Styret i Vestre Viken HF c/o Drammen sykehus 3004 DRAMMEN Deres ref.: Vår ref.: AR/ai Dato: 2.12.2011 Høringssvar til Strategi 2025 fra Akershus legeforening Høringsfrist 7.12.2012 Akershus legeforening har fulgt utviklingen nøye og med økende bekymring siden Vestre Viken HF ble opprettet. I dette høringssvar tar Akershus legeforening utgangspunkt i situasjonen for Bærum sykehus, noe som er tema på hvert eneste styremøte i foreningen. Vårt fokus er spesialisthelsetjenester for befolkningen i Asker og Bærum og om tilbudet som Vestre Viken legger opp til, er adekvat for vår befolkning. De fremtidsutsikter som Strategi 2025 tegner for Bærum sykehus og for psykiatrien i Asker og Bærum, bekymrer Akershus legeforening. Vestre Viken har et helhetlig ansvar for sin befolkning og skal tilby lokalbaserte spesialisthelsetjenester og mer spesialiserte tjenester. Akershus legeforening finner ikke at Vestre Viken, ved Strategi 2025, ivaretar de fremtidige helsetjenestene for vår befolkning på en betryggende måte. Strategiprosessen Til tross for at ledelsen i Vestre Viken i alle sammenhenger hevder at det har vært en bred involvering i Strategiprosessen, melder våre medlemmer om det motsatte. Ved en håndsopprekning blant ca. 300 ansatte under det siste allmøtet på Bærum sykehus, var det kun et par personer som svarte positivt på at de hadde vært med i prosessen. Etter våre opplysninger har nesten bare administrativt personale vært involvert. Svært få fagfolk og ingen tillitsvalgte fra Bærum sykehus har medvirket i prosessen frem til Strategi 2025, heller ikke i saker av stor betydning for fagmiljøet på Bærum sykehus. Dette gjelder f. eks. urologi, vaktberedskap i akuttfag, endoskopi, traumehåndtering, radiologi og nukleærmedisin. Gang på gang har Legeforeningens tillitsvalgte lokalt henvist til de 12 prinsipper for involvering som Helse Sør-Øst legger til grunn. Ansatte på Bærum sykehus har likevel ikke fått delta. Dette forklarer den kraftige slagside rapporten har fått til fordel for Drammen sykehus. Viktige spørsmål for Bærum sykehus er lite berørt. Strategiprosessen har ikke vært hensiktsmessig. Fagfolk på Bærum sykehus er i så liten grad er blitt involvert. Dette har medført at viktige forhold ikke er adekvat belyst. Er Strategi 2025 relevant for fremtiden? Dokumentet Strategi 2025 tar i for stor grad utgangspunkt i funksjonene slik de er i dag, og ikke hva befolkningen vil ha behov for i 2025. Dokumentet er ikke tilstrekkelig fremtidsrettet. Den største befolkningstilveksten i sykehusområdet er ventet i Asker og Bærum, kommuner som allerede i dag har Akershus legeforening Besøksadresse: Legenes hus Postboks 1152 Sentrum NO-0107 Oslo Tlf +47 23 10 92 42 Telefaks +47 23 10 92 44 Epost: akershus.legeforening@legeforeningen.no Org.nr NO 975501833 MVA
37 % av befolkningen i Vestre Viken. Dette avspeiles på ingen måte i planene for utviklingen av Bærum sykehus. I følge Strategi 2025 øker antall sykehusopphold på Bærum sykehus med 25 %, noe som er mer enn i Vestre Viken for øvrig. Dette kan skyldes at antall eldre øker mest i Asker og Bærum. Det bor også mange barn i området og disse har ikke et tilstrekkelig pediatrisk spesialisthelsetjenestetilbud i sitt nærområde. Strategien frem mot 2025 må ta utgangspunkt i befolkningens behov for helsetjenester i et langt perspektiv, også ut over 2025. Man må ikke se seg blind på dagens situasjon. Konsolidere fremfor å funksjonsfordele Vestre Viken er et helseforetak i støpeskjeen. Man skal utvikle nye samarbeidsformer mellom sykehus som til nå har hatt lite med hverandre å gjøre. Samtidig har man fått en økonomisk situasjon som fremtvinger dramatiske nedskjæringer. Det er uklart om Vestre Viken i 2012 vil klare å håndtere det store budsjettunderskuddet som man har pådratt seg. Samhandlingsreformen trer i kraft fra årsskiftet og vil legge beslag på ressurser. Vestre Vikens første år ble turbulente. Ventelistesaken på Bærum sykehus har vært krevende. Det har også vært alvorlige tilsynssaker på Kongsberg og på Ringerike og nå er det fokus på feilkoding ved sykehuset i Drammen. Klinikkmodellen spilte fallitt og ble brått reversert, men stedlig ledelse er ennu ikke kommet i funksjon. Mye krefter og mange penger er forbrukt til ikkepasientrettet virksomhet. Samarbeidsformer internt i sykehusene og eksternt mellom enhetene må etableres på nytt for at sykehusene igjen kan bli funksjonelle. Alt dette vil kreve ressurser og man må i lang tid fokusere særlig sterkt på pasientbehandlingen for å hindre at pasientsikkerheten tar skade. Bærum sykehus, som de andre sykehusene i Vestre Viken, trenger å konsolidere seg. Funksjonsfordelingen svekker et sykehus som mister funksjoner og det splitter Vestre Viken. Akershus Legeforening mener at Bærum sykehus må sikres stabilitet. Man trenger nå en pust i bakken. Forholdene i Vestre Viken er helt sammenlignbare med vanskelighetene ved Oslo Universitetssykehus hvor sentrale politiske krefter nå krever time out. Asker og Bærum kommuner trenger Bærum sykehus Asker og Bærum er to store og viktige kommuner i Akershus fylke. Disse kommunene har ikke tidligere hatt relasjoner til Buskerud. Hverken felles samfunnsinstitusjoner eller infrastruktur har knyttet disse to kommunene i Akershus sammen med kommunene i Buskerud. At ca. 170.000 innbyggerne i Asker og Bærum ble innlemmet i Vestre Viken Helseforetak, skjedde relativt tilfeldig og skyldtes en intensjon fra eieren Helse Sør-Øst om å oppnå et innbyggertall på mellom 400.000 og 500.000 i sykehusområdet. Dette tallet ble betraktet som en optimal størrelse, uten at det finnes dokumentasjon som underbygger dette. Tvert imot viser undersøkelser at ca. 200.000 300.000 er et mer ideelt befolkningsgrunnlag for sykehus. Bærum sykehus har fungert godt for befolkningen i Asker og Bærum. En undersøkelse som ble gjort i regi av Kunnskapssenteret viste at Bærum sykehus kommer bedre ut enn de andre sykehusene i Vestre Viken når man undersøker kvalitetsparametre som total overlevelse, overlevelse etter hoftebrudd, hjerteinfarkt og slag. Sykehuset var blant de 7 beste i Norge på total overlevelse. Dette er det viktig å bygge videre på, men i Strategi 2025 er disse forhold fullstendig oversett. Bærum sykehus har en gunstig størrelse som gjør at samarbeidet om pasientene mellom de ulike avdelingene går lett. Organisasjonen er oversiktlig. Hittil har sykehuset hatt en stabil bemanning. Beliggenheten i hovedstadsområdet har gjort det lett å rekruttere dyktige fagfolk. For at sykehuset fortsatt skal være attraktivt for pasienter og fagfolk må sykehuset få videreutvikle et helhetlig behandlingstilbud tilpasset befolkningens behov. I denne sammenhengen var det gledelig at sykehuset fikk en lenge etterlengtet dialyse-enhet. Det er behov for å etablere polikliniske tilbud innen flere fag, Side 2 av 7
som pediatri, nevrologi, øre-nese-hals og øyemedisin. Tilbud innen disse fagene ble tidligere gitt på Rikshospitalet og er nå flyttet til Drammen. Det burde ikke være noe i veien for at pasienter fra Asker og Bærum kan få dette på sitt eget sykehus. Barna i Asker og Bærum har behov for barnelegevakt eller pediater tilknyttet legevakten. Akershus Legeforening organiserer fastlegene, leger ansatt i kommunene og i bedriftshelsetjenesten, privatpraktiserende spesialister og sykehuslegene. Samhandlingsreformen forutsetter et tett samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og vil derfor i stor grad involvere alle våre medlemmer. Fastlegene er svært opptatt av situasjonen for Bærum sykehus. Intensjonene i Samhandlingsreformen oppfylles best lokalt gjennom et nært samarbeid mellom Bærum sykehus og fastlegene og deres nettverk. Derfor er det viktig at Bærum sykehus ikke nedbygges, men tvert imot styrkes. Konsekvenser av funksjonsfordelingen Asker og Bærum hører til Stor-Oslo og er å betrakte nærmest som et forstadsområde til Oslo. Kommunikasjonslinjene går mot Oslo. For pasienter som nå må få behandling i Drammen, er de trafikale forbindelsene dårlige. Det er ikke utbygget et funksjonelt kollektivtilbud. Dette fører til økt biltrafikk med negative konsekvenser for miljøet. Overføring av sykehustilbud for Asker og Bærums befolkning til Drammen, gir en masseforflytning som er meget ugunstig. Pasientene og deres pårørende må bruke uforholdsmessig mye av sine ressurser på å forflytte seg til Drammen, til tross for at de har et sykehus i nabolaget. For samfunnet er dette ikke god ressursutnyttelse. Tvert i mot innebærer det tap av produktivitet. Den enkelte pasient og pårørende påføres en vanskeligere situasjon. Det er nå til og med lagt føringer fra Vestre Viken om at pasienter med blærekreft skal sendes til Tønsberg. Styret og ledelsen i Vestre Viken har definert Drammen som det eneste områdesykehuset, uten at dette er forankret politisk eller faglig. Denne beslutning har vakt sterke reaksjoner hos pasienter, ansatte og politikere lokalt i Asker og Bærum. At Drammen sykehus skal være det eneste områdesykehuset i Vestre Viken, blir i sin tur blir brukt som argument for å flytte viktige behandlingstilbud til Drammen og dette medfører en negativ spiral for Bærum sykehus. I det siste er det blitt synlig at lokalpolitiske dragkamper spiller en stor rolle i debatten om lokalisering og organisering av sykehustilbud. Sterke krefter forsøker å trekke en uforholdsmessig stor del av ressursene til Drammen. Dersom dette får fortsette å dominere, blir det vanskelig å oppnå fremtidsrettede og likeverdige spesialisthelsetjenester for befolkningen i Asker og Bærum. For tiden raser debatten om nytt sykehus i Drammen. Vestre Viken foreslår å bygge på og rundt det gamle sykehuset. Selv om man bygger et sykehus i Drammen for 7-9 milliarder eller mer får man ikke plass til Bærum sykehus der og lite midler blir igjen til utvikling av Bærum sykehus. Den foreslåtte funksjonsfordelings-prosessen representerer en alvorlig trussel og fokus på nytt sykehus i Drammen vil kunne lamme enhver utvikling av Bærum sykehus. Vi kan ikke se at Stategi 2025 vil gi noen gevinster for befolkningen i Asker og Bærum. Side 3 av 7
Funksjoner i faresonen Strategidokumentet angir flere funksjoner som man tenker å flytte til Drammen: 1. Kirurgi for urologisk kreft er nevnt. Bærum sykehus har 4 spesialister i urologi og utdanner 2 nye. Behandlingen er topp moderne og under kontinuerlig utvikling og oppbygging. Operasjonsresultatene er svært gode. Urologisk avdeling på Bærum sykehus har, som den eneste i Vestre Viken, publisert sine resultater. Urologisk kreftbehandling domineres av prostatakreft, som er den hyppigste kreftformen hos menn. Urologisk kreft er så vanlig at det ikke er hensiktsmessig at alle pasienter behandles i Drammen. Det vil i så fall bety en drastisk nedbygging av kirurgisk avdeling på Bærum sykehus og derved en nedbygging av det totale sykehustilbudet for Asker og Bærums befolkning. 2. En samling av vaktlinjer for de kirurgiske grenspesialitetene urologi og gastrokirurgi, ser en også for seg i Strategi 2025. Det vil i så fall få meget store konsekvenser for drift av akuttkirurgi og akuttmedisin på Bærum sykehus. Se stategidokumentets punkt 3.3, side 5 der det rapporteres fra arbeidsgruppe 3, spesialiserte funksjoner: Etter gruppens mening bør vaktordninger innen grenspesialiserte kirurgiske fag med vakt bare ett sted ligge samlet på områdesykehuset i Drammen, slik at pasienter som trenger en samlet kompetanse får det et sted. Konsekvensene av et slikt ytterliggående synspunkt vil være meget alvorlige og er ikke nærmere gjort rede for. Det vil bety slutten for Kirurgisk avdelig og kirurgisk beredskap på Bærum sykehus og det vil redusere Bærum sykehus dramatisk. Et slikt forslag kan ikke oppfattes som seriøst. 3. Infeksjonssykdommer behandles ved alle sykehusene i Vestre Viken. Bærum sykehus har høy kompetanse innenfor infeksjonsmedisin, med 3 spesialister. I 3.13, på side 10 står det Tuberkulosekontroll og komplisert behandling av tuberkulose og HIV er spesialoppgaver som i dag er etablert ved Drammen sykehus, og anbefales videreført der. At Bærum sykehus ikke er nevnt her viser kunnskapsmangel, og det er oppsiktsvekkende at gruppen ikke har gjort forsøk på å innhente informasjon om hva som finnes på Bærum sykehus. Bærum sykehus har all denne kompetansen og nybygde, moderne isolater, noe som mangler i Drammen. 4. Samling av ERCP (galleveisundersøkelse) og endoscopisk vaktberedskap anbefales også lagt til Drammen. Det er da ikke tatt hensyn til at Bærum sykehus har erfarne endoskopører. En stor screeningenhet for Colorectal cancer er under oppbygging delegert fra Helse Sør-Øst og flere gastroenterologer ansettes. Bærum sykehus vil da ha den største gastroenterologiske virksomheten i Vestre Viken. På denne bakgrunn kan det ikke være hensiktsmessig å flytte ERCP fra Bærum. Den betydning Bærum sykehus har for befolkningen, kan ikke undervurderes. Asker og Bærum er et geografisk konsentrert område hvor befolkningen innen 2025 tidsperspektivet som det planlegges for vil nå ca. 210.000 innbyggere. Befolkningsveksten er sterkere enn i resten av Vestre Viken. Økningen av eldrebefolkningen er også sterkest her. Når de gamle trenger sykehus, er det viktig at tilbudet er i nærheten. Det samme gjelder også for barn. Har Bærum sykehus fordeler av fusjonen? For Bærum sykehus har fusjonen Vestre Viken hatt mange negative konsekvenser. Sykehuset har vært uten stedlig ledelse siden Vestre Viken ble etablert, noe som har gjort det sårbart for tap av personell og behandlingstilbud. En naturlig videreutvikling av sykehuset har stoppet opp. Flere viktige funksjoner er flyttet, og det har rammet hardt. Karkirurgi, som er viktig for hele sykehuset, er nå i Drammen. Den kliniske delen av brystkreftdiagnostikken og den kirurgiske behandlingen av brystkreft er fjernet fra sykehuset. Paradoksalt nok har man i stedet flyttet brystkreft-screeningen til Bærum. Nukleærmedisinske undersøkelser er borte og i den forbindelse forsvant to leger som var spesialister Side 4 av 7
både i medisinsk biokjemi(laboratorieundersøkelser) og i nukleærmedisin. Slike spesialister er mangelvare og er derfor meget vanskelig å rekruttere. De alvorlige økonomiske problemene i Vestre Viken har lammet utviklingen av sykehuset. Nedbemanning og reduksjon av tilbud står på agendaen. Vestre Vikens fokus på bygging av nytt sykehus i Drammen, fjerner nødvendig oppmerksomhet fra Bærum sykehus. Akershus legeforening mener at det medisinske tilbudet til befolkningen i Asker og Bærum er svekket som følge av fusjonen med Buskerud. Mulighetene for samhandling med primærhelsetjenesten er også vanskeliggjort. En så stor befolkning som den man har i Asker og Bærum - landets 5. største sykehusområde - trenger et godt sykehus. Bærum sykehus må være områdesykehus for Asker og Bærum. Noe annet er ulogisk. Sykehuset må være så komplett som mulig med alle nødvendige spesialiteter fordi de ulike fagene er gjensidig avhengige av hverandre. Det vil også være i tråd med det bærende prinsippet for helseforetaket, Vi skal desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må. Det er ikke grunnlag for sentralisering av annet enn såkalte regionaliserte tjenester. Strategiplanen sier at lokalsykehus med akuttfunksjon som et minimum må ha indremedisin. Dette er ikke i tråd med Legeforeningens anbefalinger som ledelsen i Vestre Viken er kjent med: «Legeforeningen mener det må stilles klare krav til lokalsykehus som skal ha akuttfunksjon. Akuttfunksjon må som minimum innebære tilstedeværelse av indremedisinsk, anestesiologisk og generellkirurgisk vaktkompetanse samt tilgang til nødvendige laboratorie- og radiologiske tjenester. Det er ingen stor faglig uenighet om at avansert, spesialisert behandling bør sentraliseres til større sykehus. Men desentralisering, ikke sentralisering, av gode akuttfunksjoner har vist seg å gi bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstander oppstår. Det krever umiddelbar legevurdering og hurtig behandling, noe som er svært avgjørende for et godt behandlingsutfall.» http://www.legeforeningen.no/id/17326. Et sykehus for over 200.000 innbyggere må kunne tilby hjelp for de vanligste sykdommer. Dette inkluderer bl. a. behandling av slag, diabetes, infeksjonssykdommer, lungesykdommer og de vanlige kreftsykdommene som kreft i prostata, bryst, tykktarm og endetarm samt i hud. Skade og traumebehandling Asker og Bærum er det området i Vestre Viken som har flest trafikkulykker og flest skadede. Det er uklart hva Strategi 2025 mener med traumesykehus for alvorlig skadde pasienter. Når rapporten angir at Bærum sykehus ikke lenger skal motta slike pasienter, er det ikke i overensstemmelse med signaler fra Helse Sør-Øst. Det er opplyst at Oslo Universitetssykehus (OUS) ikke har kapasitet til å motta de traumepasientene fra Asker og Bærum som nå får god behandling ved Bærum sykehus. Kritisk syke og alvorlig skadede pasienter må ikke utsettes for unødvendige transporter når det haster. Derfor må man unngå pasienttransport bakover (til Drammen) når det kanskje etter hvert kan vise seg at pasienten likevel raskt må flyttes til OUS Bærum sykehus er i god rute med å oppfylle kravene som stilles til sykehus med traumefunksjon. Strategi 2025 legger opp til at: Traume- status videreføres i Drammen og Ringerike Det forutsettes at Bærum fortsatt tar i mot akuttpasienter på dagens nivå og opprettholder gode systemer og kompetanse på akuttbehandling ved regelmessig kurs og teamtrening. Hva man mener med traumestatus er ikke definert. En slik forskjellsbehandling av sykehusene er meget problematisk og vil føre til svekket fokus på traume-behandling ved sykehus som får lavere prioritet av Vestre Viken. Bærum sykehus mottar mange skade-pasienter og omfanget av skadene er ikke alltid erkjent på forhånd. Både Side 5 av 7
på Drammen sykehus, Ringerike sykehus og på Bærum sykehus må de vakthavende legene og personalet i akuttmottaket beherske diagnostikk og behandling av traume-pasienter og de må ha regelmessig team-trening. Begivenhetene 22. juli viste at samfunnet trenger sine sykehus i kritiske situasjoner. Kritisk syke og alvorlig skadede pasienter må ikke utsettes for unødig lange transporter når det haster. Derfor må man unngå pasienttransport bakover (til Drammen) når det etter hvert kan vise seg at pasienten raskt må flyttes til OUS. Psykiatrien på Blakstad er truet Psykiatrien i Asker og Bærum er spredt, de fleste behandlingstilbudene er lokalisert til Blakstad og til ulike DPS, distriktpsykiatriske sentra. Hvilke behandlingstilbud innen psykiatrien man tenker å samlokalisere med somatikken, dvs. sentralisere, og hvilke som er tenkt desentralisert og hvorfor, fremkommer ikke av Strategi 2025. Det er vanskelig å få øye på visjonene for et fremtidsrettet psykiatrisk tilbud i rapporten og særlig er dette vanskelig i lys av de drastiske nedskjæringene som nå planlegges for psykiatrien og for Blakstad sykehus. Retten til trygge, gode og likeverdige helsetjenester må sikres. Det er viktig for Akershus legeforening at de velfungerende psykiatriske behandlingstilbudene i Asker og Bærum ikke svekkes og raseres, slik det er fare for nå, med varslede nedskjæringer. Det avgjørende er den faglige kvaliteten på det psykiatriske tilbudet, og den må styrkes og videreutvikles. Strategi for fremtiden planlegging for de neste 14-20 år Den medisinske utviklingen er ikke lett å forutsi. Sykdomspanoramaet kan endre seg. Tilstander som i dag opereres, kan i fremtiden bli behandlet på en annen måte, slik historien har vist for f.eks. behandlingen av magesår og hjerteinfarkt. Ved tilstander som tidligere ble behandlet ikke-operativt, anvendes nå i økende grad invasive prosedyrer. Eksempler på dette er hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og hjerneslag. Fedmeutviklingen har ført til at ulike behandlingsmetoder for overvekt blir vanligere. Dette innebærer behov for kirurgi på magesekk og tarm og plastisk-kirurgiske korreksjoner. Øket omfang av kreftbehandling krever at bemanningen innen onkologi styrkes. Dessuten må vi ha fokus på tiltak for bedret livskvalitet. Diagnostikk som før var så avansert at det bare kunne tilbys få steder, er nå alminneliggjort. Dette gjelder f.eks. CT- og MR-undersøkelser. På samme måte vil prosedyrer som i dag er forbeholdt de aller største sykehusene, om få år bli alminneliggjort og inngå i repertoaret ved mange flere sykehus. Dette vil sannsynligvis gjelde for PET-CT og for intervensjonsradiologiske prosedyrer. Kravene til rask og presis diagnostikk vil øke. Adekvat medisinsk behandling avhenger av høy kvalitet på billeddiagnostikk. På dette området har Bærum sykehus tapt terreng ved at flere radiologiske og nukleærmedisinske undersøkelser er flyttet til Drammen. Med tanke på fremtiden, mot 2025, må den radiologiske tjenesten på Bærum sykehus styrkes vesentlig. Dette sier dokumentet Strategi 2025 intet om. Konsekvensanalyser av de tiltak man foreslår er en forutsetning. Ved planlegging av morgendagens sykehustilbud må man ta i betraktning hvilke behov befolkningen vil komme til ha i fremtiden. Man må ikke la seg begrense av det man historisk har hatt, eller det man har i dag. Side 6 av 7
Konklusjon Akershus legeforening mener at premissene i dokumentet Strategi 2025 for utvikling av fremtidens spesialisthelsetjenester for befolkningen i Asker og Bærum, bryter med flere sentrale forutsetninger. Ved å definere Drammen som eneste områdesykehus vil befolkningen i Asker og Bærum ikke tilbys likeverdige eller fullverdige helsetjenester. Pasientforflytningene som skisseres blir omfattende og påfører Asker og Bærums befolkning betydelige ulemper. Samhandling med primærhelsetjenesten blir ikke formålstjenelig når viktig sykehusbehandling foregår utenfor bokommunene, i et annet fylke. Verdifulle faglige ressurser går tapt for pasientene. Bærum sykehus må få status som områdesykehus og kompletteres for å kunne tjene sin befolkning på en fullt ut tilfredsstillende måte i fremtiden. Strategi 2025 viser at Bærum sykehus må fristilles og bli et eget helseforetak og samarbeide med sykehusene i Oslo som før, slik at befolkningen sikres trygge og likeverdige helsetjenester. Funksjonsfordeling som betyr ytterligere flytting av pasientbehandling til Drammen må ikke iverksettes. Med hilsen Akershus legeforening Arne Røde Leder Side 7 av 7