Notat Til: Kopi til: Fra: Planutvalget Helge Haugan Saksnr. Arkivkode Dato 11/1472-62 REGPL 201202 05.05.2014 REGULERIGNSPLAN 201202 - DETALJPLAN FOR TRODALEN, VURDERING AV ENERGILØSNINGER BAKGRUNN Utgangspunktet for vurderinger energiløsninger for Trodal boligfelt, er de gjeldende byggeforskrifter, klimaplaner, energidirektiv og kommunens egen kommuneplan for klima og energi. NYE KRAV OG TILTAK TIL ENERGIBRUK OG KLIMAUTSLIPP - TEK 15 (DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET/KMD) - ENERGIDIREKTIVET (EU) - NORSK KLIMAPOLITIKK, (Miljøverndepartementet, Meld. St. 21 (2011 2012) Disse forskrifter, rapporter og direktiver danner grunnlaget for klima og energikrav og politikk i tillegg til de lokale planer for klima og energiløsninger. I tillegg kommer de endringer som kommer i 2015 (Ny teknisk forskrift TEK 2015) utfra pågående arbeid og signaler fra sentrale myndigheter. Endringer i klima og energipolitikk Fra sentrale myndigheter arbeides det med endringer av energikrav og krav til klimatiltak. Dette gjelder føringer for energibruk og ny teknisk forskrift, - TEK15, i tillegg til Energidirektivet og klimaplan. Energidirektivet. EU-kommisjonen foreslo i november 2008 en revisjon av Bygningsenergidirektivet (Directive on Energy Performance og Buildings), som er vedtatt i Norge og som ligger til grunn for vår nasjonale energimerkeordning og kravnivået i plan- og bygningsloven. Revisjonen er blant annet innarbeidet i forslaget til nye krav til energiforsyning i Pbl. Revisjonen til direktivet krever at offentlige bygninger fra 2018, og alle andre bygninger fra 2020, skal «nesten være nullenergibygninger». Nivået er foreløpig ikke entydig definert. Dessuten skal energien som brukes i bygningene i høy grad komme fra fornybare energikilder. Energikravene vil også gjelde ved såkalte hovedombygginger.
Revisjonen utvider også Bygningsenergidirektivet til blant annet å omfatte bygg under 1000 m 2, fritidsboliger og nye krav til tekniske installasjoner. Disse er imidlertid allerede innarbeidet i den norske lovgivningen. Medlemsstatene ble opprinnelig anbefalt til også å sette minimumsnivåer for prosentandel nullenergibygg for eksisterende bygninger i 2015 og 2020, men dette er trukket ut av direktivet. Forslaget har møtt kritikk for i stor grad å frede eksisterende bygninger for energisparetiltak Ny teknisk forskrift TEK15 - Nye energikrav utredning 2013 i. FRA UTREDNING: ENERGIREGLER 2015, - FORSLAG TIL ENDRIGNER I TEK FOR NYBYGG (8.7.2013) Myndighetene har som målsetning at utforming av bygg skal bidra til lavere energibruk og reduserte klimagassutslipp. I stortingsmeldingen «Gode bygg for eit betre samfunn» [2] er det angitt følgende målsettinger: - Energibruken i bygg skal reduserast monaleg innan 2020. - Regelverket skal vere med på å sikre at vi får bygg med lågt energibehov. - Stønadsordningar og informasjon skal vere med på å gjere bygg meir energieffektive. I klimameldinga [1] angir regjeringen følgende målsettinger for byggsektoren: - Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginiv i 2020. Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. - Innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader. - Fase ut bruken av oljekjeler i husholdninger og til grunnlast fram mot 2020. Dette skal blant annet kunne skje ved at Enova kan gi tilskudd til husholdninger. - Ta sikte på å utvide forbudet mot å installere kjel for fossilt brensel til grunnlast slik at det omfatter alle eksisterende bygg. - Sørge for at staten som byggherre og eiendomsbesitter er pådriver i arbeidet med energiomlegging og utfasing av fossile brensler i bygningsmassen. Utdrag fra klimameldinga tatt inn vurderingen av ny teknisk forskrift. Utslippseffekter av energieffektivisering og økt produksjon av energi fra fornybare kilder Energieffektivisering og økt produksjon av fornybar energi vil være viktig globalt for å nå togradersmålet. Mange av de tiltakene som må gjøres for å redusere utslippene av klimagasser er tiltak som fremmer fornybar energi. Utredninger fra blant annet Det internasjonale energibyrået (IEA) viser at energieffektivisering og økt produksjon av fornybar energi vil være sentralt for å nå togradersmålet. Prising av karbon vil være sentralt for å realisere en slik overgang fra fossil til fornybar energi. Siden en stor del av det stasjonære energiforbruket i Norge er dekket av elektrisitet basert på vannkraft, har vi relativt lave klimagassutslipp knyttet til det innenlandske energiforbruket sammenliknet med andre land. Energieffektivisering og utbygging av fornybar energi vil derfor ha begrensede effekter på utslipp i Norge. i Link til hele rapporten: http://www.dibk.no/documents/energi/hovedrapport_ramboll_072013.pdf
Kostnadsoptimalitet Kostnadsoptimalitet er angitt som en overordnet føring for arbeidet med nye energikrav fra 2015. For vurdering av kostnadsoptimalitet er det sett til det reviderte bygningsenergidirektivet samt den tilhørende forordningen om kostnadsoptimalitet. Målet til EU Målet med kostnadsoptimale nivåer for energieffektivisering i EU er først og fremst å kunne beregne og dokumentere tiltak for energieffektivisering og utslipp, og dermed kostnader for samfunnet og for eiere av bygg. Energieffektivisering innebærer at samme komfortnivå eller ytelser leveres med et lavere energibehov. Målet er altså en vinn-vinn-vinn situasjon for miljøet, energisystemet, økonomien for samfunnet og privat, hvor inneklimaet holdes på et forskriftsmessig nivå. Bakgrunn Revidert bygningsenergidirektiv [3] omtaler kostnadsoptimale tiltak for bygg, bygningsdeler og/eller tekniske installasjoner i artikkel 5. EU-kommisjonen har fastsatt en metode for å utføre vurderingen av kostnadsoptimalitet. Metoden er fastsatt som en delegert forordning [6]. Formålet med å beregne hvilket energinivå (kwh/m2) som er samfunnsøkonomisk optimalt er å forberede samfunnet og informere om minste akseptable forskriftsnivå. I tillegg er et formål å dokumentere et bredere perspektiv på energieffektivisering i samfunnet og fordeler og ulemper i forhold til andre politiske virkemidler. Investeringer i energieffektivisering er dermed sammenlignet med investeringer i CO2-utslipp og energiavhengighet. Et slikt bredt perspektiv følger også tankegangen med å anvende primærenergi for å beskrive energiytelsen til bygg, mens for privatøkonomiske investeringer kan enten primærenergi eller levert energi benyttes. Videre skal nasjonale minimumskrav ikke være mer enn 15 % lavere enn de kostnadsoptimale nivåene. I tillegg skal det kostnadsoptimale nivået være positivt over livsløpet til bygget. Krav i Ecodesign-direktivet [33] og krav for byggematerialer [34] må det også tas hensyn til. FORSLAG TIL NYE ENERGIKRAV Preskriptive og funksjonsbaserte krav Energikravene i dagens TEK er basert på to ulike innfallsvinkler med hensyn til hvordan kravene er utformet; preskriptiv og funksjonsbasert. Den preskriptive varianten innebærer stor grad av detaljstyring, i form av at det settes krav til maksimums- eller minimumsverdier på komponentnivå. I dagens forskrift finnes det eksempler på dette i minstekravene, tiltaksmetoden og energiforsyningskravene. I dagens regelverk er det valgfritt å forholde seg til tiltaksmetoden eller rammekravsmetoden. I den sistnevnte anvendes i større grad en funksjonsbasert tilnærming ved at det settes en ramme for samlet, maksimalt, arealspesifikt, netto energibehov. Dette gir en større frihet med hensyn til dimensjonering av komponenter og valg mellom tiltak for å tilfredsstille kravene. Minstekravene til komponenter må i begge tilfeller være oppfylt. Kostnadseffektivitet for passivhus Det er gjort en lønnsomhetsanalyse av å velge passivhusstandard i henhold til standardene framfor TEK10 (se vedlegg B). Merkostnadene er noe usikre, men man har her valgt å forholde seg til kostnadene som er angitt i [7]. Det er imidlertid også sett til erfaringstall fra Enova som ligger noe høyere, men som må forutsettes å være relativt usikre. Analysen antyder at passivhusstandard kan være lønnsomt for kontorbygg. På basis av dette forutsettes det at også passivhusnivå slik det er definert i ovenfor kan være lønnsomt. Lønnsomheten er imidlertid svært klimafølsom, og et så strengt kravsnivå må følges av klimakorreksjon av kravene slik som i passivhusstandarden.
For småhus synes det å være lite lønnsomt å velge passivhusstandard dersom det innebærer at boligen også må ha vannbåren varme. Det er derfor gjort en egen analyse for småhus (avsnitt 14.3) for å undersøke om passivhusnivå kan oppnås med en tiltakspakke som er lønnsom. Merkostnader og markedseffekter Økte krav til energieffektivitet forutsettes generelt sett å øke byggekostnadene grunnet behov for flere komponenter, større dimensjoner/ mer materiale, høyere kompetanse eller bedre teknologi.
Noen av merkostnadene, eksempelvis de som kan knyttes til kompetanse og ny teknologi, vil kunne reduseres over tid. Kostnadene kan også være avhengige av hvordan kravsnivået innrettes. En forskrift som åpner for valg mellom ulike løsninger muliggjør valg av kostnadseffektive løsninger for utbygger og øker konkurransen mellom leverandører av ulike løsninger. Gjennom å velge et privatøkonomisk lønnsomt nivå for innstramningen, vil man kunne redusere de negative effektene for markedet. Dette ved at kjøpere kan betale en høyere kjøpesum grunnet forventet reduksjon i energikostnader i tiden de skal bo i boligen. Tilsvarende kan leietakere betale noe høyere leie grunnet lavere energiforbruk og -kostnader, der den høyere leien kan benyttes til investeringer i lønnsomme energieffektiviseringstiltak. Enkelte byggtyper og områder kan bli mer negativt berørt enn andre. Dette omfatter for eksempel: - Bygg i områder med kombinasjon av fritak for elavgift og merverdiavgift på strøm der innstramningene i noen tilfeller kan være lite lønnsomme. - Bygg med spesielle behov som medfører lite gulvareal i forhold til omhyllingsflate - Boliger i områder med lave markedspriser på bolig. Boligmarkedet Selv om det velges et privatøkonomisk lønnsomt nivå for effektiviseringen, vil økte byggekostnader kunne ha negative fordelingspolitisk effekter i boligmarkedet. Økte priser på nye boliger og/ eller lavere samlet tilbud av boliger må antas å medføre økte priser på brukte boliger. Dette vil gagne dem som allerede er etablert med bolig som dekker deres behov. For enkelte grupper, som førstegangsetablerere og familier med behov for å anskaffe større boliger, vil bankenes krav til egenkapital medføre en større barriere når prisnivået øker generelt sett. Terskelen for å entre boligmarkedet, eller for å skaffe en egnet bolig, vil bli høyere for disse gruppene. Kjøperne av de brukte boligene vil heller ikke nyte godt av energieffektiviseringen på samme måte som de som kjøper en ny bolig, og de kan følgelig heller ikke forsvare høyere låneutgifter. Det må samtidig påpekes at beholdningen av brukte boliger over tid også vil bli mer energieffektive som følge av forskriftsendringene, slik at ovennevnte effekt vil utjevnes noe. Tilsvarende negative virkninger vil også kunne gjøre seg gjeldende i et marked med fallende eller lave priser. Dette fordi tilskuddet av nye boliger vil kunne reduseres mer enn hva som ellers ville vært tilfelle. Igjen er det gruppene førstegangsetablerere og dem med behov for å skaffe egnet bolig som vil rammes av disse effektene. Fra utredningens del 3 (side 93mv.) For en den antatt mest lønnsomme innstramningen i energikravene, vil merkostnaden for en enebolig på 160 m 2 oppvarmet BRA ligge på rundt NOK 64 000,- Med en merkostnad på 300 kr/m 2 vil merkostnaden for en leilighet på 50 m 2 være NOK 15 000,-. Dette under forutsetning av at bygget også i henhold til TEK10 må ha alternativ energiforsyning. Et fullstendig bortfall av mulighet for fritak fra energiforsyningskrav med høye krav til dekningsgrad, med den konsekvens at boligtyper som tidligere har kunnet anvende elvarme må ha vannbåren varmedistribusjon eller tilsvarende, kan medføre mer betydelige merkostnader. Dette kan være en effekt av de foreslåtte endringene for noen boliger dersom fritak fra energiforsyningskrav ved merkostnader over levetiden bortfaller, eller dersom kravsnivået i alternativ B settes så strengt at alternativ energiforsyning med høy dekningsgrad vil være nødvendig for å nå kravet. Konklusjonen i utredningen To av de viktigste føringene for nye energikrav for nybygg i TEK er målene om passivhusnivå og
kostnadsoptimalitet. Passivhusnivå er i denne utredningen foreslått definert slik: «Passivhusnivå er gitt som beregnet levert energi for et referansebygg som tilsvarer et passivhus i henhold NS 3700 og NS 3701. Beregnet levert energi korrigeres for energivare ved bruk av annen energiforsyning enn elektrisitet.» Denne definisjonen innebærer med andre ord ikke at de ulike minstekravene i NS 3700 og 3701 nødvendigvis er oppfylt. Det kan velges ulike tekniske løsninger for å oppnå dette nivået, og et bygg med passivhusnivå trenger derfor ikke å være i samsvar med standardene. Det er i denne rapporten utredet to mulige løsninger for energikravene, alternativ A og alternativ B. Alternativ A kan anses for å være et forslag til en enkel og kostnadseffektiv innstramning i lys av føringen om kostnadsoptimalitet. Dette alternativet bygger i stor grad på dagens utforming av energikravene. Den viktigste foreslåtte endringen er at tiltaksmetoden foreslås fjernet. Alternativ B er utviklet primært med tanke på å nå målet om passivhusnivå. Dette alternativet medfører et noe strengere kravsnivå. I det videre arbeidet med energikravene for nybygg anbefales det primært at alternativ B videreføres. For å nå målet om passivhusnivå og senere nesten nullenerginivå, foreslås det at beregningspunktet for energirammene vurderes endret til levert energi korrigert for energivare. Dette vil gi anledning til å få godskrevet hensiktsmessige energiforsyningsløsninger som fjernvarme, bioenergi og varmepumpeløsninger med høy energidekning og/eller virkningsgrad. I dagens energikrav er det ingen insentiver til å velge mer hensiktsmessig energiforsyning enn kravet. Et beregningspunkt som åpner for valg mellom flere tiltak vil kunne gi økt kostnadseffektivitet gjennom mulighet for å velge de beste løsningene i hvert tilfelle, og vil også stimulere til konkurranse mellom leverandører av løsninger. Det er viktig å understreke at levert energi alene, selv om det korrigeres for energivare, ikke er en fullgod indikator på kostnader og miljøvirkninger av energibruk. Økt anledning til omfordeling kan også medføre et insentiv til å prioritere rimelige og mindre robuste løsninger. Det anbefales derfor at det vurderes nærmere om endring av beregningspunktet vil gi lavere grad av insentiv til robuste og framtidsrettede energiløsninger. Minstekrav, krav til varmetapstall og korreksjonsfaktorer er tiltak som er foreslått avendt i energikravene, og som vil sikre en viss robusthet. Det er vurdert som hensiktsmessig å anvende en maksimal ramme for varmetapstall for å sikre robusthet for bygningskroppen. Det anbefales imidlertid at dette suppleres med noen minstekrav på komponentnivå for å sikre robuste og lønnsomme tiltak. Det foreslås varmetapstall ihht lavenergistandarden (klasse 1) for små bygg og passivhusstandard for større bygg. Det er ønskelig å anvende lokale klimadata i kontrollberegningene av to hensyn. For det første vil dette muliggjøre klimakorreksjon av rammekravet. God lokal tilpasning vil være nødvendig for å realisere et kostnadseffektivt potensial når bygningenes energibruk skal nærme seg netto null. Spesielt dersom dette skal gjennomføres uten at bygg i gunstig klima må overinvestere i energieffektive løsninger. Jo strengere kravene settes, jo viktigere vil dette være. Videre vil lokalt klima gi mer realistiske kontrollberegninger, noe som er både pedagogisk og har nytteverdi. Et strengt kravsnivå vil også innebære en risiko for at noen bygg må gjennomføre tiltak som er lite lønnsomme, også samfunnsøkonomisk sett. Dette vil spesielt kunne gjelde små eller lite kompakte bygg. Det foreslås derfor også innføring av arealkorreksjonsfaktorer for energirammene. Det er utredet et forslag til metode for hvordan dette kan gjøres. Ved beregning av energirammer er det lagt til grunn faste verdier for teknisk utstyr, belysning og tappevann fra passivhusstandardene. Det foreslås imidlertid at det også åpnes for å anvende reelle verdier for belysning. Veiledning og dokumentasjon vil da være sentralt. Det er gitt noen anbefalinger om punkter for revisjon i NS 3031. Det anbefales blant annet at beregningene bør
hensynta reelt systemtap for varmt tappevann slik at tiltak knyttet til reduksjon av dette kan krediteres. Det anbefales også at det vurderes innføring av en korreksjonsfaktor basert på forholdet mellom primær- og sekundærareal som gir insentiv til arealeffektivitet. Det foreslås ingen endring av byggkategorier. En spesialkategori bør vurderes. Dette kan vurderes på nytt når en ny norsk standard for byggkategorier foreligger. Ved eventuell anvendelse av netto energibehov som beregningspunkt for energirammene anbefales det at energiforsyningskrav opprettholdes. Det anbefales at innslagspunkt for krav til dekningsgrad baseres på netto varmebehov. Det anbefales at kravet om 60 % dekningsgrad inntrer ved et netto varmebehov på 30 000 kwh. For bygg med netto varmebehov under dette anbefales at kravet til dekningsgrad reduseres til 25 %. Det er gjort en vurdering av konsekvenser av forslagene. Nye energikrav i seg selv antas ikke å medføre økt risiko for dårlig inneklima eller byggskader, snarere tvert i mot. Imidlertid antas det at byggene kan bli noe mer følsomme for korrekt prosjektering, utførelse og drift/vedlikehold. Dette henger sammen med økt tetthet og utstrakt bruk av balansert ventilasjon.. Merkostnader vil kunne ha noen negative konsekvenser, herunder fordelingsvirkninger i boligmarkedet. Strenge energikrav må forventes å stimulere til innovasjon i bransjen, herunder også utvikling av teknologi for eksport. Investering i samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak for energieffektivisering og fornybar energi vil gi verdiskaping og arbeidsplasser. Endring av beregningspunkt og fjerning av tiltaksmetode kan også stimulere til innovasjon, og i noen grad økt kostnadseffektivitet blant annet gjennom å stimulere til økt konkurranse i bransjen. KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI, ØYER KOMMUNE Denne gir følgende føringer: I regjeringens bioenergisatsning, ref. pressemelding nr 38/08 fra 1.april 2008 står det at alle kommuner skal ha utarbeidet energi- og klimaplaner innen 1. januar 2010. I Statlig retningslinje for klima- og energiplanlegging i kommune som trådte i kraft 4. september 2009 pålegges kommune å innarbeide tiltak og virkemidler for å reduser utslipp av klimagasser, sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan. Ifølge de utfyllende kommentarer til forskriften, er det forventet at alle kommuner skal gjøre første generasjons klima- og energiplan innen 1. juli 2010. Denne utgaven av kommunedelplan for klima og energi for Øyer kommune har imidlertid som hovedmålsetting å synliggjøre, tallfeste og konkretisere tiltak som ved gjennomføring vil bidra til at vi i Øyer legger om og reduserer klimabelastningen og energibruken. Handlingsplanen er basert på de kartlagte klimagassutslipp, den kartlagte energibruken samt lokale ressurser. Det skal utarbeides modeller for hvordan fremtidsutviklingen vil bli dersom en fortsetter uten fokus på energi og klima, samt modeller for hvordan fremtidsutviklingen kan bli dersom planen gjennomføres. Målsetting innen 2015 I. Stasjonær energibruk i kommunale bygg skal reduseres med 10 % innen 2015 målt som energibruk pr kvadratmeter. II. 35 % av angitt konverteringspotensial tabell A.9 skal innen 2015 dekkes med ny fornybar energi basert på lokale ressurser. III. All bruk av fyringsolje til ordinære oppvarmingsformål i kommunale bygg skal fases ut innen 2015. IV. Stasjonær energibruk i husholdninger skal innen 2015 være redusert med 2,5 % målt etter 2006 nivå. V. Stasjonær energibruk målt pr målepunkt i fritidsbebyggelsen skal innen 2015 være redusert med 10 %.
VI. Andel ny fornybar energi i husholdninger skal økes med 10 % fra 2005 nivå innen 2015. VII. All bruk av fyringsolje til ordinær oppvarming i husholdninger skal fases ut innen 2020. VIII. Klimagassutslipp skal reduseres til 1995 nivå innen 2015. I tabell 2.3 er det satt opp en oversikt over måleindikatorer for de ulike tiltak. Målsetting innen 2030 IX. All bruk av fossile brennsler fases ut av stasjonær energibruk i kommunale bygg og husholdninger. X. Klimagassutslipp skal reduseres med 30 % av kommunens utslipp i 2006 innen 2020. (Nasjonalt mål) XI. Øke skogens binding av CO2 med 10 %. XII. Etablere ny eller økt næringsvirksomhet basert på lokale energiressurser. Strategi Øyer kommune skal: legge vekt på informasjonsformidling, synliggjøre gode eksempler og drive holdningsskapende arbeid informere og stimulere til energieffektivitet og bruk av ny fornybar energi i forbindelse med byggesaksbehandling stille energi- og klimakrav i alle innkjøp drive en aktiv klima- og energipolitikk, all saks behandling skal tillegges klima- og energikonsekvens som skal fremgå i den enkelte sak vektlegge reduksjon av klimagassutslipp kombinert med effektiv energibruk i all arealplanlegging legge til rette for og stimulere til økt gange og sykling samt andre energieffektive og klimavennlige transportmidler være et forbilde innen bærekraftig energibruk og klimagassutslipp stimulere til miljøsertifisering av egne virksomheter samt næringslivet generelt E-1-2 Saksbehandling Klima- og energikonsekvens skal legges inn som tema i all saksbehandling og skal fremgå i den enkelte sak. I større boligfelt / byggeområder skal det legges til rette for vannbåren varme med bruk av fornybar energi. Redusere fremtidig klimautslipp og energibehov samt øke bruken av nye fornybare energibærere. 2010 UTREDNING «FJERNVARME UTREDNING AV ØYER SENTRUM OG OMEGN OG TRODAL BOLIGFELT», ERICHSEN OG HORGEN AS, DATERT 16.12.2013. Rapporten er utført etter forespørsel fra Øyer kommune, og omhandler utredning av fjernvarme for Øyer sentrum med nærområder, samt nytt boligfelt i Trodal. De forskjellige områdene er delt i soner etter samarbeid med Øyer kommune. Regler rundt fjernvarme reguleres i energiloven. Her heter det at fjernvarmeanlegg over 10
MW medfører konsesjonsplikt, mens anlegg med lavere ytelse kan konsesjonsbehandles i de tilfelle eieren ønsker dette for å oppnå tilknytningsplikt. Energiloven sier også at prisen for fjernvarme skal ikke overskride prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde, og at fornybarhetsandelen ved produksjon av fjernvarme skal følge EU s fornybarhetsdirektiv. Det er en målsetning at all norsk fjernvarme skal produseres av fornybare energikilder innen 2020. Det er beregnet dimensjonerende effektbehov og gjort varighets vurderinger av energiforbruk for de ulike sonene. Sannsynligheten for at de forskjellige eiendommene (eksisterende) vil tilknytte seg et eventuelt fjernvarmenett er vurdert. Beliggenheter av fjernvarmesentraler og utbygging av rørtraseer til de ulike sonene er foreslått. Det er også vurdert forskjellig type energikilder for oppvarming i foreslåtte fjernvarmesentraler. Rapporten omhandler ulike alternativer i forhold til omfang fjernvarmeutbygging. Trodalen Lønnsomhetsvurderinger. Det er utført lønnsomhetsberegninger for fjernvarmeutbygging i nytt boligfelt og barnehage i Trodal, uten fremtidig leilighetsbygg i Kongsvegen. I lønnsomhetsberegningene er det forutsatt at prosjektet støttes av Enova. Hvorvidt Enovastøtte utløses bestemmes av Enova ut ifra konkurranse flere prosjekter imellom. Støttebeløp avhenger av søknad med vedlagt kontantstrømsanalyse. Støttebeløp varierer fra prosjekt til prosjekt, men et øvre realistisk nivå for støttebeløp er i følge Enova ca. 1 kr per produsert kwh per år. For Trodal vil dette si kr 1.030.000. Det synes altså nødvendig med et anleggsbidrag fra tilknyttede abonnenter for å oppnå lønnsomhet i prosjektet på Trodal. Dårlig lønnsomhet uten anleggsbidrag skyldes hovedsakelig at boliger oppført etter dagens energiregelverk har et lavt oppvarmingsbehov. Øyer sentrum Økonomisk lønnsomhet i prosjektet er som en ser av tabell 5-3 dårlig ved de benyttede forutsetninger. Å oppnå energipriser over 1,0 kr/kwh for å få nåverdi over null anses som relativt lite realistisk i nær fremtid ut ifra prognoser om fremtidig energiprisutvikling. Dette er imidlertid en betydelig usikkerhetsfaktor, og energipriser er langt mer utslagsgivende for anlegg i sentrum kontra Trodal. Grunnen til at prosjektet viser seg lite lønnsomt er i hovedsak for mange eksisterende bygg uten vannbårne systemer i dag. Tilknytningsgraden er derfor vurdert lav for mange eksisterende bygg.
VURDERING AV STRATEGI OG ANBEFALINGER FOR ENERGI OG OPPVARMING FOR TRODAL Oppvarming og isolering skal i denne sammenheng ses i lys av økonomi og klimakonsekvenser. Planutvalgets vedtak etterspør vurderinger av økonomiske konsekvenser av ulike oppvarmings- og isolasjonsalternativer. Det ble stilt spørsmål vedrørende klimaplanen for Øyer, om denne var et aktivt dokument i bruk som styringsverktøy for redusert klimagassutslipp eller i realiteten var en dokument uten aktiv eller reell bruk i plan- og utbyggingssammenheng. Spørsmålet dreier seg her om energibruk, materialbruk, oppfølging av klima- og energiplan for Øyer i forhold til kommunens reguleringsplan for Trodal boligfelt. Det foreligger en utredning om fjernvarme for Øyer og nærvarme for Trodal boligfelt utarbeidet av Erichsen og Horgen AS datert 16.12.2013. Kommunedelplan for klima og energi er vedtatt av kommunestyret og datert 12.1. 2010. I utredningen, Fjernvarme utredning Øyer sentrum med omegn og nytt boligfelt Trodal, anbefaler Erichsen og Horgen nærvareanlegg for Trodal med jordvarme som energikilde, gass i form av propan for spisslast, og elektrisitet for oppvarming av varmt tappevann. Bruk av bioenergi som energikilde vil her gi uønsket prosessutslipp med røykgasser, damp mv. og er vurdert som et uaktuelt alternativ. For etablering av slike anlegg er det spørsmål om eierskap, utbygging og drifting av slike anlegg. Her kan det bli alt fra 100 til 200 boliger og utbyggingsperioden kan strekke seg fra 5 år til 15 å, - mer eller mindre. For et tilsvarende anlegg til en skole, et forretningsbygg, kontorer etc. er tidshorisont for investering, utbygging og drift mer forutsigbar. Her dreier det seg om et boligmarked, konkurrerende tilbud lokalt eller i regionen, risiko og konsekvenser av endringer i finansmarked mv. Hvem går inn i et slik marked som må betegnes som upløyd mark med hensyn til så vidt lange og usikre tidshorisonter? Stiller utbygger og kommunen garanti til en utbygger/energiselskap som både bygger, eier og drifter et varmeanlegg som etappevis må bygges ut etter utbyggingstakt for området? Hva skjer dersom utbyggingen stopper opp ved bygde 100 enheter og strekker seg over 15 år? Rådmannen har vært i kontakt med ENOVA og Eidsiva Bioenergi AS med tanke på å finne aktører i regionen som har energianlegg basert på varmepumpe/geovarme og vannbåren distribusjon som sitt forretningsområde. Pr. dato har dette ikke gitt noen avklaringer eller resultater i form av kontakt mot noen aktuelle foretak som er kommersielle aktører innenfor dette feltet. En utbygging av nærvarmeanlegg (Erichsen og Horgens utredning) med 150 boenheter krever et anleggsbidrag på ca.50 000 kr + mva. pr. boenhet i snitt. Med utbygging av 200 enheter blir anleggsbidraget 30 000 kr + mva. pr. boenhet i snitt. For distribusjon av varme i hver bolig krever dette et vannbårent oppvarmingssystem i form av radiatorer eller gulvvarme som gir en kostnad/investering på kr 50 000 + mva. pr. boenhet i tillegg. Samlet gir dette merkostnader i størrelsesorden 100 000 kr + mva. for hver boenhet i snitt. Energidirektivet (EU) og TEK 15 gir signaler og føringer om mer energieffektive bygninger og lavere energiforbruk som er på trappene. Utredningen Energiregler 2015 er ført i pennen av Rambøll AS på vegne av Direktoratet for byggkvalitet, denne er det vist til Kyoto-pyramiden anvendt på energiforsyning som strategi for energieffektivisering av byggesektoren. Nederst i pyramiden og det viktigste tiltak, finner vi; 1. Tiltak på klimaskjerm reduser varmetap 2. Effektive tekniske systemer reduser bruk av elektrisitet/utnytt solenergi 3. Miljøriktig energiforsyning velg energikilde som siste tiltak i pyramiden
Ny teknisk forskrift trer i kraft 2015 utfra de meldinger som er gitt fra sentrale myndigheter. Dette gir et samlet energiforbruk for småhus på 75-85 kwh/m 2 /år (passivhus) mot dagens krav på 110-145 kwh/m 2 /år (TEK 10). Energi til belysning, husholdningsutstyr mv utgjør 50 kwh/m 2 /år av disse. Energibehovet til oppvarming blir dermed i størrelsesorden 25 35 kwh/m 2 /år. For en bolig på 75 m 2 gir dette 1875 2625 kwh til oppvarming. Fjernvarme leveres til pris pr kilowatt time sammenlignbar med kraftpris på elektrisitet. Når nye forskrifter skjerper krav til isolasjon og redusert energiforbruk. Å stille krav til nærvarmeanlegg med de investeringer som her er synliggjort, vil komme i tillegg til de kostnader som resultat av TEK15 med nye krav til oppvarming og lavt energiforbruk. Det sies at den mest miljøvennlige energien er den man ikke bruker. I utredningen fra Rambøll/nye energikrav utredning 2013 er det foretatt vurderinger av kostnader og konsekvenser for boligmarkedet under pkt 20.1, se under vedlagt notat. Hva er riktige valg med hensyn til energibruk? - bruk av fornybar energi - reduksjon av energibruk - utbygging av nærvarmeanlegg basert på geovarme/jordvarme som energikilde i kombinasjon med elektrisitet (varmepumpe) - hva er de økonomiske konsekvensene Hva er riktige valg med hensyn til plan for redusert utslipp av klimagasser (CO2) - bruk av fornybar energi og fornybare materialer Hva er de samfunnsmessige konsekvenser i forhold til - boligmarked, - kommersielle aktører innen boligmarked, - energimarked (leverandører, eier og drifter av energianlegg) - økte kostnader/inngangsbillett for unge inn på boligmarkedet etc. Med de sterke føringer med hensyn til energibruk som er gitt både nasjonalt og i Energidirektivet (EU) er det å følge kursen for mer energivennlige og energieffektive bygg den beste farbare veg. Ut fra dette bør strategien fortrinnsvis være: - Reduser energibehovet bedre isolering - Velg energieffektive belysning, husholdningsprodukter mv - Bygg klima- og CO2-vennlig med bruk av fornybar energi og fornybare materialer - Øke andelen tre som byggemateriale også i lavblokk og blokkbebyggelse - Bygg i henhold til de til enhver tid gjeldende forskrifter for energikrav og løsninger ANBEFALING Rådmannen anbefaler at reguleringsplan og utbygging av Trodal boligfelt: - Følger de til enhver tid gjeldende forskrifter for oppvarming og energibruk. - Rådmannen ber planutvalget ta denne utredningen og anbefaling til etterretning