Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak nr.: 25/2013 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: 18.6.2013 Sakstype: Diskusjonssak Notat: Tanja Storsul STILLINGSPLAN FOR IMK 2013-2015 IMKs styre vedtok på styremøtet 30. april 2013 følgende: Instituttstyret slutter seg til at IMKs stillingsplan 2013-2015 skal inkludere følgende stillinger: Tre førsteamanuensisstillinger. Nye postdoktorstillinger skal i utgangspunktet være fireårige der ett år settes av til undervisning. IMK betaler for det ekstra året. Dette legges inn i framtidige søknader som inkluderer postdoktorstipender i samråd med prosjektleder. Ordningen forutsetter at det er budsjettmessig dekning for slike fjerdeår i IMKs budsjetter. Eventuelle nye professor II-stillinger vurderes i forbindelse med revisjon av stillingsplanen i 2014. Styret vil i møtet 18. juni ta stilling til innretning og kriterier for førsteamanuensisstillingene, samt tidsplan for utlysning av disse. I tråd med dette legges det her fram forslag til stillingsplan som inkluderer innretning og kriterier for førsteamanuensisstillingene, samt en tidsplan for utlysninger. Styret inviteres til å diskutere forslaget. Videre prosess med stillingsplanen: 18. juni 2013 IMK-styret diskuterer stillingsplanen. 27. august 2013 IMK-styret gir foreløpig tilslutning til revidert versjon av stillingsplanen. Stillingsplanen drøftes med organisasjonene. 22. oktober 2013. IMK-styret vedtar stillingsplanen. Samtidig vedtas utlysningstekster til de/den av stillingene som skal lyses ut først. November 2013. Tilsettingsutvalget på HF godkjenner stillingsplan og utlysningstekster. Desember 2013. Utlysning av den/de første stillingene.
2 UTKAST: STILLINGSPLAN FOR IMK 2013-2015 IMKs stillingsplan 2013-2015 inkluderer: 3 førsteamanuensisstillinger (forskuttert tilsetting). Ny ordning der postdoktorstillinger normalt utvides med et fjerdeår finansiert av IMK som settes av til undervisning. Stillingsplanen inneholder beskrivelse av stillingene og begrunnelse for dette. 3 FØRSTEAMANUENSISSTILLINGER Tre faste vitenskapelig ansatte fyller 70 år i perioden 2014-2018. En av disse går av med pensjon ved fylte 65 år. For de to øvrige legges til grunn at de går av ved fylte 70 år. IMKs langtidsbudsjett viser økonomisk handlingsrom og det legges opp til forskuttert tilsetting i tre faste vitenskapelig stillinger. OVERORDNA FØRINGER IMKs strategiske plan IMK2020 fastslår at IMKs hovedmål er å utvikle deler av kjernevirksomheten (undervisning, forskning og formidling) til et internasjonalt ledende nivå. Analysene gjort i forbindelse med HFs prosess faglige prioriteringer og IMKs prosess faglig styrking viser at instituttets virksomhet holder et jevnt godt nivå. Instituttet utmerker seg imidlertid ikke som fremragende langs indikatorene vi måles etter på UiO. For eksempel: IMK har relativt mange prosjekter, men de fleste av disse er små. Ved inngangen til 2013 var det kun tre IMK-ledete prosjekter som hadde ei ramme på over en million. Alle IMKs ansatte publiserer bra. Sammenliknet med andre institutter på HF har imidlertid IMKs rangering endra seg fra å være helt i tet på publisering, til å være så vidt over gjennomsnittet. Studiene på IMK har høy søknad, andelen masterkandidater som fullfører har økt, men frafallet på bachelor er høyt. Prosjektkompetanse Skal IMK bli internasjonalt ledende forutsetter dette, slik det legges opp til i IMK2020 og IMKs strategiske tiltak 2013-2015, at instituttet får flere store, gjerne internasjonale prosjekter med høy publiseringsgrad. Dette vil styrke forskningen som igjen bør styrke undervisningskvaliteten ved at emner og veiledning knyttes til forskningen.
3 I tråd med dette vil en særlig viktig kompetanse IMK bør etterspørre være evne og vilje til å utvikle og drive nye store prosjekter. Kompetansekrav knyttet til samarbeidsegenskaper, og utvikling og ledelse av store, gjerne tverrfaglige og internasjonale prosjekter vil derfor være viktig. Dette er kompetansekrav som vil være viktige i IMKs nære framtid, men også på lengre sikt. Kritisk tenkning, teori- og metodeutvikling Forskning og undervisning på internasjonalt ledende nivå krever ikke bare prosjekter, men også kritisk refleksjon rundt fag, teori og metode og fagets samfunnsrelevans. En viktig faglig kompetanse vil derfor være dokumenterte bidrag til teoriutvikling og metodisk utvikling, og samfunns- og kulturkritiske refleksjoner. Faglig innretning Utforming av den faglige innretningen på stillingene bør også bidra til IMKs overordna mål. Her er det særlig forholdet mellom bredde og spiss som står sentralt. UiO2020 slår fast at en bredde med høy kvalitet gir grobunn for det fremragende. Samtidig argumenteres det for at det skal satses særlig på områder som allerede har høy kvalitet. IMK2020 vektlegger at IMK skal utvikle forskere og forskningsmiljøer som er med og preger en internasjonale forskningsfronten på områder der IMK har særlige forutsetninger. Det sentrale spørsmålet her er hva dette innebærer for stillingsplanen. IMK er ikke inndelt i faste fagområder. Faglige perspektiv, teorier og metoder griper inn i hverandre på måter som gjør mange inndelinger mulige, men samtlige vil være omstridt. I HFs prosess faglige prioriteringer 2013 er hele IMKs faglige virksomhet betraktet som ett fagområde medievitenskap. UiOs og HFs mål om å prioritere fagområder med høy kvalitet er dermed ikke direkte overførbare innen et fagområde som IMK er. Samtidig kan noe av logikken være relevant. Ad hoc-gruppa for Faglig styrking nedsatt av IMK-styret anbefalte følgende to hovedprinsipper for å balansere bredde og spiss: IMK må ha bred nok kompetanse til å ivareta grunnleggende undervisningsbehov. De grunnleggende undervisningsbehovene inkluderer de store undervisningsfeltene, samt metode og teori fra kunnskapstradisjonene faget er basert på. Når de grunnleggende undervisningsbehovene er dekket kan instituttet satse ekstra på noen områder for å fremme dybde og konsentrasjon.
4 Ut fra dette bør stillingsplanen utformes ved med utgangspunkt i to suksessive analyser: Først en analyse av om instituttet i tilstrekkelig grad ivaretar grunnleggende undervisningsbehov. Dernest en analyse av om det er noen områder der IMK bør satse ekstra også gjennom ansettelser for å fremme dybde og konsentrasjon. Likestilling IMK har ca 30% kvinner og 70% menn i førsteamanuensis- og professorstillinger. Målet er minimum 40% kvinner i alle stillingskategorier. IMKs kvinneandel er lav og risikerer å falle ytterligere. For å fremme rekruttering generelt og rekruttering av kvinner spesielt lyses stillingene ut som førsteamanuensisstillinger. KOMPETANSEKRAV HFs mal for utlysninger inkluderer en rekke krav til søkernes kompetanse og kvalifikasjoner som også vil gjelde for IMK (se faktaboks under). HFs mal kan selvfølgelig justeres noe i forbindelse med utforming av utlysningstekst. I utlysningsteksten vil IMK i tråd med vurderingene over legge til to kompetansekrav som vil vektlegges i utlysningen og vurdering av søkerne: Prosjektkompetanse Evne til og helst erfaring med å utvikle og drive store, gjerne tverrfaglige og internasjonale prosjekter. Kritisk tenkning, teori- og metodeutvikling Dokumenterte bidrag til teoriutvikling og metodisk utvikling, og samfunns- og kulturkritiske refleksjoner. Fra HFs mal for utlysning av førsteamanuensisstillinger Den som tilsettes skal kunne lede og initiere forskning, drive forskerveiledning, delta i undervisningen og eksamensarbeid og påta seg administrative oppgaver etter gjeldende bestemmelser. Kvalifikasjonskrav doktorgrad eller tilsvarende vitenskapelige kvalifikasjoner innenfor (fag og fordypning) basiskompetanse innenfor pedagogisk virksomhet, formidling og ledelse
5 personlig egnethet og motivasjon for stillingen Ved vurdering av søkerne vil det bli lagt vekt på: faglig kompetanse og vitenskapelig produksjon innenfor (fag og fordypning), med særlig vekt på de siste fem års produksjon. Originalitet og nyskapning vektlegges foran omfang. publisering i internasjonale fagfellevurderte kanaler potensial for å bidra til utviklingen av fagmiljøet og forskningen på instituttet på lengre sikt pedagogiske kvalifikasjoner og evne til å inspirere studenter interesse og evne for ledelse og administrasjon evne til å skape et godt samarbeidsklima, samt villighet til å ta initiativ til felles virksomhet erfaring fra forskningsprosjekter og evne til å bygge internasjonale nettverk formidlingsmessige kvalifikasjoner I rangeringen av kompetente søkere trekkes hele bredden av kvalifikasjoner inn og vurderes eksplisitt. Kvalitet, utvikling og bredde vurderes i forhold til områdene og prioriteres i denne rekkefølgen. Søkere som ved tilsetting ikke kan dokumentere pedagogisk basiskompetanse, må skaffe seg denne kompetansen i løpet av en toårsperiode. Det forutsettes også at dersom den som tilsettes ikke behersker norsk, svensk eller dansk, innen rimelig frist skal beherske norsk tilstrekkelig til å kunne delta aktivt i alle funksjoner stillingen innebærer. FAGLIG INNRETNING Stillingene som lyses ut vil alle være i medievitenskap. I tidligere utlysninger er dette definert slik: Medievitenskap forstås her som det tverrvitenskapelige studiet av de moderne mediene, deres form og innhold, institusjoner og bruk, deres politiske, sosiale, kulturelle og estetiske kontekster, ut fra samfunnsvitenskapelige og humanistiske tilnærmingsmåter. Det er mulig å vektlegge fordypning innen underområder og det er det som her vurderes. Som diskutert over vil vurderingen av den faglige innretningen på stillingene bygge på to suksessive analyser. Først en analyse av om instituttet i tilstrekkelig grad ivaretar grunnleggende undervisningsbehov. Dernest en analyse av om det er noen områder der IMK også gjennom ansettelser bør satse ekstra for å fremme dybde og konsentrasjon.
6 Grunnleggende undervisningsbehov De emnene som er obligatoriske i bachelorgraden i medievitenskap og mastergradene i medievitenskap (inklusive Nordic Media) og journalistikk antas å være de mest grunnleggende undervisningsbehovene. I tillegg kommer emner der IMK har forpliktet seg til å levere til andre program. Vedlagt ligger en oversikt over disse emnene samt som har undervist på emnet eller antas å kunne undervise på emnet. Kun fast ansatte er inkludert i oversikten 1. De tre som fyller går av med pensjon i perioden fram til 2018 er ikke inkludert i oversikten. Oversikten viser at det er ett undervisningsområde som utmerker seg som sårbart, nemlig journalistikk. Innføringsemnet på mastergraden i journalistikk har bare to potensielle undervisere og disse har også mye undervisning ut over journalistikk. Det er også svært mange masterstudenter, både på medievitenskap og journalistikk som skriver journalistikkrelaterte masteroppgaver. Dette tilsier at journalistikk bør styrkes gjennom en ny stilling. Dybde, konsentrasjon og prosjektutvikling Det som så skal vurderes er om det er noen faglige underområder på IMK der dybde og konsentrasjon bør fremmes gjennom nyansettelser. Identifisering av fagområder med potensiale til å utvikle store, gjerne tverrfaglige internasjonale prosjekter er komplisert. Faglige perspektiv, teorier og metoder griper inn i hverandre. Dette gjør grensene mellom underområder flytende. Det finnes imidlertid flere etablerte faglige samarbeid på IMK, og noen nye er under utvikling. Et positivt trekk er at flere av disse miljøene vil kunne danne utgangspunkt for nye store prosjekter. I lys av dette kan dokumentert evne til og ønske om å utvikle og drive store prosjekter være viktigere enn på forhånd å definere hvilket underområde vedkommende er spesialisert innen. Dette taler for utlysning av åpne stillinger i medievitenskap. 1 Unntak fra dette er Gunn Enli som er langtidsvikar for Trine Syvertsen og derfor inkludert i oversikten. Syvertsen er ikke inkludert i oversikten.
7 Konklusjon faglig innretning IMK lyser ut tre førsteamanuensisstillinger med følgende faglige innretning: En stilling i medievitenskap med fordypning i journalistikk. En stilling i medievitenskap (åpen stilling). En stilling i medievitenskap (åpen stilling). TIDSPLAN For at tilsettingene skal bli reell forskuttering bør alle tre tilsettingene skje i perioden 2013-2015. For å gjøre prosessen håndterlig lyses stillingene ut i to runder slik at de to første stillingene lyses ut i første runde og den tredje stillingen i andre runde. Dette vil også muliggjøre justering av utlysningsteksten av den tredje stillingen kan ta i betraktning hvilke kompetanseområder de to første tilsatte dekker. Dette innebærer: Utlysning av to førsteamanuensisstillinger ca desember 2013. Disse vil være en åpen stilling i medievitenskap og en stilling i medievitenskap med fordypning i journalistikk. Bedømmelse vil kunne skje våren 2014 og intervjuer, innstilling og behandling i instituttstyre og tilsettingsutvalg vil kunne skje høsten 2014 Utlysning av en førsteamanuensisstilling høsten 2014. Dette vil være en åpen stilling i medievitenskap. Bedømmelse vil kunne skje våren 2015 og intervjuer, innstilling og behandling i instituttstyre og tilsettingsutvalg vil kunne skje høsten 2015. UNDERVISNING I POSTDOKTORSTILLINGER: IMK har flere postdoktorstipendiater. Disse stipendiatene har typisk stipend fra HF eller NFR. De er erfarne forskere og viktige tilskudd til staben. IMKs postdoktorstipendiater har i dag treårige stipend som skal brukes til forskning. De kan ikke undervise, veilede eller sensurere som en del av sitt postdoktorstipend, og kan heller ikke gjøre dette mot betaling. Dette gjør at IMKs studenter ikke får glede av postdoktorstipendiatenes kompetanse i sin utdanning. Det betyr også at postdoktorstipendiatene ikke får undervisningserfaring i sin postdoktorperiode. Erfaring fra undervisning vektlegges i økende grad ved tilsetting i vitenskapelige stillinger og kan være viktig for videre karrieremuligheter. Dette følger opp UiOs strategiske plan 2020s vektlegging av å tilby gode muligheter for profesjonell og faglig utvikling. Dette er ikke minst viktig for ansatte som står i midlertidige rekrutteringsstillinger slik postdoktorer gjør.
8 IMK vil derfor finansiere et fjerde år som legges til de treårige postdoktorstipendene. Postdoktorstipendiatene vil da få ett års undervisningsplikt som kan fordeles gjennom en fireårig tilsettingsperiode. Slike fjerdeår legges inn i nye postdoktorsøknader i samråd med prosjektleder for søknaden. En forutsetning er at IMK har rom i sine budsjetter til å finansiere slike fjerdeår. Dette vurderes konkret ved innsending av søknader. PROFESSOR II: IMK har i dag to ansatte i professor II-stillinger. I og med at tre faste vitenskapelige stillinger skal utformes og besettes i løpet av kort tid er det store usikkerheter om framtidig kompetansebehov ut over den faste staben. IMK AVVENTER DERFOR VURDERING AV FRAMTIDIGE PROFESSOR II- STILLINGER TIL DEN RULLERENDE STILLINGSPLANEN SKAL REVIDERES.
9 Vedlegg II: Obligatoriske og anbefalte emner ved IMK per 18.6.2013, med undervisere. Merk at emnelisten ikke er uttømmende. Emner som ikke er anbefalt eller obligatoriske i programmer eller 40-grupper ved UiO er ikke tatt med. Obligatoriske og anbefalte emner EXFAC03- MVIT Kommunikasjon og mediering Hvem (antas) kan undervise Alle vitenskapelige ansatte antas å kunne ta dette faget MEVIT1110 Audiovisual Aesthetics Solum, Hausken, Faldalen, Fagerjord, Liestøl, Maasø MEVIT1210 MEVIT1300 Mediehistorie og medieinstitusjoner Journalistikk, makt og mediebruk Alle vitenskapelige ansatte antas å kunne ta dette faget Rasmussen, Utheim, Ihlen, Enli, men flere antas kunne ta dette fage MEVIT2110 Medie- og kulturteori Alle vitenskapelige ansatte antas å kunne ta dette faget MEVIT2700 MEVIT2800 Medietekster: Teori og analyse Medievitenskaplig metoder Solum, Liestøl, Hausken, Fagerjord, Faldalen, Slaatta, Liestøl m fl Storsul, Skogerbø, Staksrud. MEVIT3810 Gruppeprosjekt Alle vitenskapelige ansatte antas å kunne ta dette faget MEVIT3811 EST3010 Mediestudenter i arbeidshauskenet Tverrestetisk prosjektarbeid Alle vitenskapelige ansatte antas å kunne ta dette faget Solum, Hausken, Faldalen, Fagerjord, Liestøl, Maasø MEVIT4000 Masteroppgaveseminar Alle vitenskapelige ansatte antas å kunne ta dette faget MEVIT4100 MEVIT4800 JOUR4110 Nordic Media in an International Perspective Perspectives and methods in media research Journalistikkforskning: teori og metode Skogerbø, Storsul, Enli, Utheim, Staksrud, Rasmussen, Ihlen m fl Skogerbø, Storsul, Staksrud, Enli m fl Ihlen, Utheim MEVIT1700 Digital kultur Liestøl, Fagerjord, Rasmussen, Staksrud Solum, Hausken, Faldalen, Fagerjord, men flere antas kunne ta dette MEVIT2532 Filmhistorie faget MEVIT3300 Media Economics Enli, Skogerbø, Storsul MEVIT3350 Mediepolitikk Skogerbø, Storsul, Enli, Utheim, Staksrud, Rasmussen, Ihlen, Slaatta MEVIT3510 Medieestetikk Solum, Hausken, Faldalen, Fagerjord, Liestøl, Ytreberg MEVIT3526 Alternativ film Solum, Hausken, Faldalen, Fagerjord MEVIT4531 Musikk og medier Maasø MEVIT4510 Medieestetikk Solum, Hausken, Faldalen, Fagerjord, Liestøl, Ytreberg