Årsberetning 2004. Om virksomheten. Utviklingen av Sykehuset Innlandet HF

Årsberetning 2004 Om virksomheten Sykehuset Innlandet HF (SI) eies av Helse Øst RHF og ble stiftet 5. desember 2001. Hovedoppgavene er pasientbehandling, forskning og undervisning, og leverte i 2004 spesialisthelsetjenester i somatikk og psykiatri i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og regler til befolkningen i Hedmark og Oppland samt Nes kommune i Akershus. I tillegg tar sykehuset i mot pasienter fra Røros/Holtålen i Sør-Trøndelag i samsvar med en eldre avtale mellom fylkeskommunene. Befolkningsgrunnlaget i sykehusets dekningsområde var i 2004 ca. 390 000 personer. Helseforetakets hovedkontor er på Ottestad i Stange kommune. Tjenester som foretaket leverer, og som er definert som en del av befolkningens rett til fritt sykehusvalg, er tilgjengelig for hele den norske befolkning. Foretaket utdanner medisinerstudenter og høgskolestudenter innenfor helsefag i klinisk praksis. Videre er det gjennomført kompetanseutvikling og etterutdanning av helsepersonell bl.a. gjennom avtale med Høgskolen i Hedmark. I 2004 produserte sykehuset tjenester innen somatisk område tilsvarende 72.520 DRG-poeng. I 2004 ble det utført ca. 263 800 polikliniske konsultasjoner, mens det i 2003 ble det utført ca. 265 000 polikliniske konsultasjoner. Innenfor voksenpsykiatrien har det vært utført ca. 69 000 polikliniske konsultasjoner. Det har vært utført ca. 126 000 heldøgnsopphold. I 2003 var det tilsvarende tallet ca. 131 000 heldøgnsopphold. Det ble utført 8 900 dagbehandlinger mot ca. 7 800 i 2003. Innenfor barne- og ungdomspsykiatri har det vært utført ca. 19 400 polikliniske konsultasjoner. I 2003 ble det utført ca. 900 færre konsultasjoner. Det har vært gjennomført 6 790 heldøgnsopphold i 2004 noe som er på samme nivå som i 2003. Det er gjennomført 5 243 dagbehandlinger, dvs. en økning på nærmere 90 % i forhold til i 2003. Utviklingen av Sykehuset Innlandet HF I arbeidet med utviklingen av Sykehuset Innlandet HF er nasjonale normer og standarder samt overordnede føringer fra Helse Øst RHF lagt til grunn for ny funksjons- og oppgaveorganisering. Ny organisering av sykehuset ble satt i verk fra 1.januar 2004. Fra denne datoen gikk sykehuset over fra å være organisert geografisk til å være organisert ut fra funksjon. I 2004 har sykehuset vært delt i 10 divisjoner: Divisjon Kirurgi, divisjon Indremedisin, divisjon Kvinne/barn, divisjon Habilitering/rehabilitering, divisjon Psykisk helsevern, divisjon Kongsvinger, divisjon Tynset, divisjon Akuttmedisin og prehospitale tjenester, divisjon Medisinsk service, divisjon Eiendom og intern service. Styret har lagt til grunn følgende overordnede målsetting for utvikling av sykehuset: Sykehuset Innlandet HF skal videreutvikle sine tilbud til pasientene og befolkningen slik at tjenestene oppleves som enda bedre enn i dag. Tjenestene skal preges av tilgjengelighet, kvalitet og service. Sykehuset vil bygge sin virksomhet på anvendelse av tidsriktig kunnskap, teknologi og infrastruktur. Sykehuset Innlandet HF skal videreutvikle sine fagmiljøer slik at de blir sterkere og mer robuste enn i dag. Miljøene skal oppleves som attraktive ved rekruttering av medarbeidere og vær i stand til å påta seg større oppgaver innen forskning og utvikling. Sykehuset Innlandet HF skal drive sin virksomhet innenfor en sunn og bærekraftig økonomi. Foretaket skal øke produktiviteten og senke det relative kostnadsnivået for å skaffe seg rom for å realisere sine faglige mål. Målsettingen for ny funksjons- og oppgaveorganisering ved Sykehuset Innlandet HF har vært at: Befolkningen i innlandet og opptaksområdet får kvalitativt gode spesialisthelsetjenester med god tilgjengelighet og helhetlige behandlingskjeder. Helseforetaket har en profil med nærhet til befolkningen i tjenestetilbudet innenfor de områder hvor dette er fremtidsrettet, faglig og økonomisk riktig. Personalets arbeidstid i størst mulig grad konsentreres om pasientbehandling, opplæring, forskning og undervisning. Det utvikles fagmiljøer som er tilstrekkelig robuste og som er attraktive med hensyn til rekruttering og til å beholde og utvikle fagpersonalet. Fagmiljøene utvikles til å ta større oppgaver enn i dag både innenfor pasientbehandling, opplæring, forskning og utvikling. 1

Styret for Sykehuset Innlandet HF har i 2004 fattet vedtak om at det skal iverksettes et utredningsarbeid for å utvikle en struktur og investeringsplan fram mot år 2020. Prosjektet skal lage en plan for hvordan sykehuset bør være strukturert i 2020. Arbeidet ble iverksatt høsten 2004, og skal levere sin innstilling i juni 2005. Etter dette vil forslag bli sendt ut på høring før planen endelig vedtas i sykehusets styre høsten 2005. Arbeidsmiljø og personale Pr. 31.12.2004 var det 6 850 ansatte med fast månedslønn i foretaket. Sykefraværet i perioden januar 2004 desember 2004 var totalt 8,2 %, hvorav 2,4 % var korttidsfravær (syk mindre enn 17 dager) og 5,7 % langtidsfravær (syk mer enn 16 dager). Foretaket arbeider aktivt for å redusere sykefraværet, bl. a. ved bedre oppfølging av langtidssyke. Via inngått avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) er det i tillegg satt særlig fokus på arbeidstakere med redusert arbeidsevne og mulighet til å øke den reelle pensjonsalderen. Det er et mål å redusere sykefraværet, men som IA-bedrift er det samtidig et mål å inkludere medarbeidere som ikke til enhver tid yter 100 % innsats til enhver tid av helsemessige årsaker. Sykehuset Innlandet står overfor skjerpede krav til budsjettnedskjæring og omstilling. Omstillings- og endringsarbeid kan skape usikkerhet med frykt for å miste arbeidet eller for å få en dårligere arbeidssituasjon og kan således påvirke ansattes helse og velvære. Det er i denne fasen nødvendig med særlige tiltak for å følge opp arbeidsmiljøet og sykefraværet. Det er bl.a. satt økt fokus på lederansvar og lederatferd gjennom lederkontraktene. Nye helselover med supplerende forskrifter innebærer nye krav og nye rammebetingelser for helseforetakene. Lovgivningen forutsetter at foretakene gjennomfører nødvendige endringer og tilpasninger både på helse-, miljøog sikkerhetsområdet i tillegg til det helsefaglige området. Det gjelder bl.a. internkontroll og systemer som dokumenterer og kontrollerer at de aktuelle lovbestemmelser følges. Et helhetlig kvalitetssystem, der helse, miljø og sikkerhet for personale inngår som en viktig del, er under oppbygging. Av øvrige igangsatte eller planlagte tiltak kan nevnes forebygging av belastningslidelser, lederskolering, bedre samordning av HMS-/IA-arbeidet, bedre rapport- og analysesystem som verktøy til ledere m.v. 160 skader/arbeidsulykker er meldt videre til Rikstrygdeverket, mens 557 skader ikke er meldt videre. Det er noe ulik praksis ved de ulike enhetene for om registrerte stikkskader meldes videre eller ikke. 43 av de meldte skadene fant sted ved Sanderud og Reinsvoll psykiatriske sykehus. Av de ikke-meldte skadene er det 467 registrerte trusler og aggresjon fra pasienter ved de to nevnte sykehus. Dette er registreringer som brukes til intern oppfølging. Likestilling Pr. 31.12.04 var det samlet ansatt 411 ledere t.o.m. seksjonsledernivå, hvorav 261/63,5 % var kvinner og 150/36,5 % var menn. Tilsvarende tall pr. 31.12.03 var 271/64,2 % kvinnelige ledere og 151/35,8 % mannlige ledere. Dette betyr at andel kvinnelige ledere går ned, og foretaket har fortsatt et forbedringspotensiale på dette området. Når det gjelder den øverste ledelse er fordelingen pr. 31.12.04 slik: 3 kvinner og 7 menn (divisjonsdirektører) (pr. 31.12.03 henholdsvis 4 og 6), 2 kvinner og 3 menn (stabsdirektører) (pr. 31.12.03 henholdsvis 1 og 4), samt 28 kvinner og 34 menn (avdelingssjefer, pr. 31.12.03 henholdsvis 31 og 34). I foretakets styre er det 4 kvinner og 6 menn (det samme som pr. 31.12.03). I Norge har kvinner lavere lønn enn menn, noe som underbygges av forskning og statistikk. Også foretakets oversikter viser at menn har en høyere gjennomsnittslønn enn kvinnelige kollegaer innen flere stillingskategorier. Tabellen nedenfor viser noen utvalgte grupper. Oversikten viser en svak bedring når det gjelder likelønn for disse gruppene, dvs. at differansen er noe mindre enn tidligere. Det arbeides for å fremme likestillingen i foretaket. Gjennomsnitt årslønn for noen stillingsgrupper Stillingsgruppe KVINNE MANN TOTALT Amtall Gj.snitt års- Gj.snitt års- Økning i Amtall Gj.snitt års- Gj.snitt års- Økning i Amtall Gj.snitt års- Gj.snitt års- Økning i lønn 2003 lønn 2004 prosent lønn 2003 lønn 2004 prosent lønn 2003 lønn 2004 prosent Hjelpepleier 755 239.164 248.462 3,9 % 69 240.062 249.077 3,8 % 824 239.233 248.513 3,9 % Psykolog 79 349.565 357.311 2,2 % 40 373.131 374.352 0,3 % 119 358.115 363.039 1,4 % Spes.sykepl/jordmor 873 300.887 320.968 6,7 % 102 308.235 323.627 5,0 % 975 301.675 321.246 6,5 % Sykepleier 1.228 268.282 279.764 4,3 % 122 266.529 278.206 4,4 % 1 350 268.123 279.623 4,3 % 2

Miljø (ytre) Det er ikke registrert utslipp til vann, jord eller luft, som er i strid med gjeldende lovverk. Foretaket har holdt seg innenfor de rammebegrensninger som er gitt i lovverket. Forskning og utvikling Det ble besluttet å etablere en forskningsenhet i Sykehuset Innlandet HF, bestående både av den uavhengige forskningen og oppdragsforskningen. Til å lede forskningsvirksomheten ble det opprettet en stilling som forskningssjef, og det er i løpet av 2004 ansatt ytterligere tre personer som jobber innenfor denne funksjonen. I 2004 har forskningen vært et av sykehusets prioriterte områder og i budsjettsammenheng er det tilført 7,5 mill. kr for å styrke forskningsaktiviteten i sykehuset. I tillegg har forskere i sykehuset konkurrert seg til forskningsmidler fra eier til ulike prosjekter både innenfor somatikk og psykiatri. Kvalitetsarbeid Sykehuset vedtok i 2003 en kvalitetsstrategi som bygger på det regionale målet om å utvikle helhetlige kvalitetssystem som omfatter både den helsefaglige og administrative virksomheten, og som er konsistent i forhold til tilsynsmyndighetenes krav. Helse- og omsorgsdepartementet har i styringsdokumentet for 2004 bedt Helse Øst RHD om å «etablere et system som sikrer at lover og forskrifter, herunder journalforskriften og retningslinjer for koding, følges i virksomhetene». Som en oppfølging av dette ble det i februar 2004 opprettet et forprosjekt for å innføre et helhetlig kvalitetssystem i SI for å fremme god virksomhetsstyring. I sak 089-2004 vedtok styret for sykehuset en handlingsplan for innføringen av kvalitetssystemet. I løpet av 2005 skal arbeidet være ferdig. Brukerråd Det er opprettet et Brukerråd for sykehuset. Intensjonen med Brukerrådet er å: fremme dialog mellom partene, og skape gjensidig tillit og forståelse. Ved å utnytte den kunnskap og erfaring som pasienter og pårørende har, kan sykehusets tjenester bli bedre være en viktig samarbeidsaktør i helseforetakets kommunikasjon utad i samfunnet belyse viktige prinsipielle forhold knyttet til pasientenes opplevelse av tjenestetilbudet og pasienterfaringer generelt vil kunne bidra til kvalitetsforbedringer for alle virksomheter i sykehuset bygge på en filosofi om likeverd og samhandling mellom pasienter og deres pårørende og ansatte ved sykehuset; «Helsepersonell er spesialister på sine fag pasienter er spesialister på sine liv.» Brukerrådet brukte en del tid i 2004 til å bli kjent med Sykehuset Innlandet, både mht. det enkelte tjenestested, geografi og behandlingstilbud. Viktige saker i 2004 har vært: Prinsippvedtak om at man ønsker en samlokalisering av somatikk og psykiatri Styrke prioriteringen av habilitering/rehabilitering, rus og psykiatri. Tilgjengelighet for alle universelt utformede møteplasser for Sykehuset Innlandet HF. Det blir brukt kun universelt utformede kurs- og konferansesteder til alle møter, kurs og konferanser Brukerrådet fikk to representanter med observatørstatus i styret i Sykehuset Innlandet HF Brukerrådet er referansegruppe i forhold til prosjekt 2020 Brukerrådet er representert i sentralt kvalitetsutvalg i Sykehuset Innlandet HF. Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Sykehuset Innlandet HF hadde i 2004 en omsetning på 4 257 mill. kroner. Årsresultatet viser et underskudd på 172 mill. kroner. Foretakets likviditetsbeholdning pr 31. desember 2004 var 257 mill. kroner i form av kontanter og bankinnskudd, inkludert innestående på konsernkonto med 152 mill. kroner. Kontantstrømmen i 2004 var totalt sett negativ med 75 mill. kroner. De samlede investeringene i 2004 er på 333 mill. kroner. Pr 31. desember 2004 utgjorde kortsiktig gjeld 58 % av samlet gjeld. Egenkapitalen var på 74 %. Finansiell risiko Foretakets finansielle risiko vurderes som lav. Fortsatt drift Forutsetningen om fortsatt drift legges til grunn ved regnskapsavleggelse. 3

Årsresultat og disponeringer Disponering knyttet til regnskapsåret 2004 foreslås som følger: Fra strukturfond vedr meravskrivninger 2004... 33 634 Til udekket tap......................... 138 068 Sum................................. 171 702 Helseforetaket har ikke fri egenkapital pr. 31. desember 2004. Ottestad, 10. juni 2005 Peder Olsen Sigmund Thue Hanne Dinesen Toril Heggen Munk Ola Arne Røsteggen Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Bjarne Gravdahl Kari Broberg Liv Haugli Håvard Aksnes Liv Thorsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Torbjørn Almlid Administrerende direktør 4

Resultatregnskap 01.01. 31.12.2004 (Alle tall i NOK 1000) Note 2004 2003 Driftsinntekter Ordinære driftsinntekter 1 4 124 015 3 819 036 Salg av varer og tjenester 37 904 30 132 Andre driftsinntekter 1 95 263 110 147 Sum driftsinntekter 4 257 182 3 959 315 Driftskostnader Kjøp av helsetjenester 180 655 201 672 Forbruk av medikamenter og medisinske forbruksvarer 2 351 145 256 375 Lønnskostnader og andre personalkostnader 3 2 907 329 2 802 105 Ordinære avskrivninger 4, 5 355 472 355 294 Nedskrivninger 4, 5 7 400 0 Andre driftskostnader 3, 7 627 995 613 247 Tap på fordringer 4 358 1 220 Sum driftskostnader 4 434 354 4 229 913 Driftsresultat -177 172-270 598 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter fra foretak i samme gruppe 7 0 281 Andre finansinntekter 7 6 040 15 577 Finanskostnader fra foretak i samme gruppe 7-124 0 Andre finanskostnader 7-446 -3 503 Netto finansposter 5 470 12 355 Ordinært resultat før skattekostnad -171 702-258 243 Årsresultat -171 702-258 243 Opplysninger om disponeringer: Fra strukturfond -33 634-34 708 Til udekket tap -138 068-223 535 Sum disponert -171 702-258 243 5

Balanse Pr. 31.12.2004 Eiendeler (Alle tall i NOK 1000) Note 31.12.04 31.12.03 Egenkapital og gjeld (Alle tall i NOK 1000) Note 31.12.04 31.12.03 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler EDB-programvare 4 51 732 31 400 Sum immaterielle eiendeler 51 732 31 400 Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 5 4 170 916 4 378 425 Utstyr, inventar, transportmidler, etc. 5 386 656 368 035 Anlegg under utførelse 5 239 599 86 456 Sum varige driftsmidler 4 797 171 4 832 916 Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap 6 8 030 2 674 Lån til foretak i samme gruppe 9 130 091 60 572 Investeringer i andre selskap 6 74 602 56 667 Pensjonsmidler 8 287 163 198 308 Sum finansielle anleggsmidler 499 885 318 221 Sum anleggsmidler 5 348 788 5 182 537 Omløpsmidler Materialbeholdninger 2 25 655 21 376 Fordringer Kundefordringer 16 659 53 696 Fordringer på foretak i samme gruppe 79 607 57 341 Andre fordringer 7 45 365 47 785 Sum fordringer 141 631 158 822 Bankinnskudd, kontanter o.l. 10 256 936 331 643 Sum omløpsmidler 424 222 511 841 Egenkapital Innskutt egenkapital Foretakskapital 11,12 100 100 Strukturfond 11 411 894 445 528 Annen innskutt egenkapital 11 4 295 504 2 091 674 Sum innskutt egenkapital 4 707 498 2 537 302 Opptjent egenkapital Udekket tap 11-415 372-283 089 Sum opptjent egenkapital -415 372-283 089 Sum egenkapital 4 292 126 2 254 213 Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 8 297 460 314 877 Andre avsetninger for forpliktelser 13 81 455 80 334 Sum avsetning for forpliktelser 378 915 395 211 Annen langsiktig gjeld Langs. gjeld til foretak i samme gruppe 9 248 000 2 289 123 Øvrig langsiktig gjeld 9 978 1 736 Sum annen langsiktig gjeld 248 978 2 290 859 Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld til foretak i samme gruppe 3 988 11 331 Leverandørgjeld 7 222 658 143 213 Skyldig offentlige avgifter 175 562 179 044 Annen kortsiktig gjeld 7 450 782 420 507 Sum kortsiktig gjeld 852 990 754 095 Sum gjeld 1 480 883 3 440 165 Sum eiendeler 5 773 010 5 694 378 Sum egenkapital og gjeld 5 773 010 5 694 378 Ottestad, 10. juni 2005 Peder Olsen Sigmund Thue Hanne Dinesen Toril Heggen Munk Ola Arne Røsteggen Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Bjarne Gravdahl Kari Broberg Liv Haugli Håvard Aksnes Liv Thorsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Torbjørn Almlid Administrerende direktør 6

Kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Årsresultat -171 702-258 243 Gevinst ved salg av driftsmidler -273-25 Ordinære avskrivninger og nedskrivninger 362 872 355 294 Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger -113 657-69 658 Endring i varer, kundefordringer og leverandørgjeld 89 939 124 506 Endring i andre tidsavgrensningsposter -56 708 135 386 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 110 471 287 260 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler -332 547-322 513 Salg av varige driftsmidler (salgssum) 276 169 Endring i andre investeringer -12 150-478 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -344 421-322 822 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Opptak av gjeld (kortsiktig og langsiktig) 160 000 1 736 Nedbetaling av gjeld -758 687 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 159 242 2 423 Netto endring i likvider i året -74 707-33 139 Kontanter og bankinnskudd per 01.01 331 643 364 782 Kontanter og bankinnskudd per 31.12 256 936 331 643 SI HF har i 2004 hatt tingsinnskudd med TNOK 12 285 uten effekt på kontantstrømmen. Dette er knyttet til overtakelse av virksomhet vedrørende rusomsorg fra Oppland fylkeskommune, samt aksjer i Hedmark Vaskeri AS. I 2003 hadde SI HF tilsvarende et tingsinnskudd TNOK 7 684 knyttet til overtakelsen av BUP Hedmark. 7

Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper Generelt om regnskapet Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk. Med basis i helseforetaksloven ble Sykehuset Innlandet HF (SI HF) stiftet 5. desember 2001 i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene (sykehusreformen). 1.1.2002 overførte staten formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregion øst til Helse Øst RHF. Virksomheten fra tidligere Oppland sentralsykehus ble samme dag overført til SI HF. Fra 2003 ble virksomheten i de tidligere helseforetakene; Sentralsjukehuset i Hedmark HF, Kongsvinger sjukehus HF, Tynset sjukehus HF og Sanderud sykehus HF overført til SI HF. Fra 2004 har foretaket (via Helse Øst RHF) overtatt virksomhet innen rusomsorg fra fylkeskommunen i forbindelse med rusreformen. Virksomhetsoverføringene knyttet til spesialisthelsetjenesten 1.1.2002 og rusomsorgen 1.1.2004 har skjedd som tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet er lagt til grunn. I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 2001 takster for bygg og tomter basert på gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i 2003/2004 i tilknytning til overføringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten 2001. Dette ble basert på at helseforetakene er non-profit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per 1.1.2002 var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Videre besluttet Helsedepartementet at en andel av innskutt egenkapital skulle tilføres et strukturfond. Dette som følge av at det ikke kan forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn per 1.1.2002. Fondet benyttes til å dekke meravskrivninger på differansen mellom gjenanskaffelseskost i åpningsbalansen og forventet anleggskapital i fremtiden. Helse- og omsorgsdepartementet sitt styringsmål til helseforetakene er basert på at anleggsmidlene avskrives med lengre levetider enn det som er lagt til grunn i årsregnskapet. I rapporteringen til Helse- og omsorgsdepartementet legges derfor et justert resultat til grunn. Dette resultatet fremkommer på følgende måte (tall i NOK 1000): Årsresultat -171 702 Overføring fra strukturfond 33 634 Korrigering for endrede levetider 92 365 Justert årsresultat -45 703 Datterselskap Datterselskap vurderes etter kostmetoden. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når det har oppstått verdifall som skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Datterselskapene er ikke konsolidert i regnskapet til SI HF, da virksomhetene er konsolidert i konsernregnskapet for Helse Øst RHF. Konsernregnskapet fåes utlevert ved henvendelse til Helse Øst RHF, Hamar. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i to: Fast grunnfinansiering fra eier og aktivitetsbaserte inntekter. Grunnfinansieringen består av basisramme drift, investeringstilskudd, regionsykehustilskudd, opptrappingsmidler psykiatri, samt øremerkede statstilskudd. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra Rikstrygdeverket og egenandeler), gjestepasienter og inntekter fra selvbetalende pasienter. Oppførte ISF-inntekter er basert på koding i Norsk Pasient Register (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten på kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse Øst. Gjennomganger har vist at det forekommer både positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene på betydningen av riktig koding for å få vist korrekte inntektstall. Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten er salg av laboratorie- og røntgentjenester og inntekter fra kommuner knyttet til utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helseforetaket salgsinntekter fra kantine og leieinntekter fra personalboliger. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden den knytter seg til, mens ISFinntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført, det vil si den perioden helsetjenesten er utført. Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster klassifiseres som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på oppstarttidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid. Anleggsmidler nedskrives dersom de ikke lenger vil være i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises som langsiktig gjeld. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. 8

Noter til regnskapet Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Varige driftsmidler Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år samt en kostpris på over kr 50.000. Forskning og utvikling Utgifter til forskning og utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført forskning og utvikling avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Pensjoner Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard, NRS 6 Pensjonskostnader. Pensjonsordningene behandles som «Multiemployer plans». Dette innebærer at de enkelte helseforetaks forpliktelser og kostnader beregnes som ideelle/proporsjonale andeler av de samlede forpliktelser i den aktuelle «Multiemployer plan» i henhold til den internasjonale standard IAS19. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang osv. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10% av brutto pensjonsforpliktelse (av pensjonsmidlene dersom disse er størst). Egenkapitalinnskudd Verdiøkningen i egenkapitalinnskuddet i Kommunal Landspensjonskasse på grunn av regelendringer er i sin helhet ført mot annen egenkapital. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter indirekte metode. I kontanter og bankinnskudd inngår også bankkonti knyttet til konsernkontoordningen. Eiendomsoverdragelser i forbindelse med reformen Alle formaliteter rundt overdragelse av bygg og tomter er ikke endelig avklart. Det gjenstår arbeid med oppmåling og fradeling av enkelte eiendommer, delingsforretninger, nemndbehandling og avklaring med tidligere eiere. Formell overskjøting mangler fortsatt for noen eiendommer. Det aller meste er avklart, men det foreligger noe usikkerhet rundt eierskap til bygg og tomter oppført i balansen. Skatt Helseforetaket er unntatt fra skatteplikt. Note 1. Inntekter Totale ordinære driftsinntekter Fast grunnfinansiering Basisramme * 2 726 645 1 966 785 Øremerkede tilskudd psykiatri 96 309 90 228 Andre øremerkede tilskudd 27 058 13 518 Aktivitetsbaserte tilskudd ISF-pasienter i egen region 852 282 1 286 255 ISF-pasienter i andre regioner 32 676 35 773 RTV-refusjoner på poliklinisk aktivitet 283 286 316 696 Egenandler poliklinisk aktivitet 59 008 54 515 Andre aktivitetsbaserte inntekter 46 751 55 266 Sum 4 124 015 3 819 036 * Investeringstilskudd utgjør 252 019 182 500 Aktivitetsbaserte inntekter per virksomhetsområde Somatikk 1 197 343 1 654 185 Psykiatri 42 800 94 320 Rusomsorg 33 860 0 Sum 1 274 003 1 748 505 Aktivitetsbaserte inntekter geografisk fordelt Pasienter hjemmehørende i østlandsområdet 1 247 358 1 700 714 Pasienter hjemmehørende i resten av landet 16 514 40 473 Pasienter hjemmehørende i utlandet 10 131 7 318 Sum 1 274 003 1 748 505 Aktivitetstall somatikk DRG-poeng inneliggende pasienter 63 157 63 212 DRG-poeng dagbehandling 9 353 10 202 Antall polikliniske konsultasjoner 263 793 265 053 Aktivitetstall psykiatri Antall utskrevne pasienter døgnbehandling 3 579 3 256 Antall liggedøgn døgnbehandling 126 985 139 639 Oppholdsdager dagbehandling 14 104 10 267 Antall polikliniske konsultasjoner 88 488 90 491 Aktivitetstall rusomsorg (Alle tall i NOK 1000) 2004 Antall utskrevne pasienter døgnbehandling 383 Antall liggedøgn døgnbehandling 17 897 Antall polikliniske konsultasjoner 11 261 9

Noter til regnskapet Fra 01.01.04 har spesialisthelsetjenesten overtatt ansvaret for behandling av rusmisbrukere. Tidligere var dette et kommunalt/fylkeskommunalt ansvar. DRG-systemet klassifiserer sykehusopphold i grupper som er medisinsk og ressursmessig tilnærmet homogene. Inntektene i DRG-systemet er i 2004 satt til 40% av full DRG-pris, det vil si kr 11 781,60 per DRG poeng. I 2003 var DRGsatsen 60%. Inntektene fra polikliniske konsultasjoner baserer seg på takster for offentlige poliklinikker. Andre inntekter Inntekter barnehage/daghjem 4 153 4 275 Leieinntekter 27 614 24 791 Gaver og donasjoner 2 436 3 566 Inntekter fra forskningsaktiviteter * 0 1 621 Tilskudd fra private organisasjoner 23 044 27 829 Offentlige tilskudd 24 543 20 843 Gevinst ved salg av anleggsmidler 273 115 Øvrige inntekter 13 200 27 107 Sum 95 263 110 147 *Inntekter fra forskningsaktiviteter inngår i salg av varer og tjenester i 2004. Note 2. Materialbeholdninger Sentrallager 11 518 12 873 Sterillager 1 000 1 346 Væskesentral 0 491 Øvrige beholdninger (inkl. implantater) 13 137 6 666 Sum 26 655 21 376 Note 3. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm. (Alle tall i NOK 1000 og inkl. mva) 2004 2003 Lønnskostnader Lønninger 2 189 811 2 127 322 Arbeidsgiveravgift 341 313 311 095 Pensjonskostnader inkl. arbeidsgiveravgift 287 837 274 231 Andre ytelser 88 368 89 457 Sum 2 907 329 2 802 105 I gjennomsnitt har det i løpet av regnskapsåret vært 7.065 ansatte i SI HF. Ytelser til ledende personer Adm. dir. Styret Lønn 1 136 272 0 Styrehonorar 0 987 478 Pensjonsutgifter 80 901 0 Administrerende direktør har tre måneders oppsigelse uten etterlønn. Under helt spesielle forhold kan avtalen utløse tolv måneders etterlønn inklusiv pensjonsrettigheter. Etterlønnen avkortes ved tiltredelse i ny jobb i etterlønnsperioden. Revisor Revisjonshonoraret for SI HF for 2004 er beregnet til kr 2 477 137 inkl. mva, mens rådgivning fra revisor er fakturert med kr 8 271 inkl. mva. Revisjonshonorar fordeler seg på følgende tjenestekategorier: Ordinært revisjonshonorar 434 000 Utvidede revisjonshandlinger 1 993 227 Andre attestasjonstjenester 49 910 Sum 2 477 137 Skatte- og mva-rådgivning 8 271 Sum andre tjenester 8 271 Note 4. Immaterielle eiendeler (Alle tall i NOK 1000) EDB- Sum immat. programvare eiendeler Anskaffelseskost 01.01.04 85 183 85 183 Tilgang 37 313 37 313 Anskaffelseskost 31.12.04 122 496 122 496 Akkumulerte avskrivninger 31.12.04 70 764 70 764 Balanseført verdi pr. 31.12.04 51 732 51 732 Årets avskrivninger 17 163 17 163 Helseforetaket benytter lineære avskrivninger for alle immaterielle eiendeler. Den økonomiske levetiden er beregnet til: - EDB-programvare 5 år 10

Noter til regnskapet Note 5. Varige driftsmidler (Alle tall i NOK 1000) Anlegg Tomter/ Medisinsk- Annet utst., Sum varige under bygninger teknisk transp.midl., driftsmidler utførelse o.a. eiend. utstyr inventar, etc. Varige driftsmidler Ansk.kost 01.01.04 86 457 5 071 514 536 038 246 980 5 940 989 Tilgang 153 142 69 054 49 721 42 519 314 436 Avgang 0 0 0-1 137-1 137 Ansk.kost 31.12.04 239 599 5 140 568 585 759 288 362 6 254 288 Akk. avskr. 31.12.04 0 962 252 312 623 174 842 1 449 717 Akk. nedskr. 31.12.04 0 7 400 0 0 7 400 Bal.ført verdi 31.12.04 239 599 4 170 916 273 136 113 520 4 797 171 Årets avskrivninger 0 268 192 47 146 22 971 338 309 Årets nedskrivninger 0 7 400 0 0 7 400 Det er i 2005 inngått avtale om å selge en eiendom for et beløp lavere enn balanseført verdi. Eiendommen er derfor nedskrevet til netto salgsverdi. Det er i løpet av året ikke foretatt reversering av tidligere års nedskrivinger. Helseforetaket benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden for driftsmidlene er beregnet til: - Bygninger 60 år - Faste installasjoner tilknyttet bygg 10-35 år - Medisinskteknisk utstyr 4-15 år - Annet utstyr, inventar, transportmidler, etc. 3-15 år - Personalboliger avskrives ikke - Tomter avskrives ikke - Anlegg under utførelse avskrives ikke Note 6. Investering i aksjer og andeler (Alle tall i NOK 1000) Ervervet Forr. Eierand. Egen- Resultat Bal.ført Bal.ført kontor Stem.and. kap. 2004 v. 2004 v. 2003 Investeringer i datterselskap Oppland Vaskeri AS 01.01.02 Lilleh. 80% 5 863 698 2 674 2 674 Hedmark Vaskeri AS 01.01.04 Stange 78% 9 461 750 5 356 0 Sum 8 030 2 674 Investeringer i andre selskap KLP 2,30% 74 235 56 300 Bryggeriet Barnehage Elverum AL 233 233 Volusense AS 120 120 HOBBL 7 7 Hvitveisen Barnehage 7 7 Sum 74 602 56 667 Note 7. Poster som er slått sammen i regnskapet Andre driftskostnader Forbruk av innkjøpte varer 65 495 61 171 Transport av pasienter 87 109 46 775 Kostnader lokaler 27 219 29 405 Strøm og energikostnader 48 136 57 699 Leie av utstyr 6 503 8 348 Kjøp av støtte- og rådgivningstjenester 62 379 98 673 Kjøp av vaskeritjenester 34 604 32 852 Vedlikeholdskostnader inkl. servicekostnader og utstyr som ikke balanseføres 154 885 142 252 Diverse kontor og kommunikasjonskostnader 46 025 25 629 Lisens og patentkostnader 21 199 17 417 Reiseutgifter 25 465 25 927 Øvrige driftskostnader 48 976 67 099 Sum andre driftskostnader 627 995 613 247 Finansinntekter Andre renteinntekter 5 973 14 484 Andre finansinntekter (agio) 67 1 093 Sum finansinntekter 6 040 15 577 Finanskostnader Andre rentekostnader 420 849 Andre finanskostnader (agio) 26 2 654 Sum finanskostnader 446 3 503 Andre fordringer Opptjente pasientinntekter 8 106 4 322 Forskudd til leverandører 10 733 7 534 Øvrige kortsiktige fordringer 26 526 35 929 Sum andre fordringer 45 365 47 785 Annen kortsiktig gjeld Påløpte feriepenger 245 002 234 827 Påløpte lønnskostnader 77 993 66 749 Forskuddsbetalinger (inkl. opptrappingsmidler og fondsmidler) 29 096 3 607 Annen kortsiktig gjeld 98 691 115 323 Sum annen kortsiktig gjeld 450 782 420 506 11

Noter til regnskapet Note 8. Pensjoner Helseforetaket har pensjonsordninger som omfatter i alt 11.733 personer, hvorav 7.077 er yrkesaktive, 1.464 er oppsatte og 3.192 er pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser etter sluttlønnsprinsippet. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, stillingsfaktor og lønnsnivå ved nådd pensjonsalder. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordningene Felles kommunal pensjonsordning. Pensjonsordningen for sykehusleger og pensjonsordningen for sykepleiere i Kommunal Landspensjonskasse. I tillegg til den ordinære tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av Avtalefestet pensjon (AFP) til aldersgruppen 62 til 66 år. AFP etter 65 år er for regnskapsåret 2004 dekket med tilskudd og utjevnet på risikofellesskapet i den enkelte «Multiemployer plan». AFP før 65 år er dekket på «Pay-as-you-go» basis, og dekkes direkte for egen regning. Spesifikasjon av pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptjening 231 362 217 332 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 230 838 232 642 Avkastning på pensjonsmidler -215 464-218 214 Administrasjonskostnader 12 448 9 885 Resultatført estimatavvik 630 0 Arbeidsgiveravgift 28 023 32 586 Netto pensjonskostnad 287 837 274 231 Spesifikasjon av pensjonsforpliktelse Beregnede pensjonsforpliktelser per 31.12. 4 020 706 3 757 157 Pensjonsmidler (til markedsverdi) per 31.12. 3 753 291 3 498 190 Ikke resultatført virkning av estimatavvik -258 391-156 223 Arbeidsgiveravgift 1 273 13 826 Netto pensjonsforpliktelse 10 297 116 570 Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 6,0 % 6,5 % Forventet lønnsreg./pensj.økning/g-regulering 3,5 % 4,0 % Forventet avkastning på fondsmidler 6,3 % 7,0 % Forventet årlig avgang 2,0 % 2,0 % Demografiske forutsetninger Med hensyn på dødelighet og uførhet mv. er det i beregningene benyttet forutsetninger som i KLPs forsikringstekniske beregningsgrunnlag. Rusomsorgen ble 01.01.2004 overført fra fylkeskommunene til helseforetakene. Det er ikke formelt avklart hvem som skal ha ansvaret for sikringen av regulering m.v. av pensjonsrettighetene for personer med oppsatte rettigheter og løpende pensjoner fra før 01.01.2004. I påvente av denne avklaringen har man ikke kunnet inkludere pensjonsforpliktelser/pensjonskostnader for disse i helseforetakenes regnskaper. Note 9. Fordringer og gjeld Fordringer med forfall senere enn ett år Lån til foretak i samme foretaksgruppe 130 091 60 572 Sum 130 091 60 572 I 2003 er kr 44 726 reklassifisert fra kortsiktig fordring til langsiktig lån til foretak i samme foretaksgruppe. Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år Langsiktig gjeld til foretak i samme gruppe 188 000 88 000 Sum 188 000 88 000 Note 10. Bankinnskudd Bundne skattetrekksmidler 104 596 96 928 Konsernkontoordning 151 556 234 084 Andre likvide midler 784 631 Sum bankinnskudd og kontanter 256 936 331 643 Foretaksgruppens likviditet er organisert i en konsernkontoordning. Dette innebærer at helseforetakenes kontantbeholdning formelt sett er fordringer på det regionale helseforetaket. Helseforetaket har en kredittramme på 100 mill. kroner tilknyttet konsernkontoavtalen. Trekkrammene er ikke benyttet pr. 31.12.2004. Note 11. Egenkapital (Alle tall i NOK 1000) Foretaks- Struktur- Innskutt Udekket Sum kapital fond egenkapital tap Egenkapital per 01.01.04 100 445 528 2 091 674-283 089 2 254 213 Innskutt egenkap. ved rusreformen 0 0 6 928 0 6 928 Økning verdi av egenkapitalinnskudd i KLP* 0 0 0 5 786 5 786 Konvertering av gjeld til egenkapital 0 0 2 191 545 0 2 191 545 Tingsinnskudd aksjer Hedmark Vaskeri AS 0 0 5 357 0 5 357 Overføring til strukturfond 0-33 634 0 33 634 0 Årets resultat 0 0 0-171 703-171 703 Egenkapital per 31.12.04 100 411 894 4 295 504-415 372 4 292 126 * Ved en lovendring er verdien av helseforetakets egenkapitalinnskudd i KLP økt, dette er ført som en økning av egenkapitalen i foretaket og ikke over resultatet. 12

Noter til regnskapet Note 12. Eierinformasjon Helseforetaket er 100 % eiet av Helse Øst RHF. Note 13. Andre avsetninger for forpliktelser Utsatt inntektsføring ifm avskriving på tilskuddsfinansierte investeringer 76 753 66 534 Avsetning til restrukturering 4 702 13 800 Sum 81 455 80 334 Vedr. avsetning til restrukturering: SI HF er inne i en stor omsstillingsprosess og det er i regnskapet gjort avsetning for følgende: Drift omstillingsenhet 0 3 200 Kompetanseheving 0 2 500 Personalkostnader 3 702 8 100 Andre kostnader (opplæring etc.) 1 000 0 Sum 4 702 13 800 Note 14. Avtaler Sykehuset Innlandet er pliktig til å stille lokaler til fri disposisjon for Høgskolen i Gjøvik til undervisningsformål, jfr. Samarbeidsavtale av 16.09.96. Lokalene utgjør omlag 30 m 2. Foretaket kan ikke selge, pantsette eller på annen måte disponere over faste eiendommer hvor rettighetshaver har rettigheter, uten skriftlig samtykke fra Utdannings- og forskningsdepartementet, eller den departementet gir slik myndighet. I henhold til lov og vedtekter eksisterer det begrensninger knyttet til helseforetakets rett til salg av bygninger. 13