Nr. 2/06 juni Leder side 2: I dag hjemfall, i morgen...? Stopp EUs tjenestedirektiv! side 4-5 EØS i fokus 6. mai side 8 1. mai Det var kaldt 1. mai i år, men om lag 8 000 var møtte fram på Youngstorget. Vi var på plass, og motstanden mot tenestedirektivet fekk sin plass i toget. Side 3 Vervekampanjen 06 20.04 til 20.06 har Nei til EU vervekampanje. Du kan også gjøre ditt. Send oss navn, så gir vi informasjon og tilbud om medlemsskap til dine venner og kjente. Side 3 Årsmøtet Lederskifte er sjelden vare i Oslo Nei til EU, men nå er det skjedd. Paul Dietrichson er ny fylkesleder. Les mer om årsmøtet og arbeidet vi planlegger i 2006 2007. Side 6 Ope møte på Lambertseter Østensjø og Nordstrand NtEU samarbeidde om ope møte om tenestedirektivet 25.04. Boye Ullmann innleidde for interesserte lagsfolk. Side 6
Arbeidersamfunnets plass 1 0181 OSLO Org nr: 971 539 364 oslo@neitileu.no neitileu.no/oslo Telefon: 23 35 45 97/Faks: 23 35 45 85 Postgiro: 9235 1794064 Kontortider: Man. tors. 09 15 Ansv. red: Paul Dietrichson Red./lay-out: Kjell Sjøli Arnestad Øvrig redaksjon: Anny-Guro Bjørnstad og Shoaib Mohammad Sultan Medlemsblad for Oslo Nei til EU Redaksjonen for dette nummeret ble avsluttet 14. mai 2006 Opplag: 2 600 Trykk: Melsom grafisk as I dag hjemfall, i morgen...? Vi begynner å nærme oss sannhetens time i vårt EØSmedlemskap. Det ble hevdet med stor tyngde før inngåelse av avtalen at naturressursene skulle holdes utenfor, og hjemfallsretten ble konkret nevnt i den sammenheng. Om noen hadde forespeilet oss i 92 at hjemfallsordningen skulle kunne trekkes inn i regelverket og muligens bli fjernet, hadde EØSavstemningen i Stortinget sannsynligvis fått motsatt utfall (det var bare 7 stemmers overvekt for avtalen). Selv om vi både i 92 og forut for folkeavstemningen i 94 falt offer for usaklig propaganda om nødvendigheten av EØS, hadde vi nok allikevel grunn til å føle oss trygge når det gjaldt hjemfallsretten. Men nå har det dynamiske kontrollorganet i EØS, ESA, valgt å utfordre oss. Ved å kreve at også kommunale og fylkeskommunale kraftverk skal gis vederlagsfritt tilbake til staten etter 60 år (regnet fra konsesjonstidspunkt), vil private og offentlige aktører bli likestilt. Hvilket moralsk gjennombrudd! Loven om hjemfall fra 1909 var ment å være et vern mot private oppkjøp av våre naturressurser, med brodd mot utenlandske kapitalinteresser. Loven ble tid- LEDERENS SPALTE: PAUL DIETRICHSON lig utfordret juridisk fordi den kunne tolkes som ekspropriasjon og kunne utløse krav om erstatning etter Grunnlovens 105. Høyesterett avviste kravet i en dom fra 1918. Verdiskapningen fra naturens hånd er til syvende og sist vårt felles eie. Resonnementet er like gyldig i dag, nesten 100 år senere. Slike samfunnsbetraktninger biter ikke på kontrollørene i ESA. Så sitter vi her da igjen og er utlevert EØS-systemets vilkårlige pedanteri. Nå tror jeg de skal få kjørt seg! Det har vist seg at denne saken er blitt nesten symbolsk i kampen for bevaring av våre naturressurser, med tverrpolitisk enighet. For ja-sida er det en pinlig sak fordi den viser hvor langt EUs organer er villige til å gå for å sette til side politisk velfunderte samfunnshensyn i jakten på fri flyt. Og hva betyr den så for oss på nei-sida? Det er en påminnelse om at vi må ta opp selve EØS-medlemskapet på bred front. Hjemfall er bare én av en rekke saker som vil komme veltende inn over oss, med eller uten forvarsel. Både folkestyre og naturressurser er truet så lenge vi har en eller annen tilknytning til EU. At EØS er en uheldig avtale for Norge er det faktisk bred enighet om. Siden vi ikke deler ja-sidas håpløst naïve forestillinger om at vi må inn for å påvirke, må vi komme oss ut av uføret. Når du er misfornøyd med noe, ber du ikke om mer av det samme. Øvre Bersåvatn kraftverk (Foto: Statkraft) Vi må fortsette på saklig grunnlag å vise hvilke negative konsekvenser EØS-avtalen har for Norge. EU-medlemskap virker i dag ganske fjernt og urealistisk. Kampen mot medlemskap går gjennom kampen mot EØS. Vi må slutte å dysses i søvn av medlemskap er enda verre. Den slags selvfølgeligheter dekker over det faktum at vi jevnlig utsettes for byråkratiske og rettslige forordninger uten et fnugg av demokratisk legitimitet. At medlemslandene i EU opplever at folkestyret nærmest er i fritt fall og formelig kveles av alle slags byråkratiske forordninger, er så menn ingen trøst. Det burde snarere gi oss fornyet styrke i kampen mot mini-medlemskapet. På asfalten tar gjerne imot innlegg og tips fra medlemmene i Oslo Nei til EU. Særlig oppfordrer vi lagene til å sende oss melding om arrangementer og møter i bydelene. Send oss stoffet på en diskett, faks eller e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg eller nekte å ta inn stoff som bryter med NtEUs vedtekter. Kontakt: Kjell Sjøli Arnestad, tlf 909 82 712 eller e-post kjell.arnestad@neitileu.no. [ 2 ] [ På asfalten nr. 2/06 ]
Bedre rustet til diskusjoner? Mange kvier seg for å stå på stand, eller for å diskutere EU med arbeidskolleger for den saks skyld, fordi de føler de ikke kan nok. Vanligvis er det ingen grunn til å ikke stupe ut i ordskiftet, men skulle du ønske litt mer grundig bakgrunnsstoff, har Nei til EU utarbeidet to skoleringshefter som kan anbefales. Det ene heftet tar for seg EU-grunnloven, og det andre omhandler EØS. Begge kan lastes ned fra neitileu.no eller bestilles på tlf. 23 35 45 80. Organisasjon 1. mai med stor oppslutnad Sjølv om 1. mai i år kom før det varme veret sette inn, var det ikkje noko i vegen med oppslutnaden på Youngstorget. Toget vart talt til 6 700 og LO skriv at 8 000 var til stades på torget under talene. Gerd Liv Valla var hovudtalar, og LO Oslo kravde i parolane veto mot EUs tenestedirektiv. Ungdom mot EU måtte syta for at denne parolen kom med i toget, det skorta litt på paroleberarar hjå LO. TEKST: KJELL SJØLI ARNESTAD Oslo Nei til EU stilte med parolen Ja til likelønn veto mot EUs tjenestedirektiv!. I overkant av 50 personar gjekk saman med oss. I år hadde vi laga minihandplakatar (sjå bilete), og dei fekk vi delt ut om lag 500 av. Dei var populære av di dei kunne puttast i brystlomma og kombinerast med anna tilfang. I tillegg delte vi ut Standpunkt og verva medlemer. 19 nye namn kom på verveliste denne dagen, takka vera gode vervarar. Randi Solheim sytte for at vi òg i år fekk ein god og varm suppelunsj etter toget. Det plar vera populært, og det kom 17 aktivistar for å varma seg før 1. mai-feiringa heldt fram på dei mange tilskipingane utover kvelden. Mini-handplakatane var ein suksess på Youngstorget. Vervekampanjen 06 Nei til EUs vervekampanjen varer fra 20. april til 20. juni. Oslo Nei til EU har vervet på 1. mai (19 interesserte), og vi har stått to lørdager på stand på Stortorget i mai. I tillegg er lagene sterkt oppfordret til å satse ekstra på verving i denne perioden. Verving nytter, og det er vik- \\\ TEKST: KJELL SJØLI ARNESTAD PÅ STAND I JUNI tig å slå hull på oppfatningen av at dagens regjering garanterer mot EU-medlemsskap. EU-tilhengerne vil utnytte en svak neiside og et oppsving for deres side i opinionen, uansett hvilken regjering som da må ofres. Vi vet at meningen om EU-medlemsskap svinger lett, ikke minst så vi det da Frankrike og Nederland sa nei til EU-grunnloven. Den svingen Oslo Nei til EU holder stands i sentrum to lørdager i juni, før sommerferien kommer og tar oss. kan like godt gå andre veien neste gang. Derfor vil vi gjerne ha tips om folk vi kan spørre om medlemsskap i Nei til EU. Gå gjennom vennekretsen din, vi sjekker hvem som er medlem allerede før vi sender informasjon. Send oss navn kontaktinfo, eller simpelthen send dem til www.neitileu.no. Der er det lett å melde seg inn. 10. juni står vi på Youngstorget og 17. juni finner du oss på Stortorget. Begge dagene fra kl. 12 til 14. Vil du være med, er det bare å møte opp. Ta gjerne kontakt med fylkeskontoret på forhånd. Hva skjer? for EU-motstanderen i hovedstaden 09. 10.06 Kvinneseminar i Østfold Østfold Nei til EU arrangerer kvinneseminar på Kjærnes gjestegård i Våler. Mer info: ostfold@neitileu.no eller 900 25 477 10.06 kl. 12 14 Stand på Youngstorget Vi deler ut materiell og verver på Yougstorget. Alle som vil, kan bli med! 17.06 kl. 12 14 Stand på Stortorget Vi deler ut materiell og verver på Stortorget. Alle som vil, kan bli med! Informasjon om de ulike arrangementene finnes også i alltid oppdatert versjon på våre nettsider. Benytt også anledningen til å melde deg på e-postlista for å få informasjon direkte tilsendt. http://onteu.cjb.net [ På asfalten nr. 2/06 ] [ 3 ]
T-DIR Opprinnelseslandsprinsippet innebærer at en tjenestetilbyder skal følge regelverket i sitt hjemland og ikke der tjenesten utføres. I den nye teksten brukes uttrykket «frihet til å yte tjenester» i stedet for opprinnelseslandsprinsippet. Innholdet i begrepet er trolig den samme, selv om mange uklarheter i direktivet kommer til å måtte avgjøres i EF-domstolen. Frits Bolkestein Stopp EUs tjenestedirektiv! EUs tjenestedirektiv er sannsynligvis det direktivet som vil få størst konsekvenser for vanlig arbeidstakere. Med dette direktivet kan vi risikere lavere miljøstandarder, sosial dumping og mindre rettigheter for både arbeidstakere og myndigheter. Grunnen til dette er at EU ønsker å skape verdens mest konkurransedyktige økonomi. TEKST: JAN ERIK SKRETTEBERG Europaparlamentet og Rådet har fremhevet at fjerningen av rettslige hindringer for opprettelsen av et egentlig indre marked er et meget viktig ledd i gjennomførelsen av de mål som ble fastsatt av Det Europeiske råd i Lisboa, nemlig å gjøre EU til den mest konkurransedyktige og dynamisk kunnskapsbaserte økonomi i verden innen år 2010. Men hva er egentlig tjenestedirektivet? 22. november 2005 vedtok Komiteen for Det indre marked (heretter kalt Komiteen) i EUparlamentet loven om liberalisering av tjenestesektoren. Tjenestedirektivet (gjerne også kalt Bolkestein-direktivet på andre språk) har til hensikt å konkurranseutsette en stor del av tjenestesektoren innenfor det indre markedet. Her er Norge også omfattet gjennom EØS-avtalen. Det er imidlertid en del områder som heldigvis ikke blir rammet av direktivet: - Offentlige helsetjenester og helseinstitusjoners adgang til offentlige midler - Liberalisering av tjenesteytelser av allmenn økonomisk interesse, som er forbeholdt offentlige eller private virksomheter, eller privatisering av offentlige virksomheter som utfører tjenesteytelser. - Direktivet berører ikke medlemslandenes frihet til i overensstemmelse med EU-retten å fastsette hva de mener er tjenesteytelser av allmenn økonomisk interesse, hvordan disse tjenesteytelsene organiseres og finansieres, og hvilke særlig forpliktelser de skal være omfattet av. - Bestemmelser for å sikre kulturell og språklig mangfold eller mangfold i media. - Straffelovgivning - Tjenesteytelser som har et velferdsmessig mål - Arbeidsretten og sosial trygghet - Grunnleggende rettigheter I tillegg finnes det en del tjenester som faller utenfor. Dette er blant annet bank- og forsikringstjenester, transporttjenester, spill, audiovisuelle tjenester og sikkerhetstjenester. Disse tjenestene er stort sett regulert gjennom andre direktiv. Vannforsyning og renovasjon er nå med igjen i forslaget til lovtekst etter at sosialdemokratene i EU-parlamentet forsøkte å få unntatt disse som et ledd i et forslag til kompromiss. Det tjenestedirektivet derimot vil berøre, er kort og greit alle private tjenester og alle tjenester av allmenn økonomisk interesse, men ikke alle tjenester av allmenn interesse. Tjenester av allmenn økonomisk interesse er tjenester som vi stort sett er vant med at har vært offentlig, men som de siste åra i stadig større grad har blitt utsatt for privatisering også her i Norge. Dette er tjenester som post, jernbane, hjemmehjelp, osv. Tjenester av allmenn interesse, er kort og godt tjenester der kapitalen ikke ser det hensiktsmessig å gå inn for å markedsliberalisere og privatisere rett og slett fordi dette er tjenester hvor det vil være umulig eller svært vanskelig å tjene penger. Store protester nei til grunnlovsforslaget i Nederland og Frankrike Motstanden mot EUs tjenestedirektiv var en av hovedårsakene til at både franskmenn og nederlendere avviste forslaget til en egen EU-grunnlov i folkeavstemningen i mai 2005. De motsatte seg, i tillegg til tettere integrasjon, den økte graden av markedsliberalisering som grunnloven ville lagt opp til. I dette ligger mye av årsaken til at Komiteen måtte forandre forslaget sitt til tjenestedirektiv. Men endringene er ikke store. Stort sett er det snakk om andre og mer ulne formuleringer enn det som lå til grunn i det opprinnelige forslaget. Opprinnelseslandsprinsippet er for eksempel tatt ut av teksten og erstattet med frihet til å yte tjenester. Disse endringene kan gjøre det lettere for tilhengerne av tjenestedirektivet å få det igjennom EU-parlamentet, men de har uansett sikret seg ved at det er EU-domstolen som skal fortolke direktivet og bruken av det. Den har som kjent de fire friheter (fri flyt av arbeid, kapital, varer og tjenester) som prinsipp. Stopp direktivet bruk reservasjonsretten! Kampen mot EUs tjenestedirektiv fortsetter ufortrødent såvel i Norge som i resten av Europa. Kravet om at direktivet må vekk og at en ikke aksepterer noe kompromiss, står fast hos størsteparten av fagbevegelsen i Europa. Forslaget skal nå tilbake til EUkommisjonen for å gå gjennom ytterligere høringsrunder før direktivet skal opp til sluttbehandling i EUs ministerråd. Gjennom EØS-avtalen er Norge bundet opp til å vedta et eventuelt tjenestedirektiv dersom det skulle passere hele EUs byråkrati uten å bli stoppet av folkelig press på veien. Tjenestedirektivet vil bety et kraftig angrep på faglige rettigheter, rettigheter som fagbevegelsen og arbeiderklassen har kjempet for å få gjennom i over hundre år. Med et pennestrøk kan disse rettighetene bli en saga blott i løpet av ganske kort tid. Om EU-toppene vedtar tjenestedirektivet, vil vårt krav til regjeringen være tindrende klart: Bruk reservasjonsretten! I EØSavtalen ligger nemlig en uprøvd rett til å reservere seg mot direktiv [D]ersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå (EØS-avtalen, art. 112.1). Etter vårt skjønn vil EUs tjenestedirektiv i høyeste grad skape alvorlige og vedvarende vanskeligheter for folk flest i Norge. Derfor må dagens regjering si nei til å implementere et eventuelt tjenestedirektiv i norsk lovverk! [ 4 ] [ På asfalten nr. 2/06 ]
LO mener tjenestedirektivet er for ullent, YS godtar LO sier i høringsuttalelsen at direktivforslaget er for uklart, blant annet vil EU-domstolen få for stor makt til å tolke uklarhetene i direktivet. Sentralstyret i YS godtar imidlertid forslaget og ser ingen grunn til at Norge skal legge ned veto. Konkurransetilsynet vil derimot ha tilbake det omstridte opprinnelseslandsprinsippet. (Nationen 11.05.06) Vi vil ha veto! To regjeringspartier, organisasjonen Nei til EU og deler av fagbevegelsen har tatt til orde for at vetoretten i EØS-avtalen nå må brukes for første gang. [...] I mellomtiden forventer vi at regjeringa gir noen kraftige signaler inn til EU [...] (Heming Olaussen, Dagbladet 24.04.06) T-DIR «Det er lätt med en lett» På Nei til EUs store og landsomfattande seminar Europeisk motstand vart eg gjort merksam på vevsida www.hyrlett.nu. Hyrlett.nu er eit dynamiskt och snabbväxande bemanningsföretag som hyr ut personal i hela Sverige for å sitera den nemnde vevsida. Alle dei tilsette blir lova å prata bra engelsk, noko som jo er kjekt om kommunikasjonen på arbeidsplassen ikkje skal gå i stå. TEKST: JAN ERIK SKRETTEBERG Sjølve namnet Hyrlett er eit ordspel som spelar på det svenske verbet att hyra som tyder å leiga på norsk. Lett på svensk høyrast i tale ut som bådet ordet for lett og også nemninga for ein person frå Latvia, som heiter Lettland på svensk. Hyrlett.nu vert drive av det latviske bemanningsføretaket SIA Eiropas Eksperti som vart skipa hausten 2004 av tre unge latviske forretningsfolk. No har dei også nådd Sverige etter å ha hatt størsteparten av verksemda si på Dei britiske øyene og Irland. Sjølve ordet bemanningsføretak heitte for berre få år sidan vikårbyrå i norsk terminologi. Dette var eit ord som hadde ein negativ klang i øyra til dei fleste, men som var ein utveg å få seg arbeid hjå to grupper folk. Den eine var dei som hadde problem med å få seg fast arbeid andre stadar, den andre gruppa var studentar, elevar og andre som var ute etter å arbeida litt når dei hadde høve til det. I dag er det mange som arbeider i såkalla bemanningsselskap eller -føretak. Utleige av arbeidskraft gjer at lønene vert pressa nedover og at dei faglege rettane til arbeidarane vert svekte. At det no heiter bemanningsføretak og ikkje vikarbyrå, er rett og slett sminke. Det høyrest ikkje negativt ut, og dessutan er det vorte langt meir vanleg å ha slikt arbeid enn det var tidlegare. No er det arbeidsplassar som kjøper tenester frå desse selskapa, medan du og eg må arbeida i dei for å få til mjølk og brød. Det er kor som er ikkje dette denne artikkelen skal handla om. Denne artikkelen skal handla om brutaliseringa av arbeidslivet me har opplevd etter austutvidinga i EU. Konkurransen frå billeg austeuropeisk arbeidskraft pressar lønene nedover her i vest. I tillegg vert faglege rettar som ein har kjempa for i årevis, truga. Det er ikkje rasistisk å seia dette. Austeuropeiske røyrleggjarar, tømrarar og handverkarar må gjerne koma hit. Føresetnaden er at arbeidsgjevaren syt for at dei får den same løna som ein norsk tømrar med dei same kvalifikasjonane hadde fått. Dette var den norske fagrørsla sitt krav før austutvidinga for to år sidan, men avsløringar i media syner at dette ikkje er gått slik. Mange plassar eksisterer det to kontraktar; ein kontrakt som ein syner til Arbeidstilsynet og ein som gjeld kva arbeidstakaren faktisk får i løn. Den første kontrakten er den kontrakten som har løn og arbeidsvilkår i høve til tariffavtala som fagrørsla har forhandla seg fram til. Den andre kontrakten har ei langt lågare løn og langt lengre arbeidstid, oftast utan tillegg i betalinga for overtid, ubekvem arbeidstid, og så bortetter. Det er her selskap som hyrlett.nu kjem inn i biletet. Dei tilbyd billeg arbeidskraft på den alleuropeiske marknaden, sjølvsagt heilt lovleg etter det regelverket som gjeld i dag. Ved at dei tilbyd lågare timeløn enn ein svensk arbeidar kan tilby, klarer dei å konkurrera ut svenske arbeidarar. Arbeidsgjevar vil sjølvsagt ha størst mogeleg forteneste gjennom selskapet sitt. Gjennom å leiga inn utanlandske arbeidarar, sparer han òg (det er som oftast ein av hankjøn som er arbeidsgjevar) pengar på arbeidsgjevaravgift og sjukepengar. Eg gjekk inn på sida og utgav meg for å ha femten tilsette i eit firma. Desse kosta meg SEK 175 for kvar time, inkludert arbeidsgjevaravgift og moms. Sjølvsagt arbeidde dei òg 37,5-times veke, noko som vel òg er normalt over Kjølen. Med å leiga inn latvisk arbeidskraft, kunne eg spara SEK 70 623 pr månad, seier dei. For med å leiga inn folk frå Hyrlett.nu, ville eg ha maks utgiftar på SEK 95 pr. time for kvar tilsett. Du kan gå inn sjølv og sjå kor fantastisk dette er. Vitja www.hyrlett.nu, klikk deg vidare til räkna och jämför øvst i venstre hjørne og legg inn opplysingar. Kva timeløna for den engelskspråklege latviaren vert, det får me ikkje sjå. Men at det Den polske røyrleggaren var eit symbol i kampen mot EUgrunnloven og tenestedirektivet, og det polske turistkontoret i Frankrike laga ein humoristisk kampanje med teksten Eg vert heime i Polen, kom alle som vil. ikkje er stort, kan det ikkje vera tvil om. Attmed trafficking og anna form for menneskehandel er dette det moderne slaveriet. Austutvidinga har ført til enorme problem for kampen for å halda oppe dei sosiale rettane som fagrørsla har kjempa for i meir enn hundre år. At EU er ein marknadsliberalistisk mastodont som berre tener kapitalkreftene, er dette nok eit døme på. [ På asfalten nr. 2/06 ] [ 5 ]
Årsmøte og ny ledelse Årsmøtet 15. mars valgte ny ledelse i fylkeslaget og la opp arbeidet i tida fram til neste vår. Paul Dietrichson tok over som leder etter Margaret Eide Hillestad, og Jan Erik Skretteberg er ny nestleder. Arbeidsplanen som ble presentert i forrige nummer av På asfalten, ble vedtatt med mindre endringer. Blant annet kom det inn at vi skal jobbe aktivt mot Euratomdirektivet og Schengen-avtalen. Vi skal også belyse lokale EØSproblemer i Oslo. Årsmøtet vedtok også en uttalelse mot Euratom; Nulltoleranse mot atomavfall i varer!. [ 6 ] [ På asfalten nr. 2/06 ] Denne kan leses på www.neitileu.no/oslo. Kristine Mollø-Christensen (leder av representantskapet og ordstyrer) takket Margaret Eide Hillestad og Kjell Arnestad for innsatsen, da de begge gikk av som henholdsvis fylkesleder og nestleder på årsmøtet. Hillestad fortsetter i representantskapet og Arnestad fortsetter som fylkessekretær etter Astrid Kjelsnes, som også sluttet denne dagen for å gjøre ferdig studiene. Fylkesstyret: Paul Dietrichson (leder), Jan Erik Skretteberg (nestleder), Bergljot Heinåli (AU), Magnhild Folkvord (AU, kv.pol. ansv.), Claus Fischer, Shoaib Mohammad Sultan, Torhild Helliesen, Kristen Turtum, Vigdis Vollset (fagpol. ansv.) og Anny Guro Bjørnstad (UmEiOrepr.). Vara: Herlov Øverland, Ida Viksveen Larsen og Ove Rekstad. Representantskapet: Kristine Mollø-Christensen (leder), Kåre André Nilsen (nestleder), Bjørg Njaa, Siri-Lill v.d. Fehr Thowsen, Randi Solheim, Margaret Eide Hillestad, Margit Kristine Tenestedirektivet trugar dei faglege rettane Østensjø og Nordstrand Nei til EU tromma saman til ope møte om EUs tenestedirektiv og korleis det set dei faglege rettane i EU og Noreg i fare. Boye Ullmann, fagleg sekretær i Nei til EU, sytte for at deltakarane fekk ei grundig innføring i direktivet og bakgrunnen for det. TEKST: KJELL SJØLI ARNESTAD Ullmann sette søkjelyset på korleis EU lovfestar marknadsliberalismen og Milton Friedmans økonomiske politikk. Mellom anna peikte han på korleis denne politikken har ført til at mange millionar i USA lever under fattigdomsgrensa, sjølv om dei arbeider i både ein og to jobbar. Timeløn ned mot 4 dollar er ikkje uvanleg. Om lag 70 prosent av BNP i EU-området kjem frå tenesteytande næringar. Difor er det so viktig for EU å rydja hindringar for liberaliseringa av vegen og gjera denne marknaden fleksibel. USA og mange land i Asia har komparative fordelar i høve til EU, dvs. dei har lågare HMSstandardar, lågare løner og dårlegare arbeidsvilkår. For å oppnå dette, er det naudsynt for EU å svekkja dei faglege rettane Har du betalt kontingenten? I år ligger vi litt før fjoråret i forhold til betalte kontingenter, men det er fortsatt rundt 300 medlemmer som ennå ikke har betalt for (og fagrørsla), for so å kunna byggja ned velferdsstaten. Om vi tek ein kikk på utviklinga i Tyskland, ser vi eit grelt døme på nett det. Boye Ullmann avslutta med eit lite sveip innom grunnlovsrøystinga i Frankrike i fjor. Tenestedirektivet var ein av hovudgrunnane til at franskmennene stoppa grunnlova og til at motstanden vart so brei, sjølv på venstresida i landet som ofte har vore positive til EU. Dei 17 som tok del på møtet, 2006. Vi håper dere fortsatt vil være med, særlig i år hvor tjenestedirektivet, et av de mest gjennomgripende EØS-direktivene Norge noen gang kan bli påført, står på dagsorden. I juni ringer vi de som ikke har betalt, slik at de også får en siste sjanse Paul Dietrichson, ny leder i Oslo Nei til EU. Foto: Kjell Arnestad. Indrebø Ims, Ottar Brox, Håvard Tangen og Knut Elgsaas. Kontrollkomiteen: Rolf Fatland (leder), Trond Reitan og Ola Jacob Sønsthagen. Revisorer: Dag Hagen Berg og Torleiv Holmestad. Valgkomiteen: Karl Henrik Seemann (leder), Bente Moseng, Knut Elgsaas, Hedda Haakestad og Lars Rottem Krangnes. drøfta tenestedirektivet grundig i ordskiftet etter innleiinga. Mange var opptekne av sosial dumping. På grunn av kompetanseflukt frå Aust-Europa, fører austutvidinga òg til sosial dumping i desse landa, som tek imot arbeidarar frå endå billegare land lenger aust. Den viktigaste midelen mot sosial dumping, er å krevja tariffløn til alle. Kampen står for tariffløn og trygge arbeidsvilkår, ikkje mot dei austeuropeiske arbeidarane. Boye Ullmann innleier for interesserte delatakarar på ope møte på Lambertseter. til å bli med videre i EU-kampen.
Bidra til julemarkedet Julemarkedskomiteen arbeider med planlegging av markedet gjennom hele året. Vi oppfordrer medlemmer som har gamle bøker de vil gi bort, om å ta kontakt med Oddny Bell, tlf. 22 46 37 43. Vi henter gjerne bøkene hos deg. Julemarkedet er også mye mer enn bare brukte bøker. Er du flink til å strikke? Til å bake, safte, sylte? Er du kunstner, forfatter, artist? Bonde? Eller kanskje noe helt annet? Det aller meste vil være med på å gjøre et allerede fyldig marked enda mer rikholdig. Ta kontakt enten du har saker vi kan selge, eller om du bare ønsker å være med på arbeidet. Verv en venn Vi vil gjerne nå ut til nå ut til enda flere, og da ønsker vi oss tips på personer vi kan kontakte med tanke på medlemsskap. Det kan være familiemedlemmer, andre kjente, eller rett og slett noen du har mistanke om at er EU-motstandere, men som ikke er med i NtEU ennå. Har du slike tips, send inn slippen, og vi vil ta oss av ringingen. Tipse-kupongen Innsender: Tlf: Tips 1: Tlf: Tips 2: Tlf: Tips 3: Tlf: Støtteringen Oslo Nei til EU har en ordnet økonomi. Men vi trenger økte inntekter for å kunne styrke vår informasjonsvirksomhet og motarbeide den ukritiske EU-tilpasningen som nå pågår. Vi oppfordrer derfor medlemmene til å delta i støtteringen med et mindre eller større beløp hver måned eller et engangsbeløp hvert år. Vennligst fyll ut opplysningene i rammen og send dem til: Støtteringen Oslo Nei til EU Arbeidersamfunnets plass 1 0181 Oslo KLIPP Navn: Adresse: Postnr: Poststed: Jeg tegner meg for et månedlig beløp på kr: Jeg vil betale et engangsbeløp på kr: Vi sender deg utfylte giroblanketter. Porto Oslo Nei til EU Arbeidersamf pl 1 0181 OSLO PA 2/2006 Våre lokallag Bydel 1 Gamle Oslo Bente Moseng Etterstadsletta 106 0659 OSLO Tlf: 22 19 81 72 Bydel 2 Grünerløkka Jacob Skjelberg Vardøgata 3 303 0565 OSLO Tlf: 924 88 846 E-post: jacob@okular.no Bydel 3 Sagene Sigurd Gjerde Bentsebrugata 2 0468 OSLO Tlf: 22 38 59 64 E-post: sigurd.gjerde@trygdeetaten.no Bydel 4 St. Hanshaugen Liv Hille Thorvald Meyers gt. 5, leil. 1306 0555 OSLO Tlf: 402 24 038 E-post: livhille@hotmail.com Bydel 5 Frogner Bergljot Heinåli Tostrups terrasse 9 0271 OSLO Tlf: 920 63 975 E-post: medlem@smabrukarlaget.no Bydel 6 Ullern Anne Brinck Skaara Hartmanns vei 21 0284 OSLO Tlf: 22 11 10 30 E-post: skaara@human.no Bydel 7 Vestre Aker Karl Henrik Seemann Bjørnveien 10B 0774 OSLO Tlf: 22 14 27 72 E-post: hseemann@online.no Bydel 8 Nordre Aker Ingunn Leikarnes Rektorhaugen 19 0867 OSLO Tlf: 22 18 31 44 Eivind Stø Midtoddveien 8B 0494 OSLO Tlf: 22 15 27 71 Bydel 9 Bjerke Kari Synnes Rødbergveien 37 0591 OSLO Tlf: 22 65 96 17 Bydel 10 Grorud Kirsten Holstad Ravnkollbakken 39 0971 OSLO Tlf: 22 25 70 24 E-post: kirsten.holstad@smartcall.no Bydel 11 Stovner Herlov K. Øverland R. Schibbyes vei 21 0968 OSLO Tlf: 22 10 42 19 Bydel 12 Alna Jorunn Grandaunet Haugerudveien 63 0674 OSLO Tlf: 22 32 49 12 E-post: jigrandaunet@furst.no Bydel 13 Østensjø Elisabeth Grimstad Vetlandsveien 61B 0685 OSLO Tlf: 907 21 332 E-post: elgrimst@online.no Bydel 14 Nordstrand Rolf Fatland Postdamveien 14 1164 OSLO Tlf: 22 28 25 17 E-post: fatla@frisurf.no Bydel 15 Søndre Nordstrand Trine Dønhaug Høydalsveien 4 1263 OSLO Tlf: 481 75 523 E-post: tridoen@online.no [ På asfalten nr. 2/06 ] [ 7 ]
Til B-PostAbonnement Returadresse: Oslo Nei til EU Arbeidersamfunnets plass 1 0181 OSLO EU-motstand EU-grunnloven ruller videre i Finland Det finske parlamentet har bestemt at ratifikasjonsprosessen i Finland skal gå videre. Selv om Frankrike og Nederland har stemt nei, sier Matti Vanhanen, statministeren, at beskjeden fra Finland er at det er en god traktat. 57 prosent av finnene ønsker folkeavstemning om den grunnloven alle 25 landene må si ja til for at skal bli gjeldende. President Tarja Halonen (bildet) har sagt at hun tviler på om det er lurt å gå videre, siden det neppe er denne grunnloven som blir endelig vedtatt. (EUObserver 12.05.06) EØS i fokus 6. mai Lørdag 6. mai avholdt Oslo Nei til EU et dagsseminar om EØS. Vi i Nei til EU legger vekt på å være godt informert om EØS, både om de uheldige sidene ved avtalen og de alternativene vi har. Dagsseminaret var ment som et bidrag til å heve kunnskapsnivået vårt om disse spørsmålene. Vi hadde valgt å konsentrere oss om tre sider ved EØS; virkningene av avtalen på norsk arbeids- og næringsliv samt politikk, alternativene til EØS, og dessuten et dagsaktuelt tema som har tilknytning til EØS- og Schengen-samarbeidet, nemlig trafficking. TEKST: PAUL DIETRICHSON Harriet Rudd tok opp seminartemaet i sin fulle bredde; EØS frihandelsavtale eller mini-medlemskap?. Hun gikk gjennom EØS-avtalens negative konsekvenser for Norge, både når det gjelder styresett og økonomi. Beslutningsprosessene i EØS er noe vi alle trenger mer innsikt i.vi fikk innprentet de vesentlige forskjellene mellom vår løse tilknytning til EU på den ene siden og fullt medlemskap på den annen. Reservasjonsrett overfor direktiver og større råderett over naturressursene våre ble fremhevet som de viktigste. Vi fikk presentert kjernespørsmålene på en grundig og klar måte. Linn Kolsrud Herning fra Attac ga oss en grundig innføring i alternativene til EØS, med spesiell vekt på WTO. På mange måter er EU og WTO like: - begge har en nyliberal logikk mer marked, mindre demokrati - stor innflytelse for internasjonale storselskaper - lite demokratisk debatt og dårlig innsyn - tåkelegger bevisst vedtak for å gjøre dem vanskeligere å gå imot (jf. tjenestedirektivet i EU og tjenesteavtalen i GATS) - lovfester et økonomisk system (både grunnloven i EU og WTOavtalen) Mens EU har beslutningsmyndighet innenfor de enkelte medlemsland og utsteder direktiver som erstatter nasjonal lovgivning, er WTO en avtale mellom stater om rene handelsbetingelser. Så lenge et land holder seg til regelverket i sin handel Harriet Rudd, utredningsleder i Nei til EU, innleder på seminaret 6. mai. Foto: Kjell Arnestad med andre land, legger ikke WTO seg opp i landets indre forhold Herning ga oss en solid innføring i GATS, tjenesteavtalen til WTO. Denne får mye oppmerksomhet for tida. Striden står om hvilke tjenester som skal åpnes for konkurranse fra firmaer i andre land, og spesielt u-landene er fristende markeder for mange tjenesteytende firmaer i i-land. Journalist Sissel Henriksen var siste innleder på seminaret. Hun tok for seg problemene rundt trafficking og hvordan EØS og Schengen gjør dem vanskeligere å løse. Schengen-samarbeidet skaper dårligere grensekontroll og EØS sitt regelverk setter en høyere terskel for å utvise overgripere. Utenfor EØS er disse problemene noe lettere å hanskes med, selv om Henriksen konstaterte at problemet nok stikker dypere enn det rent juridiske. Det ble til slutt en konstruktiv meningsutveksling om temaet rent generellt. Alt det som ble presentert på seminaret var av høy kvalitet, og vi som deltok fikk med oss solide argumenter i det videre arbeidet for å bli kvitt mini-medlemskapet. [ 8 ] [ På asfalten nr. 2/06 ]