Notat. SOGNDAL KOMMUNE Rådmannen. Formannskapet Tenesteleiarar, kommunalsjefar, rådgjevar økonomi



Like dokumenter
Kommuneøkonomi - budsjettåret 2015

Statsbudsjettet 2018 kommuneøkonomi

STATSBUDSJETT Skatt og rammetilskot 2012

Kommuneøkonomi budsjettåret 2013

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016.

Statsbudsjettet kommuneøkonomi

Orientering om statsbudsjett 2015 Flora bystyre

I brevet betyr kommunane primærkommunane, dvs. ikkje kommuneforvaltninga samla.

Statsbudsjettet kommuneøkonomi

I brevet betyr kommunane primærkommunane, dvs. ikkje kommuneforvaltninga samla.

I brevet betyr kommunane primærkommunane, dvs. ikkje kommuneforvaltninga samla.

Kolonne 1 viser rammetilskot til kommunane etter revidert nasjonalbudsjett 2013, eksklusive ufordelt skjønn.

Kommuneøkonomi - budsjettåret 2010

I brevet betyr kommunane primærkommunane, det vil seie ikkje kommuneforvaltninga samla.

Revidert nasjonalbudsjett 2019 og kommuneopplegget for 2020

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining økonomi og personal. Formannskapet Tenesteleiarane. ØP-notat nr 3 Økonomiplan Årsbudsjett 2012

Statsbudsjettet kommuneøkonomi

Kolonne 1 viser rammetilskot til kommunane etter revidert nasjonalbudsjett 2012, eksklusive ufordelt skjønn.

Regjeringens forslag til statsbudsjett 2012: Foreløpig konsekvensvurdering for Bergen kommune

Sakspapir. Årsbudsjett 2015 og handlingsplan med økonomiplan Vedlegg:

Revidert nasjonalbudsjett 2019 og kommuneproposisjonen 2020

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Revidert nasjonalbudsjett 2014 og kommuneopplegget for 2015

Handlingsprogram 2015

I brevet betyr kommunane primærkommunane, det vil seie ikkje kommuneforvaltninga samla.

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabellar for kommunane

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2018.

Revidert nasjonalbudsjett 2017 og kommuneopplegget for 2018

Tabellar for kommunane

Oversyn over økonomiplanperioden Arbeidsgrunnlag av med endringar av

Notat SOGNDAL KOMMUNE. Leiargruppa, Erikka Torgersen og Iris H. Dale. Side 1 av 5. Formannskapet. Til: Kopi:

Tabell B-k. Inntektsgarantiordninga for kommunane 2020

Forslag til statsbudsjett Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Budsjett Økonomiplan Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013

Revidert nasjonalbudsjett 2013 og kommuneopplegget for 2014

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

STATSBUDSJETTET 2020 KOMMUNEOPPLEGGET

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Fylkesmannen Hordaland

Revidert nasjonalbudsjett 2018 og kommuneopplegget for 2019

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan , vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Kolonne 1 viser rammetilskot til kommunane etter revidert nasjonalbudsjett 2014, eksklusive ufordelt skjøn.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Statsbudsjettet for 2020

Kommuneproposisjonen 2018 og Revidert nasjonalbudsjett 2017

Finansiering av dei offentlege fagskolane

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tor Håkon Skomsvold -

SAKSPAPIR. Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sbh Formannskapet /13 SAT Formannskapet /13 SAT.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Sørheim -utvalet sin gjennomgangav inntektssystemet - høyringsuttale

Kommuneøkonomi med høyringa av nytt inntektssystem. Fagdag for folkevalde 2016 Kåre Træen prosjektleiar

Oversyn over økonomiplanperioden

BØ KOMMUNE Økonomiavdelinga

BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap. Finansbyråden. Dato: 5. oktober 2010

Om inntektssystemet. Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot.


Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2019.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Status for kommunane 2015 Revidert nasjonalbudsjett 2016 Kommuneproposisjon 2017 og nytt inntektssystem.

Budsjett Økonomiplan Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2017.

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE OG BARNEHAGAR 2015

Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot (post 62).

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2011

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE OG BARNEHAGAR 2016

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1

Fylkesmannen Hordaland

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommuneproposisjonen 2010 mm.

Om inntektssystemet. Kap. 571 Rammetilskot til kommunar

Statsbudsjettet Møte med stortingsbenken

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNANE

Statsbudsjettet 2019 og det økonomiske opplegget for kommunane

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2014

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Saksframlegg. Sakshandsamar: Erikka Torgersen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 10/992-31

NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNANE

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan

1. vara får også sakspapira, men får særskilt beskjed dersom han må møte.

Oppjustering av skatteoverslaget for 2010 med 650 mill kr for kommunane. Dette gir ein vekst på 7,0 % frå 2009

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 08/ / ØKOMOMIPLAN ÅRSBUDSJETT ØP - notat nr. 1

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2016

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl Stad: Fylkeshuset INNHALD

NOTAT. Frå: Rådmannen. Saka gjeld:

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2015

Kommuneøkonomi. Økonomistyring. Litt om inntektssystemet for kommunane.

Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot (post 62).

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte

Transkript:

Notat Til: Kopi: Frå: Formannskapet Tenesteleiarar, kommunalsjefar, rådgjevar økonomi Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 145 14/1952-14 15217/14 12.10.2014 Økonomiplannotat nr. 3 Økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Innhald 1. Statsbudsjettet 2. Økonomiske rammer drift Konsekvensjustert budsjett og tiltakslista (vedlegg) 3. Investeringsprogram (vedlegg) 4. Betalingshefte (vedlegg) 5. Resultatmål 10 på topp 6. Innspel til økonomiplanen (vedlegg). Statsbudsjettet I økonomiplannotat nr 1 er det gjort greie for revidert nasjonalbudsjett 2014 og kommuneproposisjonen 2015/statlege styringssignal. Regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett for 2015 vart lagt fram den 08.10.14. Nedanfor følgjer eit samandrag av dei viktigaste punkta for kommunesektoren basert på Fylkesmannen sitt samandrag til kommunane, samt ei nærare utrekning/konkretisering av konsekvensar for Sogndal kommune på dei områda det så langt ligg føre informasjon. Kommunane i fylket får ein vekst i frie inntekter på 4,35%, noko som ligg under landssnittet på 4,8%. Sju kommunar ligg over landssnittet, medan 19 ligg under. Av dei 7 kommunane som ligg over landssnittet, har Sogndal kommune den største auken (6,4%). Auken skuldast mellom anna innføring av veksttilskot, der Sogndal kommune er den einaste kommunen som fyller vilkåret om ein vekst i folketalet dei tre siste åra på over 1,6%. Veksten i frie inntekter frå 2014 til 2015 varierer mellom kommunane, og der følgjande faktorar påverkar kommunane ulikt: Endringar i inntektssystemet Endringar i folketalet og alderssamansetjinga Endringar i regionalpolitiske tilskot Endring i tildelt skjønn Endring i kriteriedata Endringar på skatt (skattedel og inntektsutjamning). 1

I budsjettet for 2015 kan kommunane ta utgangspunkt i prognosen for frie inntekter, men må sjølve justere for lokale tilhøve. For 2015 gjeld folketal pr. 1. juli 2014 for innbyggjartilskotet og kriteria som går på aldersgrupper i utgiftsutjamninga. Andre kriteriedata er frå 1. januar 2014. Oppdatering av folketal i inntektsutjamninga vert vidareført med teljedato 1. januar i budsjettåret. I budsjettet har vi lagt inn prognose tala. Veksten i dei frie inntektene må m.a. sjåast i samanheng med auka utgifter for kommunesektoren knytt til folketalsutvikling og pensjon. I kommuneproposisjonen 2015 vart meirutgifter som følgje av folketalsvekst og endring i alderssamansetjinga rekna til 3,1 mrd. kroner. Av desse måtte om lag 2,7 mrd. kroner finansierast innanfor veksten av frie inntekter. Nye befolkningsframskrivingar vart publisert av SSB i juni 2014. Berekningar utført av departementet tyder på at anslaget for 2015 vert redusert med 0,6 mrd. kroner til 2,5 mrd. kroner. Av desse må 2,1 mrd. kroner belastast dei frie inntektene. For 2015 har departementet berekna at pensjonsutgiftene vil auke med 0,5 mrd. kroner utover det som vert kompensert gjennom deflator. Dei auka kostnadene må dekkast av dei frie inntektene. Skatteøyren skal fastsetjast ut frå ei målsetjing om at skatteinntektene for kommunane skal utgjere 40% av dei samla inntektene. For å tilpasse dette vert skatteøyren redusert med 0,15% til 11,25%. Bakgrunnen for dette er avvikling av kommunal medfinansiering i samhandlingsreforma og nye reglar for skattelegging av uførepensjon. Ved utrekning av realvekst i kommunane sine inntekter for 2015, vert det lagt til grunn ein vekta løn- og prisvekst (deflator) på 3% på kommunal tenesteyting, det vil seie ein lønsvekst på 3,3% og ein prisvekst på 2,5% (løn tel om lag 2/3 av deflator). Tiltak som ligg inne i rammetilskotet, og som er medrekna i veksten av frie inntekter: Behov for å styrke helsestasjons- og skulehelsetenesta Styrking av kommunale tenester til rusavhengige og personer med psykiske lidingar Satsing på eit meir fleksibelt barnehageopptak. I tillegg til desse satsingane gjennom kommunen sine frie inntekter er det i 2015 følgjande endringar og nye satsingar: Helse og omsorg Ein auke i investeringstilskotet til heildøgns omsorgsplassar. Auka løyving til dagaktivitetstilbod til demente. Rett til brukarstyrt personleg assistanse for personar under 67 år med langvarig og stort behov. Vidare utbygging av augeblikkeleg hjelp tilbodet. Avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetenesta. Ressurskrevjande tenester o Innslagspunktet vert auka til 1 080 000 kroner o Uendra kompensasjonsgrad på 80% o Auka løyving frå 2014 til 2015. Barnehage og skule Auka fleksibilitet i barnehageopptaket. Styrka satsing på vidareutdanning av lærarar. Styrka satsing på kompetanseheving for barnehagetilsette. 2

Betre sosial profil på foreldrebetalinga i barnehagane ved å foreslå eit nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling frå 01.08.15. Rammetilskotet til kommunane vert auka i samsvar med dette. Maksimal foreldrebetaling i barnehagen aukar frå 01.01.15 med reelt kr. 100 til kr. 2 580 pr. månad. Som følgje av dette vert rammetilskotet redusert. Investeringsramma i rentekompensasjonsordninga for skule- og symjeanlegg vert auka. Fylkesmannen har fordelt ramma for skjønn mellom kommunane. Sogndal kommune sin del er redusert med kr. 400 000 til 1,3 mill. kroner. I tillegg kjem kompensasjon for auka sats arbeidsgjevaravgift med 6,88 mill. kroner. Kompensasjon for arbeidsgjevaravgift har tidlegare vore skilt ut som eigne beløp i fylkesramma, men er frå 2015 lagt inn i basisramma. Fylkesmannen har likevel vald å bruke auka sats i arbeidsgjevaravgift som eit kriterium for skjønnsmidlane i 2015, men utan at kompensasjonen er justert med lønsvekst frå 2014 til 2015. Fylkesmannen skriv vidare at det kan verte aktuelt å vurdere ei nedtrapping frå 2016. Sogndal kommune får og skjønnsmidlar etter helse/sosiale kriterium som følgje av studentar og at kommunen er vekstsenter. Til grunn for Fylkesmannen si vurdering ligg: Kommunal- og regionaldepartementet sitt tildelingsbrev med retningsliner Kommuneproposisjonen for 2015 Eigne vurderingar og analyse av den einskilde kommune. I 2015 held Fylkesmannen att 9,020 mill. kroner til seinare fordeling, av dette er 6. mill. kroner til kommunereforma og fornyings- og innovasjonsprosjekt. Samanlikna med 2014 har dei fleste kommunane fått reduksjon i skjønnsmidlane. Dette har samanheng med at for 2015 er fylkesramma nominelt redusert med 4,6 mill. kroner m.a. som følgje av at 100 mill. kroner i nasjonal ramme for skjønsmidlar no er ført over til innbyggjartilskot. Inntektssystemet omfattar ulike tilskot som inntektsgarantitilskot, distriktstilskot Sør-Noreg, veksttilskot og småkommunetilskot. Av desse tilskota får Sogndal kommune veksttilskot. Konsekvensar for Sogndal kommune på dei områda det så langt ligg føre informasjon. Tiltak Tal for Sogndal Merknader kommune Frie inntekter (prognose) Ein auke på 22,3 mill. kroner til 368,9 mill. kroner (6,4%). Medrekna veksttilskot på 2,1 mill. kroner. Skjønnsmidlar Ein reduksjon på kr. 400 000 til 1,3 mill. kroner Avvikling av kommunal -8 270 000 Rammetilskotet medfinansiering Tilskot gjeldsrettleiing 16 000 Rammetilskotet Redusert eigendel personar/ 23 000 Rammetilskotet dobbeltrom Uttrekk augeblikkeleg hjelp -130 000 Rammetilskotet Brukarstyrt personleg assistent 437 000 Rammetilskotet I tillegg kjem kompensasjon for auka sats arbeidsgjevaravgift med 6,88 mill. kroner. 3

Ikkje kommunale barnehagar 140 000 Rammetilskotet Valfag ungdomssteget 143 000 Rammetilskotet heilårsverknad av endring 2014 Redusert etterspurnad barnehage -355 000 Rammetilskot ved auka kontaktstøtte Reversering kulturskuletilbod SFO -158 000 Rammetilskotet vart teke ut av budsjettet i fjor Reversering gratis frukt/grønt -225 000 Rammetilskotet (i budsjett 2104 står det kr. 75 000) Auka maksimalprisar barnehage -455 000 Rammetilskotet (auka inntekter) Minstekrav foreldrebetaling 163 000 Rammetilskot (reduserte inntekter) barnehage Endring i ansvar for utsending av -26 000 Rammetilskot valkort Helsestasjon og skulehelsetenesta 579 000 Særskild fordeling Utdanning av deltidsbrannpersonell 370 000 Særskild fordeling Positive tal gir ein auke i budsjettet, negative tal ein reduksjon. For barnehageinntektene er det motsett. Økonomiske rammer drift - Konsekvensjustert budsjett og tiltaksliste Det vert her synt til vedlegget. Vedlegget vert ettersendt og gått gjennom i møtet. Investeringsprogram Det vert her synt til vedlagd investeringsprogram. Tekstomtale for kvart investeringsprosjekt vert ettersendt. Det vert vist til vedlegg om utbygging av bueiningar Skulevegen 7A. Alle prosjekta vert gått gjennom i møtet. I tillegg til dei investeringsprosjekta som er lagd inn i investeringsprogrammet har vi fått innspel eller ønskje knytt til følgjande tiltak: Friluftsparkering Fretland. Vegen til Fretland er mykje nytta i samband med mellom anna utfart til Tyldringen. Det er ikkje plass til å parkere i enden av vegen, noko det er trong for. Samla kostnad for å gjere noko med dette er berekna til kr. 250 000. Uteområde Norane oppvekstsenter. Uteområdet har behov for oppgradering. Det er òg nødvendig å gjere tiltak for å leide vatn bort frå området. Dette må gjerast før ein gjer andre tiltak i området. Samla kostnad er berekna til kr 500 000. Utviding av personalavdelinga ved Furuli barnehage. Personalavdelinga er liten noko som medfører at barnehagen manglar garderobeplassar for tilsette (12 plasser/23 tilsette), møte-, arbeids- og grupperom, arbeidsplass for pedagogane og lagerplass. I tillegg er vaskerommet lite. Samla kostnad for utbetringa er berekna til kr. 750 000. Betalingshefte Det vert her synt til vedlegget. 4

Resultatmål 10 på topp Det vert her synt til oversyn over 10 på topp 2014 17 i økonomiplannotat nr. 2. Innspel til økonomplanen Følgjande innspel ligg føre (vedlagd): Kontrollutvalet Framlegg til budsjett for 2015 (vedlegg) Fjærland Bygdautval Søknad om løyving til servicebygg Mundal sentrum (vedlegg). Sogndal og Leikanger kyrkjeleg fellesråd Vedlikehald og investeringsbehov for kyrkja dei neste 4 åra (vedlegg). Sogndal og Leikanger kyrkjeleg fellesråd innspel til budsjett 2015 (vedlegg). Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane budsjett 2015 (vedlegg). Samarbeidsutvalet ved Kaupanger skule budsjett 2015 (vedlegg). FAU v/kvåle skule Auka løyving til Kvåle skule (vedlegg). Ny fleirbrukshall i Sogndal Rapport frå hallgruppa m/vedlegg (vedlegg). Ungdomsrådet Opprusting av parken ved Kaupangseteret (vedlegg) Atle Bondevik Ferdigstilling av siste delen av parsellen Dalavegen - krysset Åbergevegen/Rutlinslid (vedlegg). 5