matematikk forkurs HIOA Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Torsdag 25. oktober 2012 kl. 14:30 Antall oppgaver: 16

Løsningsforslag. for. eksamen. fysikk forkurs. 3 juni 2002

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 10A og 10B

Lokalt gitt eksamen vår 2017 Eksamen

Repetisjonsoppgaver kapittel 4 løsningsforslag

UNIVERSITETET I OSLO

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 2.

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014

Kap. 6+7 Arbeid og energi. Energibevaring.

FYSIKK-OLYMPIADEN

UNIVERSITETET I OSLO

FYS-MEK 1110 OBLIGATORISK INNLEVERING 1 ROBERT JACOBSEN ( GRUPPE 1 )

A) 1 B) 2 C) 3 D) 4 E) 5

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 15/8 2014

7.201 Levende pendel. Eksperimenter. I denne øvingen skal du måle med bevegelsessensor beregne mekanisk energitap og friksjonsarbeid

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMENSOPPGA VE. Fagnr: FO 44JA Dato: Antall oppgaver:

Eksamen våren Fag: MAT1006 Matematikk 1T-Y. Eksamensdato: 7. mai Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

UNIVERSITETET I OSLO

Finn volum og overateareal til følgende gurer. Tegn gjerne gurene.

Prosjektoppgave i FYS-MEK 1110

3 Funksjoner R2 Oppgaver

Eksempeloppgave REA3024 Matematikk R2. Bokmål

Eksamen 1T våren 2011

TRIGONOMETRI KRISTIN LÅGEIDE OG THEA-KAROLINE NOMERSTAD

Fasit for Midtvegsprøva i Fys1000 V 2009

Både besvarelsene du leverer inn og det du gjør underveis blir vurdert. (Gruppe 1 starter med oppgave 1, gruppe 2 starter med oppgave 2 osv.) 10.

R1 Eksamen høsten 2009 Løsning

6: Trigonometri. Formlikhet bør kanskje repeteres. Og Pytagoras læresetning. Se nettsidene! Oppgaver Innhold Dato

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Kap. 6+7 Arbeid og energi. Energibevaring.

Eksamen 1T, Våren 2011

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM01F - Emneplan for: Fysikk på operativt nivå

UNIVERSITETET I OSLO

Emnenavn: Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide

FY0001 Brukerkurs i fysikk

Eksempel på løsning 2011 MAT1013 Matematikk 1T Sentralt gitt skriftlig eksamen Høsten 2010 Bokmål

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 3.

Modellrakett. Gi en innføring i raketteknikk, samt analyse av en rakettbane ved bruk av fysikkens lover for krefter og bevegelse MÅL/HENSIKT

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Fagnr: FIOIA I - Dato: Antall oppgaver: 2 : Antall vedlegg:

Løsning av utvalgte øvingsoppgaver til Sigma R2 kapittel 1

Lengde, hastighet og aksellerasjon

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål

UNIVERSITETET I OSLO

Individuell skriftlig eksamen. IBI 240- Basal biomekanikk. Tirsdag 16. desember 2014 kl

Kapittel 4. Algebra. Mål for kapittel 4: Kompetansemål. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Kan en bok stoppe et prosjektil? Magnus Carlsen Skeie, Henrik Noraas Moberg, Didrik Kahrs Skaale og Kristoffer Nielsen

Fysikkolympiaden Norsk finale 2019 Løsningsforslag

UNIVERSITETET I OSLO

Repetisjonsoppgaver kapittel 5 løsningsforslag

UNIVERSITETET I OSLO. Introduksjon. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.1

EKSAMEN RF3100 Matematikk og fysikk

Transkript:

side 1 av 8 Fysikk 3FY (Alf Dypbukt) Racerbilkjøring Mål: Regne ut alt vi kan ut i fra de målingene vi tar. Innledning: I denne rapporten har vi gjort diverse utregninger, basert på tall vi har fra et forsøk der vi kjørte radiostyrt bil opp og ned en 15m lang bakke. Vi tok tida ved 5, 10 og 15 meter og har ut fra diverse beregninger kommet fram til blant anna bilens fart i de forskjellige punkta, tida bilen brukte mellom punkta, samt den mekaniske energien bilen hadde. Ved hjelp av oppmålinger og deretter bruk av trigonometrisk regning fant vi også vinkelen i bakken. Vi har òg gjort et tappert forsøk på å finne bakkens vinkel ved å bare bruke tidsmålingene og massen. Dette har ikke ført fram til noe resultat. Rapporten kan og nytes her: http://www.ob.cakebox.net/fysikk/bil.pdf Innholdsfortegnelse: Tid 2 Fart 3 Akselerasjon 4 Bakkemålinger 5 Hellingsvinkelen i bakken 6 Høyder 7 Energi 8 Konklusjon 8

side 2 av 8 Vi hadde tre målinger, en ved 5m, 10m 0g 15 m. Vi tok tida både på opp- og nedtur. Som man ser på både grafen og i tabellen, fikk vi veldig like verdier de to gangene vi utførte målingene. Dette tyder på at verdiene er ganske nøyaktige. N står for Ned, O står for Opp, 1 og 2 er første og andre måling. Tid (s) 5m 10m 15m N1 N2 2,1 4,0 6,2 2,2 4,2 6,4 O1 O2 10,0s 7,5s 5,0s 2,3 4,4 6,6 3,0 6,0 9,1 3,0 6,0 9,8 3,0 6,0 9,5 Tid 2,5s Ved regning fant vi tida bilen brukte mellom de forskjellige målingspunkta. 0s 5,0 10,0 15,0 N1 N2 O1 O2 Tid (s) 0-5m 5-10m 10-15m 0-15m N1 N2 2,3 2,1 2,2 6,6 2,1 1,9 2,2 6,2 2,2 2,0 2,2 6,4 O1 O2 5,00s 3,0 3,0 3,1 9,1 3,0 3,0 3,8 9,8 3,0 3,0 3,5 9,5 tid 3,75s 2,50s 1,25s 0s 0-5m 5-10m 10-15m N1 N2 O1 O2

side 3 av 8 Går ut fra konstant fart. s = v t v = s t Fart (m/s) 0-5m 5-10m 10-15m 0-15m vn1 vn1 2,2 2,4 2,3 2,3 2,4 2,6 2,3 2,4 2,3 2,5 2,3 2,3 vo1 vo2 1,7 1,7 1,6 1,6 1,7 1,7 1,3 1,5 1,7 1,7 1,5 1,6 5,00m/s Fart 3,75m/s 2,50m/s 1,25m/s 0m/s 0-5m 5-10m 10-15m 0-15 vn1 vn2 vo1 vo2 Fart i m/s er her omgjort til km/h. Fart (km/t) 0-5m 5-10m 10-15m 0-15m vn1 vn2 7,8 8,6 8,2 8,2 8,6 9,5 8,2 8,7 8,2 9,0 8,2 8,4 vo1 vo2 6,0 6,0 5,8 5,9 6,0 6,0 4,7 5,5 6,0 6,0 5,3 5,7 Som vi ser fra tabell og graf, kom aldri bilen opp i like stor fart i motbakken som den kom opp i i nedoverbakken.

side 4 av 8 Vi prøvde å finne ut akselrasjonen ved å bruke tre ulike formler som gjelder for konstant akselrasjon. Alle akselrasjonsverdiene vi kom fram til ble ulike, noe som ikke kan være riktig. Dette tyder på at vi ikke kan regne med konstant akselrasjon i dette forsøket. Vi kan derfor ikke komme nærmere en riktig akselrasjon for racerbilen, enn å konkludere med at den ikke er konstant. Til tross for dette ser vi av grafene at tendensen er ganske lik, selv om ikke tallene stemmer. Bruker formelen: v = v 0 + at a = v v 0 t Bruker formelen: s = v 0 t + 1 2 at2 a = 2s v 0t t 2 Bruker formelen: v 2 v 2 0 = 2as a = v2 v 2 0 2s Akselrasjon (m/s 2 ) an1 an2 ao1 ao2 Akselrasjon (m/s 2 ) an1 an2 ao1 ao2 Akselrasjon (m/s 2 ) an1 an2 ao1 ao2 0-5m 5-10m 10-15m 0-15m 0,9 0,1-0,0 0,3 1,1 0,1-0,2 0,4 1,0 0,1-0,1 0,4 0,6 0,0-0,0 0,2 0,6 0,0-0,1 0,2 0,6 0,0-0,1 0,2 0-5m 5-10m 10-15m 0-15m 1,9 1,2 1,0 0,7 2,3 1,5 0,9 0,8 2,1 1,4 0,9 0,7 1,1 0,6 0,5 0,4 1,1 0,6 0,3 0,3 1,1 0,6 0,4 0,3 0-5m 5-10m 10-15m 0-15m 0,5 0,1-0,1-0,0 0,6 0,1-0,2 0,1 0,5 0,1-0,1 0,0 0,3 0,0-0,0 0,0 0,3 0,0-0,1 0,1 0,3 0,0-0,1 0,1 1,500 1,075 0,650 0,225 v = v 0 + at 2,500 1,875 1,250 0,625 s = v 0 t + 1 2 at2 0,60 0,45 0,30 0,15 0-0,15 v 2 v 2 0 = 2as -0,200 0-5m 5-10m 10-15m 0-0,30 0-5m 5-10m 10-15m 0-5m 5-10m 10-15m an1 an2 ao1 ao2 Alle grafene blir tegnet med en nøyaktighet på minst 10 siffer

side 5 av 8 Fysikk 3FY (Alf Dypbukt) Vi fant vinkelen i bakken ved å bruke en planke på m, som vi la vinkelrett i forhold til en meterstokk som stod vertikalt i bakken. Ut fra disse målingene kunne vi finne vinklene i bakken ved å bruke trigonometriske formler. Horrisontal 1 0,31 2 0,28 3 0,31 4 0,29 5 0,27 0,29 Vi finner hypotenusen (a) ved å bruke pytagoas (se figur på neste side): a2 = b2 + c2! a =! b2 + c2 Vertikalt Hypotenus 1 2,69 2 2,68 3 2,69 4 2,69 5 2,68 2,69

side 6 av 8 Vi finner Vinkel B (hellingsvinkelen i bakken) ved å bruke tangens. tan(v) = motstående katet hosligende katet 1 motstående katet v = tan hosligende katet B = tan 1 Vertikalt Horisontal B = tan 1 b c Fordi pcen regner i radianer må vi dele på Vi får da: B = tan 1 b c Vi finner Vinkel C ved å bruke tangens. tan(v) = motstående katet hosligende katet 1 motstående katet v = tan hosligende katet 1 Horisontal C = tan Vertikal C = tan 1 c b Fordi pcen regner i radianer må vi dele på Vi får da: C = tan 1 c b Vinkel A Vinkel B Vinkel C Sum 1 2 3 4 5 90,00 6,62 83,38,00 90,00 5,99 84,01,00 90,00 6,62 83,38,00 90,00 6,20 83,80,00 90,00 5,77 84,23,00 90,00 6,24 83,76,00

Høyden til de forskjellige punktene side 7 av 8 sin(v) = motstående katet hypotenus motstående katet = sin(v) hypotenus b = sin(v) a Fordi pcen regner i radianer må vi multiplisere v med: Vi får da: b = sin(v ) a 15m 12m 9m 6m 3m a (hypotenus) v (Vinkel) b (høyde på trekanten) h (samla høyde) 3,00 6,62 0,35 1,63 3,00 5,99 0,31 1,28 3,00 6,62 0,35 0,97 3,00 6,20 0,32 0,63 3,00 5,77 0,30 0,30 3,00 6,24 0,33 0,96 Dette er ikke interessant om vi ikke kan finne høyden i punktene 5 og 10. 5 ligger mellom 3 og 6, vi får da høyden av b 3 (0,30) + høyden av en trekant der: a = (5 3) = 2 v = v 4 = 6, 20 h 5 = (sin(v 4 + ) a) + b 3 = (sin(6, 20 + ) 2) + 0, 30 = 0, 52 (Eller med andre ord, høyden av den blå trekanten (se over) + høyden av den røde.) Høyden i punkt 10 blir da høyden av 9 (0,97) + høyden av en trekant der: a = (10 9) = 1 For å oppsumere: v = v 2 = 5, 99 h 10 = (sin(v 2 + ) a) + b 9 = (sin(5, 99 + ) 1) + 0, 97 = 1, 08 5 10 15 h 0,52 1,08 1,63

side 8 av 8 Fysikk 3FY (Alf Dypbukt) Vi målte at massen på bilen var 0,624kg En oversikt over hvordan den kinetiske energien endrer seg hver femte meter opp og ned bakken E k = 1 2 mv2 Kinetisk energi (N) EkN1 EkN2 (EkN1-2) 0-5m 5-10m 10-15m 0-15m 1,5 1,8 1,6 1,6 1,8 2,2 1,6 1,8 1,6 2,0 1,6 1,7 EkO1 EkO2 (EkO1-2) 0,9 0,9 0,8 0,8 0,9 0,9 0,5 0,7 0,9 0,9 0,7 0,8 En oversikt over den potensielle energien bilen har ved 5, 10 og 15m Potensiell energi (N) 5m 10m 15m Ep 3,2 6,6 10,0 E p = mgh En oversikt over den mekaniske energien bilen har ved 5, 10 og 15m Mekanisk energi (N) 5m 10m 15m E p + E k = E Energi EN1 EN2 (EN1-2) 4,6 8,4 11,6 4,9 8,7 11,6 4,8 8,6 11,6 15,00 11,25 7,50 3,75 0 5m 10m 15m Ep EkN1-2 EkO1-2 EN1-2 EO1-2 EO1 EO2 (EO1-2) 4,0 7,5 10,8 4,0 7,5 10,5 4,0 7,5 10,7 Vi ser at den mekaniske energien minker kraftig, dette viser oss at det er mye energi som forsvinner til friksjon. (Hadde vi ikke mistet noe energi til friksjon ville den røde og lilla grafen vært rett (mekaniske energien ville være konstant) Konklusjon: Ser vi bort fra utregningene av akselrasjonen, går vi ut i fra at de forskjellige resultata våre er så nøyaktige som vi kan få de (alle mellomregninger er gjort med minst 10 siffer). Vi må selvfølgelig regne med litt unøyaktighet på grunn av at tidtakinga ble gjort manuelt med stoppeklokke, og ikke med laser eller lignende utstyr. Man må også regne med litt slingringsmonn i tallene med tanke på at bilen er radiostyrt, noe som gjør den vanskelig å styre rett frem.