Norsk kraft skal styres fra Norge. Ikke av EU! Vi sier nei til å la EUs energibyrå (ACER) styre strømflyten til og fra Norge.

Like dokumenter
EUs energiunion og ACER

Norge og EUs energiunion

Hva betyr ACER for Norges råderett over energipolitikken?

VANNPOSTEN. Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør vi med ACER? Av Dag Seierstad

Norge og EUs energiunion

HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io

Balansekraft, kabler og effektkjøring

ikke overskrider naturens tolegrense eller skader naturens tjenester

Trondheimskonferansen

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /20. Fylkesrådmannens tilrådning i punkt 1, 2, 3 og 5 ble enstemmig vedtatt.

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Rapport 1:2018. Roar Eilertsen. EUs energiunion. og norsk tilknytning til ACER?

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Aktuelle energipolitiske tema - våren

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET

Norge som batteri i et klimaperspektiv

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

EUs energi- og klimapolitikk i Norge

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Norsk energipolitikk i et fremtidsperspektiv

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Grunnlovens rammer for overføring av myndighet til ACER (ESA)

Norges rolle som energinasjon

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

Energipolitiske utfordringer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver

Samlehefte for uttalar frå fylkesårsmøta i Senterpartiet 2018

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU?

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Tredje energimarkedspakke - anmodning om grunnlovsvurdering

ACER-DEBATTEN. Fortellingen om da debatten om EUs energiunion kom til Norge

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 774/2010. av 2. september 2010

Grønt batteri - Et hovedsatsingsområde til PSG

Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet

Vindkraft og energieffektivisering Trondheim Mads Løkeland

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Hva betyr EU-politikken for utviklingen av norsk. for norsk energibransje?

SAK 6. Uttalelser del 2

Kommunikasjon og omdømme

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016

EU-STRATEGI FOR OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Fornybarnasjonen Norge. Administrerende direktør Oluf Ulseth, Energirike, 7.august 2018

Det foreslås i tillegg å øke målet for energieffektivisering fra 27 prosent til 30 prosent og å gjøre det bindende på europeisk nivå.

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat

ofre mer enn absolutt nødvendig

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S

Langsiktig markedsanalyse

SET konferansen 2011

NVEs utfordringer. EBLs vinterkonferanse, 4. april Agnar Aas vassdrags- og energidirektør

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Ny regjering - ny energipolitikk

ASKO er en del av NorgesGruppen

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Verdiskaping, energi og klima

Energi EU - Norge. Studiereise energi Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette?

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 146/2005. av 2. desember om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Innlegg Statnetts høstkonferanse

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

Kraftbransjen sett utenfra

Vannkraft i et klimaperspektiv

Transkript:

Norsk kraft skal styres fra Norge. Ikke av EU! Vi sier nei til å la EUs energibyrå (ACER) styre strømflyten til og fra Norge.

EUs femte frihet Energi og energiflyt blir omtalt som EUs femte «frihet» ved siden av den frie flyten av varer, kapital, arbeidskraft og tjenester. Stadig videre fullmakter til energibyrået ACER er et hovedmiddel for å virkeliggjøre målet om en full energiunion. Norsk fornybar kraft kan bidra til å gi EU en etterlengtet «grønn» profil, den kan løse deler av EUs skrikende energibehov og sikre stabil krafttilgang for europeisk, og særlig tysk, industri. «EU vil fortsette å integrere Norge fullt ut i unionens indre energipolitikk», skriver EU-kommisjonen frekt i sin melding om energiunionen (2015). Men, vent litt Norge er jo ikke med i EU! FOTO: EU-KOMMISJONEN Det handler om sjølråderett Grunnloven 115 åpner for at Stortinget med tre fjerdedels flertall kan overføre myndighet til internasjonale organisasjoner som Norge er tilsluttet. Norge er med i EØS-pilaren i EFTA, men ikke i EU. Ved å bruke overvåkingsorganet i EØS ESA som mellommann, vil regjeringen omgå Grunnloven. ESA mottar vedtak fra ACER og EU som blir kopiert og diktert til den «norske» reguleringsmyndigheten RME. RME kan ikke ta nasjonale hensyn. Elmarkedsdirektivets Artikkel 37 nr. 1 (d) fastsetter at reguleringsmyndigheten i det enkelte land skal følge og gjennomføre rettslig bindende vedtak fra ACER eller EU-kommisjonen. Det er en grov omgåelse av Grunnloven når regjeringen later som om forslaget er «lite inngripende» og ikke en avståelse av suverenitet.

Bra for miljøet? Praktisk talt all norsk kraft er fornybar. I EU er fornybarandelen bare 26 prosent. Energiunionen trenger Norge som «balansekraft» for å kunne framstå som et grønt prosjekt. Dyrere strøm Du har fått installert ny strømmåler fordi det er et pålegg i elmarkedsdirektivet fra EU. Hensikten er ikke å spare strøm, men at du skal bruke mer strøm når det er billig. Det vil oftest si på natta. Når du vasker klær og lager middag på dagtid, kan det bli dyrt! Stadig flere kabler til utlandet og styring av strømflyten dit EU trenger den mest, betyr at vi gradvis «importerer» den europeiske strømprisen. Ved at industrikonsern får mulighet til å reservere kapasitet på strømnettet, presses prisene ytterligere i været. Strømprisen i Norge er på 25-40 øre/kwh, i Storbritannia er den på 70 øre. Strøm er ferskvare. Kraftproduksjon fra vannkraft er mye lettere å regulere opp og ned på kort varsel enn kullkraft og uforutsigbar vindkraft. EU vil at norsk kraftproduksjon skal gå på høygir for å levere mest mulig strøm til Europa på dagtid og når det er vindstille. EU vil styre strømflyten mellom land slik at det norske batteriet blir «ladet opp» om natta med strøm fra europeisk kull- og atomkraft. Kortreist strøm er miljøvennlig. Lang kabeltransport gir betydelig strømtap på veien. Seks miljøorganisasjoner har advart mot flere utenlandskabler. De frykter kortsiktig effektkjøring, som vil føre til rask endring i vannstanden i vassdrag og elver. Det er vi forbrukerne som får regninga for å bygge nettet fram til kablene. Inntektene fra kablene skal ikke brukes til å redusere strømpris, EU-kommisjonen mener disse inntektene skal gå til å legge nye kabler.

Industri-Norge trenger billig kraft Det moderne Norge er bygd opp på tilgang på billig og evigvarende elektrisk kraft. Det er det store konkurransefortrinnet landet vårt har. Krafta vår er også grunnlaget for ny, grønn industri. Fossefallene er «livets vann» for mange lokalsamfunn og tettsteder. Ferskvaren strøm går så å si rett fra fjellfossene og inn i produksjonen. Mer omfattende kraftutveksling med kontinentet vil jamne ut strømprisen til et «europeisk» nivå. Bare noen øre økning i strømprisen kan gi industridød for mange av våre hjørnesteinsbedrifter. Det blir ikke lenger mulig å prioritere stabil og billig krafttilførsel til norsk industri hvis EUs energibyrå mener krafta trengs mer på kontinentet. Motstrøm! Stortingsflertallet kan om kort tid komme til å gi bort vår nasjonale styringsrett til EUs energibyrå (ACER). Spørsmålet blir avgjort allerede i midten av mars 2018. Derfor haster det med å øve press på politikerne. Vi må si høyt og tydelig ifra! Du kan gjøre en forskjell: Ta opp spørsmålet i foreninga di eller partiet ditt, skriv brev til din stortingsrepresentant, bruk sosiale medier, skriv leserinnlegg i avisene, bli aktiv i Nei til EU! Adresser til stortingsrepresentantene finner du her: https://stortinget.no/no/stottemeny/kontaktpartier-og-representanter/ Representantenes-e-postadresser/ Dette er våre krav: 1. Stortinget må si nei til at Norge blir underlagt EUs energibyrå ACER via ESA. 2. Vi krever at en eventuell suverenitetsavståelse under alle omstendigheter blir behandlet etter Grunnlovens 115 som krever ¾ flertall.

SI NEI TIL EUs ENERGI- UNION! Skriv til din stortingsrepresentant i dag: Norsk kraft skal styres fra Norge, ikke av EU! neitileu.no