EKSPORTEN I DESEMBER- OG ÅRET 2018

1 EKSPORTEN I DESEMBER- OG ÅRET 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Desember 2018 Verdiendring fra desember 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 78,2 0,1 - Råolje 17,7-20,1 - Naturgass 24,3 19,5 - Kondensater 0,2 0,6 - Skip og plattformer 0,0-89,2 - Fastlandseksport (trad. varer) 36,0 2,6 2018 Verdiendring fra 2017 I alt - alle varer 999,8 16,2 - Råolje 264,0 18,3 - Naturgass 263,8 29,9 - Kondensater 6,5 30,4 - Skip og plattformer 7,9-28,1 - Fastlandseksport (trad. varer) 457,6 9,3 Verkstedprodukter og gode fiskepriser dro eksporten opp i desember Sammenlignet med desember 2017, økte samlet vareeksport med 0,1 prosent i desember 2018. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 2,6 prosent. Desember hadde bare 15 virkedag før den 24. mot 16 i 2017. Det var også en virkedag mindre i romjula i 2018. Fiskeeksporten var nær 2,6 prosent høyere enn i desember 2017, og det er spesielt prisene for laks, makrell og torsk som dro verdien opp. Ser vi på hele året 2018, økte fastlandseksporten med 9,3 prosent fra 2017. Raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm inngår i fastlandseksporten, og energiproduktene har dratt eksportverdien opp. Utenom energiproduktene er det en økning for annen fastlandseksport på 5,5 prosent i 2018, etter økning på 2,0 prosent i desember. 42 40 38 36 34 32 30 28 Fastlandseksport - varer Milliarder kroner Mrd.kroner 6 5 4 3 2 1 0 Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.) 2016 2017 2018 Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned.

2 Pris- og volumindekser for 4. kvartal viser at prisene for fastlandseksporten i gjennomsnitt var 6,7 prosent høyere enn i 4. kvartal i fjor, mens volumet i samme periode var 2,9 prosent høyere. For hele 2018 var volumet 2,2 prosent opp og prisene i gjennomsnitt 6,9 prosent høyere. I desember falt råoljeeksporten med 20 prosent, mens naturgasseksporten økte med nær 20 prosent, sammenlignet med desember 2017. I hele 2018 er det en økning på henholdsvis 18 og 30 prosent. I desember var råoljeprisen 492 kroner fatet, som er 9,4 prosent lavere enn ett år tidligere, og 27,2 prosent lavere enn toppnoteringen i oktober 2018. Det ble eksportert 35,9 millioner fat i desember ned 11,7 prosent fra året før. Svakere kronekurs har begrenset fallet regnet i kroner. I januar 2018 passerte oljeprisen 500 grensen for første gang siden november 2014. Det ble eksportert 10,1 milliarder standard kubikkmeter naturgass i desember, ned 5,2 prosent fra året før. 23 prosent høyere pris ga likevel en økning i eksportverdien på 19,5 prosent. For året 2018 ble eksportverdien omtrent lik for råolje og naturgass - 264 milliarder kroner for hver. 60 50 RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN Milliarder kroner 40 30 20 2016 2017 2018 Moderat oppgang for leverandørindustrien Figuren viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen, er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydelig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Bunnen ble passert i 2017 og aktiviteten har økt det siste året. Figuren

3 viser også at det er denne delen av industrien som sto for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til 2014. Øvrig industri har i sum liten vekst etter 2005. Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/2009. Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter 2012 (kalenderjusterte månedstall fram til oktober 2018). Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt og styrket seg i eurolandene fram til årsskiftet 2017/2018, mens Norge har markert nedgang før veksten flatet ut i 2017 og økte noe igjen gjennom 2018. I 2018 har produksjonsveksten, som figuren viser avtatt. Den svake markedsutvikling for den store og viktige leverandørinustrien, gjorde at norsk industri bare i begrenset grad klarte å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen i 2016 og 2017. Figuren under viser industriomsetningen (der prisendringer også inngår) for de viktigste hovedgruppene fram til november 2018. Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter 2014. Næringsmiddelindustrien (fiskeindustrien) er et positivt unntak, der trendveksten har fortsatt også etter 2014. Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet. I figuren er kjemisk industri gruppert sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter i stor grad påvirker verdiutviklingen, og vi ser at denne gruppen har et markert løft de to siste årene. Utvikling i industriomsetningen NORSK ØKONOMI MODERAT MEN KLAR ØKNING I AKTIVITETEN De foreløpige nasjonalregnskapstallene for 3. kvartal 2018 viser 0,3 prosent vekst i fastlands-bnp (bruttonasjonaalprodukt regnet i volum), fra 2. kvartal, etter 0,7 0g 0,5 prosent vekst i de to foregående kvartalene. Dette bekrefter at Norge er inne i en moderat oppgang, men at veksten ikke er sterk. Ser vi to år

4 tilbake, har gjennomsnittsveksten de siste 8 kvartalene vært 2,6 prosent, som er høyere en en anslått trendvekst på rundt 2 prosent. Lave renter, svak krone og svak lønnsvekst har sammen med ekspansiv finanspolitikk virket stimunerende på veksten. Mye av disse stimulansene er trolig oppbrukt, men økt aktivitet innen petroleumssektoren kan overta og stimulere veksten dersom investeringene og oljeprisen holder seg oppe. Internasjonalt har veksten avtatt og vekstutsikteneer svekket i løpet av høsten og vinteren, samtidig som usikkerheten har økt. BNP i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart økte med 2,7 prosent i 3. kvartal, og bidro til en samlet BNP vekst på 0,6 prosent fra 2. kvartal, etter 0,4 prosent vekst kvartalet før. Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge økte med 0,7 prosent i 3. kvartal, etter vel 5 prosent økning i 2. kvartal og tilsvarende nedgang i 1. kvartal. Det er næringsgruppen tjenester tilknyttet utvinning- som hadde sterkeste investringsvekst i 3. kvartal. Innen industrien er det oljeraffinering, kjemisk og farmsøytisk industri, metallindustri og papirindustri som planlegger størst investringsvekst i 2019. Næringsgruppen - produksjon-og distribusjon av elektrisitet har trukket investeringene opp og vindkraftutbygging bidrar fortsatt med høyt investringsnivå. Utrulling av intelligente strømmålere har dratt el-investeringene opp i 2018, men er nå fullført. Statistisk sentralbyrå anslår at fastlandsnæringenes samlede investeringer vil øke med rundt 2 prosent i 2018, og de legger også til grunn en moderat vekst i samlede næringsinvesteringer fram mot 2021. Petroleumsinvesteringene antas å holde seg runt dagens nivå de to neste årene, dersom vi ikke får store endringer i oljeprisen. Boliginvesteringene fortsatte nedgangen for sjette kvartal på rad, men disse var kommet opp på et høyt nivå, etter sammenhengende vekst gjennom 2015 og 2016. Statistisk sentralbyrå venter at boliginvesteringene vil snu til ny oppgang i løpet av 1. halvår 2019. De venter at økte renter demper boligprisveksten, slik at prisene reelt sett vil kunne bli om lag uerndret fram til 2021.

5 Industriens ordrereserve og ordretilgang Figuren, som er hentet fra Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer viser at Industriens ordreinngangen har økt, både fra hjemmemarkedet og fra eksportmarkedet. Her er utviklingen vist ved en sesongkorrigert diffusjonsindeks, der verdi over 50 er bedring (mer enn halvparten opplever økt ordreinngang). Den generelle bedømmingen av utsiktene er fortsatt gode i følge Barometeret (januar 2019), som ligger her: https://www.ssb.no/energi-ogindustri/artikler-og-publikasjoner/varslerokt-aktivitet-i-industrien Produksjonsindeks for Bygge- og anleggsvirksomhet -sesongkorrigert 1.kvartal 2003 til 3. kvartal 2018- Som figuren viser har det vært jevn og sterk vekst i produksjonen innen bygg og anlegg fram til 3.kvartal 2018. Anlegg hadde en midlertidig nedgang på 4 prosent fra 4. til 1. kvartal, men steg igjen i 2. kvartal. Den gjennomsnittlige økningen gjennom hele 2017 var 4,9 prosent for bygg og 2,9 prosent for anlegg. I sum 4,4 prosent for hele bygge- og anleggsnæringen. Med unntak av perioden 2008

6 til 2010 har det vært jevn vekst i aktiviteten, noe som har bidratt til samlet vekst i norsk økonomi i denne perioden. Den internasjonale oppgangen fortsetter men usikkerhet og nedsiderisiko øker Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin siste halvårlige, World Economic Outlook i oktober 2018, og «Update av den nå i januar. I begge nedjusterer IMF vekstanslagene for verdensøkonomien for både 2019 og 2020. Etter 3,7 prosent vekst i 2018, venter IMF 3,5 og 3,6 prosent i de to neste årene. Veksten i verdenshandelen (varer og tjenester) er nedjustert til 4,0 prosent i alle tre årene. I 2017 vokste verdenshandelen med 5,3 prosent. Eksportveksten til industrilandene, som var 3,2 prosent i 2018, antas å øke litt til 3,5 og 3,3 prosent i 2019 og 2020. Eksportveksten til de fremvoksende fremvoksende økonomiene var 4,9 prosent i 2018, og anslagene for de to neste årene er nå i januar 2019, 4,8 og 5,2 prosent. Til tross for at vekst-toppen trolig er passert, er dette fortsatt god vekst. Variasjonen mellom land er imidlertid økende og ikke minst har risikoen for at noe kan bremse veksten ytterligere økt. USA har normalt vært ledende i den globale konjunkturutviklingen. IMF venter fortsatt at budsjettpolitikken der stimulerer forbruk og investeringer og at den gode veksten fortsetter, selv om pengepolitikken vil virke motsatt. Forhold som handelskonflikten med Kina og innføring av toll på import av varer til en verdi av 200 milliarder dollar fra Kina, har gjort at IMF har nedjustert vekstanslaget for USA for 2019 til 2,5 prosent. Foreløpig er USA og Kina enige om en 90 dagers «pause» i handelskonflikten. Det er fare for en opptrapping etter dette og det vil i så fall svekke veksten utover det IMF har lagt til grunn. IMF har også gjort en markert nedjustering for eurolandene og Storbritannia, som følge av markert lavere vekst i første i 2018. Problemene i europeisk bilindustri svekket veksten markert i Tyskland mot slutten av 2018, og dette gir et negativt overheng inn i 2019. Andre forhold som kan dra ned er Brexit, svakere vekst i Kina og høy gjeldsvekst i flere land, som kan svekke og gi negative imulser fra finansmarkedene. Kinas vekst har falt gjennom de tre siste kvartalene. Den ble 6,6 prosent i 2018, den svakeste siden 1990. I fjerde kvartal var den 6,4 prosent, som er den laveste kvartalsveksten siden finanskrisen. Globalt har høyere energipriser bidratt til oppjustering i vekstanslagene for flere oljeproduserende land. For andre virker dette motsatt og sammen med stigende finanskostnader, geopolitiske- og landspesifikke forhold ført til svakere vekst og utsikter. Argentina, Brasil, Iran og Tyrkia er blant land med nesjusterte vekstanslag. Risikoen og usikkerheten har generelt økt, og mye av den nedsiderisikoen som IMF påpekte for ett år siden, er blitt en realitet. Real GDP Growth, by Country Group (year over year)

7 Global activity indicators Kilde: IMF WEO October 2018 For industrilandene og mange råvareeksporterende land synes de mer langsiktige vekstutsiktene å være utfordrende. Aldrende befolkning og lav utvikling i faktorproduktiviteten vil gjøre det vanskelig å gjenopprette før-krise utvikling i gjennomsnittlig inntektsutvikling for husholdningene. Samtidig vil store økonomier som USA og Kina tvinges til å føre en mindre stimulerende politikk (strammere pengepolitikk) for å styrke budsjettene. OECD kom med sin siste halvårlige Economic Outlook 21. november. Her sier OECD at global vekst har passert toppen. Veksten vil gradvis avta fra en anslått årsvekst på 3,7 prosent for 2018, til rundt 3,5 prosent for 2019 og 2020. På kort sikt vil politikkstimulanser og vekst i sysselsetting bidra til å stimulere innenlandsk etterspørsel i de fleste land. Etter hvert avtar de politiske stimulansene og «motvind» fra mer proteksjonistisk handelspolitikk og økte energipriser vil bremse veksten globalt. Det påpekes også at det er betydelig nedsiderisiko knyttet til utviklingen, og spesielt proteksjonisme og handelskonflikt og utfordringer i finansmarkedene kan bremse veksten.

8 Kilde: OECD Economic Outlook - november 2018 Kilde: OECD Economic outlook november 2018 EUs høst-rapport (European Economic Forecast - November 2018) sier EU at veksten ble mer moderat i første halvår 2018, og at de nå venter svakere vekst. De påpeker også at den økonomiske veksten utenfor EU er blitt mer differensiert og at risikoen for at veksten svekkes ytterligere (nedsiderisikoen) har økt av flere grunner (geopolitikk, proteksjonisme og handelskonflikt, nedtrapping av stimulanser fra myndigheter og sentralbanker og økte energipriser. Eurolandene stimuleres fortsatt av pengepolitikk med svært lav rente, selv om det er ventet at denne stimulansen vil bli gradvis redusert. Arbeidsmarkedet, husholdningenes gjeldssituasjon har utviklet seg positivt, og det er ventet at ledigheten fortsatt vil gå ned og privat forbruk øke, selv om veksten har passert toppen og avtar. Til tross for at økte energipriser har bidratt til oppjustering, ventes fortsatt en prisstgning å begrense seg til 1,8

9 prosent både i 2018 og 2019, fallende til 1,6 prosent i 2020. Veksten i bruttonasjonalproduktet i EU og euroområdet er nedjustert til 2,1 prosent i 2018, 1,9 prosent for 2019 og prognosen for 2020 er 1,7 prosent for eurolandene og 1,9 for hele EU27. Mer krevende tid for global frihandel Trump har fundamentalt endret USA sin holdningen til frihandel og WTOs globale regelverk. Dette innebærer en stor utfordring og er en trussel mot det frihandelsregimet som er utviklet siden 2. verdenskrig, og vært ledet av USA. Et tilbakeslag vil spesielt ramme små land, med åpne økonomier, som Norge. USA går nå for et regime der egeninteresse og forhandlingsstyrke skal gå foran de etablerte kjøreregler, som er nedfelt i nåværende WTO regelverk. USA har pålagt en rekke kinesiske varer toll og Kina har svart med økt toll på import fra USA. Så langt har USA lagt 10 prosent toll på import for 200 milliarder USD fra Kina. Kina har svart med å legge toll på varer for 150 milliarder fra USA. Kina har naturlig nok en utfordring i at eksporten til USA er langt større enn importen fra USA. Eksport utgjorde i 2017 20 prosent, regnet i prosent av Kinas BNP, men Kinas BNP er fortsatt langt mer beskjedent USAs. Kinas andel i 2010 var imidlertid 26 prosent, men har falt fordi nevneren (BNP) i brøken har økt sterkere enn nevneren (eksporten). Det har også vært en bevisst omlegging av politikken til Kina - å satse på økt innenlandsk forbruk, slik at innbyggerne kan få del i den veksten landet har og har hatt. Samtidig satser Kina bevisst på å utvikle mere komplekse eksportprodukter. USA ser Kina som en eksportvinner, som med sin vekst og størrelse, og med stadig mer uttalte regionale og globale ambisjoner, en rival på stadig flere områder. Kina anklages også for kopiering og for å pålegge amerikanske selskaper å overføre teknologi når de etablerer seg i Kina. USA innførte tidligere i 2017, 10 prosent toll på aluminium og 25 prosent toll på stål. Selv om Norge er Europas største aluminiumsprodusent, rammes vi ikke direkte i særlig grad, siden det aller meste av aluminiumseksporten går til EU-land. Statistisk sentralbyrå laget en oversikt som viste at hele 97 prosent av norsk aluminiumseksport i 2017 gikk til EU. Dette utgjorde 11,3 prosent av samlet norsk fastlandseksport til EU. For USA var tilsvarende andel bare 0,2 prosent, og norsk eksport av stål til USA er svært liten. En større trussel er det at andre aluminiumsprodusenter som rammes av USAs toll, i større grad kan vende sin oppmerksomhet mot EU-markedet, for å opprettholde salg og lønnsomhet. I denne sammenheng er det positivt for Norge at det nå er klarlagt at EØS avtalen, basert på prinsippet om like konkurransevilkår, sikrer at norsk ekport ikke vil rammes av eventuelle mottiltak, som EU kan tenkes å innføre for å beskytte egen metallproduksjon. Det betyr fortsatt tollfri adgang for norsk aluminium til EU-markedet. USA har også antydet å innføre 25 prosent toll på biler og bildler. Det er et av de virkelig store ferdigvareproduktene som handles over landegrensene, og produksjonen skjer i komplekse verdikjeder. Toll på denne type produkter vil være et alvorlig tilbakeskritt for frihandel, og kunne ramme mange land og foretak hardt. Norge har også flere produsenter av bildeler. Det kom til en avklaring for landene i nord Amerika da USA, Mexico og Canada, 30. september 2018 kunngjorde at de hadde kommet til enighet om en reforhandlet frihandelsavtale USMCA (United States-Mexico-Canada Agreement), som erstatter NAFTA avtalen fra 1994 og regulerer handelen mellom disse landene. Avtalen inneholder krav til minstelønninger, nord amerikansk innhold i produkter og åpner mer opp for landbruksprodukter fra USA.

10 På G20 møte i Argentina 30. november, ble Kinas leder XI Jinping og Trump enige om en 90 dagers «pause», der handelskrigen ikke trappes opp. Trump har truet før dette med å øke og utvide tollen på kinesiske produkter til å omfatte samtlige varer en utvidelse på 267 milliarder USD, og samtidig øke tollstsen fra 10 til 25 prosent, dersom ikke «Kina gir mer» og de kommer fram til en avtale. Samtidig er det også signaler som kan tyde på økt kompromissvilje. Bønder i USA har mistet marked i Kina og får lavere priser for sine produkter, samtidig som Kina etablerer nye handelsforbindelser med brasilianske produsenter. Apec (Asia Pasific Economic Co-operation) møtet i Port Morsby (hovedstaden i Papua New Guinea) i november, ble preget av handelskonflikten mellom USA og Kina. For første gang i organisasjonens 29-åreige historie klarte de ikke å komme fram til et felles sluttkommunike. Kinas president Xi Jinping og USAs visepresident Mike Pence deltok påmøtet. Sistnevnte anklaget Kina for unfair trade practices» - og sa blant annet at den tiden er over da USA kan utnyttes på denne måten. BREXIT I Europa er det stor uro og usikkerhet knyttet til Brexit prosessen. EU og Storbritannia har nå kommet fram til en utmeldelsesavtale som skal regulere det bilaterale forholdet. Denne utmeldelse- eller «skilsmisseavtalen» gir UK fortsatt tollfri adgang til EU markedet ved at de fortsatt blir i tollunionen. Slik unnngår de også en tollgrense som deler Irland. Denne avtalen vil gjelde inntil en handelsavtale er på plass, og godtatt av begge parter. Dette betyr at UK, inntil videre, i hovedsak vil fortsette som om de var medlem, med unntak på noen få områder, og uten deltagelse i de bestemmende organer i EU. Statsminister Mays langsiktige mål er en handelsavtale som ligger nær tollunion når det gjelder varer, men som gir frihet og selvråderett på andre viktige områder som lovgivning og til å forhandle med andre land om bilaterale handelsavtaler (slik Norge som EØS medlem kan). Hun vil også ha egen landbruks og fiskeripolitikk, noe som foreløpig ikke er behandlet. Fiskeripolitikken kan bli en av de store utfordringene i tillegg til delingen av Irland. Åtte EU land fisker i dag i britisk sone, anført av Frankrike, Belgia, Danmark, Nederland, Sverige og Spania. Disse ønsker naturlig nok å kunne fortsette å fiske der også etter Brexit. I tillegg har EU avtale med Norge, som også må endres når UK forlater EU. Dette vil trolig bli en krevende del av fremtidige forhandlinger. I følge en artikkel i Financial Times (14.11.2018) har EU, helt fra UK startet medlemsskapsforhandlinger i 1970 og til nå, spesielt på et område fisk - vært knallharde (ruthless) i å fremme sine interesser. Det var allerede i 1958, da Romatraktaten ble inngått, ambisjon om å dele nasjonale fiskefarvann innen EF(senere EU). Det var imidlertid først 30. juni 1970 8 timer før forhandlingene med UK og Norge om medlemsskap startet - EF formaliserte avtalen om felles fiskeripolitikk. Utmeldelsesavtalen er blitt møtt med stor skepsis i London. Spesielt «reserveløsningen»(backsop), som går ut på at den fremforhandlede løsningen for Nord Irland vil gjelde til begge parter er enig om en annen løsning (innen rammene av en handelsavtale) er det vanskelig for britene å svelge. De frykter en varig tollgrense i Irskesjøen. Statsminister Theresa May led et stort nedrlag under avstemningen om avtalen i parlamentet i januar. Dette har bidratt til at hele BREXIT prosessen nå er kommet i en uavklart situasjon, der utfallet er åpent. Opposisjonspartiet, Labour, satte fram misstillitsforslag mot May som falt som ventet. Partileder Jeremy Corbyn har imidlertid gjort det klart at han nå helst ønsker nyvalg. Behandlingen i parlamentet har svekket May sin autoritet.

11 Hva som vider skjer er derfor svært usikkert. Avtalen kan bli vedtatt noe «pyntet», selv om det nå synes krevende. EU er klar på at de ikke vil gå inn i nye forhandliner. Det kan bli utmeldelse uten avtale (hard Brexit). EØS kan komme inn som reelt alternativ og sannsynligheten for ny folkeavstemning øker med økende turbulens. Varegruppene i norsk eksport Ser vi på varegruppene, er det spesielt bedre markeder og økte priser som har bidratt til å løfte eksportverdien de siste årene. Etter flere gode år økte eksporten av fisk og fiskeprodukter med 4,8 prosent, fra 94,4 milliarder kroner i 2017 til 99,0 milliarder i 2018, ifølge Norges sjømatråds statistikk. Gjennomsnittlig kilopris økte med 1,2 prosent og eksportert mengde økte med 4,8 prosent. Oppdrettslaks utgjør en stadig økende andel av fiskeeksporten, og andelen var kommet opp i vel 68 prosent (av eksportverdien) i 2018. Gjennomsnittlig laksepris økte med 0,2 prosent og volumet med 4,8 prosent fra 2017 til 2018. Norsk fastlandseksport - NOK 458 milliarder i 2018 NOK milliarder 120 Vekst i 2018 9,3% 100 80 96,2 92,3 75,9 2017 2018 79,4 84,7 60 59,4 59,7 54,6 65,8 62,3 40 20 16,5 17,9 24,9 24,9 5,1 5,6 0 Polen er vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, og landet hadde i 2018 en økning i verdien på 14,8 prosent til 10,2 milliarder kroner. Dette er 10,3 prosent av samlet norsk fiskeeksport. Laks utgjorde 86 prosent av fiskeeksporten til Polen, og laksen blir i stor grad videreforedlet der. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har hatt store svingninger. Den økte med 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i 2015. I 2018 er det en økning på 16,6 milliarder kroner eller 28 prosent fra året før, etter en økning på 6 prosent i desember.

12 Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, var det i 2018 en økning i den øvrige fastlandseksporten på 19,3 milliarder kroner eller 5,5 prosent fra 2017. I desember alene var det 0,6 milliarder i økning - opp 2,0 prosent fra desember i fjor. Eksporten av kjemiske produkter økte med 5,0 milliarder kroner eller 9,2 prosent i 2018, etter 7,9 prosent nedgang i desember. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportoppgang på 4,4 milliarder eller 5,4 prosent i 2018. I desember var det 4,3 prosent nedgang. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) viser så langt i år en økning i eksportverdien på 8,3 prosent eller 3,9 milliarder kroner. I desember alene var det 4,6 prosent nedgang fra desember i fjor. Statistisk sentralbyrå har hatt betydelig underrapportering for aluminium tidligere i år og har gjort oppjustering av tidligere månedstall, og påpeker at det fortsatt kan knytte seg usikkerhet til oppgavene for aluminiumseksporten. Konjunkturene og etterspørselen internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. For gruppen metaller unntatt jern og stål har volumendringene vært små de siste årene ned 1,6 prosent i 2018, opp 1,5 prosent i 2017. Gjennomsnittsprisene falt med 8 prosent i 2016 for deretter å øke med 15,6 og 10,1 prosent i 2017 og 2018. I det siste har prisene vist utflating og nedgang for de fleste metaller. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Trøndelag. For denne undergruppen (varer av metaller) var det i 2018 en økning i eksportverdien på 4,5 prosent, etter 0,6 prosent økning i desember. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har en nedgang i eksportverdien på 5,4 prosent i 2018, etter 9,2 prosent økning i desember. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 5,5 prosent, etter 34 prosent økning i desember. For klær var det i 2018 2,5 prosent nedgang i eksportverdien, og for møbler 0,3 prosent nedgang, etter 16 prosent nedgang i desember. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en økning i eksportverdien på 2,1 milliarder kroner eller 2,5 prosent i 2018. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en økning på 5,2 milliarder kroner eller 7,3 prosent, etter 14,3 prosent økning i desember. Figuren viser at det nå er økning for flere av undergruppene innen verkstedindustrien, sammenlignet med samme periode i fjor. Det var beskjeden eksport nye skip for i desember 2018, og i hele 2018 ble eksportert nye skip for 5,9 milliarder kroner og brukte skip for 2,1 milliarder. I 2017 ble det eksport nye skip for 5,4 milliarder og brukte skip for 5,6 milliarder kroner. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2017 eller 2018. De norske verftene har søkt nye markeder i en periode der etterspørsel etter skip til norsk oljenæring har falt, og de har gjennomført en stor og imponerende omstilling. Ordreinngangen har bedret seg vesentlig for verftene, og ordrestatistikken også vist klar bedring. Etter en periode med svak markedsutviklingen og -ordreinngang for leverandørindustrien er det nå ny økning. Figuren viser produksjonsutviklingen innen undergruppene fra 2017 til 2018.

13 Mrd. Kr. 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - 2017-2018 2017 2018 EKSPORT FORDELT PÅ VARESLAG Verdi/Verdiendring Varegruppe (SITC) 2017 2018 Endring NOK mill. NOK mill. NOK mill. % EKSPORT I ALT 843 285,8 999 801,7 156 515,9 18,6 % EKSPORT ekskl.skip/plattformer 832 323,0 991 873,1 159 550,1 19,2 % FASTLANDSEKSPORT (ekskl. skip, plattformer,råolje og naturgass 418 714,0 457 570,0 38 856,0 9,3 % NÆRINGSMIDDLER(0,1,4) 101 504,1 106 793,1 5 289,0 5,2 % Meierivarer og egg (02) 759,2 741,6-17,6-2,3 % Fisk (03) 92 312,0 96 223,0 3 911,0 4,2 % Laks,fersk og fryst 52 045,6 55 212,0 3 166,4 6,1 % - fersk (0302.1201) 50 639,8 54 155,8 3 516,0 6,9 % - fryst (0303.2201) 1 405,8 1 056,2-349,6-24,9 % Annen fisk og fiskevarer 40 266,4 41 011,0 744,6 1,8 % -fersk, fryst, kjølt (034) 31 154,8 31 237,5 82,6 0,3 % -saltet, tørket, røkt (035) 7 035,2 7 446,6 411,4 5,8 % -krepsdyr, bløtdyr (036) 1 133,6 1 208,5 74,9 6,6 % -tilb. fiskeprod. etc. (037) 942,7 1 118,4 175,7 18,6 % Dyrefor (u/korn) (08) 2 455,3 3 250,5 795,1 32,4 % DYRE- OG PLANTEFETT (4) 2 129,7 2 395,7 265,9 12,5 % RÅVARER (2) 16 505,4 17 918,6 1 413,2 8,6 % Huder og skinn, rå (21) 620,6 573,1-47,5-7,7 % Tømmer, trelast, kork (24) 3 277,7 3 789,5 511,9 15,6 %

14 Papirmasse, -avfall (25) 2 901,0 2 805,3-95,8-3,3 % Mineraler, malmer (27+28) 3 734,3 4 207,1 472,8 12,7 % BRENSELSSTOFFER (3) 482 242,1 622 058,4 139 816,4 29,0 % Mineralolje, -prod. (33) 257 386,1 327 309,5 69 923,4 27,2 % - Råolje 208 982,6 263 969,6 54 987,0 26,3 % - Mineraloljeprodukter (334) 42 839,9 56 076,6 13 236,7 30,9 % Gass (34) 219 042,8 286 865,8 67 823,0 31,0 % - Naturgass 199 639,4 263 832,4 64 192,9 32,2 % Elektrisk strøm (35) 5 810,5 7 880,0 2 069,6 35,6 % KJEMISKE PRODUKTER (5) 54 648,6 59 700,8 5 052,2 9,2 % Kjemiske gr. stoff (51-52) 24 057,6 25 652,7 1 595,1 6,6 % Farge-, garvestoffer (53) 1 818,7 1 989,7 171,1 9,4 % Medisinske prod. (54) 6 364,3 7 790,8 1 426,5 22,4 % Plastråstoffer (57) 5 546,5 5 917,5 371,1 6,7 % Plast, halvfabr. (58) 1 584,7 1 491,5-93,2-5,9 % Kjemiske produkter (59) 13 854,7 15 298,4 1 443,7 10,4 % HALVFABRIKATA (6 ekskl. 69) 73 106,8 77 048,5 3 941,7 5,4 % Lær,-varer, bearb. skinn(61) 159,0 76,0-83,0-52,2 % Gummivarer (62) 756,4 710,6-45,7-6,0 % Varer, tre, kork u/møbl. (63) 1 563,6 1 638,4 74,8 4,8 % Papir, papp (64) 5 113,7 5 640,8 527,1 10,3 % Garn og stoffer mv. (65) 1 526,1 1 606,1 80,0 5,2 % Varer av ikke-met.min. (66) 1 642,1 1 593,0-49,0-3,0 % Jern og stål (67) 15 047,8 14 581,0-466,8-3,1 % Metaller u/jern, stål (68) 47 298,1 51 202,5 3 904,4 8,3 % VERKSTEDPRODUKTER (69 og 7) 90 332,6 92 643,1 2 310,5 2,6 % Verkstedprod. u/skip,plattf. 79 369,7 84 714,4 5 344,7 6,7 % Varer av metaller (69) 8 397,6 8 638,1 240,4 2,9 % Ind.-/kraftmask. (71-74) 34 123,4 37 052,4 2 929,0 8,6 % Data- og kontormask. (75) 2 608,2 2 731,0 122,8 4,7 % Tele-, TV-, lydopptakapp.(76) 6 186,9 6 329,4 142,5 2,3 % Elektriske apparater (77) 13 311,4 14 625,5 1 314,1 9,9 % Kjøretøy og deler (78) 7 425,1 8 049,8 624,7 8,4 % Andre transp.midl.inkl.lystbåter 7 317,1 7 288,2-28,8-0,4 % Nye skip 5 446,8 5 861,4 414,7 7,6 % Eldre skip 5 516,0 2 067,2-3 448,9-62,5 % Oljeplattformer 0,0 3 325,8 3 325,8 ANDRE FERDIGVARER (8,9) 24 946,2 23 639,1-1 307,1-5,2 % Prefabr. bygn.;vvs-mater.(81) 1 503,1 1 433,5-69,6-4,6 %

15 Møbler og deler (82) 2 790,3 2 782,0-8,3-0,3 % Klær (84) 922,1 890,8-31,3-3,4 % Tekniske instrumenter (87) 10 285,7 9 728,6-557,1-5,4 % Forskj. ferdigvarer (89) 8 122,7 7 452,2-670,5-8,3 % Datakilde: SSB Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med 2017, var det i 2018, regnet i kroner, økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler utenom Asia og Sør-Amerika, som hadde henholdsvis 6 og 7 prosent nedgang. Det var 11 prosent eksportøkning til Europa, 15 prosent økning til Nord- og Mellom-Amerika, 45 prosent økning til Afrika og 49 prosent økning til Oceania. Kina var i 2018 det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør-Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra 2017 var henholdsvis opp 9,8 prosent for Kina, opp 13 prosent for Japan, ned 2 prosent for Sør-Korea og ned 45 prosent for Singapore. Eksporten til USA har økt med 18 prosent, og til Canada sank den med 9 prosent i 2018. For Brasil registreres 14 prosent nedgang. Fastlandseksport av varer i 2017 2018 NOK 458 milliarder i 2018 Mrd.kroner Endring: EU(28) 10,9%, Russland 10,1%, Asia -6,4% N-Amer. 14,6%, S-Amer. -6,7%, Afrika 44,6%, Totalt 9,3% 350,0 300,0 250,0 272,6 303,6 2017 2018 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 69,0 64,6 37,7 43,3 17,6 2,1 2,3 5,8 5,4 12,3 EU(28) Russland Asia N.Amerika S.Amerika Afrika

16 60 56 52 48 44 40 36 32 28 24 20 16 12 8 4 0 Fastlandseksport av varer i 2018 viktigste land NOK Milliarder 41,1 53,8 46,6 42,9 36,6 36,2 34,8 Vekst alle land 2018: 9,3% 30,8 31,4 31,2 24,3 29,8 2017 2018 20,4 18,6 17,7 18,6 17,6 15,5 14,8 14,4 11,6 10,5 Norsk fastlandseksport til Asia i 2018 NOK Million 20,0 18,7 Vekst i 2018 6,4% 17,0 11,4 10,0 10,1 8,6 7,8 7,6 2017 2018 4,8 3,8 2,6 2,1 2,4 3,0 2,5 2,1 2,1 1,6 1,8 1,7 1,7 1,7 1,6 1,2 1,2 1,4 1,0 1,2 1,1 1,2 1,1 0,0

17 Land med størst økning i fastlandseksport i kroner i 2018 Millioner kr. Millioner kr. Millioner kr. Prosent 2017 2018 Endring Endring 1 Nederland 41050 53829 12779 31,1 % 2 Danmark 24306 29844 5538 22,8 % 3 USA 30795 36220 5425 17,6 % 4 Nigeria 2043 5920 3877 189,8 % 5 Sverige 42884 46586 3702 8,6 % 6 Belgia 14815 17563 2748 18,5 % 7 Togo 953 2732 1779 186,7 % 8 Storbritannia 34848 36552 1704 4,9 % 9 Kina 17022 18692 1670 9,8 % 10 Japan 10058 11360 1302 12,9 % 11 Spania 10486 11556 1070 10,2 % 12 Frankrike 14426 15495 1069 7,4 % 13 Island 4457 5493 1036 23,2 % 14 Polen 17652 18632 980 5,6 % 15 Australia 1604 2393 789 49,2 % 16 Kamerun 54 698 644 1192,6 % 17 Italia 8784 9272 488 5,6 % 18 Finland 7553 7933 380 5,0 % 19 Marokko 988 1356 368 37,2 % Land med størst nedgang i fastlandseksport i kroner i 2018 Millioner kr. Millioner kr. Millioner kr. Prosent 2017 2018 Endring Endring 1 Singapore 8627 4775-3852 -44,7 % 2 Vietnam 3031 1694-1337 -44,1 % 3 De forente arabiske emirater 3778 2663-1115 -29,5 % 4 Kongo-Brazzaville 1106 329-777 -70,3 % 5 Kenya 702 88-614 -87,5 % 6 Malaysia 2134 1563-571 -26,8 % 7 Brasil 4182 3619-563 -13,5 % 8 Oman 1188 641-547 -46,0 % 9 Tyrkia 5939 5536-403 -6,8 % 10 Canada 4370 3967-403 -9,2 % 11 Portugal 4891 4534-357 -7,3 % 12 Thailand 2460 2130-330 -13,4 % 13 Israel 1442 1122-320 -22,2 % 14 Malta 333 59-274 -82,3 % 15 Puerto Rico 423 184-239 -56,5 % 16 Sveits 3190 2961-229 -7,2 %

18 17 Sør-Korea 7781 7602-179 -2,3 % 18 Filippinene 461 316-145 -31,5 % 19 Tyskland 31377 31233-144 -0,5 % Import og handelsbalanse I desember var vareimporten 0,9 prosent høyere enn i desember 2017. For hele året 2018 er importøkningen 4,0 prosent (7,2 prosent utenom skip og plattformer). Vareimporten fra europeiske land økte i 2018 med 8,0 prosent (9,2 prosent utenom skip og plattformer). Fra Asia falt den med 16,4 prosent (8,3 prosent nedgang utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 0,6 prosent nedgang. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika økte med 26 prosent, mens importen fra Sør-Amerika økte med 17 prosent og importen fra Oceania økte med 36 prosent. Importen fra Kina har så langt i år økt med 6,1 prosent (5,7 prosent økning utenom skip). Importen fra Sør-Korea, som viste sterk økning i begynnelsen av året, er nå 62 prosent lavere enn i samme periode i fjor (ned 49 prosent utenom skip og plattformer). NORSK VAREIMPORT Utenom skip og plattformer - NOK 709 milliarder i 2018 Milliarder kroner 310 Vekst i 2018 7,2 % 299 309,4 260 210 160 2017 2018 110 101,1 103,6 60 10 60,1 63,4 37,6 46,1 46,4 32,1 69,2 72,4 24,3 28 7,6 7,8-40 Etter 8,8 prosent nedgang i desember, har importen av kjøretøy økt med 3,0 prosent til 80,7 milliarder kroner i 2018. Av dette utgjør personbiler mv. 50,6 milliarder og økningen er 0,2 prosent, etter 14,5 prosent nedgang i desember. Figuren under viser at importen i flere år utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Etter utflating ble handelsoverskuddet sterkt redusert i 2015 og 2016. Økt oljepris og høy

19 produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste året, og det ble en bedring fra 2016 til 2017 som forsterket seg i 2018. Handelsbalansen Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år 2000. Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare rundt 10 prosent økning siden 2000. Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt nær 40 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 40 prosent. Figuren bekrefter bedriftenes opplevelse om fortsatt sterkt prispress, selv om etterspørselen har tar seg opp. 260,0 240,0 220,0 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 Prisindeks for utvinningstjenester og viktige industrigrupper 2000=100 Tjenester til bergverksdrift og utvinning Metallindustri (i alt) Maskinindustri Kjemiske råvarer Data-, elektrisk utstyrsindustri

20 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 7 av - nå 18 fylker - hadde eksportøkning i desember 2018, sammenlignet med desember 2017. Størst prosentvis økning hadde Akershus (65%) og Troms (42%). Deretter fulgte Rogaland (17%), Hedmark (13%), Aust- Agder (9%), Hordaland (3%) og det nye sammenslåtte fylket Trøndelag (1%). For Oppland var det ingen endring, og de 10 fylkene som hadde lavere eksportverdi i november i år var Sogn og Fjordane (-0,4%), Finnmark (-3%), Østfold (-4%), Vestfold (- 6%), Nordland (-7%), Møre og Romsdal (-12%), Telemark (-13%), Vest-Agder (-13%), Oslo (-20%) og Buskerud (-35%). For hele året 2018 er det 15 fylker som har økning, sammenlignet med 2017. Størst prosentvis økning har Akershus (27%). Deretter følger Hordaland (18%), Hedmark (18%), Troms (17%), Rogaland (15%), Vestfold (14%), Aust-Agder (12%), Vest-Agder (11%), Telemark (10%), Trøndelag (10%), Oppland (9%), Nordland (4%), Møre og Romsdal (2%), Finnmark (2%) og Østfold (1%). Det er 3 fylker som har nominell nedgang i eksportverdien i 2018. Disse er Sogn og Fjordane (-4%), Oslo (-13%) og Buskerud (-15%). Tilfeldige svingninger mellom måneder har vært stor for flere fylker. Metallvarer i Trøndelag er nevnt og for Hordaland, Rogaland og Vestfold bidrar raffineriene og prisendring på raffinerte produkter til markerte svingninger i eksportverdien. I tabellen lenger bak er energiproduktene skilt ut som egen gruppe (brenselstoffer), slik at en kan se hvor store endringer er for denne delen av eksporten (side 25 og 26). Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer 2017-2018 Prosent endring fra året før Akershus Hordaland Hedmark Troms - Romsa Rogaland Vestfold Aust-Agder Vest-Agder Telemark Trøndelag Oppland Nordland Møre og Romsdal Finnmark - Finnmárku Østfold Sogn og Fjordane Oslo Buskerud - 13,4-15,1-3,5 4,3 2,3 2,0 0,8 18,2 18,1 16,7 14,8 13,8 11,9 11,2 9,9 9,5 8,7 27,0-20 -10 0 10 20 30

21 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer 2017-2018 NOK Millioner Hordaland 78698 Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Trøndelag Vestfold Telemark Østfold Sogn og Fjordane Buskerud 42601 41017 32400 28552 27800 23558 23076 16880 13780 11899 Troms - Romsa Oppland Oslo Akershus Finnmark - Finnmárku Hedmark Aust-Agder 10238 7547 7416 6759 6471 4681 3385 2017 2018 0 20000 40000 60000 80000 100000

22 Fylkesfordelt eksport desember 2018 Prosent endring fra desember året før Akershus Troms 41,5 64,7 Rogaland Hedmark Aust-Agder Hordaland Trøndelag Oppland 17,0 13,2 9,0 2,5 0,8 0,0 Sogn og Fjordane Finnmark Østfold Vestfold Nordland Møre og Romsdal Telemark Vest-Agder Oslo Buskerud -0,4-2,8-4,1-6,1-6,5-11,9-13,0-13,4-20,0-35,2-60 -40-20 0 20 40 60 80

23 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i desember 2018 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som gis her i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire delgrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste gruppen som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra 2017 til 2018, er vist i tabellen under. Når feltene er markert med kolon (:), betyr det at tallene grunnet konfidensialitet ikke kan publiseres. Millioner kroner Endring 2017 2018 prosent 0 Hele landet Varer i alt 418543 457570 9,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 99302 104397 5,1 % Fisk 92241 96223 4,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 18692 20314 8,7 % Brenselsstoffer 68771 87755 27,6 % Kjemiske produkter 54689 59701 9,2 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale 81262 85687 5,4 % Maskiner, transportmidler og andre varer 71718 76913 7,2 % Forskjellige ferdigvarer 24109 22802-5,4 % 01 Østfold Varer i alt 16748 16880 0,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1017 1066 4,8 % Fisk 60 46-23,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 2411 2233-7,4 % Brenselsstoffer 16 8-50,0 % Kjemiske produkter 5074 5187 2,2 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale 3883 4093 5,4 % Maskiner, transportmidler og andre varer 3992 3989-0,1 % Forskjellige ferdigvarer 354 305-13,8 % 02 Akershus Varer i alt 5323 6759 27,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 532 967 81,8 % Fisk 32 207 546,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 197 171-13,2 % Brenselsstoffer 5 4-20,0 % Kjemiske produkter 2573 3566 38,6 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale 295 264-10,5 % Maskiner, transportmidler og andre varer 1141 1193 4,6 % Forskjellige ferdigvarer 581 594 2,2 %

24 03 Oslo Varer i alt 8565 7416-13,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 379 620 63,6 % Fisk 30 57 90,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 374 367-1,9 % Brenselsstoffer 8 7-12,5 % Kjemiske produkter 4537 4239-6,6 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale 347 280-19,3 % Maskiner, transportmidler og andre varer 1823 1166-36,0 % Forskjellige ferdigvarer 1096 737-32,8 % 04 Hedmark Varer i alt 3964 4681 18,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 129 408 216,3 % Fisk 9 299 3222,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1687 1872 11,0 % Brenselsstoffer 1 2 100,0 % Kjemiske produkter 241 257 6,6 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale 799 979 22,5 % Maskiner, transportmidler og andre varer 660 755 14,4 % Forskjellige ferdigvarer 445 407-8,5 % 05 Oppland Varer i alt 6941 7547 8,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 32 44 37,5 % Fisk 3 7 133,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 162 230 42,0 % Brenselsstoffer 7 9 28,6 % Kjemiske produkter 103 83-19,4 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale 1447 1306-9,7 % Maskiner, transportmidler og andre varer 3190 3788 18,7 % Forskjellige ferdigvarer 2000 2087 4,4 % 06 Buskerud Varer i alt 14023 11899-15,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 35 48 37,1 % Fisk 2 0-100,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 561 708 26,2 % Brenselsstoffer 2 2 0,0 % Kjemiske produkter 1137 1080-5,0 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale 1552 991-36,1 % Maskiner, transportmidler og andre varer 7850 7176-8,6 % Forskjellige ferdigvarer 2887 1894-34,4 % 07 Vestfold Varer i alt 20709 23558 13,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 557 169-69,7 % Fisk 2 9 350,0 %

25 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 806 778-3,5 % Brenselsstoffer 10274 13224 28,7 % Kjemiske produkter 1404 1358-3,3 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale 3599 3775 4,9 % Maskiner, transportmidler og andre varer 1984 2517 26,9 % Forskjellige ferdigvarer 2083 1738-16,6 % 08 Telemark Varer i alt 21006 23076 9,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 220 232 5,5 % Fisk 57 34-40,4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 435 764 75,6 % Brenselsstoffer 334 366 9,6 % Kjemiske produkter 15748 17107 8,6 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale 2049 2227 8,7 % Maskiner, transportmidler og andre varer 1798 1848 2,8 % Forskjellige ferdigvarer 424 532 25,5 % 09 Aust-Agder Varer i alt 3025 3385 11,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 323 390 20,7 % Fisk - 1 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 211 275 30,3 % Brenselsstoffer 0 0 Kjemiske produkter : 655 Bearbeidde varer gruppert etter materiale : 1101 Maskiner, transportmidler og andre varer 948 821-13,4 % Forskjellige ferdigvarer 138 143 3,6 % 10 Vest-Agder Varer i alt 29148 32400 11,2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 169 162-4,1 % Fisk 149 145-2,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 500 248-50,4 % Brenselsstoffer 2 9 350,0 % Kjemiske produkter 8659 9392 8,5 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale 17241 20444 18,6 % Maskiner, transportmidler og andre varer 2222 1854-16,6 % Forskjellige ferdigvarer 354 291-17,8 % 11 Rogaland Varer i alt 37093 42601 14,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 4437 4295-3,2 % Fisk 3488 2922-16,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1862 1948 4,6 % Brenselsstoffer 16095 20068 24,7 % Kjemiske produkter 1020 1090 6,9 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale 8831 10351 17,2 %

26 Maskiner, transportmidler og andre varer 3542 3715 4,9 % Forskjellige ferdigvarer 1307 1135-13,2 % 12 Hordaland Varer i alt 66576 78698 18,2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 15037 13988-7,0 % Fisk 14695 13625-7,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1516 1702 12,3 % Brenselsstoffer 33996 45208 33,0 % Kjemiske produkter 269 382 42,0 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale 8001 8464 5,8 % Maskiner, transportmidler og andre varer 6682 7694 15,1 % Forskjellige ferdigvarer 1076 1260 17,1 % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt 14279 13780-3,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 5469 4798-12,3 % Fisk 5435 4676-14,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 435 428-1,6 % Brenselsstoffer - 12 Kjemiske produkter : 1401 Bearbeidde varer gruppert etter materiale : 6873 Maskiner, transportmidler og andre varer 260 137-47,3 % Forskjellige ferdigvarer 73 130 78,1 % 15 Møre og Romsdal Varer i alt 40098 41017 2,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 19878 20387 2,6 % Fisk 19233 19615 2,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1470 1877 27,7 % Brenselsstoffer 14 4-71,4 % Kjemiske produkter 3858 3856-0,1 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale 8584 8124-5,4 % Maskiner, transportmidler og andre varer 3887 4483 15,3 % Forskjellige ferdigvarer 2407 2286-5,0 % 50 Trøndelag Varer i alt 25393 27800 9,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 16500 18657 13,1 % Fisk 16205 18367 13,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1013 1173 15,8 % Brenselsstoffer 0 0 Kjemiske produkter : 2928 Bearbeidde varer gruppert etter materiale : 2527 Maskiner, transportmidler og andre varer 1579 1295-18,0 % Forskjellige ferdigvarer 1181 1220 3,3 % 18 Nordland Varer i alt 27387 28552 4,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 13721 14330 4,4 % Fisk 13606 14007 2,9 %

27 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 884 944 6,8 % Brenselsstoffer 0 - Kjemiske produkter : 2276 Bearbeidde varer gruppert etter materiale 8684 8370-3,6 % Maskiner, transportmidler og andre varer : 2603 Forskjellige ferdigvarer 41 30-26,8 % 19 Troms - Romsa Varer i alt 8774 10238 16,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 7915 9259 17,0 % Fisk 7684 9204 19,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 84 90 7,1 % Brenselsstoffer 0 0 Kjemiske produkter : 23 Bearbeidde varer gruppert etter materiale : 813 Maskiner, transportmidler og andre varer 90 46-48,9 % Forskjellige ferdigvarer 9 6-33,3 % 20 Finnmark - Finnmárku Varer i alt 6343 6471 2,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 5016 5536 10,4 % Fisk 4989 5530 10,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 397 383-3,5 % Brenselsstoffer 812 473-41,7 % Kjemiske produkter 39 2-94,9 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale : 33 Maskiner, transportmidler og andre varer 41 19-53,7 % Forskjellige ferdigvarer : 25

28 Fastlandseksport av varer til land, verdensdeler og handelsområder Millioner kr. Millioner kr. Millioner kr. Prosent Andel 2017 2018 Endring Endring av tot. I alt 418543 457570 39027 9,3 % 100 % Handelsområder Norden 79923 90543 10620 13,3 % 19,8 % EFTA 7660 8455 795 10,4 % 1,8 % EU 272565 303562 30997 11,4 % 66,3 % OECD 334912 373340 38428 11,5 % 81,6 % Utviklingsland 59749 64013 4264 7,1 % 14,0 % MUL - minst utviklede land 3189 5115 1926 60,4 % 1,1 % Europa 291954 323886 31932 10,9 % 70,8 % Asia 69014 64626-4388 -6,4 % 14,1 % Nord- og Mellom-Amerika 37736 43262 5526 14,6 % 9,5 % Sør-Amerika 5786 5396-390 -6,7 % 1,2 % Afrika 12178 17614 5436 44,6 % 3,8 % Oseania 1874 2786 912 48,7 % 0,6 % Europa 291954 323886 31932 10,9 % 70,8 % Nederland 41050 53829 12779 31,1 % 11,8 %

Sverige 42884 46586 3702 8,6 % 10,2 % Storbritannia 34848 36552 1704 4,9 % 8,0 % Tyskland 31377 31233-144 -0,5 % 6,8 % Danmark 24306 29844 5538 22,8 % 6,5 % Polen 17652 18632 980 5,6 % 4,1 % Belgia 14815 17563 2748 18,5 % 3,8 % Frankrike 14426 15495 1069 7,4 % 3,4 % Spania 10486 11556 1070 10,2 % 2,5 % Italia 8784 9272 488 5,6 % 2,0 % Finland 7553 7933 380 5,0 % 1,7 % Tyrkia 5939 5536-403 -6,8 % 1,2 % Island 4457 5493 1036 23,2 % 1,2 % Portugal 4891 4534-357 -7,3 % 1,0 % Litauen 4083 4316 233 5,7 % 0,9 % Irland 4005 4205 200 5,0 % 0,9 % Sveits 3190 2961-229 -7,2 % 0,6 % Russland 2130 2346 216 10,1 % 0,5 % Østerrike 2147 2219 72 3,4 % 0,5 % Tsjekkia 1997 2051 54 2,7 % 0,4 % Estland 1557 1665 108 6,9 % 0,4 % Ukraina 1373 1509 136 9,9 % 0,3 % Ungarn 884 1120 236 26,7 % 0,2 % Hviterussland 1154 1108-46 -4,0 % 0,2 % Latvia 931 1012 81 8,7 % 0,2 % Hellas 1053 997-56 -5,3 % 0,2 % Romania 948 888-60 -6,3 % 0,2 % Færøyene 710 676-34 -4,8 % 0,1 % Slovakia 312 479 167 53,5 % 0,1 % Bulgaria 254 359 105 41,3 % 0,1 % Kroatia 280 359 79 28,2 % 0,1 % Gibraltar 127 352 225 177,2 % 0,1 % Serbia (2007-) 299 336 37 12,4 % 0,1 % Luxembourg 339 298-41 -12,1 % 0,1 % Kypros 158 222 64 40,5 % 0,0 % Slovenia 106 130 24 22,6 % 0,0 % Malta 333 59-274 -82,3 % 0,0 % Bosnia-Hercegovina 16 33 17 106,3 % 0,0 % San Marino 28 32 4 14,3 % 0,0 % Moldova 21 27 6 28,6 % 0,0 % Albania 15 24 9 60,0 % 0,0 % Monaco 4 21 17 425,0 % 0,0 % Makedonia 7 9 2 28,6 % 0,0 % Kosovo (2009-) 3 6 3 100,0 % 0,0 % Kanariøyene 4 3-1 -25,0 % 0,0 % 29

30 Montenegro (2007-) 3 3 0 0,0 % 0,0 % Andorra 0 1 1 0,0 % Isle of Man (2007-) 0 1 1 0,0 % Liechtenstein 12 1-11 -91,7 % 0,0 % Asia 69014 64626-4388 -6,4 % 14,1 % Kina 17022 18692 1670 9,8 % 4,1 % Japan 10058 11360 1302 12,9 % 2,5 % Sør-Korea 7781 7602-179 -2,3 % 1,7 % Singapore 8627 4775-3852 -44,7 % 1,0 % De forente arabiske emirater 3778 2663-1115 -29,5 % 0,6 % India 2114 2367 253 12,0 % 0,5 % Thailand 2460 2130-330 -13,4 % 0,5 % Hong Kong 1593 1765 172 10,8 % 0,4 % Vietnam 3031 1694-1337 -44,1 % 0,4 % Taiwan 1696 1688-8 -0,5 % 0,4 % Malaysia 2134 1563-571 -26,8 % 0,3 % Indonesia 1209 1227 18 1,5 % 0,3 % Aserbajdsjan 984 1201 217 22,1 % 0,3 % Saudi-Arabia 1093 1160 67 6,1 % 0,3 % Israel 1442 1122-320 -22,2 % 0,2 % Oman 1188 641-547 -46,0 % 0,1 % Bangladesh 286 523 237 82,9 % 0,1 % Kasakhstan 422 431 9 2,1 % 0,1 % Qatar 356 343-13 -3,7 % 0,1 % Filippinene 461 316-145 -31,5 % 0,1 % Pakistan 164 242 78 47,6 % 0,1 % Iran 149 217 68 45,6 % 0,0 % Kuwait 198 179-19 -9,6 % 0,0 % Bahrain 62 143 81 130,6 % 0,0 % Libanon 102 123 21 20,6 % 0,0 % Irak 220 78-142 -64,5 % 0,0 % Sri Lanka 53 73 20 37,7 % 0,0 % Jordan 89 68-21 -23,6 % 0,0 % Georgia 95 55-40 -42,1 % 0,0 % Myanmar 12 45 33 275,0 % 0,0 % Kirgisistan 20 22 2 10,0 % 0,0 % Brunei 16 18 2 12,5 % 0,0 % Nepal 10 15 5 50,0 % 0,0 % Usbekistan 10 15 5 50,0 % 0,0 % Syria 4 12 8 200,0 % 0,0 % Turkmenistan 4 9 5 125,0 % 0,0 % Bhutan 0 6 6 0,0 % Armenia 8 5-3 -37,5 % 0,0 %

31 Laos 3 5 2 66,7 % 0,0 % Maldivene 5 5 0 0,0 % 0,0 % Kambodsja 11 3-8 -72,7 % 0,0 % Macao 1 3 2 200,0 % 0,0 % Mongolia 7 3-4 -57,1 % 0,0 % Tadsjikistan 1 3 2 200,0 % 0,0 % Nord- og Mellom-Amerika 37736 43262 5526 14,6 % 9,5 % USA 30795 36220 5425 17,6 % 7,9 % Canada 4370 3967-403 -9,2 % 0,9 % Mexico 992 1271 279 28,1 % 0,3 % Den dominikanske republikk 394 402 8 2,0 % 0,1 % De britiske Jomfruøyene 2 299 297 0,1 % Puerto Rico 423 184-239 -56,5 % 0,0 % Jamaica 159 157-2 -1,3 % 0,0 % Bahamas 27 154 127 470,4 % 0,0 % Guatemala 114 142 28 24,6 % 0,0 % Trinidad og Tobago 44 87 43 97,7 % 0,0 % Costa Rica 50 84 34 68,0 % 0,0 % Panama 65 61-4 -6,2 % 0,0 % Caymanøyene 10 45 35 350,0 % 0,0 % Martinique 34 39 5 14,7 % 0,0 % Haiti 24 27 3 12,5 % 0,0 % Bermuda 10 20 10 100,0 % 0,0 % Curacao (2011-) 13 20 7 53,8 % 0,0 % Honduras 17 18 1 5,9 % 0,0 % Guadeloupe 16 16 0 0,0 % 0,0 % Grønland 12 11-1 -8,3 % 0,0 % Barbados 11 10-1 -9,1 % 0,0 % Nicaragua 15 8-7 -46,7 % 0,0 % Aruba 2 7 5 250,0 % 0,0 % Cuba 4 3-1 -25,0 % 0,0 % El Salvador 5 3-2 -40,0 % 0,0 % Grenada 3 2-1 -33,3 % 0,0 % Montserrat - 2 0,0 % Sør-Amerika 5786 5396-390 -6,7 % 1,2 % Brasil 4182 3619-563 -13,5 % 0,8 % Chile 636 722 86 13,5 % 0,2 % Argentina 296 376 80 27,0 % 0,1 % Colombia 247 206-41 -16,6 % 0,0 % Peru 109 142 33 30,3 % 0,0 % Uruguay 112 123 11 9,8 % 0,0 % Bolivia 51 68 17 33,3 % 0,0 %

32 Ecuador 73 59-14 -19,2 % 0,0 % Fransk Guyana 26 26 0 0,0 % 0,0 % Falklandsøyene 0 23 23 0,0 % Guyana 25 18-7 -28,0 % 0,0 % Paraguay 19 11-8 -42,1 % 0,0 % Venezuela 9 3-6 -66,7 % 0,0 % Surinam 1 2 1 100,0 % 0,0 % Afrika 12178 17614 5436 44,6 % 3,8 % Nigeria 2043 5920 3877 189,8 % 1,3 % Togo 953 2732 1779 186,7 % 0,6 % Egypt 2382 2278-104 -4,4 % 0,5 % Marokko 988 1356 368 37,2 % 0,3 % Angola 1367 1342-25 -1,8 % 0,3 % Sør-Afrika 696 802 106 15,2 % 0,2 % Ghana 537 755 218 40,6 % 0,2 % Kamerun 54 698 644 1192,6 % 0,2 % Algerie 468 546 78 16,7 % 0,1 % Kongo-Brazzaville 1106 329-777 -70,3 % 0,1 % Kongo 103 134 31 30,1 % 0,0 % Kenya 702 88-614 -87,5 % 0,0 % Gabon 56 81 25 44,6 % 0,0 % Namibia 31 73 42 135,5 % 0,0 % Elfenbeinskysten 126 69-57 -45,2 % 0,0 % Benin 21 54 33 157,1 % 0,0 % Seychellene 11 35 24 218,2 % 0,0 % Tanzania 42 33-9 -21,4 % 0,0 % Réunion 17 30 13 76,5 % 0,0 % Mauritius 103 25-78 -75,7 % 0,0 % Tunisia 42 25-17 -40,5 % 0,0 % Etiopia 18 23 5 27,8 % 0,0 % Mali 9 19 10 111,1 % 0,0 % Mosambik 8 19 11 137,5 % 0,0 % Ekvatorial-Guinea 29 18-11 -37,9 % 0,0 % Uganda 14 17 3 21,4 % 0,0 % Senegal 17 15-2 -11,8 % 0,0 % Guinea 8 13 5 62,5 % 0,0 % Zambia 49 12-37 -75,5 % 0,0 % Mauritania 22 11-11 -50,0 % 0,0 % Gambia 6 10 4 66,7 % 0,0 % Burkina Faso 3 7 4 133,3 % 0,0 % Rwanda 1 6 5 500,0 % 0,0 % Djibouti 4 5 1 25,0 % 0,0 % Libya 3 5 2 66,7 % 0,0 %

33 Tsjad 1 5 4 400,0 % 0,0 % Kapp Verde 0 3 3 0,0 % Liberia 56 3-53 -94,6 % 0,0 % Sierra Leone 3 3 0 0,0 % 0,0 % Sudan 21 3-18 -85,7 % 0,0 % Zimbabwe 3 3 0 0,0 % 0,0 % Malawi 1 2 1 100,0 % 0,0 % Mayotte 3 2-1 -33,3 % 0,0 % Niger 0 2 2 0,0 % Burundi 1 1 0 0,0 % 0,0 % Eritrea 0 1 1 0,0 % Madagaskar 1 1 0 0,0 % 0,0 % Somalia 49 1-48 -98,0 % 0,0 % Swaziland 0 1 1 0,0 % Oseania 1874 2786 912 48,7 % 0,6 % Australia 1604 2393 789 49,2 % 0,5 % New Zealand 246 340 94 38,2 % 0,1 % Andre land i Oseania 24 53 29 120,8 % 0,0 % Datakilde: Statistisk sentralbyrå Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder i november Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder for de elleve første månedene av 2018, viser en økning fra året før, både for norske og utenlandske overnattinger. Økningen er 1,7 prosent totalt, 2,0 for utenlandske - og 1,6 for norske overnattinger. I november var det 1,0 prosent økning sammenlignet med november i fjor. Det var 3,2 prosent nedgang i utlendingers overnattinger og 1,9 prosent økning i de norske. I september og oktober var det nedgangen i de samlede overnattingene, og da trakk spesielt norske ned. For bare hotell (og lignende overnattingssteder), som sto for nær 90 prosent av de totale overnattingene i november, var det 0,6 prosent økning fra samme måned i 2017 - opp 1,2 prosent for norske og ned 2,6 prosent for utenlandske. For hyttegrendene var det 15,8 prosent nedgang i overnattingene i november, ned 18,4 prosent i utenlandske overnattingene og 14,5 prosent ned i norske overnattinger.

34 For alle overnattinger er det så langt i 2018 størst økning (i antall) for USA, Tyskland, Frankrike, Italia, Nederland, Østerrike, Russland, Australia, Finland, Sveits, Ukraina, og Hellas. Størst nedgang registreres for Storbritannia, Sverige, Kina, Brasil, Sør-Korea, Danmark, Litauen, Island, Japan, Sør-Afrika, Latvia Spania, og Tyrkia. Fylkesfordelt var det i november (sammenlignet med november i fjor) økning utenlandske overnattinger for 10 fylker. Disse er Hedmark, Oppland, Telemark, Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Det var spesielt sterk økning for Sogn og Fjordane, Hedmark, Nordland og Troms. Det var også økt vinterturisme for Svalbard. Hyttegrender og campingplasser har størst andel i sommermånedene. Campingplasser sto for 6,5 prosent av overnattingene i november, og det er bobiler som drar opp. For hotelldelen (90 prosent av overnattingene i november) viser statistikken fordeling på feriebaserte overnattinger (ferie/fritid) og de som er knyttet til yrkesopphold og kurs/konferanse. Den bakerste tabellen viser fordelingen for de ulike fylker. Det er også i november betydelige variasjoner mellom fylkene. Denne måneden er ferie og fritid, som tabellen viser, viktigst bare for Svalbard, mens det var viktigst for nesten alle fylker i august. I november lå ferie og fritid med andel mellom 40 og 50 prosent for Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Hordaland og Troms. For Agderfylkene, Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark var over halvparten av hotellovernattingene i november yrkesbaserte (ikke inkludert kurs/konferanse). SSB publiserte 18. oktober en analyse, som viser utviklingen i overnattinger i sommer, der den mer langsiktige trenden også inngår, under tittelen «Amerikanerne kommer»: https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-ogpublikasjoner/amerikanerne-kommer Type overnatting, vekst og fordeling mellom disse November måned Januar - november 2018M11 Endring Andel 2018M11 Endring Andel Overnattingar i alt I alt 1851011 1,0 % 100,0 % 32342264 1,7 % 100,0 % alt 305534-3,2 % 100,0 % 9747388 2,0 % 100,0 % Norge 1545477 1,9 % 100,0 % 22594876 1,6 % 100,0 % Hotell og liknande overnattingsbedrifter I alt 1656856 0,6 % 89,5 % 22475112 2,0 % 69,5 % alt 267511-2,6 % 87,6 % 6339808 0,8 % 65,0 % Norge 1389345 1,2 % 89,9 % 16135304 2,6 % 71,4 %

Campingplassar I alt 119581 18,7 % 6,5 % 7302923 3,1 % 22,6 % alt 15383 6,1 % 5,0 % 2057579 6,6 % 21,1 % Norge 104198 20,8 % 6,7 % 5245344 1,8 % 23,2 % Hyttegrender I alt 59573-15,8 % 3,2 % 2238307-5,3 % 6,9 % alt 19286-18,4 % 6,3 % 1205946 1,5 % 12,4 % Norge 40287-14,5 % 2,6 % 1032361-12,1 % 4,6 % Vandrarheimar I alt 15001 10,8 % 0,8 % 325922-2,9 % 1,0 % alt 3354 13,0 % 1,1 % 144055-3,0 % 1,5 % Norge 11647 10,2 % 0,8 % 181867-2,7 % 0,8 % 35