Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672

Talisman Energy Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 16.02.2015 Deres ref.: TEN-MDIR-2014-0031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14048 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672 Oversendelse av vedtak etter forurensningsloven -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Talisman Energy Norge AS om boring av letebrønn 15/12-24, Snømus og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter: - bruk og utslipp av kjemikalier - utslipp til luft - krav til beredskap mot akutt forurensning Vi stiller krav om at det skal fremgå av beredskapsplanen hvordan ytterligere beredskapsressurser kan mobiliseres dersom utslippet som skal bekjempes viser seg å være større enn det dimensjonerende utslippet. Beredskapsplanen skal også inneholde en plan for oljevernberedskap i barriere 3 og 4. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Talisman Energy Norge AS datert 24. november 2014 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Talisman Energy Norge AS (Talisman) søker om tillatelse etter forurensningsloven til boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønn 15/12-24 Snømus med sidesteg i produksjonslisens PL 672. Letebrønnen 15/12-24 er lokalisert i Nordsjøen ca. 5,5 km nord for Vargfeltet og korteste avstand til land er 230 km (Jærstrendene, Rogaland). Vanndypet på lokasjonen er 85 m. Med utgangspunkt i miljøforholdene på Varg og feltundersøkelser på Snømus kan man si at sjøbunnen er relativt flat med helning og at bunnforholdene er karakterisert av sand og leire med en del rullestein. Det er ifølge operatøren ikke registrert forekomster av koraller på havbunn eller sårbare biologiske ressurser i området. Boringen planlegges utført med Mærsk Giant og tidligste oppstart av operasjonen er 1.mars 2015. Operasjonen kan få en varighet på 129 døgn, dette inkluderer boring av et eventuelt sidesteg og utføring av brønntest. Søknaden innebærer forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn fargekategori, vannbasert borevæske samt utslipp til luft i forbindelse med generering av kraft og en eventuell brønntest. Videre så søker operatøren om å få bruke oljebasert borevæske i 12 1 "- og 8 4 1 2 "- seksjonene samt det planlagte sidesteget. Talisman har vurdert det slik at bruk av oljebasert borevæske gir den beste boretekniske løsningen. Området rundt Snømus er ikke definert som et miljøsårbart område. Det er utført en helårlig miljørisiko og beredskapsanalyse for Snømus. Analysen konkluderer med at risikoen før sjøfugl på åpent hav er svært lav i sommersesongen, det beregnes et bestandstap på under 2% av fuglene som er tilstede på åpent hav. Det er ikke beregnet risiko for kystbundne arter ettersom bestandstapet av disse er under 1%. Laveste skadekategori i MIRA-metoden er basert på 1-5 % bestandstap. Det beregnes noe høyere risiko i høst og vintersesongene. Makrell er den eneste arten som gyter under boreperioden. I følge oljedriftssimuleringene kan 2 ruter a 10x10 km få en konsentrasjon av hydrokarboner som er høyere enn 100 ppb, konsentrasjoner som kan være dødelig for fiskeegg og larver. 2

Miljørisikoanalysen konkluderer med at en dødelighet i disse rutene ikke har bestandsmessig betydning for arten. Vargolje er ansett av Talisman å være en representativ olje for Snømus. Oljen vil emulgere vann raskt og emulsjoner som dannes vil være svært stabile. Ettersom oljen har en viskositet som kan vanskeliggjøre tilflyt til tradisjonelt oppsamlingsutstyr bør det dimensjoneres med HI-WAX-systemer i barriere 2.Vektet rate for et overflateutslipp er 4650 m 3 /døgn. Den korteste drivtiden til land under boreperioden på sommeren er 13 døgn og det forekommer stranding i 47% av alle simuleringene. Talisman planlegger antallet NOFO-systemer i havgående beredskap basert på vektet rate og avhengig av hvilken sesong man borer i. Operatøren mener at det vil være et behov for 4 systemer nær kilden i sommersesongen og 5 i vintersesongen. På åpent hav vil det være behov for 1 system med transrec og HI-WAX skimmer i alle sesonger. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 16. januar 2015. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Statens Strålevern: Ingen kommentar da virksomheten det søkes om tillatelse til ikke medfører bruk eller utslipp av radioaktive stoffer. Havforskningsinstituttet: Forventer at Miljødirektoratet ned tilgang til NEMS-databasen gjør en grundig vurdering av omsøkt kjemikalieforbruk. Kystverket: Den antatt representative olje emulgerer relativt raskt og danner stabile emulsjoner, dette vil kunne skape problemer for sjøfugl som befinner seg i sjøoverflaten. Kystverket forventer at beredskapsplanen gjøres kjent for alle involverte parter før en eventuell oppstart av operasjonen. Kystverket anbefaler at det tas jevnlige oppdateringer av satellittbilder under aksjoner. 3

Norges Fiskarlag: Norges Fiskarlag mener det bør iverksettes tiltak for å unngå at det slippes kjemikalier til sjø som har «lav risikoeksponering for egg/larver, fiske og fiskebestanden». Det kreves at Miljødirektoratet legger til grunn føre-var-prinsippet ved vurdering av søknaden fra Talisman Energy Norge AS, og sikrer at risiko for eksponering blir eliminert ved utslipp av borekaks/borevæske fra vannbasert boring. Området har hatt en lengre periode med påvirkning fra utslipp fra forskjellige kilder, og det arbeides hard for å sikre at kommersielt utnyttbare fiskebestander blir bærekraftige og kan høstes også i framtiden. Det blir da feil å tillate utslipp av kjemikalier som kan påvirke de tidligste stadier hos fiskebestandene. Fiskeridirektoratet: Det kan forventes sporadisk fiskeriaktivitet med trål, not og konvensjonelle fiskeredskap i området i omsøkte periode. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Talismans kommentar til Statens Strålevern: Talisman har ingen kommentar til Strålevernets kommentar Talismans kommentar til Havforskningsinstituttet: Talisman har ingen kommentar til Havforskningsinstituttets kommentar Talismans kommentar til Kystverket: Talisman kan bekrefte at beredskapsbehovet er grundig vurdert ut fra beredskapsanalysen og at beredskapsplanen vil bli gjort kjent for alle relevante parter. TENAS tar Kystverkets kommentarer til etterretning. Talismans kommentar til Norges Fiskarlag: Hovedtyngden av utslippene vil være fra vannbasert borevæske og sement, som består av utelukkende miljøvennlige kjemikalier: Barite (PLONOR-kjemikalie), kaliumklorid (løses opp til ioner som finnes naturlig i sjøvann), samt «GEM GP», som brytes hurtig ned, og hverken bioakkumulerer eller er giftig. Letebrønnen Snømus er lokalisert nær Vargfeltet, som inngår i de regionale miljøundersøkelsene i region II. Resultatene fra sedimenter fra de regionale stasjonene viser store naturlige variasjoner over tid. Hittil er det ingenting som tyder på forstyrrelser i faunaen på feltet. Talisman har vurdert at de omsøkte utslippene av kjemikalier vil ha minimal negativ påvirkning på fremtidige fiskeressurser. 4

Talismans kommentar til Fiskeridirektoratet: Talisman har ingen kommentar. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. 5

Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til letebrønnen. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Søknaden omfatter ikke bruk og utslipp av stoff i svart kategori for øvrig. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. Søknaden omfatter ikke bruk og utslipp av stoff i rød kategori for øvrig. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 43,6 tonn stoff i gul kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori 6

tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 385 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Talisman søker om å få bruke oljebasert borevæske 12 1 4 "- og 8 1 2 "- seksjonene samt det planlagte sidesteget. Dette begrunnes med at det er vurdert til å gi den beste boretekniske løsningen. Viktige brønnforhold som Talisman legger til grunn for søknaden om å benytte oljebasert borevæske: Unngå at borestrengen låses fast på grunn av stor friksjon (betydelig økonomisk tap) Formasjonen kan være reaktiv og påvirke slammets sammensetning/emulsjonsegenskaper, det tilsettes derfor kjemikalier som hindrer at væskens egenskaper forringes Stabil oljebasert boreslam er nødvendig ved boring i ustabile/kompakte formasjoner som medfører lang eksponeringstid eller lav borehastighet. Temperatur i reservoarseksjonen, 8 1 2 " hullseksjon, er estimert til å være ca. 130 C. For denne temperaturen vil det oljebaserte boreslammet ha de beste tekniske egenskapene. Erfaring viser at oljebasert borevæske er en fordel for hullstabilitet som igjen gjør kjøring av foringsrør til planlagt settedybde samt sementering lettere (etablering av sikkerhetsbarrierer) All overskuddsborevæske vil bli samlet opp og returnert til land for gjenbruk/deponering. Miljødirektoratet finner at behovet for oljebasert borevæske er tilstrekkelig begrunnet og gir tillatelse til bruk av oljebasert borevæske ved boring av 12 1 4 "- og 8 1 2 "-seksjonene samt sidesteg som omsøkt. Kjemikalier i lukkede system Riggen bruker omtrent 4500 kg stoff i svart kategori i lukkede system per år. De svarte stoffene er hydraulikkoljer, henholdsvis Shell Tellus S2 T32 og Shell Tellus S2 T46. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 7

3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO x fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca.10 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 129 dager. Aktivitet Kraftgenerering (inkludert evt. sidesteg og brønntest) Brønntest (brenning av naturgass, råolje og baseolje) Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx 4089,30 90,30 6,45 1,3 6461,7 8,0 6,6 - Talisman søker om opsjon på å gjennomføre en brønntest, med formål å teste reservoarets dynamikk. Miljødirektoratet anerkjenner viktigheten av at operatøren får mest mulig relevant informasjon fra boring av en letebrønn og tillater derfor aktiviteten. Allikevel vil Miljødirektoratet understreke at utslipp i forbindelse med brønntesting er uønsket, dette gjelder for eksempel utslipp av sot, som har en sterk effekt på både klima og helse. Utslippene i forbindelse med brønntesten skal minimeres ved blant annet optimal forbrenning. På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. 8

Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Området rundt Snømus er ikke definert som et miljøsårbart område. Det er utført en helårlig miljørisiko og beredskapsanalyse for Snømus. Analysen konkluderer med at risikoen før sjøfugl på åpent hav er svært lav i sommersesongen, det beregnes et bestandstap på under 2% av fuglene som er tilstede på åpent hav. Det er ikke beregnet risiko for kystbundne arter da bestandstapet av disse er under 1%. Laveste skadekategori i MIRAmetoden er basert på 1-5 % bestandstap. Det beregnes noe høyere risiko i høst og vintersesongene. Makrell er den eneste arten som gyter under boreperioden. I følge 9

oljedriftssimuleringene kan 2 ruter a 10x10 km få en konsentrasjon av hydrokarboner som er høyere enn 100 ppb, konsentrasjoner som kan være dødelig for fiskeegg og larver. En dødelighet i disse rutene anses ikke å ha bestandsmessig betydning. Vargolje er ansett å være en representativ olje for Snømus. Vargoljen er en voksrik parafinsk olje som vil miste 20-25% av de letteste komponentene i løpet av det første døgnet på sjøen. Oljen vil emulgere vann raskt og emulsjoner som dannes vil være svært stabile. Ettersom oljen har en viskositet som kan vanskeliggjøre tilflyt til tradisjonelt oppsamlingsutstyr anbefaler Sintef at det dimensjoneres med mekanisk oppsamlingsutstyr som innebefatter en Transrec og en HI-WAX-skimmer i barriere 2. HI-WAX-skimmere har lavere opptakskapasitet enn tradisjonelle overløpsskimmere. Vektet rate for et overflateutslipp er 4650 m 3 /døgn. Den korteste drivtiden til land under boreperioden på sommeren er 13 døgn og det forekommer stranding i 47% av alle simuleringene. Talisman planlegger antallet NOFO-systemer i havgående beredskap basert på vektet rate og avhengig av hvilken sesong man borer i. Operatøren mener at det vil være et behov for 4 systemer nær kilden i sommersesongen og 5 i vintersesongen. På åpent hav vil det være behov for 1 system med transrec og HI-WAX skimmer for alle sesonger. Responstiden på det første systemet bør ifølge operatøren være maksimalt 6 timer og fullt utbygd barriere, på inntil 6 systemer, innen 16 timer. I søknaden står det at dimensjoneringen er beregnet med mål om å ikke slippe noe emulsjon videre til barriere 3 og 4 og. Videre refereres det til at resultatet fra simuleringer som tar hensyn til det planlagte beredskapsoppsettet samt vektet rate og varighet viser at det ikke vil være behov for oljevernberedskap i barriere 3 og 4. Oljedriftssimuleringene viser imidlertid at det er betydelig sannsynlighet for stranding av olje. Vi forventer at barriere 1 i åpent hav dimensjoneres for å ta hele den forventede mengden, men vi kan ikke utelukke at barrieren ikke vil være effektiv. Miljødirektoratet vil også påpeke at det, ifølge miljø og risikoanalysen, er ca. 40 % sannsynlighet for rater som er betydelig høyere enn vektet rate. Miljødirektoratet stiller ikke krav til responstider for flere systemer for mekanisk oppsamling enn det som er beskrevet av Talisman. Vi stiller imidlertid krav om at det skal fremgå av beredskapsplanen hvordan ytterligere beredskapsressurser kan mobiliseres dersom utslippet som skal bekjempes viser seg å være større enn det dimensjonerende utslippet. Beredskapsplanen skal også inneholde en plan for oljevernberedskap i barriere 3 og 4. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 54 700 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 10

6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Solveig Aga Solberg senioringeniør Kopi til: Oljedirektoratet Postboks 600 4003 Stavanger Petroleumstilsynet Postboks 599 4003 Stavanger Sentrum Statens strålevern Postboks 55 1332 Østerås Havforskningsinstituttet Postboks 1870 5817 Bergen Nordnes Kystverket Postboks 1502 6025 Ålesund Norges Fiskarlag Postboks 1233 7462 Trondheim Sluppen Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Vedlegg 1 Tillatelse - boring av letebrønn 15/12-24 Snømus PL 672 - Talisman Energy Norge AS 11