BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra pappa 1
00:32 Kona mi har blå øyne. Sønnen min Jonas har også blå øyne. 00:37 Jeg tror jeg dessverre likner på mora mi. Vi har litt store tenner begge to. 00:44 Utseendemessig synes jeg Sara likner litt på meg. 00:45 Ansiktsformen, neseformen, glatt hår. 2
00:52 Morfar hadde litt krøller, men ikke så mye. Jeg synes jeg likner mest på pappa. 00:59 Vi arver genene fra våre foreldre, halvparten fra mamma og halvparten fra pappa. Men hvorfor blir vi da ikke klin like? Hvorfor likner vi på forskjellig måte? Og hva har det med erter å gjøre? 01:17 Midt på 1800 tallet gjorde den nysgjerrige østerrikske munken Gregor Mendel en viktig oppdagelse. 01:26 Han skjønte ikke hvorfor noen erter ble grønne og andre gule, og bestemte seg for å gjøre et eksperiment for å se hvordan egenskaper ble nedarvet. 01:35 Mendel krysset de gule erteplantene med de grønne, og fant ut at avkommet til disse plantene fikk gule erter. 3
01:44 Slik fortsatte han å krysse, og forstod etter hvert at fargen måtte bli styrt av noe i cellene. Uten å vite de, hadde han rett og slett oppdaget genene. Men hva er egentlig et gen? 01:59 Et menneske har rundt 25.000 gener. De er med på å bestemme kjønn, øyenfarge, om vi blir lange eller korte eller om vi vil få sterkt hjerte. Vi arver disse genene fra mamma og pappa, ett sett fra hver. 02:16 Et gen er bygget opp av fire baser, A, C, T og G. De henger sammen i par. A og T og C og G. Et enkelt gen inneholder mange tusen av disse baseparene. 02:35 Et gen er en del av en biologisk oppskrift. Alt levende i naturen, erter, griser, laks og mennesker, inneholder gener som er bygget opp på samme måte de bruker en universell kode. Byggesteinene er like, men resultatet er meget forskjellig. 03:05 Det er vanskelig å tenke seg hvordan et så komplekst molekyl kan ha oppstått, men alle forsøk på liv har antagelig vært bygd på de samme prinsippene. 4
03:13 Og hele essensen er da at det var DNAmolekylet som var oppskriften. Og alt liv vi kjenner er basert på dette. Og det er jo en god indikasjon på at alt liv dypest sett er i slekt. 03:24 Og det er jo fascinerende i seg selv for oss som er interessert i hvordan liver har utviklet seg gjør dette at vi kan nøste tilbake så å si hele livets tre. 03:33 Det vil antagelig helle mot de første primitive urceller. Darwin visste jo ingenting om gener, men det geniale med Darwins tanke var at han skjønte hvordan det hadde foregått, ikke på molekylært, ikke på gennivå, men ved at det alltid ble født flere organismer, flere individer enn de som kan leve opp 03:52 La oss ta hvorfor haren har hvit pels om vinteren. Svaret er selvfølgelig åpenbart. Det er fordi den ikke skal bli sett at rovdyr og de harene som da hadde evnen til å aktivisere gener for lys pels når lyset senkes og når snøen kommer, det er klart de ble favorisert. 04:12 De som da er så heldige at de har trukket et vinnerlodd genetisk bærer på litt bedre gen-utgaver overlever bedre, får mer avkom og fører sine gener videre i større grad enn andre. Dette skaper revolusjon. 5
04:27 Genene våre ligger lagret i cellene. Alle cellene i kroppen har lagret to sett av alle de 25.000 genene. For å få plass til så mange gener i noe så lite som en celle, henger genene sammen på tråder som tvinner seg rundt og rundt. Disse trådene kalles DNA-tråder. 04:47 Vi mennesker har fordelt arvematerialet vårt på 46 slike lange DNA-tråder. Hver av disse lange trådene kalles et kromosom. 23 av kromosomene har vi arvet fra mamma og 23 fra pappa. Dette er helt unike kombinasjoner. Vi arver gener når eggcellen smelter sammen med sædcellen, og hvert menneske blir genetisk unikt. 05:11 - Lykke til da! - Jo, takk skal du ha- 05:20 Slik nedarves gener fra generasjon til generasjon. Det genetiske materiale holdes i konstant utvikling. 05:29 På Hamar har de satt denne kunnskapen i system... 6
05:45 Avl er det beste utvalg av mange varianter. Og det er det som skjer i naturen og, det er den som er best tilpasset. Og det er slik man faktisk i moderne avl også velger ut. De dynene man skal bruke i avl er de som er tilpasset de ønskene vi har. Avl har egentlig vært der siden menneskene begynte med husdyr. 06:10 I 1935 ble en ny kurase skapt. Da ble utvalgte kuer fra norske og svenske kuraser systematisk krysset basert på egenskaper. Den nye rasen ble kalt norsk rødt fe. 06:24 For å få produktive kuer trenger man først okser som gir døtre som produserer mye melk. 06:30 Vi har en uti her som heter 5848 Øygarden. Den har vært veldig populær. 06:38 5848 Øygarden er faktisk så populær at den har 55 500 kalver. 7
06:49 Vi prøve å stimulere ham litt for de har noen sånne erogene soner. 06:57 Øygarden er en eliteokse. Den beste i klassen, med de beste genene. 07:17 Det var ikke så mye på ham, men vi får de hva de sier på labben. 07:26 På labben fortynner man sæden. 07:28 Her ser jeg på sæden. Det er fin sæd. 8
07:31 Det er viktig med riktig konsentrasjon. Man sløser ikke med Øygardens elitesæd. 07:37 I dag har øygarden levert 2500 doser, og kan si seg fornøyd med innsatsen... Hvert av disse rørene inneholder 12 millioner sædceller og er nok til å gjøre ei ku drektig. For å holde Øygardens elitedråper ferske fryses de ned og lagres ved 196 minus, før de sendes ut til bønder over hele Norge. 08:03 Når kua er i brunst ringer bonden til inseminatøren. Endelig skal Øygardens elitesvømmere i aksjon. 08:31 Kyrne, de melker mye bedre enn de gjorde for 15-20 år siden. Ytelser er mye høyere. 08:39 Alvsarbeidet til Geno er egentlig ingen hemmelighet. Vi bruker kvantitativ genetikk. Det betyr at vi egentlig registrerer massevis av forhold rundt dyra og ut fra det velger vi de beste kombinasjonene. 9
08:53 Per i dag bruker vi ikke genteknologi i arbeidet vårt. Men i framtiden ser vi for oss at vi kan bruke visse tester i blodet for å se om det er noen markører for disse egenskapene. Men det er langt fram i tid. 09:15 Det er ikke bare kyr som avles frem. Siden slutten av 70 tallet har Norge vært et foregangsland innen lakseoppdrett. På Universitetet på Ås brukes avanserte metoder og instrumenter for å finne den genetisk perfekte laksen... 09:30 Det viktigste med forskningen som foregår i CIGENE er å bedreforstå sammenhengen mellom hvordan mutasjoner eller forskjeller på DNA-nivå reflekterer seg i dyrets fenotype, altså hvordan dyret ser ut og fungerer. 09:53 Dette her er en maskin som har blitt utviklet for å kunne måle fettinnhold og farge og pigment på laksefilet. For å få resultater man kan stole på innenfor genetikk trenger man ofte veldig mange prøver. Og derfor kan man bruke denne maskinen her for her kan vi måle en laks i sekundet og med en gang har man pigmentinnhold og fettinnhold på hver eneste fisk. Så kan det finnes sammenhenger mellom genene og pigmentinnholdet. 10
10:26 I naturen blir laksen rød fordi den spiser et krepsdyr som inneholder fargestoffet astaxantin. I oppdrett må dette fargestoffet tilsettes foret. Det er dyrt. Men selv om alle laksene spiser like mye, er det individuelle forskjeller. Noen er rødere enn andre. Deres gener kartlegges på CIGENE. 10:46 Det er genetiske forskjeller mellom ulike familier i hvor flinke de er til å utnytte det pigmentet de faktisk får tilført gjennom foret. Og det er de forskjellene der vi særlig er ute etter å få kartlagt i det forskningsprosjektet som går hos oss. 11:04 Det høres lett ut. Men å definere gitte egenskaper til spesifikke gener er forskningens store utfordring. 11:11 Noen gener har et klart uttrykk som det er lett å se og lett å observere og man relativt lett kan finne en sammenheng mellom gen og egenskap. Men de langt fleste egenskaper er mer komplekse der det er flere gener som virker inn på samme egenskap. Og i tillegg vil det ytre miljøet og virke inn på hvordan det kommer til uttrykk og det er klart at da vil bidraget fra hvert enkelt gen bli mindre og selvfølgelig vanskeligere å få øye på. 11:40 A, C, T, G. Disse fire basene danner den biologiske koden for alt liv. Koden er genialt enkel, eller er den ganske enkelt genial? 11
11:54 Det genene gjør er å frembringe organismer som i størst mulig grad sikrer deres egen overlevelse. Vi er genenes måte å lage nye gener på. Det tror jeg kanskje er en riktig måte å se det på når det gjelder bakterier og laverestående organismer, men det er klart at når vi kommer opp til mennesker er jeget mer summen av genene. 12