Hovedplan avløp 2013-2016

Hammerfest kommune Hovedplan avløp 2013-2016 2012-12-31

A03 2012-12-31 Hovedplan avløp 2013-2016 aenii safol aenii Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 279, NO-9711 Lakselv Kirkeveien 5, NO-9700 Lakselv n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 2 av 57

Innhold 1 Innledning 6 2 Rammevilkår 7 2.1 Statlige rammevilkår 7 2.1.1 EU-direktiv 7 2.1.2 Forurensningsloven 7 2.1.3 Nytt regelverk for avløpssektoren konsekvenser for Hammerfest kommune 10 2.1.4 Annet lovverk 13 2.2 Klima og klimaenderinger 15 2.3 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyser) 15 2.3.1 Generelt 15 2.3.2 Bygge- og anleggsarbeid 16 2.3.3 ROS-vurderinger i hovedplanarbeidet 16 2.4 Kommunale rammevilkår 18 2.4.1 Kommunale planer 18 2.4.2 Kommunale gebyrer 18 2.4.3 Befolkningsutvikling 19 2.4.4 Forskrift om rammer for vannforvaltningen 19 3 Tilstands- og situasjonsbeskrivelse 20 3.1 Prosess - miljømål for vannforekomstene 20 3.1.1 Innledning 20 3.1.2 Kartlegging av status og fastsetting av overordnede mål og miljømål 20 3.2 Fjorder og kystfarvann 22 3.2.1 Hammerfest by 23 3.2.2 Rypefjord 25 3.2.3 Leirvika 27 3.2.4 Akkarfjord Bekkeli 29 3.2.5 Forsøl 31 3.2.6 Kårhamn 33 3.2.7 Akkarfjord Sørøya 35 3.3 Ferskvannsresipienter 37 3.3.1 Storvannet 37 3.3.2 Mellomvannet 39 3.3.3 Indrefjordelva 41 4 Mål og resultatområder 43 4.1 Hovedmål for avløp og vannmiljø 43 4.2 Miljømål 43 4.2.1 Resipientforhold 43 4.2.2 Miljømål for vannforekomstene i Hammerfest kommune 44 n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 3 av 57

5 Valg av tiltak og tiltaksplan 45 5.1 Generelle problemstillinger 45 5.1.1 Resipientundersøkelser 45 5.1.2 Saneringsplan 45 5.1.3 Fremmedvann 45 5.1.4 Private avløpsanlegg 46 5.1.5 Slam- og silgodshåndtering 46 5.2 Avløpsområde Hammerfest 47 5.2.1 Hammerfest by 47 5.2.1.1 Hovedplantiltak - Hammerfest 48 5.2.1.2 Saneringstiltak - Hammerfest 49 5.2.2 Storvannet 49 5.2.2.1 Hovedplantiltak Storvannet 49 5.2.2.2 Saneringstiltak Storvannet 50 5.2.3 Avløpsområde Rypefjord 52 5.3 Avløpsområde Kårhamn 52 6 Handlingsplan og økonomi 53 6.1 Generelt 53 6.2 Handlingsplan 53 6.3 Endring driftskostnader 55 6.4 Selvkost avløp 56 6.5 Gebyrutvikling 57 VEDLEGG Vedlegg 1 Selvkostberegning Vedlegg 2 Handlingsplan 2013-2018 Vedlegg 3 Kostnadsberegning for avløpsområder - hovedplantiltak Vedlegg 4 Kostnadsberegning for foreslåtte saneringstiltak Vedlegg 5 Driftskostnader Vedlegg 6 Investeringer delt i avskrivningsperioder Vedlegg 7 Kostnadsberegning for Rypklubben RA Vedlegg 8 PE-beregning Hammerfest kommune TEGNINGER 5113346-Z101 Rensedistrikt Hammerfest - Nye hoved-/saneringsplantiltak 5113346-Z102 Avløpsområde Rypefjord - Nye hoved-/saneringsplantiltak n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 4 av 57

Sammendrag Formålet med Hammerfest kommunes hovedplan for avløp herunder vannmiljø, er å sørge for at de av kommunens vannforekomster som berøres av avløpsvann oppnår og opprettholder god økologisk miljøtilstand. Gjennom arbeidet med hovedplanen skal Hammerfest kommune ta vare på sine vannressurser og sørge for at disse med sin gode miljøtilstand er en stolthet for kommunen. Hovedutfordringen for Hammerfest kommune i hovedplanperioden er å samle dagens 12 avløpsutslipp i Hammerfest by, og etablere ett felles renseanlegg for avløpsområdene Hammerfest og Rypefjord. Dette er nødvendig for å innfri rensekravene i Forurensningsforskriften, og fristen for å oppfylle rensekrav er satt til 31.12.2015. Kommunen tar sikte på å ha bygd renseanlegget og det vesentligste av overføringssystemet innen fristen, men på grunn av arbeidets omfang regner en med å måtte bruke deler av neste planperiode frem mot 2018 før alt overføringssystem med pumpestasjoner, pumpe- og overføringsledninger er på plass. Gjennom hovedplanen er det planlagt flere tiltak for å redusere avløpsanleggenes sårbarhet og risikoen for uønskede hendelser, blant annet: Nytt avløpsrenseanlegg skal være robuste anlegg med god margin til gjeldende primærrensekrav. Avløpsvannet skal samles slik at renset utslipp går til en resipient med god kapasitet Nye avløpsanlegg skal tilpasses klimautfordringer med hensyn til havnivåstigning og økt nedbør Organisasjonens kapasitet og kompetanse skal styrkes Det skal gjennomføres ROS-analyser ved bygging og oppgradering av avløpsanlegg I tillegg til de store løftene forbundet med ny anleggsstruktur og økt rensegrad må kommunen ha fokus på fortsatt fornying av ledningsnettet, sanering og utbedring av anlegg som ikke fungerer tilfredsstillende, kontroll og tilsyn, påslipp til offentlig nett, opprydding i private utslipp, miljøovervåkning, og slamhåndtering. Tiltakene i handlingsprogrammet innebærer investeringer på 96,7 mill. kroner i planperioden 2013-2018 som lånefinansieres. Årlige driftskostnader vil øke med ca. 1,15 mill. kroner, fra 3,7 mill. kroner til 4,85 mill. kroner i perioden 2013-2016, i hovedsak tilknyttet økte driftskostnader for det planlagte primærrenseanlegg. Ovennevnte investeringer innebærer at årsgebyret for en gjennomsnittlig enebolig på 50 m 2 må økes fra 1 983,- kroner i 2012 til ca. 2 615,- kroner i 2016. Gjennomsnittlig avløpsgebyr i Finnmark for en bolig på 120 m 2 er 2 879,- kroner ekskl. mva i 2012. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 5 av 57

1 Innledning Hovedplan avløp skal være kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren. Den skal gi grunnlaget for de overordnede politiske beslutningene på sektoren og være til hjelp ved revisjon av kommuneplan, økonomiplan og handlingsprogram. I planen er kommunens vann og vassdrag satt i sentrum. Ved prioritering av tiltak er det lagt vekt på hvor det er viktigst å ha god vannkvalitet. Planen beskriver først de statlige og kommunale rammebetingelsene som gjelder for avløpssektoren. Deretter beskrives kommunens vann og vassdrag. Målsettinger for vannkvalitet i vassdragene drøftes. Planen beskriver deretter avløpsanleggene i kommunen. Målsettinger fastsettes, og aktuelle tiltak for å oppnå målsettingene drøftes i en tiltaksanalyse. Til slutt er det fastsatt en handlingsplan for hovedplanperioden. Hovedplanen skal rulleres hvert 4. år. Handlingsplanen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettarbeidet. Hovedplanen har blitt utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående: Espen Salomonsen (prosjektleder) Jan Tor Pedersen Trond Nyseth Leif Inge Nilsen Sivilingeniør Arne Niittyvuopio fra Norconsult AS har vært engasjert som rådgivende ingeniør for prosjektet. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 6 av 57

2 Rammevilkår 2.1 STATLIGE RAMMEVILKÅR Norge fører en resipientorientert forurensningspolitikk. Det innebærer bl.a. at miljøtilstanden i vannforekomsten tillegges stor vekt når det stilles krav i forbindelse med søknad om tillatelse til forurensende utslipp. Kommunene oppfordres til å fastsette miljømål (jf. 97:02 Miljømål for vannforekomstene). Retningslinjer og anbefalte miljøkvalitetsnormer) for sine vannforekomster for å ivareta de ulike brukerinteressene og spesielle kvalitetene knyttet til hver resipient. 2.1.1 EU-direktiv Avløpsdirektivet Kravene i EUs avløpsdirektiv omfatter i hovedsak tettbebyggelse med samlet utslipp: 1. større enn 10.000 pe med utslipp på sjøstrekningen Svenskegrensen - Lindesnes og større enn 2.000 pe med utslipp til ferskvann eller elvemunning 2. større enn 10.000 pe med utslipp på sjøstrekningen Lindesnes - Grense Jakobs Elv. For tettbebyggelse med utslipp mindre enn 10.000 pe til sjø og 2.000 pe til ferskvann eller elvemunning gjelder nasjonale føringer. Kravene i avløpsdirektivet og nasjonale føringer for utslipp mindre enn 10.000 / 2.000 pe, er nå implementert i et nytt felles regelverk for hele avløpssektoren som ble gjort gjeldene fra 1.1.2007. Vanndirektivet Det overordnede målet med EUs vanndirektiv er å fastlegge en ramme for beskyttelse av vassdrag og sjøer, brakkvann, kystvann og grunnvann. Direktivet stiller krav om helhetlig og felles forvaltning av vassdrag, grunnvann og kystvann på tvers av dagens administrative grenser. Vanndirektivet fokuserer på økologi og bruk av miljømål for å oppnå god økologisk tilstand. Gjennomføringen av direktivet vil føre til økt behov for kartlegging og overvåking av vassdrag, grunnvann og kystvann. 2.1.2 Forurensningsloven Nytt regelverk for avløpssektoren Miljøverndepartementet vedtok 23.12.05 et nytt regelverk for avløpssektoren. Det nye regelverket ble gjort gjeldene fra 1.1.2007. Det nye regelverket er vedtatt som del av Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften: Del 4 om avløp, kapitler 11-16). Forurensningsforskriften ble vedtatt 1.6.2004, og er en samleforskrift for alle bestemmelsene i forurensningsloven. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 7 av 57

Forskriftsforslaget dekker hele avløpssektoren og opphever flere eksisterende forskrifter, - bl.a. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg av 12.4.2000 og Forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler av 01.10.1983. Tabell 2.1 Innhold i nytt felles regelverk for avløpssektoren Kapittel 11 Generelle bestemmelser om avløp formål og virkeområde forurensningsmyndighet definisjoner kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer rapportering og statusrapport områdeinndeling endring av vedlegg 2 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Kapittel 12 Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15 Kapittel 15A Kapittel 15B Kapittel 16 1.1 Inndeling i følsomme / mindre følsomme områder 1.2 Områdeinndeling 1.3 Tettbebyggelser med nitrogenfjerningskrav 2.1 Analyseparametere 2.2 Analysemetoder 2.3 Drifts- og vedlikeholdsavtale Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra hus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomheter med utslipp mindre enn 50 pe 1. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser Gjelder for kommunalt avløpsvann med utslipp større enn 50 pe, men mindre enn 2.000 pe til ferskvann, 2.000 pe til elvemunning eller 10.000 pe til sjø. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser Gjelder for kommunalt avløpsvann med samlet utslipp større enn 2.000 pe til ferskvann, 2.000 pe til elvemunning eller større enn 10.000 pe til sjø. Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann Påslipp virkeområde (påslipp offentlig nett, utslipp fotokjemikalier og amalgam) forurensningsmyndighet lovlig utslipp påslipp til offentlig avløpsnett fotokjemikalieholdig avløpsvann amalgamholdig avløpsvann forholdet til eksisterende utslipp Rensing av avløpsvann virkeområde for kapittel 15B (> 2.000 pe til ferskvann og elvemunning, > 10.000 pe til sjø) avløpsdirektivet forurensningsmyndighet, utslippstillatelse og kontroll Vann- og avløpsgebyr I det nye avløpsregelverket er Norge delt inn i 3 ulike resipientområder, jf. Figur 1: 1 pe = personekvivalent. 1 pe = den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5) på 60 gram oksygen pr. døgn. Beregning av antall pe skal skje i tråd med NS 9426 - Bestemmelse av personekvivalenter (pe) i forbindelse med utslippstillatelse for avløpsvann. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 8 av 57

a) Følsomme områder; kyststrekningen fra Svenskegrensa til Lindesnes med tilhørende nedbørfelt og Grimstadfjordområdet b) Normale områder; ferskvannsforekomster i Norge som ikke er klassifisert som følsomme. c) Mindre følsomme områder; Kystfarvann og elvemunninger fra Lindesnes til Grense Jakobselv som ikke er klassifisert som følsomme. Figur 1 Områdeinndeling iht. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11 i den gjeldende avløpsforskriften Figur 1 viser at utslipp til sjø i Hammerfest kommune ligger i område som er definert som «mindre følsomme områder», mens ferskvannsforekomstene kan betegnes som «normalområder». n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 9 av 57

Tabell 2.2 Myndighetsfordeling mellom fylkesmann og kommunene Kommunen er forurensningsmyndighet for: Påslipp til offentlig avløpsnett Kommunene får vesentlig økt myndighet til å regulere virksomheter som har påslipp til offentlig avløpsnett gjennom enkeltvedtak eller forskrift. Utslipp av kommunalt avløpsvann som omfattes av kapittel 12 og 13 Kapittel 12 omfatter alle avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe. Kapittel 13 omfatter alle avløpsanlegg med utslipp mindre enn 2.000 pe til ferskvann eller elvemunning eller 10.000 pe til sjø. Utslipp av oljeholdig avløpsvann Grenseverdier for utslipp av oljeholdig avløpsvann er fastsatt i gjeldende forskrift, men kommunen kan i enkeltvedtak fastsette tilleggskrav, strengere krav eller lempeligere krav. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for: Utslipp av kommunalt avløpsvann som omfattes av kapittel 14 og kapittel 15B Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for alle utslipp som omfattes av EUs avløpsdirektiv, dvs. alle utslipp større enn 2.000 pe til ferskvann og elvemunninger og større enn 10.000 pe til sjø. For Hammerfest kommune innebærer dette at Fylkesmannen blir forurensningsmyndighet for alle utslipp i kommunen som er større enn 10.000 pe, jfr. fremtidig Rypklubben renseanlegg. Utslipp av fotokjemikalie- og amalgamholdig avløpsvann Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for utslipp av fotokjemikalieholdig og amalgamholdig avløpsvann. 2.1.3 Nytt regelverk for avløpssektoren konsekvenser for Hammerfest kommune Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende (<50 pe) Utslipp fra mindre avløpsanlegg (<50 pe) reguleres i kapittel 12 Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende. Rensekravene ved utslipp til følsomt område avhenger av om det er knyttet brukerinteresser til resipienten eller om det er fare for eutrofiering, jf. Tabell 2.3. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 10 av 57

Tabell 2.3 Utslipp til følsomt og normalt område ( 12-8) Resipienttype Resipienter der det foreligger brukerinteresser Krav til rensing 90 % reduksjon av fosfor 90 % reduksjon av BOF 5 Resipienter med fare for eutrofiering, men uten bestemte brukerinteresser Resipienter uten bestemte brukerinteresser eller fare for eutrofiering 90 % reduksjon av fosfor 70 % reduksjon av BOF 5 60 % reduksjon av fosfor 70 % reduksjon av BOF 5 Renseeffekten skal beregnes som årlig middelverdi. Dersom det kun slippes ut gråvann, skal gråvannet gjennomgå rensing i stedegne løsmasser eller tilsvarende. Det stilles krav til dokumentasjon av rensegrad, utforming og drift av renseanlegg. Kommunen kan vedta lokal forskrift for hele eller deler av kommunen, jf. 12-6. Utslippstillatelser gitt etter gjeldende regelverk (forurensningsloven og forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg) fram til 1.1.2007 vil fortsatt være lovlige. Kapittel 13. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser (50<pe<2000 til ferskvann/elvemunning, 50<pe<10.000 til sjø) Utslipp fra avløpsanlegg fra 50 pe opp til 2.000 pe ved utslipp til ferskvann eller elvemunning (følsomt og normalt område), og fra 50 pe opp til 10.000 pe ved utslipp til sjø (mindre følsomt område) reguleres gjennom kapittel 13 i den nye avløpsforskriften. Kapittel 13 gjelder ikke for utslipp av sanitært avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe. Ved utslipp til følsomt og normalt område kreves 90 % reduksjon av fosformengden beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget. Rensekravet er uavhengig av evt. brukerinteresser eller tilstanden i resipienten. Ved utslipp til mindre følsomt område kreves 20 % reduksjon av SS og mindre enn 100 mg SS/l ved utslipp, dvs. sil med lysåpning maks. 1 mm eller slamavskiller utformet i samsvar med 13-11. Det stilles for øvrig krav til dimensjonering, utforming og drift av tilhørende avløpsnett ( 13-6). Den ansvarlige skal bl.a. ha oversikt over alle overløp på avløpsnettet, og lekkasjer av betydning. Det stilles også krav om at renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes av fagkyndige, jf. 13-11. Renseresultatene skal dokumenteres ved prøvetaking, jf. 13-12. For anlegg med utslipp til følsomt område og med fosfor som renseparamenter, skal det tas døgn- eller ukeblandprøver. For anlegg under 1.000 pe skal det tas 6 prøver pr. år. Anlegg større enn 1.000 pe har krav om 12 prøver pr. år. Den ansvarlige må ha et system for å vurdere analyseresultatene, og ev. justere renseanlegget for å tilfredsstille krav til rensing ( 13-15). Analyseresultat og andre nødvendige opplysninger skal rapporteres til kommunen innen 1. februar hvert år, jf. 13-17. Utslipp etablert før 1.1.2007, som ikke økes vesentlig, er fortsatt lovlige. Slike utslipp må likevel tilfredsstille kravene til avløpsnett, lukt, utforming og drift, rapportering og prøvetaking, jf. 13-8. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 11 av 57

Kapittel 14. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser ( 2000 pe til ferskvann/elvemunning, 10.000 pe til sjø) Gjelder for utslipp fra avløpsanlegg med samlet utslipp større enn eller lik 2.000 pe til ferskvann eller elvemunning og større enn eller lik 10.000 pe til sjø. Kapittel 14 gjelder ikke for utslipp av sanitært avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe. Følgende definisjon av rensegrad gjelder i kapittel 14: Tabell 2.4 Definisjon av rensegrad ( 14-2) Rensegrad Primærrensing Sekundærrensing Fosforfjerning Nitrogenfjerning Krav til rensing 20 % reduksjon av BOF 5 eller < 40 mg O 2 /l ved utslipp 50 % reduksjon av SS eller < 60 mg SS/l ved utslipp 70 % reduksjon av BOF 5 eller < 25 mg O 2 /l ved utslipp 75 % reduksjon av KOF CR eller < 125 mg O 2 /l ved utslipp 90 % reduksjon av fosfor 70 % reduksjon av nitrogen Kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel11 i den gjeldende avløpsforskriften, skal gjennomgå sekundærrensing. Definisjon «Mindre følsomt område» i avløpsforskriften gjelder «kystfarvann og elvemunninger fra Lindesnes til Grense Jakobselv som ikke er klassifisert som følsomme». Fylkesmannen kan fastsette mindre omfattende rensing enn sekundærrensing for kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mellom 10.000 pe og 150.000 pe til sjø, forutsatt att: a) Resipienten kan klassifiseres som mindre følsom, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel11 i den gjeldende avløpsforskriften. b) Utslippene minst har gjennomgått primærrensing og c) Den ansvarlige gjennom grundige undersøkelser kan vise at utslippene ikke har skadevirkninger på miljøet. Det stilles for øvrig krav til dimensjonering, utforming og drift av tilhørende avløpsnett ( 14-5). Den ansvarlige skal bl.a. ha oversikt over alle overløp på avløpsnettet, og lekkasjer av betydning. Det stilles også krav om at renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes av fagkyndige, jf. 14-10. Renseresultatene skal dokumenteres ved prøvetaking, jf. 14-11. Prøvene skal være representative for avløpsvannet og tas vha. et automatisk, mengdeproporsjonalt prøvetakingssystem. Det skal tas døgnblandprøver når prøven skal analyseres for BOF 5, KOF CR eller SS. Det skal tas døgn- eller ukeblandprøver når prøven skal analyseres for tot-p eller tot-n. Det skal minst tas følgende antall prøver: a) 6 prøver/år fra avløpsanlegg under 1000 pe b) 12 prøver/år fra avløpsanlegg mellom 1000 og 10.000 pe c) 24 prøver/år fra avløpsanlegg større eller lik 10.000 pe n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 12 av 57

Utslipp etablert før 1.1.2007, som ikke økes vesentlig, er fortsatt lovlige. Slike utslipp må likevel tilfredsstille kravene til avløpsnett, overvåking, utforming og drift av renseanlegg, prøvetaking, analyse, vurdering av analyseresultater og varsling av avvik fra rensekrav, jf. 14-17. Innskjerping av rensekravet i kapittel 14 Tidligere var det mulig å dele opp tettbebyggelser hvis den ansvarlige kunne dokumentere at utslippene fra hver enkelt tettbebyggelse som ble ført til forskjellige resipienter, ikke påvirket hverandre. Muligheten for oppdeling av tettbebyggelser til mindre tettbebyggelser for å unngå strengere rensekrav er nå fjernet fra avløpsforskriftens 11-3 k. Frist for ferdigstillelse av avløpsrenseanlegg for større tettbebyggelser (>10.000 pe) i mindre følsomt område er satt til 31.12.2012. I henhold til 14-17 kan Fylkesmannen utsette fristen ved utslipp til mindre følsomt område, dersom tillatelsens krav til rensing er mer lempelig enn sekundærrensing iht. 14-6 til 14-8. Fristen kan ikke utsettes lengre enn til 31. desember 2015. 2.1.4 Annet lovverk Internkontrollforskriften Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskriften) ble fastsatt ved kgl.res. 06.12.1996, med ikrafttredelse 1.1.1997. Plikten til å etablere system for internkontroll gjelder for virksomheter som omfattes av forurensningslovgivningen, dersom virksomheten sysselsetter arbeidstaker, jf. internkontrollforskriften 2. Plikten til å ha internkontroll gjelder altså ikke eiere av boliger eller hytter. Internkontrollforskriften berører kommunen både som anleggseier og som tilsynsmyndighet. Kommunen skal ha etablert system for internkontroll for de avløpsanleggene kommunen har ansvar for å drive. Som forurensningsmyndighet skal kommunen kontrollere at: Utslippstillatelsen, krav i lokal forskrift mv. overholdes Virksomheten har etablert et forsvarlig internkontrollsystem Slam Ubehandlet slam og ristgods fra avløpsanlegg er definert som farlig avfall og reguleres dermed av kapittel 11 i Avfallsforskriften. Behandlet og hygienisert slam som skal brukes som gjødsel eller i kompost, reguleres av gjødselvareforskriften. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 Plan- og bygningsloven berører avløpsanlegg på flere måter, bl.a.: Som søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven ( 20-1 a), e) og k)) Krav om tilknytning til offentlig avløpsledning ( 27-2) Krav om at grunn bare kan deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- og miljøforhold ( 28-1) Føringer og krav som følger av vedtatte arealplaner og reguleringsplaner n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 13 av 57

Ved behandling av enkeltsaker kan byggesaksbestemmelsene benyttes for å koordinere krav og saksgang på en effektiv måte bl.a. ved Bruk av forhåndskonferanser til å informere om avløpsforholdene i området, aktuelle lokale forskrifter, skjemaer og retningslinjer, krav til innhold i søknad om utslippstillatelse, ev. krav til ansvarlige ut fra forurensningsmessige forhold, koordinering av saksbehandling, m.m. Inkludere forurensningsmessige forhold i kontrollplaner Bruke godkjenningskravene etter plan- og bygningsloven til også å ivareta forurensningsmessige forhold, der kravene til kompetanse er relevant Kommunehelsetjenesteloven Aktuelle forskrifter med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven er: Forskrift av 25. april 2003 om miljørettet helsevern Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. (drikkevannsforskriften) av 4. desember 2001. Kommunen kan ved forskrift eller enkeltvedtak forby enhver virksomhet som kan medføre fare for forurensning av drikkevann, jf. 4, for eksempel ved forurensning av tilsigsområde og vannkilde. Rundskriv IK-21/94 med nye vannkvalitetsnormer for friluftsbad (rundskriv fra Statens helsetilsyn). Lokale helsemyndigheter har tilsynsansvar når det gjelder vannkvalitet for friluftsbad, og myndighet til å stenge badeplassen dersom vannprøver over lengre tid viser ikke akseptabel vannkvalitet. EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) Hovedmålet med vanndirektivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, av både vassdrag, grunnvann og kystvann. Det skal settes miljømålene som skal være konkrete og målbare. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjord til fjell, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning. Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vannforekomstene. Tilstanden måles både ut fra økologiske og kjemiske forhold. Der det viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om god tilstand, eller det vil medføre uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelsen eller fastsette mindre ambisiøse miljømål. For vannforekomster som ut fra nærmere angitte kriterier er pekt ut som sterkt modifisert, gjelder egne, tilpassede miljømål. Dette er vannforekomster som har så store naturinngrep (for eksempel vannkraft) at god status ikke kan nås. Direktivet stiller også krav til at det gjennomføres tiltak mot forurensning av vann i forhold til en liste over prioriterte kjemiske stoffer er særskilt farlige for livet i vannet. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 14 av 57

2.2 KLIMA OG KLIMAENDERINGER Klimaet i Hammerfest er et typisk kystklima, med forholdsvis kjølige somre og milde vintre. En stor andel av nedbøren faller som regn, og lengre perioder med tele i bakken forekommer sjelden. Middeltemperaturen over ett år er 1,7 ºC, gjennomsnittlig årsnedbør er 820 mm. De største og mest intensive regnepisodene forekommer på høsten Som følge av økt global oppvarming er det ventet at vi overskuelig fremtid vil få større, hyppigere og mer intense nedbørhendelser. Klimaprognoser tilsier en økning i nedbørvolum på Nord-Troms og Finnmark med inntil 25 % på årsbasis frem til år 2100. Ekstremhendelsene vil kunne øke med 40-50 % i intensitet, det vil si kraftig økning i intensitet for de dimensjonerende nedbørhendelsene. Historiske data fra nedbørmålinger viser at en de siste 10 årene allerede har hatt en markert økning i nedbørvolum, og at ekstremhendelsene kommer stadig hyppigere. Utviklingen er således allerede en realitet som må tas hensyn til blant annet ved planlegging av vann- og avløpsanlegg. Klimaprognoser indikerer også at sjøvannsnivået i området rundt Hammerfest i år 2050 kan bli ca. 19 cm (kt. 2,36 NN1954) høyere enn i dag. Videre tilsier prognoser en økning i stormflonivå med 65 cm (kt. 2,87 NN1954) frem til år 2100. Derfor er det viktig at man ved planlegging av nye anlegg og ved tiltak på eksisterende anlegg nær kystlinja tar hensyn til disse prognosene for fremtidig økning av havnivå. Tallene for havstigning er hentet fra DSB-rapport «Havstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner», revidert utgave, 2009. 2.3 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSER) 2.3.1 Generelt Det finnes ikke i dag veiledningsmateriell som er tilpasset for utarbeidelse av ROS-analyse av avløpsanlegg. Avløpsanlegg er definert som kritisk infrastruktur og det er viktig å gjennomføre et systematisk arbeid for å identifisere uønskede hendelser som kan inntreffe i systemet og sette dette ut av drift eller påføre andre skader og ulemper for abonnenter og ikke minst for vannmiljø. Når det gjelder vannforsyning finnes det i dag flere omfattende veiledningsmateriell for gjennomføring av ROS-analyser og utvikling av beredskap innen vannforsyning. Denne veiledningen kan ved noen mindre tilpasninger av kriterier legges til grunn ved gjennomføring av en analyse for avløpssystemet, herunder virkninger på vannmiljø. Den trinnvise metodikken som er beskrevet i veiledning for vannforsyning (Mattilsynets veiledning - Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen) kan med fordel legges til grunn for en analyse av avløpssystemer. Det er her viktig å påpeke at en slik analyse ikke er en dyp og omfattende teknisk analyse til bruk for vurdering av teknisk sikkerhet i anlegget. Det viktigste vil være å verifisere robuste løsninger for etablering samt drift av avløpsanlegg. Når det gjelder tilpasning av veiledningsmateriellet, gjelder dette spesielt inndeling av analyseobjekt (prinsippene bør brukes) og nye konsekvenskriterier og graderingsregime for risiko. En analyse utarbeidet etter dette veiledningsmateriellet vil også tilfredsstille krav i Norsk Standard 5814 «Krav til risikovurderinger». n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 15 av 57

2.3.2 Bygge- og anleggsarbeid Ved gjennomføring av bygge- eller anleggsarbeider, herunder å etablere nye rørledninger, pumpestasjoner, kummer og anlegg eller vedlikehold av etablerte rørledninger, pumpestasjoner, kummer og anlegg vil arbeidene være omfattet av Byggherreforskriften. Dette innebærer at det skal gjennomføres risikovurderinger av de planlagte bygge- eller anleggsarbeidene og med hensyn på fremtidige arbeider (herunder bruk, drift, vedlikehold, ombygging og riving). Risikovurderingene skal gjennomføres under planlegging og prosjektering for på denne måten å kunne beskrive og ta hensyn til de risikoforhold som har betydning for arbeidene som skal utføres. Risikoforhold som må håndteres i utførelsesfasen må innarbeides i konkurransegrunnlaget slik at entreprenørene kan ta hensyn til dette i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet og prise nødvendige risikoreduserende tiltak i sine tilbud. Det skal stilles krav til arbeidsgivere og enmannsbedrifter som skal utføre bygge- eller anleggsarbeid at de skal planlegge arbeidets utførelse under hensyn til nødvendige risikovurderinger, og foreta løpende risikovurderinger av identifiserte risikoområder. De skal informere byggherre om nye eller endrede risikoforhold i prosjektet. Risiko knyttet til bruk, drift, vedlikehold, ombygging og riving som ikke lar seg eliminere eller redusere ytterligere gjennom arkitektoniske elle tekniske valg skal dokumenteres i FDV eller "som bygget" dokumentasjon. 2.3.3 ROS-vurderinger i hovedplanarbeidet Det er viktig at avdeling for kommunal teknisk prosjekt og drift i sitt arbeid fokuserer på å redusere avløpsanleggenes sårbarhet og risikoen for uønskede hendelser. Arbeidet med vurdering av risiko og sårbarhet bør gjøres i tråd med metodikken beskrevet i veiledningsmateriell for gjennomføring av ROS-analyser for vannforsyning med nødvendige tilpasninger. Gjennom denne hovedplanen er det planlagt flere tiltak som vil redusere risikoen for skader på natur og miljø som følge av utslipp av avløpsvann (herunder også via nødoverløp). Eksempler på slike tiltak er samling av avløp til renseanlegg med utslipp til robuste resipienter. Med dette reduseres utslippene til sårbare resipienter. Risikoen for store skader på resipienten ved urenset utslipp som følge av driftsstans på renseanlegget blir også redusert betraktelig. I tillegg til dette planlegges det nye renseanlegget med god margin til gjeldende rensekrav. Valg av gode renseløsninger gjør at risikoen for utslipp av utilstrekkelig renset avløpsvann reduseres. Anleggene skal planlegges for de fremtidige havnivåene som følger med klimaendringene, og representerer med det redusert risiko for driftsstans grunnet oversvømmelser. De pågående og planlagte separeringstiltakene reduserer risikoen for overløpsdrift med utslipp av urenset kloakk. Det arbeides også generelt med å erstatte de gamle overløpene med moderne virveloverløp eller tilsvarende for å få til en overløpsdrift som er til minst mulig skade for miljøet. Det legges opp til en relativt utstrakt bruk av sjøledninger ved utbygging av nye overføringsanlegg på avløpssektoren i de områder der dette ansees som aktuelt. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at slike løsninger er robuste med tanke på fare for forurensning. Ved bygging av avløpsanlegg skal Hammerfest kommune gjennomføre ROS-analyser gjennom planleggings- og byggeprosessene for å avdekke risiko og sårbarhet på tidligst mulige stadium, og for å kunne gjøre tiltak for å bedre forholdene. De viktigste risikoelementene i sammenheng med avløpsanlegg er, i tillegg til personskade, å hindre skade på naturen og å hindre skade på bygninger og andre installasjoner. For å oppnå dette må det jobbes bevisst med mål om å redusere faren for oversvømmelser, tilbakestuving og urensede utslipp. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 16 av 57

Hammerfest kommune vil i hovedplanperioden fokusere på følgende tiltak for å redusere risiko og sårbarhet: Utarbeidelse av ROS-analyse for hele avløpssystemet i Hammerfest kommune Utarbeidelse av ROS-analyse for alle større anlegg Rutiner for kontroll og tilsyn av avløpsanlegg skal gjennomgå ROS-analyser I de installasjoner hvor det ved driftsstans er fare for store utslipp av urenset kloakk til sårbare resipienter skal det gjennomføres tiltak for å redusere utslippet til et minimum På de stedene hvor anlegget er sårbart og driftsstans kan føre til langvarig nedsatt funksjon med medfølgende utslipp av urenset kloakk, skal vitale anleggsdeler vurderes duplisert. Dette gjelder både for renseanleggene og i overføringsanleggene, og er vanlig rutine ved planlegging av større anlegg. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 17 av 57

2.4 KOMMUNALE RAMMEVILKÅR 2.4.1 Kommunale planer Tabell 2.5 Kommunale planer Nr. Plandokument Dato Status Overordna kommunale planer 1. Kommuneplanen for Hammerfest 2006-2018. Samfunnsdel 2. Kommuneplanens arealdel for Hammerfest 2010-2022. Planbeskrivelse Vedtatt 2006-05-23 Vedtatt 2010-12-16 Plankart 2011-03-11 3. Kystsoneplan Hammerfest kommune 2003-02-13 Integrert i 2. 4. Hovedplan avløp 2008-2011 2007-11-08 2.4.2 Kommunale gebyrer Forskrift om vann- og avløpsgebyrer I Hammerfest kommune er vedtatt av kommunestyret den 03.11.2005 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10. januar 1995, sist endret 13. juli 2000. Tabell 2.6 Gebyrsatser 2011 og 2012 Gebyr Avløp Vann 2011 2012 2011 2012 Fast gebyr bolig 910,00 1 202,00 1 248,00 1 410,00 Leilighet 50 m 2 BRA 1 501,00 1 983,00 2 229,00 2 519,00 Leilighet <50 m 2 BRA 1 157,00 1 528,00 1 696,00 1 916,00 Gebyr pr. m 3 etter målt vannforbruk 3,57 5,18 7,49 10,26 Tilknytningsgebyr - Nybygg inntil 80 m 2 BRA 14 508,00 15 002,00 21 210,00 21 932,00 Tilknytningsgebyr - Leilighet <50 m 2 BRA 9 067,00 9 376,00 21 210,00 21 932,00 Tilknytningsgebyr Leilighet 50 m 2 BRA 18 182,00 18 801,00 30 300,00 31 331,00 n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 18 av 57

2.4.3 Befolkningsutvikling Beregning av antall pe viser at den samlede belastningen fra Hammerfest-sentrum og Rypefjord har allerede passert 10 000 pe, dersom man tar med på beregningen også belastning fra virksomheter som skoler, barnehager, hoteller, industri, forretninger, andel dag- og ukependlere m.m. Siden Snøhvitutbyggingen startet, har folketallet økt og vi ser også svært positive endringer i fødselstall og -frekvens. Det betyr at Hammerfest kommune satset på stadig vekst på folketallet de kommende årene. Figur 2 Utvikling i folketallet, hentet fra kommuneplanens samfunnsdel (2006-2018) Planleggingen av fremtidige rensetiltak må på bakgrunn av den positive befolkningsutviklingen ta høyde for at Hammerfest-sentrum og Rypefjord (Rypklubben RA) må tilfredsstille sekundærrensekravet allerede i dag. 2.4.4 Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskriften ble vedtatt 15. desember 2006 og trådte i kraft fra og med 01. januar 2007. Formålet med forskriften er å sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Det er foretatt en regional inndeling av landet, og de tre nordligste fylkene er egne regioner med fylkesmannen som myndighet i hver region. Forskriften får ingen direkte innflytelse på arbeidet med hovedplanen, utover bestemmelsene i avløpsforskriften. De vannforekomstene som berøres av hovedplanen er lokale og ikke del av større vassdrag, og krysser heller ikke grensen mot andre kommuner. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 19 av 57

3 Tilstands- og situasjonsbeskrivelse Kartlegging av status, samt fastsetting av overordnede mål og foreløpige miljømål som ble utformet i forrige rullering av hovedplan er videreført i denne revisjon av hovedplanen. 3.1 PROSESS - MILJØMÅL FOR VANNFOREKOMSTENE 3.1.1 Innledning Statens forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning oppfordrer kommunene til å fastsette miljømål med tilhørende tiltaksplaner for sine vannforekomster. En ønsker med bakgrunn i dette at kommunen skal vurdere nytten ved å opprettholde eller forbedre miljøkvaliteten i en vannforekomst. Veilederne som er utarbeidet legger opp til en arbeidsprosess i tre faser: Fase 1: Kartlegge status og fastsetting av foreløpige miljømål Fase 2: Vurdering av mulige tiltak og kostnader Fase 3: Foreslå videre arbeid med miljømål for vannforekomstene og tiltaksprogram for avløpssektoren. Detaljeringsgraden og omfanget av arbeidet med å gjennomføre en fullstendig tiltaksanalyse i henhold til SFTs veiledere er omfattende. En god del av de vurderingene som skal gjennomføres er ikke miljømessige eller tekniske vurderinger og hører med bakgrunn i dette ikke naturlig inn under arbeidet med hovedplan avløp. I hovedplan avløp for Hammerfest er miljømål for vannforekomstene tatt inn som en del av planarbeidet, både i forhold til fastsetting av mål og i vurderingen av mulige tiltak. Men prosessen er forenklet en del. Det er samtidig fokusert på at mål og tiltak som skal oppfylle nye krav og forskrifter. 3.1.2 Kartlegging av status og fastsetting av overordnede mål og miljømål Bakgrunn Følgende gjennomføres i fase 1: 1. Kartlegge forutsetninger, anbefalte mål og normer/minstekrav, tidligere kommunale vedtak. 2. Gjennomgå foreliggende opplysninger om brukerinteresser og verneinteresser (dagens og framtidige). 3. Gjennomgå foreliggende opplysninger om dagens miljøtilstand, forurensingstilførsler, status i forhold til miljøkvalitetsnormer. 4. Fastsette overordnede mål og foreløpige miljømål. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 20 av 57

Normer og minstekrav Tabell 3.1. Områdeinndeling Følsomme områder Mindre følsomme områder Normalområder 1. Kystfarvannet fra Svenskegrensen til Lindesnes. 2. Grimstadfjordområdet. 3. Nedbørfelt som drenerer til pkt. 1 og 2. 1. Øvrige kystfarvann og elvemunninger fra Lindesnes til Grense Jakobs elv. 1. Øvrige ferskvannsforekomster i Nord-Norge, i Trøndelag, på Vestlandet, på Sørlandet og på Østlandet. Med bakgrunn i tabell 1 kan en se at kystfarvannene i Hammerfest kommune er definert under betegnelsen mindre følsomme områder, mens ferskvannsforekomstene betegnes som normalområder. Bruker og verneinteresser Hva skal vi bruke våre vannressurser til i overskuelig framtid og i hvilken tilstand skal vi etterlate fjorder, kystfarvann og vassdrag til kommende generasjoner? Dette er spørsmålet som forklarer hensikten med å fastslå/finne fram til de ulike bruker- og verneinteresser som er knyttet til de enkelte lokale vannforekomstene. Brukerinteressene som omfatter både dagens bruk og mulig framtidig bruk, kan deles inn i allmenne og kommersielle interesser. Eksempel på dette er listet opp nedenunder: Tabell 3.2 Brukerinteresser Allmenne bruker- og verneinteresser fritidsfiske bading og rekreasjon turgåing og friluftsliv båtbruk naturvern Kommersielle brukerinteresser drikkevann jordvanning råvann industri yrkesfiske akvakultur I hovedplan avløp vil vannkvaliteten i vannforekomstene bli vurdert. Naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging for vern som miljøtilstand inngår ikke i hovedplan for avløp. Normer for naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging er delt inn i 2 klasser, egnet og mindre egnet. Det er utarbeidet normer for vannkvalitet, naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging for følgende bruker og verneinteresser: Drikkevann (råvann) Bading og rekreasjon Fritidsfiske Akvakultur i fjorder og kystfarvann Bevaring av biologisk mangfold Det er også laget en vannkvalitetsnorm for laveste ønskelig vannkvalitet, beregnet på vannforekomster der det ikke er registrert noen særlige bruker- og verneinteresser. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 21 av 57

I normene angis hvilke egenskaper en parameter bør ha i den aktuelle lokaliteten i forhold til naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging. I arbeidet med hovedplan avløp vil det i hovedsak kun bli lagt vekt på parametere knyttet til vannkvalitet. Det forutsettes at hovedplan avløp med miljømål for vannforekomstene vil danne grunnlag for videre arbeid med naturkvalitet, tilrettelegging og vern i andre kommunale planprosesser/ plandokumenter. For å fastsette vannkvaliteten må en ha foretatt målinger i vannforekomsten. I Hammerfest kommune mangler en del av vannforekomstene målinger som viser vannkvaliteten. De vannforekomstene der det er gjennomført resipientundersøkelse er i Rypefjord, Hammerfest by og Forsøl. Med bakgrunn i dette vil man ved kartlegging av dagens vannkvalitet og forurensingstilførsel i de enkelte vannforekomstene basere seg på følgende: Vurdere forurensingstilførselen ut fra antall mennesker i nedbørsfeltet ved å få en oversikt over eksisterende avløpsutslipp og utslipp fra spedt bebygde områder. Kartlegge forurensingstilførselen fra annen aktivitet i nedbørsfeltet og eventuelle fysiske inngrep. Dette kan være landbruk eller annen aktivitet som har betydning for vannkvaliteten. Visuell vurdering av strandsone, vannforekomsten osv. Beskrive med ord tilstanden i resipienten. Utførte resipientundersøkelser. Fastlegge foreløpige miljømål Fastsetting av foreløpige miljømål skal gjennomføres for den enkelte resipient med bakgrunn i bruker- og verneinteressene og miljøtilstanden i resipienten. Målene skal defineres som en konsekvens av den ønskede tilstanden og bruken i vannforekomsten, dvs. miljø og brukertilpassede mål. 3.2 FJORDER OG KYSTFARVANN Hammerfest kommune er omgitt av sjøresipienter med stor vannutskiftning, generelt god vannkvalitet og stor resipientkapasitet. Fjordene og kystfarvannet er i hovedsak åpne. Varierende strømhastighet og strømretning på grunn av store tidevannsforskjeller, havstrømmer og topografien til fjordene medfører god vannutskifting. De mer innelukkede sjøområdene i Hammerfest havn, Rypefjorden, Indre og Ytre Forsøl, Leirvika, Akkarfjord/Bekkeli, Akkarfjord på Sørøya og Kårhamn har begrenset vannutskifting og dårligere miljøtilstand. Lokalt skaper enkelte private og kommunale utslipp lukt og forurensingsproblemer, spesielt i strandsonene. Fjorder, kystfarvann og ferskvann i Hammerfest kommune er delt inn vannforekomster. Ut fra foreliggende grunnlagsmateriale er egnethet og foreløpige miljømål for de enkelte vannforekomstene vurdert med hensyn på: Bruker og verneinteresser Miljøtilstand n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 22 av 57

3.2.1 Hammerfest by Generelt Hammerfest er etablert som Finnmark fylkes petroleumssentrum med forsynings-, oljevern- og helikopterbase. Kommunen er utpekt som vertskommune ved utbygging av gassfeltene Snøhvit, Askeladden og Albatross. Havnen er utpekt som regionhavn for Vest-Finnmark og fikk i 1996 status som EØS-havn. Det er ca. 1750 meter kaier i havneområdet, og flere er planlagt. Hammerfest ble brent ned under krigen og mye materiale ble dumpet i sjøen under og etter krigen. Nåværende havnebilde preges ikke av tung industri, men havnebassenget mottar tilførsler fra skipsverft, oljedepoter, mekaniske verksted, kommunale avløp og sigevann fra gamle avfallsdeponier. Hammerfest havn står ovenfor en rekke forandringer og utvidet aktivitet i nær framtid. På grunn av rasfare må utbygginger i hovedsak foretas mot sjøsiden. Blant annet planlegges Finduspromenaden, samt bygging av forretninger, kontor, boliger mm på den gamle Findustomta. Beskrivelse av resipientområde Som en ser av figur 3 deler Fugleneset havneområdet/resipienten i Hammerfest by i to områder. På sørsiden mot Fugleneset ligger Fiskerihavna, og i huken mot sør i indre havn ligger hurtigrutekaia og terminalen for sjø- og landtrafikk. Elva fra Storvannet renner ut innerst i havneområdet i Mollafjæra. Åpningen av havna vender mot sørvest. Dybden i havneområdet er mellom 30-50 meter. Utenfor går det bratt ned mot 150 meter. Det ligger også et par grunner på 25-30 meter utenfor havneområdet og Fuglenesodden. Det andre havneområdet ligger på nordsiden av Fugleneset. Innenfor moloen i Rossmollbukta ligger småbåthavna. I forbindelse med Snøhvit-utbyggingen ble det høsten 2003 etablert en atkomstveg mot Melkøya over molo-området med bro over åpningen til småbåthavna. Det er også planlagt et industriområde i Rossmollbukta med et mulig landbasert oppdrettsanlegg, og i denne forbindelse vil et større område fylles ut i sjøen. Beskrivelse av avløpsområde Historisk er tilførsel av organisk materiale til havneområdet forårsaket av kloakk og fiskeindustri. I tillegg har det vært diverse industri rundt havneområdet. Nestlé Norge AS er flyttet til Rypefjord, slik at en stor kilde til organisk belastning til havneområdet er borte. Likevel er det flere private og kommunale utslipp til resipienten fra området Dungan til Rossmolla. Totalt utgjør utslippene for Hammerfest sentrum ca. 8 663 PE (2012) eksklusiv planlagte økninger. Området er også belastet med utslipp fra generell skipstrafikk, industri og servicenæring. Ut fra de eksisterende undersøkelsene ser det ut til at området kan være dårlig egnet til bruk som vannkilde til oppdrettsanlegg og som råvannskilde til næringsmiddelindustri. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 23 av 57

Figur 3. Oversiktskart over utslipp i Hammerfest by før opprydding For å redusere påvirkningen fra kommunale og private avløp skal avløpssystemet i størst mulig grad samles og føres ut til Rypklubben der strømforholdene er av en slik karakter at avløpsvannet i størst mulig grad blir fortynnet og transportert ut av resipienten. Utslippsledningen ved Rypklubben bør i tillegg legges dypt (under 30 m) for å øke sjansen for innlagring. Dagens miljøtilstand Sjøområdet ved Hammerfest havn er i dag resipient for kloakkutslipp. Det siste tiåret er det gjennomført flere undersøkelser i Hammerfest havn og nærområdene. I 1995 ble området klassifisert som god til mindre god i henhold til SFTs klassifisering for miljøkvalitet. Strandsonen i Rossmollbukta var sterkt organisk belastet, noe som ble satt i sammenheng med kloakkutslipp i området Hele det indre havneområdet beskrives som til dels sterkt forurenset. For organisk belastning ble tilstanden klassifisert som dårlig til meget dårlig i hele området, men med de høyeste verdiene ved utløpet av Storelva. Området er også belastet med hensyn til miljøgifter som PAH, THC, PCB, dioksiner, TBT og tungmetaller både i sedimenter og i biota. Rossmollbukta er mindre belastet sammenlignet med havneområdet, men likevel var området markert til svært forurenset med hensyn til PAH og TBT, og markert forurenset av PCB. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 24 av 57

Arealbruk og egnethet I tabellene nedenfor er det vist kartlagt arealbruk, samt vurdering av egnethet for bruk av sjøvann i Indre havn og Rossmollbukta. For å komme nærmere kategori «ønsket bruk» i tabell 3.4 og 3.5 er det forutsetning at tiltakene i denne hovedplanen blir utført som planlagt. Tabell 3.4: Oversikt over kartlagt arealbruk i Indre havn og vurderinger av egnethet for bruk av sjøvann Brukerinteresser Indre havn (Sentrumshavn) Arealbruk Egnethet av sjøvann Dagens bruk Ønsket bruk Dagens bruk Ønsket bruk Råvann Nei Nei Lite egnet Lite egnet Bading Nei Nei Lite egnet Lite egnet Turgåing og friluftsliv Begrenset Ja Lite egnet Egnet Fritidsfiske Begrenset Begrenset Lite egnet Lite egnet Yrkesfiske Nei Nei Lite egnet Nei Akvakultur Nei Nei Lite egnet Nei Verneinteresser Nei Nei Ingen Ingen Tabell 3.5: Oversikt over kartlagt arealbruk i Rossmollbukta og vurderinger av egnethet for bruk av sjøvann Brukerinteresser Rossmollbukta Arealbruk Egnethet av sjøvann Dagens bruk Ønsket bruk Dagens bruk Ønsket bruk Råvann Nei Ja Lite egnet Inntaksvann Bading Nei Nei Lite egnet Lite egnet Turgåing og friluftsliv Nei Ja Lite egnet Egnet Fritidsfiske Nei Nei Ingen Lite egnet Yrkesfiske Nei Nei Lite egnet Nei Akvakultur Nei Ja Lite egnet Inntaksvann Verneinteresser Nei Nei Ingen Ingen 3.2.2 Rypefjord Generelt Rypefjorden er en del av Hammerfest by og ligger sør for Hammerfest sentrum. Langs østsiden av fjorden er det sammenhengende bebyggelse hvorav boligbebyggelse utgjør hovedtyngden. I Indre Rypefjord er det lokalisert ulike typer industri, bl.a. fiskeindustribedrifter, lakseslakteri og notvaskeri. Beskrivelse av resipientområde Rypefjorden åpner seg mot sørvest. Som figuren nedenfor viser er det grunnområder både i Indrefjorden og Ytrefjorden, samt i den nordvestlige delen av Rypefjorden. Sentralt i Rypefjorden er det et basseng med maks. dyp på 180 m øst for Rypklubbskjæret. Mot nord og sørøst fra skjæret er det to terskler på henholdsvis 80 og 87 m dyp. Området utenfor Rypklubben og Rypklubbskjæret er preget av sterke tidevannsstrømmer med mye turbulens. Vannmassene er sannsynligvis godt gjennomblandet i dette området. I tillegg er det sterke tidevannsstrømmer i området ved n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 25 av 57

Tennskjæret og sørvest av Finnøya. Vannutskiftingen i sentrale deler av fjorden kan antas å være god. Beskrivelse av avløpsområde Avløpsområdet omfatter de kommunale utslippene i Indre og Ytre Rypefjord. Alle tidligere utslipp er sanert og pumpes til et fellesutslipp på Rypklubben. Problematikken med forurensninger fra kommunale avløp er fjernet i Rypefjorden ved gjennomføring av tiltak fra forrige revisjon av hovedplan. Detter er ført til at forurensningssituasjonen i Rypefjorden er blitt merkbart bedre. Figur 4. Oversiktskart over Rypefjord Dagens miljøtilstand Resultatene fra den hydrografiske datainnsamlingen viser til dels kompliserte fysiske forhold i Rypefjorden. Det er store forskjeller i både temperatur, saltholdighet og oksygennivå mellom hver prøvetaking. Dette indikerer at det i perioder kan skje store utskiftninger av vannmassene i Rypefjorden. Resultatene fra måling av konsentrasjonene av utvalgte næringssalter og bakteriologi i Rypefjorden viser ekstreme variasjoner i tid og rom for de ulike næringssaltene. For termotolerante koliforme bakterier varierer tilstanden fra meget god til mindre god. Et trekk som er verd å merke seg er at n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 26 av 57

det også lengst ute i fjorden ved prøvetaking er registrert høy tetthet av termotolerante koliforme bakterier. I 2006 ble det etablert ledningsanlegg med avskjærende ledninger i Rypefjord. Alt avløpsvann i området samles i pumpestasjoner og overføres videre til dyputslipp ved Rypklubben. Det er foreløpig ikke utført målinger eller miljøtekniske undersøkelser i Rypefjorden etter at det nye avløpsanlegget ble satt i drift i 2006. Det forventes uansett at forholdene i Rypefjorden vil bli langt bedre etter dette. De tidligere problemene med høye verdiene av fosfater og totalt fosfor vil etter hvert forsvinne, og vannkvaliteten forbedres merkbart. Avløpet fra Leirvika samles i dag i en pumpestasjon og overføres til utslippet ved Rypklubben. Arealbruk og egnethet I tabellen nedenfor er det vist kartlagt arealbruk, samt vurdering av egnethet for bruk av sjøvann i Rypefjorden. Tabell 3.6: Oversikt over kartlagt arealbruk i Rypefjord og vurderinger av egnethet for bruk av sjøvann Brukerinteresser Rypefjord Arealbruk Egnethet av sjøvann Dagens bruk Ønsket bruk Dagens bruk Ønsket bruk Råvann Ja Ja Lite egnet Egnet Bading Nei Nei Ingen Ingen Turgåing og friluftsliv Ja (begrenset) Ja (begrenset) Mindre egnet Egnet Fritidsfiske Ja (sjørøye) Ja (sjørøye) Egnet Egnet Yrkesfiske Nei Nei Egnet Egnet Akvakultur Nei Nei Ingen Ingen Verneinteresser Nei Nei Ingen Ingen 3.2.3 Leirvika Generelt Leirvika ligger sør for Rypefjorden og er en åpen vik med utløp mot Straumen. Grunnområder fra Finnøya/Kirkegårdsøya over Tennskjæret og frem til Kvaløya er i dag fylt ut i forbindelse med etablering av et industriområde. Indre deler av Leirvika er ca. 40 m dypt. Leirvika åpner seg mot sør og dybde øker til ca. 100 m ut i Straumen. Beskrivelse av avløpsområde I dag er det 9-10 boliger tilknyttet kommunalt avløp med utslipp ved fiskebruket. Et par boliger har separate avløpsløsninger med septiktank og etterfølgende infiltrasjon i stedlige masser. I tillegg er det et fiskebruk med eget prosessutslipp og inntak av prosessvann. Fiskebruket er nå nedlagt og bygget inneholder mekanisk-/ industriell virksomhet. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 27 av 57

Figur 5. Oversiktskart over Leirvika Dagens miljøtilstand Det er ikke utført resipientundersøkelser i Leirvika. Ut fra størrelsen på resipienten er det grunnlag å forvente en akseptabel miljøtilstand. I forbindelse med etablering av industriområde på Leirvikhøgda er det etablert avskjærende ledningsanlegg med pumpestasjon. Avløpet pumpes over til Rypefjord. Avløpsvann fra mekanisk-/industriell virksomhet og en enebolig pumpes i dag til kommunalt ledningsanlegg. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 28 av 57

Arealbruk og egnethet I tabellen nedenfor er det vist kartlagt arealbruk, samt vurdering av egnethet for bruk av sjøvann i Leirvika. Tabell 3.7: Oversikt over kartlagt arealbruk i Leirvika og vurderinger av egnethet for bruk av sjøvann Brukerinteresser Leirvika Arealbruk Egnethet av sjøvann Dagens bruk Ønsket bruk Dagens bruk Ønsket bruk Råvann Nei Ja Ikke egnet Egnet Bading Nei Nei Egnet Egnet Turgåing og friluftsliv Ja Ja Ja, men kan være lokale problemer Egnet Fritidsfiske Ja Ja Egnet Egnet Yrkesfiske Nei Nei Egnet Egnet Akvakultur Ja Ja Egnet Egnet Verneinteresser Nei Nei Ingen Ingen 3.2.4 Akkarfjord Bekkeli Generelt Akkarfjord på Kvaløya med områdene Strømsnes, Klokkarøya og Bekkeli utgjør den sørligste bebyggelsen på Kvaløya. Eksisterende bebyggelse er ca. 30-32 boliger. Beskrivelse av resipientområde Akkarfjorden er en terskelfjord med største dyp 51 meter og en terskel på 26 meter. Det er også en terskel internt i fjorden som deler av Klokkerøy-området og Bekkeli-området. Denne terskelen er 28 meter, mens det dypeste området i fjorden mot Klokkerøy er 48 meter. Beskrivelse av avløpsområde På Bekkeli er det etablert nytt utslippsanlegg med silanlegg. Utslippet pumpes ut av Akkarfjorden og utenfor terskelen gjennom en 1100 meter lang utslippsledning. Silanlegg og utslippsledningen er dimensjonert for eksisterende og framtidig planlagt boligbebyggelse. For bebyggelsen på Strømsnes og på Klokkarøya er det i dag ingen kommunale avløpsledninger. Område er basert på separate avløpsløsninger med både direkteutslipp og utslipp via slamavskiller. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 29 av 57

Figur 5. Oversiktskart over utslipp i Akkarfjord/Bekkeli Dagens miljøtilstand Det foreligger ingen resipientundersøkelser av Akkarfjorden på Kvaløya. Avløpet fra Bekkeliområdet er ført ut av fjorden og forventes ikke å belaste området innenfor terskelen. Det totale vannvolumet innenfor terskelen er betydelig og antas å være tilstrekkelig til å hindre resipientproblemer i Akkarfjorden. Dette bør etterprøves med en resipientundersøkelse. Hovedproblemstillingen for området er knyttet til spredte lokale utslipp som forurenser lokalt ved utslippsområdet. Disse kan påvirke bruken av fjæreområdet til fiske, turgåing, friluftsliv etc. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 30 av 57

Arealbruk og egnethet I tabellen nedenfor er det vist kartlagt arealbruk, samt vurdering av egnethet for bruk av sjøvann i Leirvika. Tabell 3.8: Oversikt over kartlagt arealbruk i Akkarfjord - Bekkeli og vurderinger av egnethet for bruk av sjøvann Brukerinteresser Akkarfjord - Bekkeli Arealbruk Egnethet av sjøvann Dagens bruk Ønsket bruk Dagens bruk Ønsket bruk Råvann Nei Nei - - Bading Begrenset Begrenset Egnet Egnet Turgåing og friluftsliv Ja Ja Egnet, med unntak av noe lokal forurensning Egnet Fritidsfiske Ja (sjørøye) Ja (sjørøye) Egnet Egnet Yrkesfiske Nei Nei Egnet Egnet Akvakultur Nei Nei Mindre egnet Mindre egnet Verneinteresser Nei Nei Ingen Ingen 3.2.5 Forsøl Generelt Forsøl er den nordligste bebyggelsen på Kvaløya og ligger ca. 9 km nord-øst fra Hammerfest sentrum. I Forsøl er det ca. 65 boliger, skole, barnehage og fiskebruk. Beskrivelse av resipientområde Resipientområdet består av 2 terskelområder. Det innerste terskelområdet er Indre Forsøl med utløp til terskelområdet i Ytre Forsøl med Sandbukta. I Indre Forsøl maksimalt dyp omkring 20 meter og terskelen er på om lag 5 meter. I Ytre Forsøl er det dypeste området omkring 27 meter. Ytre poll har to forbindelser med havet utenfor, et på hver side av Forsølholmen. Skipsleia som går på vestre side av Forsølholmen er 5-8 meter dyp, mens forbindelsen ut mot øst er grunnere. Hovedaktiviteten i områder er omkring havnebassenget i Indre Forsøl med utslipp av kommunalt avløp og prosessavløp fra Forsølbruket som hovedproblemstillinger. I tillegg slippes periodevis ut fiskeavfall som ytterligere bidrar til påvirkning av resipienten. Beskrivelse av avløpsområdet Utslippene fra Forsøl er i dag samlet i et avskjærende ledningsanlegg med 3 stk. pumpestasjoner Hammerfest kommune holder på å bygge nytt avløpsanlegg i Forsøl. Anlegget vil bestå av tre pumpestasjoner, slamavskiller, samt etablering av avløpsledninger på strekningen fra indre Forsøl til utslipp nord for Forsølholmen. Arbeidet med avløpsanlegget skal ferdigstilles primo 2013. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 31 av 57

Figur 6. Oversiktskart over utslipp i Forsøl Dagens miljøtilstand Resipientundersøkelse utført i 1995 viste at indre poll, Forsølbukta, var sterkt preget av organisk anrikning. Bunnen bestod av svart mudder uten fauna og med sterk lukt av hydrogensulfid. Oksygennivået over bunnen var kritisk lavt, og innholdet av organisk karbon og nitrogen var svært høyt. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet ble miljøtilstanden i indre poll betegnet som Meget dårlig. Strandsonen var også sterkt belastet. Det var en gradvis forbedring utover pollen, og situasjonen var tilfredsstillende utenfor Forsølbukta. Anbefalingen i rapporten var å ikke utsette indre poll for organisk belastning for å unngå større påvirkning med klare estetiske forringelser som luktgjennombrudd og økte effekter på strandsonen. Tiltakene som er under utførelse (ferdigstilles primo 2013) kommer å bidra til betydelig mindre tilførsel av miljøskadelige stoffer i Forsølbukta. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 32 av 57

Arealbruk og egnethet I tabellen nedenfor er det vist kartlagt arealbruk, samt vurdering av egnethet for bruk av sjøvann i Forsøl. Tabell 3.9: Oversikt over kartlagt arealbruk i Forsøl og vurderinger av egnethet for bruk av sjøvann Brukerinteresser Forsøl Arealbruk Egnethet av sjøvann Dagens bruk Ønsket bruk Dagens bruk Ønsket bruk Råvann Nei Nei Lite egnet - Bading Begrenset Ja Lite egnet Egnet Turgåing og friluftsliv Ja Ja Lite egnet Egnet Fritidsfiske Begrenset Ja Lite egnet Egnet Yrkesfiske Nei Nei Lite egnet - Akvakultur Nei Nei Lite egnet - Verneinteresser Nei Nei Ingen Ingen Man kan forvente å oppnå målsetning «ønsket bruk» i tabell 3.9 i overskuelig fremtid etter at de pågående tiltakene er utført. Det bør utføres en resipientundersøkelse i Forsølbukta i løpet av neste 5 år for å få bekreftelse på dette. 3.2.6 Kårhamn Generelt Kårhamn ligger på Seiland, og det er om lag 25 boliger, forretning, skole/grendehus og fiskebruk. Beskrivelse av resipientområde Kårhamna er en åpen forholdsvis grunn fjord som munner ut mot nordøst med utløp i Sørøysundet. Det foreligger ingen resipientundersøkelser for området. Beskrivelse av avløpsområde I Kårhamn er det kommunalt avløpssystem som dekker indre deler av bebyggelsen. Utslippet fra dette området er ført under laveste lavvann (LLV). For området fra ekspedisjonskaia til Vågen finnes ingen kommunale ledninger. For å få bedre estetiske og forurensningsmessige forhold i fjæresonen er det ønskelig å forlenge utslippet til 20 m under LLV. Dette betyr at eksisterende utslippsledning må forlenges med ca. 200 m. I henhold til den gjeldende avløpsforskriften skal alle utslipp ha passende rensing. Dette betyr at ved utslippet fra Kårhamn må det etableres enten silanlegg eller slamavskiller. Pga. vanskelig tilgjengelighet for tømming av evt. slamavskiller bør kommunen søke fritak på rensekravet. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 33 av 57

Figur 7. Oversiktskart over utslipp i Kårhamn Dagens miljøtilstand Det foreligger ingen opplysninger om dagens miljøtilstand. Ut fra en skjønnsmessig vurdering er det ikke grunnlag for å anta at resipienten belastes på en slik måte at det kan oppstå problemer knyttet til utslipp av næringssalter og organisk stoff. Hovedproblemstillingen for området er knyttet til spredte lokale utslipp som forurenser lokalt ved utslippsområdet. Disse kan påvirke bruken av fjæreområdet til fiske, turgåing, friluftsliv m.m. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 34 av 57

Arealbruk og egnethet I tabellen nedenfor er det vist kartlagt arealbruk, samt vurdering av egnethet for bruk av sjøvann i Kårhamn. Tabell 3.10: Oversikt over kartlagt arealbruk i Kårhamn og vurderinger av egnethet for bruk av sjøvann Brukerinteresser Kårhamn Arealbruk Egnethet av sjøvann Dagens bruk Ønsket bruk Dagens bruk Ønsket bruk Råvann Nei Usikker Usikker Egnet Bading Ukjent Ja Lokalt egnet Lokalt egnet Turgåing og friluftsliv Ukjent Ja Lokalt egnet Lokalt egnet Fritidsfiske Begrenset Begrenset Egnet Egnet Yrkesfiske Nei Nei Egnet Egnet Akvakultur Nei Nei Egnet Egnet Verneinteresser Nei Nei Ingen Ingen 3.2.7 Akkarfjord Sørøya Generelt Akkarfjorden ligger nordøst på Sørøya. De fleste innbyggerne bor rundt Akkarfjord Hamna innerst i fjorden, men det er også noe spredt bebyggelse langs fjordens nordside. Beskrivelse av resipientområde Akkarfjorden en åpen fjord med utløp mot sørøst i nordenden av Sørøysundet. Det er ingen terskler i fjorden, og det er grunnlag for å anta at vannutskiftningen er god. Dybden er rundt 30 m inne i Akkarfjord Hamna, og rundt 40-60 meter ut gjennom Akkarfjorden. Det foreligger ingen resipientundersøkelser som er til nytte. En undersøkelse i forbindelse med lokalisering av et oppdrettsanlegg avdekket meget gode miljøforhold i sedimentene et stykke ute i fjorden (Gunneriussen 1997). Hvordan tilstanden er inne i fjorden er imidlertid ikke kjent. Beskrivelse av avløpsområde Eksisterende bebyggelse består av ca. 45 boliger, forretning, skole og fiskebruk. Hoveddelen av disse er koblet til 3 kommunale utslipp, hvor et av utslippene ender i fjæresonen og 2 under LLV. Bebyggelsen lengre ut i fjorden bestående av 8 boliger er basert på separate anlegg. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 35 av 57

Figur 8. Oversiktskart over Akkarfjord på Sørøya Dagens miljøtilstand Det foreligger ingen opplysninger om dagens miljøtilstand. Ut fra en skjønnsmessig vurdering er det ikke grunnlag for å anta at resipienten belastes på en slik måte at det oppstår problemer knyttet til utslipp av næringssalter og organisk stoff. Det største utslippet er det kommunale utslippet i Akkarfjord Hamn. På grunn av fjorddybden er det grunn til å tro at vannutskiftingen er god, og at de merkbare ulempene er relativt små. Hovedproblemstillingen for området er knyttet til spredte lokale utslipp som forurenser lokalt ved utslippsområdet. Disse kan påvirke bruken av fjæreområdet til fritidsfiske, friluftsliv m.m. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 36 av 57

Arealbruk og egnethet I tabellen nedenfor er det vist kartlagt arealbruk, samt vurdering av egnethet for bruk av sjøvann i Akkarfjorden på Sørøya. Tabell 3.11: Oversikt over kartlagt arealbruk i Akkarfjord - Sørøya og vurderinger av egnethet for bruk av sjøvann Brukerinteresser Akkarfjord på Sørøya Arealbruk Egnethet av sjøvann Dagens bruk Ønsket bruk Dagens bruk Ønsket bruk Råvann Fiskebruket Ja Egnet *) Egnet *) Bading Ja *) Ja *) Egnet *) Egnet *) Turgåing og friluftsliv Ja *) Ja *) Egnet *) Egnet *) Fritidsfiske Ja *) Ja *) Egnet Egnet Yrkesfiske Ja *) Ja *) Egnet Egnet Akvakultur Nei Ja *) Egnet Egnet Verneinteresser - Fiskeområde iht. Kystsoneplan *) Gjelder ikke i indre havn. Ingen Fiskeområde iht. Kystsoneplan 3.3 FERSKVANNSRESIPIENTER Storvannet og Mellomvannet er ferskvannsresipienter som ligger inntil bebyggelsen i Hammerfest by. Begge vannene benyttes i varierende grad til rekreasjon, fiske, friluftsliv og bading. Begge vannene ligger også utsatt til i forhold til påvirkning fra kommunalt avløp. Dette gjelder også Fjordelva som renner gjennom bebyggelsen i Rypefjorden. Jansvannet i Rypefjorden benyttes også av befolkningen til ulike formål, men er ikke utsatt for påvirkning fra kommunale virksomheter eller private utslipp. 3.3.1 Storvannet Generelt Storvannet ligger midt i Hammerfest by omkranset av større boligområder. Storvannet er ca. 870 m langt og ca. 410 m bredt på det bredeste, og har arealet på ca. 0,23 km 2. Storelva som renner ut fra Storvannet er ca. 300 meter lang og munner ut i Molla i Indre Havn. Storvannet brukes til begrenset fritidsfiske og begrenset badeaktivitet. Området rundt vannet egner seg godt til turgåing og friluftsliv, men i hovedsak langs veiene rundt vannet. Etablering av Storvannet friområde med gang- sykkelveg (turveg) rundt Storvannet er under planlegging. I fremtiden vil dette øke bruken av Storvannet til rekreasjon betydelig. Potensialet for bedre tilrettelegging for turgåing og friluftsliv langs vannkanten er absolutt til stede. Beskrivelse av avløpsområde Det er etablert avskjærende avløpssystem som tar hand om avløpet fra bebyggelsen rundt Storvannet. Avløpet føres videre ned mot utslipp ved Molla. Det er etablert tre avløpspumpestasjoner i avskjæringssystemet, to på nordsiden av vannet og en på sørsiden. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 37 av 57

Pumpestasjonene ligger helt i vannkanten på vannet, med overløp ut i Storvannet. Ved driftsstans i pumpestasjonene går avløpet ut i Storvannet. I Skaidiveien, rett sør for idrettsbanene, ligger en overvannsledning som fører overvann til Storvannet. I følge kommunen kan det være en eller flere feilkoblinger på denne ledningen, slik at avløpsvann blir tilført Storvannet via overvannsledningen. Figur 9. Oversiktskart over Storvannet Dagens miljøtilstand Tidligere undersøkelser av sedimenter (bl.a. Akvaplan-niva rapport - «Miljøundersøkelser i Hammerfest havn og Storvatn», 2006) i Storvannet viser at sedimentene har relativt høye PCBkonsentrasjoner og det var moderat - markert (tilstandsklasse II-III) forurenset av PAH. Metallkonsentrasjonene var moderate (tilstandsklasse I-II). Resultatene fra undersøkelsene indikerer at Storvannet har vært påvirket av en eller flere lokale kilder til miljøgifter. Akvaplan-niva rapport - «Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest. Analyser fra sigevannsbrønner», 2010 konkluderer at analyser av sigevannsprøver indikerer at det finnes fortsatt lokale og aktive kilder som tilfører miljøgifter til Storvannet. Forurensningen i sigevann domineres av PAH og metaller, med det ble også påvist PCB i noen brønner. Det ble påvist PAHnivåer tilsvarende tilstandsklasse V (meget sterkt forurenset). Hovedårsaken til høy PAH-nivåer er antakelig deponering av store mengder snø fra vegbrøyting på isen og i elveleiet. De høye PCB-nivåer trolig skyldes at det ligger PCB begravd i det gamle deponiet i nedslagsfeltet til Storvannet. Tidligere prøver fra sjørøye (2000) fisket i havnebassenget og under oppvandring hadde relativt lave verdier av PCB (under faregrensa). Disse forholdene er det imidlertid viktig å få undersøkt nærmere. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 38 av 57

Videre er det foretatt enkelte vannanalyser som indikerer innhold av bakterier i Storvannet som stammer fra avløp. Dette kan komme fra overløp ved driftsstans i avløpspumpestasjonene. Det må vurderes tiltak for å forhindre overløp i pumpestasjonene og finne evt. feilkoblinger i overvanns- og avløpsnettet. Generelt viser vannprøvene at Storvannet har en tilfredsstillende vannkvalitet som bade- og fiskevann, unntatt perioder med utslipp via overløp fra pumpestasjonene. Arealbruk og egnethet I tabellen nedenfor er det vist kartlagt arealbruk, samt vurdering av egnethet for bruk av vann i Storvannet. Tabell 3.12: Oversikt over kartlagt arealbruk i Storvannet og vurderinger av egnethet for bruk av vann Brukerinteresser Storvannet Bruker og verneinteresser Vurdering av egnethet Dagens bruk Ønsket bruk Dagens bruk Ønsket bruk Råvann Nei Nei Mindre egnet - Bading Begrenset Ja Lokalt egnet Egnet Turgåing og friluftsliv Ja Ja Egnet Stor egnethet Fritidsfiske Ja Ja Egnet Stor egnethet Verneinteresser Mot utbygging Mot utbygging Mot utbygging Mot utbygging 3.3.2 Mellomvannet Generelt Mellomvannet ligger på kt. 71,9 på Prærien ved Hammerfest lufthavn. Mellomvannet dekker et område på ca. 38,2 da. Vannet har en størrelse på ca. 200 x 300 meter. Mellomvannet brukes blant annet til fiske, og er godt egnet for bading på grunn av en lang og grunn sandstrand. Beskrivelse av avløpsområde Mellomvannet er omkranset av boligområder, og ovenfor på sørvestsiden ligger Hammerfest lufthavn. Drenering fra avisningsområdet og avrenning fra snødeponier på flyplassen ble tidligere tilført Mellomvannet og Fuglenesbekken. Dette drensvannet inneholdt mye organisk materiale og avisningsvæske som kunne føre til kraftig overbelastning av resipientene - Mellomvannet og Fuglenesbekken. På nordsiden av vannet er det et ridesenter med hestestall. Aktivitet fra ridesentret rundt vannet vil kunne tilføre vannet organisk materiale. Ved Mellomvannet ligger også en kommunal avløpspumpestasjon som har overløp ut i vassdraget. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 39 av 57

Figur 10. Oversiktskart over Mellomvannet Dagens miljøtilstand Miljørapporten som ble gjort i forbindelse med Lufthavnplan for Hammerfest lufthavn konkluderer at uten avbøtende tiltak vil maks. forbruk av baneavisingskjemikalier kunne føre til kraftig overbelastning av naturlig nedbrytningskapasitet i grunnen innenfor flyplassområdet og til kraftig overbelastning av resipientene - Mellomvannet og Fuglenesbekken med mulig fare for oksygensvinn og fiskedød. Miljørapporten anbefalte generelt å redusere tilførselen av flyavisingskjemikalier til Fuglenesbekken og Mellomvannet. Fra vinteren 2007 er avising lokalisert på en plass, sørvest fra terminalbygget. Dette er ført til at all forurenset snø samles på en plass uten avrenning til Mellomvannet og Fuglenesbekken. Avisingsvæske og avrenning fra snødeponier bli samlet opp og ledes til sjø med kommunalt ledningsnett. Flere vannprøver tatt i senere år viser at Mellomvannet er noe preget av menneskelig aktivitet, trolig fra kommunalt avløpsvann. Dersom pumpestasjonen periodevis går i overløp må vannet karakteriseres som periodevis uegnet for bading. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 40 av 57

Arealbruk og egnethet I tabellen på neste side er det vist kartlagt arealbruk, samt vurdering av egnethet for bruk av vann i Mellomvannet. Tabell 3.13: Oversikt over kartlagt arealbruk i Mellomvannet og vurderinger av egnethet for bruk av vann Brukerinteresser Mellomvannet Bruker og verneinteresser Vurdering av egnethet Dagens bruk Ønsket bruk Dagens bruk Ønsket bruk Råvann Nei Nei - - Bading Ja Ja Periodevis uegnet Egnet Turgåing og friluftsliv Ja Ja Egnet Egnet Fritidsfiske Ja Ja Egnet Egnet Verneinteresser - Opprettholde vannet - - 3.3.3 Indrefjordelva Generelt Indrefjordelva som har utløp i indre havn i Rypefjorden, går oppover hele Indrefjorddalen og videre opp bak Molstrandfjellet. Avrenning fra Breidablikkvannet ved idrettsbanen kommer inn på Indrefjordelva ca. 250 meter fra utløpet i Rypefjorden. Sjørøye går opp elva og det drives beskjedent fritidsfiske på denne. Beskrivelse av avløpsområde Den nederste delen av Indrefjordelva går gjennom boligområder, som alle skal være tilknyttet kommunalt avløpsnett. Avløpspumpestasjon er lokalisert der hvor riksveien krysser bekken fra Breidablikkvannet. Avløpspumpestasjon har overløp Indrefjordelva. Figur 11. Oversiktskart over Indrefjordelva n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 41 av 57

Dagens miljøtilstand Det er ikke gjort undersøkelser av miljøtilstanden i Indrefjordelva. Avløpsforurensning til Indrefjordelva kan forekomme når avløpspumpestasjonen går i overløp. Eventuelle tiltak for å forhindre dette bør vurderes. Arealbruk og egnethet I tabellen nedenfor er det vist kartlagt arealbruk, samt vurdering av egnethet for bruk av vann i indrefjordelva. Tabell 3.14: Oversikt over kartlagt arealbruk i Indrefjordelva og vurderinger av egnethet for bruk av vann Brukerinteresser Fjordelva Bruker og verneinteresser Vurdering av egnethet Dagens bruk Ønsket bruk Dagens bruk Ønsket bruk Råvann Nei Nei - - Bading Begrenset Begrenset Mindre egnet Mindre egnet Turgåing og friluftsliv Ja Ja Egnet Egnet Fritidsfiske Begrenset Ja Egnet Egnet Verneinteresser - - - - n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 42 av 57

4 Mål og resultatområder 4.1 HOVEDMÅL FOR AVLØP OG VANNMILJØ A. GODT VANNMILJØ A.1. Alt avløpsvann skal håndteres slik at brukerinteressene ivaretas både i forhold til vannkvalitet, miljø og estetikk omkring vannforekomstene. A.2. Krav og betingelser i forurensningsforskriften og i utslippstillatelsene skal overholdes, både for renseanlegg og transportsystem B. GOD TJENESTEYTING B.1. Transportsystemet skal ha kapasitet og transportevnen til å betjene abonnentene, også i forhold til forventede klimaendringer. B.2. Abonnentene skal ha forutsigbare og gode rammebetingelser for sin virksomhet. C. EFFEKTIV AVLØPSHÅNDTERING C.1. Avløpsvirksomheten skal drives på en effektiv og rasjonell måte slik at kostnadene for abonnentene blir lavest mulig samtidig som øvrige mål ivaretas. C.2. Drift og vedlikehold skal ha et langsiktig perspektiv og sørge for at funksjon og tilstand opprettholdes, og levetid på anleggene ikke forringes. 4.2 MILJØMÅL 4.2.1 Resipientforhold Akvaplan-niva rapport fra 2003 beskriver havneområdene i sentrum av Hammerfest som én felles resipient. Med samling av avløpet fra sentrum av Hammerfest og Rypefjord til ett felles utslipp bør utslippspunktet legges til et område med best mulig utskifting av vannmassene. Havneområdet i Hammerfest er betydelig forurenset over lengre tid og resipienten er meget sterkt belastet. Dette gjelder i stor grad forurensning fra andre kilder enn fra kommunalt avløp, men den samlede belastningen påvirkes selvfølgelig også av denne kilden. Tidligere undersøkelser har påvist belastninger fra både kommunale utslipp og andre kilder. Også hensynet til hygieniske forhold tilsier at avløpet bør saneres bort fra havneområdet. All bruk av havneområdet og alle aktiviteter avhenger av at belastningen fra kommunale avløp fjernes. Spesielt ettersom befolkningen forventes å øke, og dette igjen vil øke belastningen dersom utslippene ikke flyttes ut av området. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 43 av 57

Rypefjord var også tidligere en belastet resipient, men her er avløpet allerede samlet i avskjærende ledning og pumpes til utslipp ved Rypklubben. Dermed er det allerede etablert ett framtidig utslipp, og det blir mest lønnsomt å føre utslippet fra sentrum til samme sted. Denne lokaliteten har også den beste utskifting av vannmasser, og foretrekkes derfor som resipient for alt avløpet, jfr. Akvaplan-niva rapport 412.2530 Miljøfaglige undersøkelser i Rypefjord, Hammerfest kommune fra 2002. 4.2.2 Miljømål for vannforekomstene i Hammerfest kommune Miljømål som ble utformet i forrige rullering av hovedplan skal videre føres også i denne revisjon av planen. Miljømålene som gjelder inntil videre er: D. Hammerfest kommune skal fjerne kommunale og private utslipp fra de indre havneområdene. Dette gjelder spesielt Hammerfest sentrum, Rypefjord og Forsøl. E. Fjæresonen i Hammerfest kommune skal være hygienisk tilfredsstillende for rekreasjon, turgåing og friluftsliv. F. Badeplasser skal ha tilfredsstillende vannkvalitet i henhold til miljøkvalitetsnormen for bading og rekreasjon. Dette gjelder Storvannet og Mellomvannet. G. Alle avløpsanlegg i kommunen skal tilfredsstille avløpsforskriftens krav til utslipp. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 44 av 57

5 Valg av tiltak og tiltaksplan 5.1 GENERELLE PROBLEMSTILLINGER Formålet med hovedplan for avløp er å sørge for at sjøområder og ferskvannsforekomster i Hammerfest kommune som berøres av avløp får og opprettholder god økologisk miljøtilstand. Planen beskriver de oppgavene kommunen vil arbeide med i planperioden for å nå dette målet. Hovedoppgavene er å legge til rette for at det blir bygd ut bærekraftige og gode løsninger for oppsamling, rensing og utslipp av avløpsvann og ikke minst tilfredsstille rensekrav i den gjeldende avløpsforskriften. 5.1.1 Resipientundersøkelser Det er gjort en del resipientundersøkelser og strømmålinger for å vurdere alternative lokaliteter for hovedutslipp fra Hammerfest by og Rypefjord, jfr. Akvaplan-niva rapport 412.2530 Miljøfaglige undersøkelser i Rypefjord, Hammerfest kommune fra 2002. Rapporten konkluderer at det er god vannutskiftning, strømningsforhold samt tilfredsstillende lagringsmuligheter for avløpsvann utenfor Rypklubben. Hammerfest kommune vil søke Fylkesmannen om dispensasjon fra krav om sekundærrensing (> 10 000 pe) gjennom å dokumentere at primærrensing ikke er til skade for miljøet. Det må vurderes om de utførte resipientundersøkelsene og strømmålingene fra 2002 er en tilstrekkelig dokumentasjon til søknad om dispensasjon. 5.1.2 Saneringsplan I løpet av de siste to-tre årene er det allerede gjort en betydelig satsing på gjennomføring av saneringstiltak (utskifting av gammelt ledningsanlegg), spesielt i Hammerfest sentrum. Resterende tiltak i gjeldende saneringsplan (Hammerfest sentrum) er integrert i hovedplan avløp. Det er mye fremmedvann i Rypefjord og behovet for sanering av ledningsnettet er påtrengende. Avløpsvannet fra Rypefjord pumpes i dag over en lengre strekning og skal i fremtiden renses i et avløpsrenseanlegg ved Rypklubben. Derfor er det viktig å utarbeide en saneringsplan for hele Rypefjord for å få kontroll over fremmedvann. 5.1.3 Fremmedvann Registrerte målinger av vannmengder ved avløpspumpestasjonene i sentrum og i Rypefjord viser at vannmengdene er betydelig større enn antall personekvivalentene tilsier. Tiltakene i hovedplan tar sikte på å samle alt avløp fra sentrum og Rypefjord og pumpe dette til et felles avløpsrenseanlegg ved Rypklubben. Derfor er det økonomisk viktig å intensivere arbeidet for å fjerne fremmedvann (overvann). I første omgang er det viktig å etablere regnvannsoverløp med partikkelseparering ved alle avløpspumpestasjoner i sentrum og Rypefjord. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 45 av 57

I forurensningsforskriften gjelder følgende krav til overløp på avløpsnettet: Tabell 5.1: Krav til overløp Tettbebyggelse Hjemmel Krav Inntil 50 pe* 12-7 Begrense forurensing av resipienten som følge av overløp 50-10.000 pe 13-6 Begrense forurensing av resipienten som følge av overløp Samlet oversikt over alle overløp > 10.000 pe 14-5 Begrense forurensing av resipienten som følge av overløp Oversikt over alle overløp Fra 31. desember 2008 skal driftstid fra overløp registreres eller beregnes Følgende tiltak foreslås i hovedplanen: Regnvannsoverløp med partikkelseparering bygges i alle pumpestasjoner i sentrum og i Rypefjord. Driftstid for alle overløp skal måles og registreres gjennom driftsovervåking eller beregnes. 5.1.4 Private avløpsanlegg Som for kommunale utslipp er det Forurensningsloven og forurensningsforskriften som gjelder for utslipp fra private anlegg. Hvilken del av forurensningsforskriften utslippet skal reguleres etter avhenger av utslippets størrelse og resipienten som mottar utslippet. Dersom utslippet er under 50 pe er kommunen alltid forurensningsmyndighet. Tilknytning til offentlig avløpsnett reguleres av Plan- og bygningsloven og de retningslinjer kommunen har vedtatt. Kommunen kan pålegge hus som ligger i rimelig avstand til offentlig avløpsnett tilknytning. Den lokale forskriften Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse i Hammerfest kommune videreføres med tilpasning til den gjeldende avløpsforskriften. Valg av aktuell avløpsløsning for enkelthus er avhengig av resipient og grunnforhold. Ved utslipp til sjøresipient kan det normalt tillates 3-kamret slamavskiller før utslipp til 1 m under laveste lavvann. Ved utslipp til innlandsvassdrag kreves det normalt 3-kamret slamavskiller med enten påfølgende infiltrasjon i stedlige masser, eller sandfilter. Følgende tiltak foreslås i hovedplanen: Registrering av alle private avløpsanlegg i kommunen med evt. etterfølgende pålegg om utbedring. 5.1.5 Slam- og silgodshåndtering Kommunen er pålagt å sørge for tømming av private slamavskillere. For eiendommer med fast bosetning tømmes slamavskilleren som hovedregel hvert 2. år. Hammerfest kommune leier inn entreprenør som har ansvaret for tømming og håndtering av slam fra både private og kommunale slamavskillere. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 46 av 57

Etablering av nytt renseanlegg ved Rypklubben vil medføre uttak av silgods og vil dermed øke mengder som må behandles. Septikslam og silgods kan i utgangspunktet behandles på samme anlegg, men bør ikke sammenblandes før behandling. Følgende tiltak foreslås i hovedplanen: Utarbeidelse av en egen plan for slambehandling, der valg av behandlingsmetode og sluttdisponering av slammet fremgår. 5.2 AVLØPSOMRÅDE HAMMERFEST Fremtidig avløpsløsning for avløpsområdet Fra tettbebyggelser med en samlet belastning på over 10 000 pe, og utslipp til en kystresipient vil rensekravet i utgangspunktet være sekundærrensing. Hammerfest kommune vil søke Fylkesmannen om dispensasjon fra krav om sekundærrensing gjennom å dokumentere at utslipp via primærrensing ikke har skadevirkninger på miljøet. Etablering av primærrenseanlegg ved Rypklubben innebær oppgradering til mer avansert rensing og endringer i anleggsstruktur med betydelig reduksjon i antall utslipp i Hammerfest by. Definisjon av rensegrad ved primærrensing ( 14-2) Tabell 5.2: Definisjon av rensegrad ved primærrensing Rensegrad Parameter Rensekrav *) Primærrensing BOF 5 20 % reduksjon Maks. 40 mg O 2 /l ved utslipp SS 50 % reduksjon Maks. 60 mg/l ved utslipp *) Enten krav til rensegrad eller kravet til utslippskonsentrasjon skal være oppfylt 5.2.1 Hammerfest by De foreslåtte hovedplantiltakene i forrige revisjon av hovedplanen er i hovedsak utført som planlagt. Av disse kan nevnes bl.a.: Sykehuskulverten i Fuglenesdalen er skiftet ut fra Rossmollbukta frem til Forsølveien. Sanering av eksisterende avløpsanlegg fra Storelvbakken langs RV 94 til Krutthusgata i Hammerfest sentrum er godt i gang. Meste parten av de kommunale avløpsanleggene i sentrumsgatene er sanert og skiftet ut. Dette gjelder avløpsanleggene bl.a. i Strandgata, deler av Sjøgata, Storgata, Hamnegata, Parkgata, Kirkegata, Sørøygata, Salsgata og Skippergata. Arbeidet med sanering av avløpsanleggene i sentrumsområdet blir ferdigstilt høsten 2012. Sanering av deler av Skolebakken i Breilia er under utførelse og ferdigstilles høsten 2012. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 47 av 57

5.2.1.1 Hovedplantiltak - Hammerfest Anbefalt avløpsløsning for Hammerfest består av følgende: Etablering av pumpestasjon PS-H0 Molla inkl. virveloverløp med eget overløp Etablering av pumpestasjon PS-H1 Storelva inkl. virveloverløp med eget overløp Etablering av pumpestasjon PS-H2 DS-kai inkl. virveloverløp med eget overløp. Tiltaket prioriteres når gatebruksplan før Sjøgata iverksettes. Selvfallsledning Akkarfjordveien - Dungan Etablering av pumpestasjon PS-H3 Fuglenes inkl. overløp Etablering av pumpestasjon PS-H4 Rossmolla inkl. virveloverløp med eget overløp Legging av sjøledning fra PS-H4 Rossmolla til PS-H3 Fuglenes Legging av sjøledning fra PS-H3 Fuglenes til PS-H5 Dungan inkl. sikring av ledning Etablering av pumpestasjon PS-H5 Dunga med overløp Legging av sjøledning fra PS-H5 Dungan til Rypklubben Etablering av felles renseanlegg basert på primærrensing for Hammerfest sentrum og Rypefjord ved Rypklubben inkl. etablering av utslippsledning til 30 m under LLV. Tab. 5.3: Oppsummering av hovedplantiltak i avløpsområde Hammerfest Avløpsområde Beskrivelse Kostnad ekskl. mva Prioritet (År) Molla-Dungan Pumpestasjon PS-H0 Molla inkl. virveloverløp 1 092 000,- 2014 Fuglenesodden- Rossmolla vest Overløp fra PS-H0 til 5 m under LLV 251 160.- 2014 Pumpestasjon PS-H1 Storelva inkl. virveloverløp 1 456 000,- 2014 Overløp fra PS-H1 til 5 m under LLV 225 680,- 2014 Pumpestasjon PS-H2 DS-kai inkl. virveloverløp. Prioriteres når gatebruksplan for Sjøgata iverksettes. 1 547 000,- 2014 Overløp fra PS-H2 til 5 m under LLV 200 200,- 2014 Selvfallsledning Akkarfjordveien - Dungan 1 847 300,- 2014 Pumpestasjon PS-H3 Fuglenes 910 000,- 2016 Overløp fra PS-H3 til 5 m under LLV 291 200,- 2016 Pumpeledning fra PS-H4 til PS-H3 982 800,- 2017 Pumpestasjon PS-H4 Rossmolla inkl. virveloverløp 1 274 000,- 2017 Overløp fra PS-H4 til 5 m under LLV 127 400,- 2017 Sjøledning PS-H3 Fuglenes - PS-H5 Dungan inkl. sikring 8 803 200,- 2016 Dungan - Rypklubben Pumpestasjon PS-H5 Dungan 1 274 000,- 2015 Overløp fra PS-H5 til 5 m under LLV 203 840,- 2015 Pumpeledning PS-H5 - Rypklubben 7 826 000,- 2015 Rypklubben RA 26 034 360,- 2014-2015 Utslippsledning Rypklubben til 30 m under LLV 1 592 500,- 2014 Utarbeidelse forprosjekt og detaljprosjektering Rypklubben RA 750 000 2013 Resipientundersøkelser ved Rypklubben 500 000 2013 n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 48 av 57

Fremtidig etablering av sjøledninger for avløpsvann er blitt behandlet i Hammerfest Havnestyre som har gitt sin tilslutning til legging av disse ledninger. Det forutsettes at nødvendige tiltak for beskyttelse av ledninger utføres. Valg av metode og graden for beskyttelse av ledninger vurderes og tas med i detaljplanlegging av ledningsanlegg for sjøledninger. 5.2.1.2 Saneringstiltak - Hammerfest Det er allerede gjort de siste 2-3 årene en betydelig satsing på gjennomføring av saneringstiltak, spesielt i Hammerfest sentrum. Resterende tiltak i gjeldende saneringsplan fra 2001 (Hammerfest sentrum) er integrert i denne revisjon av hovedplan avløp. Tab. 5.4: Oppsummering av saneringstiltak i Hammerfest Avløpsområde Beskrivelse Kostnad ekskl. mva Prioritet (År) Hauan Gammeveien - Sanering vann/avløp (Andel avløp) 828 100,- 2015 Over Findus Moreneveien - Sanering vann/avløp (Andel avløp) 509 600,- 2016 Storelvbakken - Sanering vann/avløp (Andel avløp) 541 450,- 2016 Nybakken - Sanering vann/avløp (Andel avløp) 1 012 830,- 2016 Mellomgata (46 lm avløp, 22 lm vann/avløp) 736 372,- 2016 Molla Øvre Molla - Sanering vann/avløp (Andel avløp) 1 528 800,- 2016 Fuglenesdalen/ Rossmolla Tåkeheimen - Sanering vann/avløp (Andel avløp) 891 800,- 2017 Kabelveien - Sanering vann/avløp (Andel avløp) 777 140,- 2017 Nedre Myrveien - Sanering vann/avløp (Andel avløp) 1 573 390,- 2017 Storfjellveien - Sanering vann/avløp (Andel avløp) 1 051 050,- 2017 «Sykehuskulvert» frem til Forsølveien 6 762 000,- 2018 5.2.2 Storvannet 5.2.2.1 Hovedplantiltak Storvannet Avløpet fra bebyggelsen rundt Storvannet er i dag samlet ved hjelp av avskjærende ledninger og 3 stk. avløpspumpestasjoner, to på nordsiden og en på sørsiden av Storvannet. Avløpet pumpes og graviteres videre til utslipp ved Molla. Alle pumpestasjoner er etablert ved vannkanten og har overløp til Storvannet. For å redusere utslipp av avløp til Storvannet er følgende tiltak vurdert: Installere nødstrømsaggregater på 3 stk. pumpestasjoner ved Storvannet. Oppgradering av pumpestasjoner. Oppgradering består av utskiftning av pumpene og evt. etablering av dobbelsumper. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 49 av 57

Det skal bygges nytt leilighetskompleks nedenfor Bybo. I den forbindelse skal det legges ny avløpsledning til «Lysverksbrua». Vi forsøker samtidig å legge «problem» ledningen som går fra Bybo og bak «Hay-bygget» ned til samme ledning som legges fra Leilighetskomplekset. Det er oppdaget ukjent avløp som renner ut i Storvannet ca. ved «Holmen» nedenfor Breilia. Dette avløpet bør undersøkes nærmere for å kunne sette i gang med strakstiltak. Tab. 5.5: Oppsummering av hovedplantiltak - Storvannet Avløpsområde Beskrivelse Kostnad ekskl. mva Prioritet (År) Storvannet PS1 Storvannsveien Etablering av nødstrømsaggregat i eget overbygg PS2 Storvannsveien Etablering av nødstrømsaggregat i eget overbygg PS3 Nedre Rairo - Etablering av nødstrømsaggregat i eget overbygg Ny avløpsledning fra Bybo til «Lysverksbrua». Kostnader for evt. pumpestasjon er ikke beregnet. Tiltaket prioriteres i forbindelse med utbygging av «Panorama». 231 000,- 2013 231 000,- 2013 231 000,- 2013 1 203 930,- - 5.2.2.2 Saneringstiltak Storvannet Aktuelle saneringstiltak: Avløpsledning rundt Storvannet, både på Breilia og Rairo siden er i dårlig stand og skal skiftes ut. Det skal legges separat spillvannsledning og overvannsledning. Området fra «Lysverksbrua» langs Nedre Rairo helt til (og med) Storelva prioriteres i 2013-2014. Tiltaket kombineres med evt. «Grøntareal/gangveg». Utskiftning av vann- og avløpsanlegg langs Storvannsveien i løpet av 2015-2016. Utskiftning av vann- og avløpsanlegg langs Idrettsveien. Strekningen består av utskiftning av 379 lm avløpsledning og 359 lm utskiftning av vann- og avløpsledning. Tiltaket utføres samtidig med oppgradering av veg og vannledningsanlegg langs Idrettsveien. Kummer som er plassert ved «Belsenbrua» (en på hver side av brua) er i så dårlig stand at disse må skiftes ut for å redusere forurensning av Storelva. Som et hastetiltak vurderer vann- og avløpsetaten å utbedre avløpskummene i påvente av at disse blir skiftet ut i forbindelse med sanering av ledningsanlegg langs Storvannsveien. Det vurderes å etablere en liten pumpestasjon i området nord for «Belsenbrua» (5-6 hus). Avløpet pumpes videre til en ny ledning over Storelva og til eksisterende avløpsledning. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 50 av 57

Tab. 5.6: Oppsummering av saneringstiltak - Storvannet Avløpsområde Beskrivelse Kostnad ekskl. mva Prioritet (År) Storvannet Nedre Rairo - Sanering vann/avløp (Andel avløp) 2 537 080,- 2013-2014 Nedre Rairo - Storelva 1 856 400,- 2013-2014 Storvannsveien - Sanering vann/avløp (Andel avløp) 4 802 980,- 2015-2016 Idrettsveien (379 lm avløp, 359 lm vann/avløp) 7 042 035,- 2016-2017 n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 51 av 57

5.2.3 Avløpsområde Rypefjord Alle kommunale utslipp i Rypefjorden er samlet opp og pumpes i dag til utslipp ved Rypklubben. Det gjenstår kun 2 stk. private utslipp fra Aker Seafood/Polarbase som må samles opp i en pumpestasjon og pumpes til en kommunal avløpsledning. Mye av ledningsnettet i Rypefjord består av fellesledninger for avløp og overvann, såkalt fellessystem. Fellessystemet medfører unødvendig stor belastning på transportsystem og fremtidig renseanlegg. Dette er lite effektivt og medfører ekstra driftskostnader. Det er dessuten en belastning for vannmiljøet når det forekommer utslipp fra overløp. Mangel på avløpskummer i Rypefjord gjør det vanskelig å prioritere saneringstiltak og lokalisere avløpsledninger som har de største problemer med innlekking av fremmedvann. Tabell 5.7: Oppsummering av hovedplan-/saneringstiltak i Rypefjord Avløpsområde Beskrivelse Kostnad ekskl. mva Prioritet (År) Rypefjord Utarbeidelse av saneringsplan for Rypefjord 400 000,- 2013 Etablering av avløpsmålekummer i strategiske plasser. Antar 10 stk. kummer á 85 000,- 850 000,- 2013 Etablering av virveloverløp ved PS-U1 Strandveien 980 000,- 2014 Etablering av virveloverløp ved PS-U2 Nedreveien 980 000,- 2014 5.3 AVLØPSOMRÅDE KÅRHAMN Dagens utslipp fra indre deler av bebyggelsen går i dag under laveste lavvann (LLV). For å få bedre estetiske og forurensningsmessige forhold i fjæresonen er det ønskelig å forlenge utslippet til 20 m under LLV. Dette betyr at eksisterende utslippsledning må forlenges med ca. 200 m. I henhold til avløpsforskriften skal alle utslipp ha passende rensing. Dette betyr at ved utslippet fra Kårhamn må det etableres enten silanlegg eller slamavskiller. Pga. vanskelig tilgjengelighet for tømming av evt. slamavskiller bør kommunen søke fritak på rensekravet. Tabell 5.8: Oppsummering av hovedplan-/saneringstiltak I Kårhamn Avløpsområde Beskrivelse Kostnad ekskl. mva Prioritet (År) Kårhamn Etablering av slamavskiller. Behovet må vurderes? 560 000,-? Forlengelse av utslippsledning (ca. 200 m) 798 000,- 2015 n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 52 av 57

6 Handlingsplan og økonomi 6.1 GENERELT Fra sentrale myndigheter er det lagt sterke føringer med hensyn til at kostnadene knyttet til kommunale avløpstjenester skal finansieres direkte av avløpsgebyret. Dette er hjemlet i Lov om kommunale vann- og kloakkavgifter og i kapittel 16 i Forurensningsforskriften. Regelverket fastsetter at dette skjer med tilknytningsgebyr for nye abonnenter samt årsgebyr basert på målt eller stipulert vannforbruk. Både kommunen og den enkelte abonnent kan kreve at årsgebyr beregnes etter målt forbruk. Størrelsen på gebyrene kan ikke overstige nødvendige kostnader på vann- og avløpssektoren. Hammerfest kommune har ikke i dag full kostnadsinndekning gjennom avløpsgebyrene. Kommunen har innført todelt gebyrsystem for årsgebyr med en fast og en mengdevariabel del. For en enebolig på 120 m 2 ( 50 m 2 ) var årsgebyret for avløp i 2012 i Hammerfest ca. 896 kr under gjennomsnittet i Finnmark, i henholdsvis 1 983 kr i Hammerfest og 2 879 kr i Finnmark. Gebyrene er ekskl. mva. Det var en økning på 13 % i avløpsgebyret fra 2011 til 2012 i Hammerfest kommune, fra kr 1 501,- til kr 1 983,-. 6.2 HANDLINGSPLAN De samlede investeringene på avløpssektoren for planperioden går fram av handlingsplanen i tabell 6.1. Handlingsplanen er todelt - investeringer og drift. Investeringsdeler viser totalt investeringsbehovet inkl. Utarbeidelse av reguleringsplan for Rypklubben (ikke medtatt) Kostnader for grunnerverv (ikke medtatt) Kostnader for arkeologiske forundersøkelser (ikke medtatt) Prosjektadministrasjon, uforutsette kostnader, prosjektering og byggeledelse (40 %) I tillegg til de hoved- og saneringsaktiviteter som er beskrevet i handlingsplanen har Hammerfest kommune flere viktige, mindre oppgaver som krever ressurser i hovedplanperioden. De viktigste oppgavene som skal prioriteres er: ROS - beredskapsplan avløp Forprosjekt/Detaljprosjektering Rypklubben renseanlegg Kontroll/registrering av private avløpsanlegg Resipientundersøkelse Rypklubben iht. retningslinjene i SFTs veileder TA-1890/2005 «Resipientundersøkelser i fjorder og kystfarvann, EUs avløpsdirektiv» Utarbeidelse av slambehandlingsplan n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 53 av 57

Tabell 6.1: Handlingsplan for perioden 2013-2018. Investeringer (2012-kroner) TILTAK SUM 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Resipientundersøkelser ved Rypklubben 500 000 500 000 Prosjektering av Rypklubben RA 750 000 750 000 Rypklubben RA 26 034 360 13 000 000 13 034 360 Utslippsledning Rypklubben 1 592 500 1 592 500 Pumpestasjon PS-H5 Dungan 1 274 000 1 274 000 Overløp fra PS-H5 203 840 203 840 Pumpeledning PS-H5 - Rypklubben 7 826 000 7 826 000 Saneringsplan for Rypefjord 400 000 400 000 Målekummer avløp Rypefjord 850 000 850 000 Nødstrømsaggregat PS1 Storvannsveien 231 000 231 000 Nødstrømsaggregat PS2 Storvannsveien 231 000 231 000 Nødstrømsaggregat PS3 Nedre Rairo 231 000 231 000 Sanering Nedre Rairo (avløp) 2 537 080 1 000 000 1 537 080 Sanering Nedre Rairo - Storelva (avløp) 1 856 400 856 400 1 000 000 Avløpsledning Bybo - Lysverksbrua 1 203 930 Pumpestasjon PS-H1 Storelva 1 456 000 1 456 000 Overløpsledning fra PS-H1 225 680 225 680 Selvfallsledning Akkarfjordveien - Dungan 1 847 000 1 847 000 Virveloverløp ved PS-U1 Strandveien 980 000 980 000 Virveloverløp ved PS-U2 Nedreveien 980 000 980 000 Pumpestasjon PS-H0 Molla 1 092 000 1 092 000 Overløp fra PS-H0 Molla 251 160 251 160 Pumpestasjon PS-H2 DS-kai 1 547 000 1 547 000 Overløp fra PS-H2 DS-kai 200 200 200 200 Forlengelse utslippsledning Kårhamn 798 000 798 000 Sanering Gammeveien (avløp) 828 100 828 100 Sanering Storvannsveien (avløp) 4 802 980 2 000 000 2 802 980 Pumpestasjon PS-H3 Fuglenes 910 000 910 000 Overløp fra PS-H3 Fuglenes 291 200 291 200 Pumpeledning PS-H3 - PS-H5 8 803 200 8 803 200 Sanering Moreneveien (avløp) 1 637 090 1 637 090 Sanering Storelvbakken (avløp) 541 450 541 450 Sanering Nybakken (avløp) 1 012 830 1 012 830 Sanering Mellomgata 736 372 736 372 Sanering Øvre Molla (avløp) 1 528 800 1 528 800 Sanering Idrettsveien (avløp) 7 042 035 3 000 000 4 042 035 Pumpeledning fra PS-H4 - PS-H3 982 800 982 800 Pumpestasjon PS-H4 Rossmolla 1 274 000 1 274 000 Overløp fra PS-H4 Rossmolla 127 400 127 400 Sanering Tåkeheimen (avløp) 891 800 891 800 Sanering Kabelveien (avløp) 777 140 777 140 Sanering Nedre Myrveien (avløp) 1 573 390 1 573 390 Sanering Storfjellveien (avløp) 1 051 050 1 051 050 Sanering «Sykehuskulvert» 6 762 000 6 762 000 SUM INVESTERINGER 96 671 787 5 049 400 25 708 620 25 964 300 21 263 922 10 719 615 6 762 000 n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 54 av 57

6.3 ENDRING DRIFTSKOSTNADER Tabell 6.2: Handlingsplan for perioden 2013-2018. Endring driftskostnader (2012-kroner) TILTAK Drift % 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Målekummer avløp Rypefjord 2,0 % 17 000 Nødstrømsaggregat PS1 Storvannsveien 1,0 % 2 310 Nødstrømsaggregat PS2 Storvannsveien 1,0 % 2 310 Nødstrømsaggregat PS3 Nedre Rairo 1,0 % 2 310 Rypklubben RA 2,5 % 325 000 325 859 Utslippsledning Rypklubben 1,0 % 15 925 Pumpestasjon PS-H5 Dungan 3,0 % 38 220 Overløp fra PS-H5 1,0 % 2 038 Pumpeledning PS-H5 - Rypklubben 1,0 % 78 260 Avløpsledning Bybo - Lysverksbrua 1,0 % Pumpestasjon PS-H1 Storelva 3,0 % 43 680 Overløpsledning fra PS-H1 1,0 % 2 257 Selvfallsledning Akkarfjordveien - Dungan 1,0 % 18 470 Virveloverløp ved PS-U1 Strandveien 3,0 % 29 400 Virveloverløp ved PS-U2 Nedreveien 3,0 % 29 400 Pumpestasjon PS-H0 Molla 3,0 % 32 760 Overløp fra PS-H0 Molla 1,0 % 2 512 Pumpestasjon PS-H2 DS-kai 3,0 % 46 410 Overløp fra PS-H2 DS-kai 1,0 % 2 002 Forlengelse utslippsledning Kårhamn 1,0 % 7 980 Pumpestasjon PS-H3 Fuglenes 3,0 % 27 300 Overløp fra PS-H3 Fuglenes 1,0 % 2 912 Pumpeledning PS-H3 - PS-H5 1,0 % 88 032 Pumpeledning fra PS-H4 - PS-H3 1,0 % 9 828 Pumpestasjon PS-H4 Rossmolla 3,0 % 38 220 Overløp fra PS-H4 Rossmolla 1,0 % 1 274 ENDRING I DRIFT 23 930 547 815 452 357 118 244 49 322 0 AKKUMULERT ØKNING I 2013-2018 23 930 571 745 1 024 103 1 142 347 1 191 669 1 191 669 n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 55 av 57

6.4 SELVKOST AVLØP Tabell 6.3: Selvkost avløp i perioden 2013-2016 Selvkost avløp Kalkulatoriske renter 2011 2012 2013 2014 2015 2016 3,24 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Investeringer 2011 2012 2013 2014 2015 2016 IB Saldo 84 470 409 96 175 310 104 968 892 110 649 548 136 734 233 156 781 743 Nyinvesteringer 15 634 511 13 237 000 10 300 000 30 758 020 25 964 300 21 263 922 Avskrivinger -3 929 610-4 443 417-4 619 345-4 673 334-5 916 791-6 156 032 UB Saldo 96 175 310 104 968 892 110 649 548 136 734 233 156 781 743 171 889 633 Kostnader 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Fordelte administrative kostnader 188 741 374 257 392 686 400 910 406 325 410 294 Kostnader avløp 3 611 625 4 039 895 3 980 210 4 277 885 4 730 243 4 848 487 Avskrivinger 3 929 610 4 443 417 4 619 345 4 673 334 5 916 791 6 156 032 Kalkulatoriske renter 3 116 080 3 149 067 3 319 486 4 102 027 4 703 452 5 156 689 Sum kostnader 10 846 056 12 006 636 12 311 727 13 454 156 15 756 811 16 571 502 Inntekter 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Gebyr avløp boliger -6 215 674-8 219 951-8 219 951-8 958 205-9 853 737-10 839 990 Gebyr avløp næring/industri -808 453-1 126 497-1 182 963-1 325 069-1 497 290-1 692 098 Gebyr avløp etter måler -1 492 893-1 994 597-2 094 657-2 345 594-2 650 510-2 994 394 Slamtømming -57 998-80 568-82 986-92 941-105 023-118 680 Tilknytningsgebyr -327 620-1 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000 Diverse -480 679-250 140-250 140 - - - Totale inntekter -9 383 317-12 671 753-12 830 697-13 721 809-15 106 560-16 645 162 Resultat 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Sum direkte kostnader og inntekter 1 462 739-665 117-518 970-267 653 650 251-73 661 Kalkulatoriske renter fond/fremførbart underskudd 23 696 34 616 17 894 6 631 12 569 21 595 Netto driftsresultat 1 486 435-630 500-501 076-261 022 662 820-52 066 Fond 2011 2012 2013 2014 2015 2016 IB Fremførbart underskudd - 1 486 435 855 935 354 859 93 837 756 657 IB Selvkostfond - - - - - - UB Fremførbart underskudd 1 486 435 855 935 354 859 93 837 756 657 704 591 UB Selvkostfond - - - - - - Prosentvis økning 2013 2014 2015 2016 Gebyr avløp boliger 0,0 % 9,0 % 10,0 % 10,0 % Gebyr avløp næring/industri 5,0 % 12,0 % 13,0 % 13,0 % Gebyr avløp etter måler 5,0 % 12,0 % 13,0 % 13,0 % Slamtømming 3,0 % 12,0 % 13,0 % 13,0 % Årsgebyr avløp 2012 2013 2014 2015 2016 Gebyr for boliger etter målt vannforbruk Avløp - Abonnementsgebyr boliger 1 202,00 1 202,00 1 310,00 1 441,00 1 585,00 Avløp - Pris pr. m2 5,18 5,18 5,65 6,22 6,84 Gebyr bolig målt etter areal Gebyr avløp bolig (leilighet >= 50 m2) 1 983,00 1 983,00 2 161,00 2 377,00 2 615,00 Gebyr avløp hybel (leilighet < 50 m2) 1 528,00 1 528,00 1 666,00 1 833,00 2 016,00 Gebyr avløp bolig (2 boenheter) 3 004,00 3 004,00 3 274,00 3 601,00 3 961,00 Gebyr avløp bolig (1,5 boenheter) 2 509,00 2 509,00 2 735,00 3 009,00 3 310,00 Gebyr avløp fritidsbolig 663,00 663,00 723,00 795,00 875,00 Gebyr for næringsbygg Avløp - Etter areal, per m2 23,94 25,14 28,16 31,82 35,96 Avløp - Etter måler per m3 5,17 5,43 6,08 6,87 7,76 Avløp - Abonnementsgebyr næringsbygg forbruk < 50.000 m3 pr år 3 956,00 4 154,00 4 652,00 5 257,00 5 940,00 Avløp - Abonnementsavgift næringsbygg forbruk 50.000 m3 pr år 9 231,00 9 693,00 10 856,00 12 267,00 13 862,00 Avløp - Abonnementsavgift næringsbygg etter areal 3 487,00 3 661,00 4 100,00 4 633,00 5 235,00 n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 56 av 57

6.5 GEBYRUTVIKLING Generelt Beregninger av framtidig gebyrgrunnlag er basert på investeringer i den skisserte handlingsplanen. Gebyrgrunnlaget for avløp påvirkes betydelig av økte kapitalkostnader som følge av investeringer i handlingsplanen. Det er forutsatt at avløpssektoren skal være en økonomisk selvstendig sektor. Det vil si at inntektene fra avløpsgebyret skal dekke utgifter til drift og kapitalkostnader. Bestemmelsene om beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrer er nå tatt inn som eget i kapittel den nye forurensningsforskriften Forutsetninger Kapitalkostnadene er beregnet med bakgrunn i Forskrift H-2140 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester utgitt av kommunal- og regionaldepartementet, januar 2003. Avskrivning av investeringsprosjektene er i henhold til KOSTRA med serielån med 5, 20, 40 og 50 års avskrivningstid avhengig av type investering. Kapitalkostnadene er beregnet med utgangspunkt i en kalkylerente på 3 % (effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenværende løpetid, med et tillegg på 1 %). Kalkylerenten virker å bli lavere i 2012 enn 3 % (beregnet gjennomsnitt januar-oktober 2012 er 1,44 % + et tillegg på 1 %, dvs. 2,44 %). En lavere rente vil bidra til lavere økning i avløpsgebyrene. Beregnet gebyrøkning Avløpsgebyret i Hammerfest kommune er i 2012 på kr. 1 983,- for en leilighet 50 m 2. noe som er 896 kr under gjennomsnittet i Finnmark (2 879 kr). Investeringer som skissert med 3 % rente vil medføre at gebyret for en bolig 50 m 2 må økes med ca. 10 % pr. år fra 2014 og fram til 2016 for å dekke inn kostnadene. Tilsvarende økning er forutsatt for næringsabonnenter. Gebyrøkningen tilsvarer en avgift på kr. 2 615,- i 2016 for en bolig 50 m 2. Dette vil fortsatt være et lavt nivå sammenlignet med andre kommuner og gjennomsnitt avløpsgebyr i Finnmark. Se for øvrig selvkostberegning i kap. 6.4. Tabell 6.4: Økning i avløpsgebyret Årstall 2013 2014 2015 2016 Økning i % 0,0 % 9,0 % 10,0 % 10,0 % Avløpsgebyr - bolig 50 m 2 1 983,- 2 161,- 2 377,- 2 615,- n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp 2013-2016. 311212.docx 2012-12-31 Side 57 av 57

VEDLEGG Vedlegg 1 Selvkostberegning Vedlegg 2 Handlingsplan 2013-2018 Vedlegg 3 Kostnadsberegninger for avløpsområder - hovedplantiltak Vedlegg 4 Kostnadsberegning for foreslåtte saneringstiltak Vedlegg 5 Driftskostnader Vedlegg 6 Investeringer delt i avskrivningsperioder Vedlegg 7 Kostnadsberegning for Rypklubben RA Vedlegg 8 PE-beregning Hammerfest kommune

SELVKOSTBEREGNING VEDLEGG 1

SELVKOST AVLØP VEDLEGG 1 Selvkost avløp Kalkulatoriske renter 2012 2013 2014 2015 2016 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Investeringer 2012 2013 2014 2015 2016 IB Saldo 96 175 310 104 968 892 110 649 548 136 734 233 156 781 743 Nyinnvesteringer 13 237 000 10 300 000 30 758 020 25 964 300 21 263 922 Avskrivinger -4 443 417-4 619 345-4 673 334-5 916 791-6 156 032 UB Saldo 104 968 892 110 649 548 136 734 233 156 781 743 171 889 633 Kostnader 2012 2013 2014 2015 2016 Fordelte administrative kostnader 374 257 392 686 400 910 406 325 410 294 Kostnader avløp 4 039 895 3 980 210 4 277 885 4 730 243 4 848 487 Avskrivinger 4 443 417 4 619 345 4 673 334 5 916 791 6 156 032 Kalkulatoriske renter 3 149 067 3 319 486 4 102 027 4 703 452 5 156 689 Sum kostnader 12 006 636 12 311 727 13 454 156 15 756 811 16 571 502 Inntekter 2012 2013 2014 2015 2016 Gebyr avløp boliger -8 219 951-8 219 951-8 958 205-9 853 737-10 839 990 Gebyr avløp næring/industri -1 126 497-1 182 963-1 325 069-1 497 290-1 692 098 Gebyr avløp etter måler -1 994 597-2 094 657-2 345 594-2 650 510-2 994 394 Slammtømming -80 568-82 986-92 941-105 023-118 680 Tilknytningsgebyr -1 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000 Diverse -250 140-250 140 - - - Totale inntekter -12 671 753-12 830 697-13 721 809-15 106 560-16 645 162 Resultat 2012 2013 2014 2015 2016 Sum direkte kostnader og inntekter -665 117-518 970-267 653 650 251-73 661 Kalkulatoriske renter fond/fremførbart undersk. 34 616 17 894 6 631 12 569 21 595 Netto driftsresultet -630 500-501 076-261 022 662 820-52 066 Fond 2012 2013 2014 2015 2016 IB Fremførbart underskudd 1 486 435 855 935 354 859 93 837 756 657 IB Selvkostfond - - - - - UB Fremførbart underskudd 855 935 354 859 93 837 756 657 704 591 UB Selvkostfond - - - - - Prosentvis økning 2013 2014 2015 2016 Gebyr avløp boliger 0,0 % 9,0 % 10,0 % 10,0 % Gebyr avløp næring/industri 5,0 % 12,0 % 13,0 % 13,0 % Gebyr avløp etter måler 5,0 % 12,0 % 13,0 % 13,0 % Slammtømming 3,0 % 12,0 % 13,0 % 13,0 % Årsgebyr avløp 2012 2013 2014 2015 2016 Gebyr for boliger etter målt vannforbruk Avløp - Abonnementsgebyr boliger 1 202,00 1 202,00 1 310,00 1 441,00 1 585,00 Avløp - Pris pr. m2 5,18 5,18 5,65 6,22 6,84 Gebyr bolig målt etter areal Gebyr avløp bolig (leilighet >= 50 m2) 1 983,00 1 983,00 2 161,00 2 377,00 2 615,00 Gebyr avløp hybel (leilighet < 50 m2) 1 528,00 1 528,00 1 666,00 1 833,00 2 016,00 Gebyr avløp bolig (2 boenheter) 3 004,00 3 004,00 3 274,00 3 601,00 3 961,00 Gebyr avløp bolig (1,5 boenheter) 2 509,00 2 509,00 2 735,00 3 009,00 3 310,00 Gebyr avløp fritidsbolig 663,00 663,00 723,00 795,00 875,00 Gebyr for næringsbygg Avløp - Etter areal, per m2 23,94 25,14 28,16 31,82 35,96 Avløp - Etter måler per m3 5,17 5,43 6,08 6,87 7,76 Avløp - Abonnementsgebyr næringsbygg forbruk < 50.000 3 956,00 m3 pr år 4 154,00 4 652,00 5 257,00 5 940,00 Avløp - Abnonementsavgift næringsbygg forbruk 9 231,00 9 693,00 10 856,00 12 267,00 13 862,00 Avløp - Abnonementsavgift næringsbygg etter areal 3 487,00 3 661,00 4 100,00 4 633,00 5 235,00 Årsavgift for slamtømming Slamskiller/privat - tømmefrekvens 1 gang pr. år 1 894,00 1 951,00 2 185,00 2 469,00 2 790,00 Slamskiller/privat - tømmefrekvens sjeldnere enn 1 gang 948,00 per år. Sektor for 976,00 samfunn og 1 utvikling 093,00 avgjør 1 tømmefrekvens. 235,00 1 396,00 Fettutskiller - tømmefrekvens 1 gang per år 2 613,00 2 691,00 3 014,00 3 406,00 3 849,00 Fettutskiller - tømmefrekvens 2 ganger per år 5 229,00 5 386,00 6 032,00 6 816,00 7 702,00 2012-12-31

HANDLINGSPLAN 2013-2018 VEDLEGG 2

HANDLINGSPLAN 2013-2018 VEDLEGG 2 TILTAK SUM 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Resipientundersøkelser ved Rypklubben 500 000 500 000 Prosjektering av Rypklubben RA 750 000 750 000 Rypklubben RA 26 034 360 13 000 000 13 034 360 Utslippsledning Rypklubben 1 592 500 1 592 500 Pumpestasjon PS-H5 Dungan 1 274 000 1 274 000 Overløp fra PS-H5 203 840 203 840 Pumpeledning PS-H5 - Rypklubben 7 826 000 7 826 000 Saneringsplan for Rypefjord 400 000 400 000 Målekummer avløp Rypefjord 850 000 850 000 Nødstrømsaggregat PS1 Storvannsveien 231 000 231 000 Nødstrømsaggregat PS2 Storvannsveien 231 000 231 000 Nødstrømsaggregat PS3 Nedre Rairo 231 000 231 000 Sanering Nedre Rairo (avløp) 2 537 080 1 000 000 1 537 080 Sanering Nedre Rairo - Storelva (avløp) 1 856 400 856 400 1 000 000 Avløpsledning Bybo - Lysverksbrua 1 203 930 Pumpestasjon PS-H1 Storelva 1 456 000 1 456 000 Overløpsledning fra PS-H1 225 680 225 680 Selvfallsledning Akkarfjordveien - Dungan 1 847 000 1 847 000 Virveloverløp ved PS-U1 Strandveien 980 000 980 000 Virveloverløp ved PS-U2 Nedreveien 980 000 980 000 Pumpestasjon PS-H0 Molla 1 092 000 1 092 000 Overløp fra PS-H0 Molla 251 160 251 160 Pumpestasjon PS-H2 DS-kai 1 547 000 1 547 000 Overløp fra PS-H2 DS-kai 200 200 200 200 Forlengelse utslippsledning Kårhamn 798 000 798 000 Sanering Gammeveien (avløp) 828 100 828 100 Sanering Storvannsveien (avløp) 4 802 980 2 000 000 2 802 980 Pumpestasjon PS-H3 Fuglenes 910 000 910 000 Overløp fra PS-H3 Fuglenes 291 200 291 200 Pumpeledning PS-H3 - PS-H5 8 803 200 8 803 200 Sanering Moreneveien (avløp) 1 637 090 1 637 090 Sanering Storelvbakken (avløp) 541 450 541 450 Sanering Nybakken (avløp) 1 012 830 1 012 830 Sanering Mellomgata 736 372 736 372 Sanering Øvre Molla (avløp) 1 528 800 1 528 800 Sanering Idrettsveien (avløp) 7 042 035 3 000 000 4 042 035 Pumpeledning fra PS-H4 - PS-H3 982 800 982 800 Pumpestasjon PS-H4 Rossmolla 1 274 000 1 274 000 Overløp fra PS-H4 Rossmolla 127 400 127 400 Sanering Tåkeheimen (avløp) 891 800 891 800 Sanering Kabelveien (avløp) 777 140 777 140 Sanering Nedre Myrveien (avløp) 1 573 390 1 573 390 Sanering Storfjellveien (avløp) 1 051 050 1 051 050 Sanering «Sykehuskulvert» 6 762 000 6 762 000 SUM INVESTERINGER 96 671 787 5 049 400 25 708 620 25 964 300 21 263 922 10 719 615 6 762 000 2012-12-31

VEDLEGG 3 KOSTNADSBEREGNING FOR AVLØPSOMRÅDER - HOVEDPLANTILTAK

VEDLEGG 3 KOSTNADSBEREGNING - HOVEDPLANTILTAK Avløpsområde Hammerfest by - Molla-Dungan Tiltak Beskrivelse Lengde Enh.pris Kostnad Prosjektkostnad 40 % påslag Driftskostnad Anslag Prioritet Molla - Dungan Pumpestasjon PS-H0 v/molla Pumpestasjon PS-H0 Molla inkl. virveloverløp 780 000 780 000 1 092 000 3,0 % 32 760 2014 Overløpsledning fra PS-H0 Overløp fra PS-H0 til 5 m under LLV 69 2 600 179 400 251 160 1,0 % 2 512 2014 Pumpestasjon PS-H1 v/storelva Pumpestasjon PS-H1 Storelva inkl. virveloverløp 1 040 000 1 040 000 1 456 000 3,0 % 43 680 2014 Overløpsledning fra PS-H1 Overløp fra PS-H1 til 5 m under LLV 62 2 600 161 200 225 680 1,0 % 2 257 2014 Pumpestasjon PS-H2, DS-kai Pumpestasjon PS-H2 DS-kai inkl. virveloverløp. Prioriteres når gatebruksplan for Sjøgata iverksettes. 1 105 000 1 105 000 1 547 000 3,0 % 46 410 2014 Overløpsledning fra PS-H2 Overløp fra PS-H2 til 5 m under LLV 55 2 600 143 000 200 200 1,0 % 2 002 2014 Selvfallsledning Akkarfjordveien - Dungan Selvfallsledning Akkarfjordveien - Dungan 290 4 550 1 319 500 1 847 300 1,0 % 18 473 2014 SUM TILTAK 6 619 340 148 093 Enhetskostnader kr/lm kr/lm Pumpeledning egen trase 2 600 Grøftetrase, bysentrum 19 500 Grøftetrase, tettbygd 9 750 Grøftetrase, spredt 4 550 Utslipp-/overløpsledning 2 600 Sjøledning 2 600 Kostnadsberegning - Hovedplantiltak Molla-Dungan 2012-12-31

KOSTNADSBEREGNING - HOVEDPLANTILTAK Avløpsområde Hammerfest by - Fuglenesodden-Rossmolla Tiltak Beskrivelse Lengde Enh.pris Kostnad Prosjektkostnad Driftskostnad 40 % påslag Anslag Prioritet Pumpestasjon PS-H3 v/fuglenes Pumpestasjon PS-H3 Fuglenes 650 000 650 000 910 000 3,0 % 27 300 2016 Overløpsledning PS-H3 Overløpsledning PS-H3 til 5 m under LLV 80 2 600 208 000 291 200 1,0 % 2 912 2016 Pumpeledning over Rossmollbukta Pumpeledning fra PS-H4 til PS-H3 270 2 600 702 000 982 800 1,0 % 9 828 2017 Pumpestasjon PS-H4 v/rossmolla Pumpestasjon PS-H4 v/rossmolla inkl. virveloverløp 910 000 910 000 1 274 000 3,0 % 38 220 2017 Overløpsledning PS-H4 Overløpsledning PS-H4 til 5 m under LLV 35 2 600 91 000 127 400 1,0 % 1 274 2017 Sjøledning PS-H4 - PS-H5 Pumpeledning fra PS-H3 til PS-H5 inkl. sikring 1 200 5 240 6 288 000 8 803 200 1,0 % 88 032 2016 SUM TILTAK 12 388 600 167 566 VEDLEGG 3 Enhetskostnader kr/lm kr/lm Pumpeledning egen trase 2 600 Grøftetrase, bysentrum 19 500 Grøftetrase, tettbygd 9 750 Grøftetrase, spredt 4 550 Utslipp-/overløpsledning 2 600 Sjøledning 2600 Kostnadsberegning - Hovedplantiltak Fuglenesodden-Rossmolla 2012-12-31

KOSTNADSBEREGNING - HOVEDPLANTILTAK Avløpsområde Hammerfest by - Dungan-Rypklubben Tiltak Beskrivelse Lengde Enh.pris Kostnad Prosjektkostnad Driftskostnad 40 % påslag Anslag Prioritet Pumpestasjon PS-H5 v/dungan Pumpestasjon PS-H5 Dungan 910 000 910 000 1 274 000 3,0 % 38 220 2015 Overløpsledning PS-H5 Overløpsledning PS-H5 til 5 m under LLV 56 2 600 145 600 203 840 1,0 % 2 038 2015 Pumpeledning PS-H5 - Rypklubben Pumpeledning PS-H5 - Rypklubben 2 150 2 600 5 590 000 7 826 000 1,0 % 78 260 2015 Renseanlegg Rypklubben Rypklubben RA 26 034 360 2,5 % 650 859 2014-2015 Utslippsledning Rypklubben RA Utslippsledning Rypklubben 30 m under LLV 250 4 550 1 137 500 1 592 500 1,0 % 15 925 2014 Prosjektering Rypklubben RA Utarbeidelse forprosjekt og detaljprosjektering 750 000 2013 Slambehandling Årlig kostnad for slambehandling 195 000 SUM TILTAK 37 680 700 980 302 VEDLEGG 3 Enhetskostnader kr/lm Pumpeledning egen trase 2 600 Grøftetrase, bysentrum 19 500 Grøftetrase, tettbygd 9 750 Grøftetrase, spredt 4 550 Utslipp-/overløpsledning 2 600 Sjøledning 2 600 Kostnadsberegning - Hovedplantiltak Dungan-Rypklubben 2012-12-31

VEDLEGG 3 KOSTNADSBEREGNING - HOVEDPLANTILTAK Avløpsområde Rypefjord Tiltak Beskrivelse Lengde Enh.pris Kostnad Prosjektkostnad 40 % påslag Driftskostnad Anslag Prioritet Utarbeidelse av saneringsplan for Saneringsplan avløpsområde Rypefjord 400 000 400 000 400 000 0,0 % 0 2013 Målekummer avløp Etablering avløpsmålekummer (10 stk) i strategiske plasser. 10 85 000 850 000 850 000 2,0 % 17 000 2013 Virveloverløp ved PS-U1 Strandveien Etablering av virveloverløp ved PS-U1 700 000 700 000 980 000 3,0 % 29 400 2014 Virveloverløp ved PS-U2 Nedreveien Etablering av virveloverløp ved PS-U2 700 000 700 000 980 000 3,0 % 29 400 2014 SUM TILTAK 3 210 000 75 800 Enhetskostnader kr/lm kr/lm Pumpeledning egen trase 2 600 Grøftetrase, bysentrum 19 500 Grøftetrase, tettbygd 9 750 Grøftetrase, spredt 4 550 Utslipp-/overløpsledning 2 600 Sjøledning 2 600 Kostnadsberegninger - Hovedplantiltak Rypefjord 2012-12-31

KOSTNADSBEREGNING - HOVEDPLANTILTAK Avløpsområde Storvannet Tiltak Beskrivelse Lengde Enh.pris Kostnad Prosjektkostnad 40 % påslag Driftskostnad Anslag Prioritet PS1 Storvannsveien Etablering av nødstrømsaggregat i eget overbygg 165 000 165 000 231 000 1,0 % 2 310 2013 PS2 Storvannsveien Etablering av nødstrømsaggregat i eget overbygg 165 000 165 000 231 000 1,0 % 2 310 2013 PS3 Nedre Rairo Etablering av nødstrømsaggregat i eget overbygg 165 000 165 000 231 000 1,0 % 2 310 2013 Avløpsledning Bybo-Lysverksbrua Etablering av ny avløpsledning. Kostnader for evt. pumpestasjon er ikke medtatt. Tiltaket prioriteres ifm. utbygging av 'Panorama' 189 4 550 859 950 1 203 930 1,0 % 24 079 -- SUM TILTAK 1 896 930 31 009 VEDLEGG 3 Enhetskostnader kr/lm kr/lm Pumpeledning egen trase 2 600 Grøftetrase, bysentrum 19 500 Grøftetrase, tettbygd 9 750 Grøftetrase, spredt 4 550 Utslipp-/overløpsledning 2 600 Sjøledning 2 600 Kostnadsberegning - Hovedplantiltak Storvannet 2012-12-31

VEDLEGG 3 KOSTNADSBEREGNING - HOVEDPLANTILTAK Avløpsområde Kårhamn Tiltak Beskrivelse Lengde Enh.pris Kostnad Prosjektkostnad Driftskostnad 40 % påslag Anslag Prioritet Slamavskiller (?) Slamavskiller 400 000 400 000 560 000 3,0 % 16 800 -- Forlengelse av utslippsledning Forlengelse av utslippsledning 200 2 850 570 000 798 000 1,0 % 7 980 2015 SUM TILTAK 1 358 000 24 780 Enhetskostnader kr/lm kr/lm Pumpeledning egen trase 2 600 Grøftetrase, bysentrum 19 500 Grøftetrase, tettbygd 9 750 Grøftetrase, spredt 4 550 Utslipp-/overløpsledning 2 600 Sjøledning 2 600 Kostnadsberegning - Hovedplantiltak Kårhamn 2012-12-31

VEDLEGG 4 KOSTNADSBEREGNING FOR FORESLÅTTE SANERINGSTILTAK

KOSTNADSBEREGNING SANERINGSPLANTILTAK Gate Beskrivelse Lengde (m) Enhetspris kr/lm Kostnad sanering avløp Andel 50 % Prosjektkostnad sanering avløp, 40% påslag Hauen Gammeveien - Andel avløp 130 9 100 591 500 828 100 2 015 Over Findus Moreneveien - Andel avløp 257 9 100 1 169 350 1 637 090 2 016 Storelvbakken - Andel avløp 85 9 100 386 750 541 450 2 016 Prioritet Nybakken - andel avløp 159 9 100 723 450 1 012 830 2 016 Mellomgata ( 46 lm avløp, 22 lm vann/avløp) 68 9 100 525 980 736 372 2 016 Molla Øvre Molla - Andel avløp 240 9 100 1 092 000 1 528 800 2 016 Fuglenesdalen/Rossmolla Tåkeheimen - Andel avløp 140 9 100 637 000 891 800 2 017 Kabelveien - Andel avløp 122 9 100 555 100 777 140 2 017 Nedre Myrveien - Andel avløp 247 9 100 1 123 850 1 573 390 2 017 Storfjellveien - Andel avløp 165 9 100 750 750 1 051 050 2 017 "Sykehuskulvert" frem til Forsølveien 690 7 000 4 830 000 6 762 000 2 018 Storvannet Nedre Rairo - Andel avløp 697 5 200 1 812 200 2 537 080 2013-2014 Nedre Rairo - Storelva *) 255 5 200 1 326 000 1 856 400 2013-2014 Storvannsveien - Andel avløp 754 9 100 3 430 700 4 802 980 2015-2016 Idrettsveien (379 lm avløp, 359 lm vann/avløp) 737 9 100 5 030 025 7 042 035 2016-2017 SUM SANERINGSTILTAK 33 578 517 *) Trase kun med avløp VEDLEGG 4 Sanering vann og avløp Trafikkert sentrumsgate 19 500 Annen sentrumsgate 15 600 Byggefelt med veg 9 100 Utenfor veg - kulvert 7 000 Utenfor veg 5 200 Enhetspris, kr/lm Kostnadsberegning - Saneringsplantiltak 2012-12-31

DRIFTSKOSTNADER VEDLEGG 5

DRIFTSKOSTNADER VEDLEGG 5 TILTAK Drift % 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Målekummer avløp Rypefjord 2,0 % 17 000 Nødstrømsaggregat PS1 Storvannsveien 1,0 % 2 310 Nødstrømsaggregat PS2 Storvannsveien 1,0 % 2 310 Nødstrømsaggregat PS3 Nedre Rairo 1,0 % 2 310 Rypklubben RA 2,5 % 325 000 325 859 Utslippsledning Rypklubben 1,0 % 15 925 Pumpestasjon PS-H5 Dungan 3,0 % 38 220 Overløp fra PS-H5 1,0 % 2 038 Pumpeledning PS-H5 - Rypklubben 1,0 % 78 260 Avløpsledning Bybo - Lysverksbrua 1,0 % Pumpestasjon PS-H1 Storelva 3,0 % 43 680 Overløpsledning fra PS-H1 1,0 % 2 257 Selvfallsledning Akkarfjordveien - Dungan 1,0 % 18 470 Virveloverløp ved PS-U1 Strandveien 3,0 % 29 400 Virveloverløp ved PS-U2 Nedreveien 3,0 % 29 400 Pumpestasjon PS-H0 Molla 3,0 % 32 760 Overløp fra PS-H0 Molla 1,0 % 2 512 Pumpestasjon PS-H2 DS-kai 3,0 % 46 410 Overløp fra PS-H2 DS-kai 1,0 % 2 002 Forlengelse utslippsledning Kårhamn 1,0 % 7 980 Pumpestasjon PS-H3 Fuglenes 3,0 % 27 300 Overløp fra PS-H3 Fuglenes 1,0 % 2 912 Pumpeledning PS-H3 - PS-H5 1,0 % 88 032 Pumpeledning fra PS-H4 - PS-H3 1,0 % 9 828 Pumpestasjon PS-H4 Rossmolla 3,0 % 38 220 Overløp fra PS-H4 Rossmolla 1,0 % 1 274 ENDRING I DRIFT 23 930 547 815 452 357 118 244 49 322 0 AKKUMULERT ØKNING I 2013-2018 23 930 571 745 1 024 103 1 142 347 1 191 669 1 191 669 Endringer i drift 2012-12-31

VEDLEGG 6 INVESTERINGER DELT I AVSKRIVNINGSPERIODER

AVSKRIVNINGSPERIODE VEDLEGG 6 TILTAK AVS.PER. SUM 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Resipientundersøkelser ved Rypklubben 40 500 000 500 000 Prosjektering av Rypklubben RA 40 750 000 750 000 Rypklubben RA 20 26 034 360 13 000 000 13 034 360 Utslippsledning Rypklubben 40 1 592 500 1 592 500 Pumpestasjon PS-H5 Dungan 20 1 274 000 1 274 000 Overløp fra PS-H5 40 203 840 203 840 Pumpeledning PS-H5 - Rypklubben 40 7 826 000 7 826 000 Saneringsplan for Rypefjord 40 400 000 400 000 Målekummer avløp Rypefjord 40 850 000 850 000 Nødstrømsaggregat PS1 Storvannsveien 20 231 000 231 000 Nødstrømsaggregat PS2 Storvannsveien 20 231 000 231 000 Nødstrømsaggregat PS3 Nedre Rairo 20 231 000 231 000 Sanering Nedre Rairo (avløp) 40 2 537 080 1 000 000 1 537 080 Sanering Nedre Rairo - Storelva (avløp) 40 1 856 400 856 400 1 000 000 Avløpsledning Bybo - Lysverksbrua 40 1 203 930 Pumpestasjon PS-H1 Storelva 20 1 456 000 1 456 000 Overløpsledning fra PS-H1 40 225 680 225 680 Selvfallsledning Akkarfjordveien - Dungan 40 1 847 000 1 847 000 Virveloverløp ved PS-U1 Strandveien 20 980 000 980 000 Virveloverløp ved PS-U2 Nedreveien 20 980 000 980 000 Pumpestasjon PS-H0 Molla 20 1 092 000 1 092 000 Overløp fra PS-H0 Molla 40 251 160 251 160 Pumpestasjon PS-H2 DS-kai 20 1 547 000 1 547 000 Overløp fra PS-H2 DS-kai 40 200 200 200 200 Forlengelse utslippsledning Kårhamn 40 798 000 798 000 Sanering Gammeveien (avløp) 40 828 100 828 100 Sanering Storvannsveien (avløp) 40 4 802 980 2 000 000 2 802 980 Pumpestasjon PS-H3 Fuglenes 20 910 000 910 000 Overløp fra PS-H3 Fuglenes 40 291 200 291 200 Pumpeledning PS-H3 - PS-H5 40 8 803 200 8 803 200 Sanering Moreneveien (avløp) 40 1 637 090 1 637 090 Sanering Storelvbakken (avløp) 40 541 450 541 450 Sanering Nybakken (avløp) 40 1 012 830 1 012 830 Sanering Mellomgata 40 736 372 736 372 Sanering Øvre Molla (avløp) 40 1 528 800 1 528 800 Sanering Idrettsveien (avløp) 40 7 042 035 3 000 000 4 042 035 Pumpeledning fra PS-H4 - PS-H3 40 982 800 982 800 Pumpestasjon PS-H4 Rossmolla 20 1 274 000 1 274 000 Overløp fra PS-H4 Rossmolla 40 127 400 127 400 Sanering Tåkeheimen (avløp) 40 891 800 891 800 Sanering Kabelveien (avløp) 40 777 140 777 140 Sanering Nedre Myrveien (avløp) 40 1 573 390 1 573 390 Sanering Storfjellveien (avløp) 40 1 051 050 1 051 050 Sanering «Sykehuskulvert» 40 6 762 000 6 762 000 SUM INVESTERINGER 96 671 787 5 049 400 25 708 620 25 964 300 21 263 922 10 719 615 6 762 000 Sum tiltak med avskriving på 40 år 40 59 227 497 4 356 400 6 653 620 11 655 940 20 353 922 9 445 615 6 762 000 Sum tiltak med avskriving på 20 år 20 36 240 360 693 000 19 055 000 14 308 360 910 000 1 274 000 0 Investeringer delt i avskrivningsperioder 2012-12-31

VEDLEGG 7 KOSTNADSBEREGNING FOR RYPKLUBBEN RA

VEDLEGG 7 KOSTNADSBEREGNING FOR RYPKLUBBEN RENSEANLEGG 1.0 Dimensjonerende avløpsmengde for Rypklubben RA Dimensjoneringsgrunnlag Følgende dimensjoneringsgrunnlag ligger til grunn for Rypklubben RA: Delområder Antall pe i Hammerfest og Rypefjord tilknyttet Rypklubben RA pr. 01.01. 2012 Annen virksomhet (hoteller, skoler, industri, sykehus, forretninger, pendling m.m.) Totalt antall pe 2012 Forventet økning antall personer fram til 2030 Forventet økning - annen virksomhet - frem til 2030 Totalt antall pe i 2030 Tabell 1: Dimensjonerende pe for Rypklubben RA Antall pe 9 395 pe 1 109 pe 10 504 pe 1 861 pe 226 pe 12 591 pe Dimensjonerende avløpsbelastning Dimensjonerende avløpsmengde er basert på vurderinger av teoretisk beregnede verdier. I tabellen under er dimensjonerende avløpsmengder for Rypklubben renseanlegg beregnet ut i fra følgende forutsetninger: Spillvannsmengde på 200 l/p*d og infiltrasjon tilsvarende 100 l/p*d. Dimensjonerende vannmengde, Q dim settes lik Q spillvann * 4 + Q infiltrasjon År Antall pe Q dim (l/s) 2012 10 504 110 l/s 2030 12 591 132 l/s Tabell 2: Beregning av dimensjonerende vannmengder Qdim for Rypklubben renseanlegg De teoretiske beregningene indikerer hvilke avløpsmengder som normalt vil være aktuell å legge til grunn dersom det ikke forelå målinger. For Rypklubben RA foreligger det ikke målinger. For å få mer korrekte tall for avløpsmengdene bør det etableres måle- og prøvetakingspunkter ved eksisterende utslipp. Resultater fra måle- og prøvetakingspunktene vil gi bedre grunnlag for å fastsette dimensjonerende avløpsmengder for anlegget. Avløpsnettet har i dag en betydelig andel fellessystem som fanger opp en høy andel av snøsmelting og nedbør, og gir dermed et betydelig bidrag til de totale avløpsmengdene. Avløpsmengdene kan øke med inntil 30 l/s fram til 2030 dersom ny bebyggelse kommer i områder med fellessystem. Dersom det bygges separatsystem og de foreslåtte saneringstiltak utføres vil økningen bli en del mindre. Basert på dagens estimerte avløpsmengder tilført til fremtidig Rypklubben RA er dimensjonerende avløpsmengde, Q dim satt til 145 l/s for å være på den sikre siden. Dette forutsetter at det frem mot år 2030 blir gjennomført de foreslåtte saneringstiltak for å redusere andelen overvann/fremmedvann. Dette gir plass for nye abonnentene uten å øke belastningen på Rypklubben RA. n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\kostnadsberegning\kostnadsberegning for rypklubben ra 311212.docx 2012-12-31 Side 1 av 3

VEDLEGG 7 2.0 Dimensjonering av siler Generelt Vurderinger i dette kapittelet ang. dimensjonering av siler er basert på SFTs rapport TA 2088/2005 - «Primærrensing. Rapport om valg av rensemetode». Erfaringene i PRIMÆRRENS (Miljøverndepartementets og SFTs program for utvikling av teknologi for primærrensing av kommunalt avløpsvann) har vist at renseresultatet i silanlegg er avhengig av en rekke faktorer. De viktigste er: Sammensetningen av avløpsvannet - Forholdet løst KOF/total KOF <0,4 Silflatens lysåpning (maskevidde) - Maskevidden bør være 0,5 mm - Finsilanlegg Tilrettelegging for dannelse av filtermatte Graden av forbehandling av vannet Graden av mekanisk påvirkning på separerte slampartikler på silflaten Silens dimensjonering, konstruksjon og driftsmåte - Silhastighet 50-60 m 3 /m 2 *h Dimensjonering av siler I Tromsø kommune er det utført en omfattende dokumentasjon av sammenheng mellom silhastigheter og renseeffekt i forbindelse med PRIMÆRRENS-programmet. Resultatene i Tromsø viser at belastninger i området 50-60 m 3 /m 2 *h synes å være korrekt dimensjoneringsgrunnlag for avløpsvann i Tromsø. Bl.a. Salsnes Filter AS tar normalt utgangspunkt i 70-80 m 3 /m 2 *h. Dette gir følgende antall siler basert på estimert dimensjonerende avløpsmengde på 145 l/s: A. Belastning på 60 m 3 /m 2 *h ut fra erfaringene i Tromsø: Kapasitet pr. SF 6000 sil fra Salsnes Filter AS er 37 l/s Antall siler i Rypklubben RA blir dermed 145 l/s / 37 l/s*stk 4 stk. B. Belastning på 80 m 3 /m 2 *h basert på generelle erfaringer til Salsnes Filter AS: Kapasitet pr. SF 6000 sil fra Salsnes Filter AS er 49 l/s Antall siler i Rypklubben RA blir dermed 145 l/s / 49 l/s*stk 3 stk. Det anbefales at Rypklubben RA planlegges med plass til 4 stk. siler. Videre arbeid Videre er det meget viktig å utføre forundersøkelser i forbindelse med for- eller detaljprosjekt med tanke på utforming, dimensjonering og drift av finsilanlegg. Det finnes en rekke faktorer som har innvirkning på renseresultatet ved finsiling. Det anbefales derfor at man gjør forundersøkelser for å kartlegge: om det er sannsynlig at man klarer primærrensekravet med de aktuelle avløpsvannet, hvilken silåpning som må til for a klare kravet, hvilken driftsmåte (med eller uten etablering av filtermatte) som kreves for a klare kravet, hvilken silingshastighet man må dimensjonere for å tilfredsstille primærrensekravet n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\kostnadsberegning\kostnadsberegning for rypklubben ra 311212.docx 2012-12-31 Side 2 av 3

VEDLEGG 7 3.0 Prosjektkostnad - Rypklubben RA Kostnadene er basert på kostnadselementer fra tilsvarende prosjekter. Kostnadene i dette kostnadsestimatet er basert på kostnadsnivå pr. september 2012, og på priser fra tilsvarende prosjekter som er prosjektert de siste årene. Tabell 3: Beregning av kostnadsestimat for Rypklubben RA Anleggsdel Antall Enhetspris Sum (kr) Røropplegg innomhus RS 500 000,- VA-arbeider utomhus RS 500 000,- Finsil, type SF 6000 fra Salsnes Filter AS - Belastning på 60 m 3 /m 2 *h - Kapasitet på 37 l/s 4 stk 950 000,- 3 800 000,- Slamskrue silgods RS 250 000,- Silgodscontainer 2 stk 320 000.- 640 000,- Elkraft-installasjoner RS 1 130 000,- Trafo RS 250 000,- Tele- og automatikk RS 350 000,- VVS RS 1 760 000,- Bygningsmessige arbeider. Bruttoareal 700 m 2 RS 8 750 000,- Delsum 17 930 000,- 20 % Uforutsett 3 586 000,- 10 % Rigg og drift 2 151 600,- Entreprenørkostnad ekskl. mva 23 667 600,- 10 % Planlegging, administrasjon, byggeledelse m.m. 2 366 760,- Totalkostnad Rypklubben RA ekskl. mva 26 034 360,- n:\511\33\5113346\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\kostnadsberegning\kostnadsberegning for rypklubben ra 311212.docx 2012-12-31 Side 3 av 3

VEDLEGG 8 PE-BEREGNING HAMMERFEST KOMMUNE

PE-beregning Hammerfest kommune VEDLEGG 8 OMRÅDE Antall personer Handel og kontor Hammerfest - Avløpssone 1 og 2 Hoteller Helseinstitusjoner Skoler, idrett, barnehager Passasjertrafikk Industri Netto pendling Sum pe 2012 2030 2012 2030 2012 2030 2012 2030 2012 2030 2012 2030 2012 2030 2012 2030 Hauen 224 224 Sentrum 538 48 223 5 2 816 Hammerfest - Avløpssone 3 Molla 355 1 17 5 378 Storvannet Nord 704 1 3 708 Storvannet Sør /Strandgata 2 268 11 171 13 10 4 2 477 Hammerfest - Avløpssone 4 Fuglenesveien 138 1 139 Fuglenes/Fuglenesdalen 1 267 6 75 29 4 1 381 Hammerfest - Avløpssone 5 Prærien/Fuglenesdalen/Rossmolla 2 121 5 9 46 9 2 190 Hele Hammerfest/Rypefjord 350 350 350 Sum Hammerfest 7 615 9 065 73 90 394 490 105 135 61 79 46 19 84 350 350 8 663 10 339 Rypefjord Indre Rypefjord 882 2 20 9 26 939 Ytre Rypefjord 898 1 3 902 Sum Rypefjord 1 780 2 191 3 3 20 20 9 9 29 29 1 841 2 252 Leirvika 36 36 Akkarfjord/Bekkeli 71 71 Forsøl 221 16 7 244 Kårhamn 38 2 2 42 Akkarfjord 80 1 10 4 2 97 Spredt bebyggelse 93 93 SUM HAMMERFEST KOMMUNE 9 934 77 404 125 92 46 59 350 11 087 12 591 2012-12-31

TEGNINGER

Rådgivere med solide ressurser Norconsult er Norges største flerfaglige rådgiver rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering. Gjennom ca. 80 års erfaring har selskapet bygget opp et solid fundament som en toneangivende aktør både nasjonalt og internasjonalt. Selskapet, som er eiet av de ansatte, har hovedkontor i Sandvika og et titalls andre kontorer i Norge og i utlandet. Norconsult leverer tjenester gjennom alle faser av et prosjekt, fra de tidligste forprosjektstudier via planlegging og prosjektering til byggeledelse, drift og vedlikehold. Årlig utføres flere tusen store og små oppdrag innenfor følgende områder: Bygg og eiendom Energi Industri IKT Kommunalteknikk Miljø Olje og gass Plan Samferdsel Samfunnssikkerhet Tekniske systemer Lakselv Norconsult AS Postboks 279, 9711 Lakselv Kirkeveien 5, 9700 Lakselv Tel. 78 46 08 88, Fax 78 56 08 89 Hovedkontor Norconsult AS Postboks 626, 1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Tel. 67 57 10 00, Fax. 67 54 45 76 E-mail: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no