Til diskusjon/øving 1 (del 2): Makroøkonomi - viktige begrep Formål: gi en kort oversikt over viktige begrep i makroøkonomien Må huske: BNP (og varianter), inflasjon og prisindekser, varegrupper Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet http://www.nmbu.no/handelshogskolen/ 1:10 Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset Inflasjon (prisvekst i %) og konsumprisindeks (consumer price index CPI) Bruttonasjonalprodukt (BNP) eng: gross domestic product (GDP) Sluttbrukergoder / andre (mellom-)goder eng: final goods / intermediate goods 2:10 E. Romstad: ECN 120 Forberedelse til diskusjon 1 1-2
Inflasjon og prisindekser (1) Inflasjon (prisvekst i %, vanligvis for 1 år): vekst i det generelle prisnivået over en gitt periode generelt prisnivå: mengdebasert vekting av alle priser til sluttbruker, grunnlag for... Konsumprisindeksen veksten i priser til sluttbruker for en gitt periode (der indeksen i starten på perioden settes til 100) Hvordan vekte? ikke så enkelt / eget forskningstema endringer i kjøpsmønster ("kurven") over tid 3:10... inflasjon og prisindekser (2) Spesialiserte prisindekser (for grupper av varer eller enkeltvarer), f.eks. boligpriser :: vekta for alle boliger eller forskjellige typer av varer energipriser :: vekta for all energi eller enkelte energikilder Relativ prisstigning prisutvikling for varegrupper eller enkeltvarer i forhold til konsumprisindeksen (eller mellom varegrupper / enkeltvarer) 4:10 E. Romstad: ECN 120 Forberedelse til diskusjon 1 3-4
Varegrupper (1) Deles inn som det reknes i BNP (y ) y = c + i + g (+ e - m) consumption + investment + government spending (+ exports - imports) Forbruksgoder (kategori C) varige (langsiktige) forbruksgoder, f.eks. kvitevarer, møbler, biler, vanlige (kortsiktige) forbruksgoder, f.eks. mat, hygieneartikler, klær og sko skillet mellom varige og vanlige forbruksgoder er ikke krystallklart: løpesko er et vanlig forbruksgode for den som trener mye (2-3 par i året) 5:10... varegrupper (2) (Private) tjenester (kategori C) klart forbruksorientert, f.eks. hårklipp og masasje kapitaltjenester, f.eks. bank- og finanstjenester, meglertjenester privat skole og helse Offentlige tjenester (kategori G) med privat fokus (= retta mot enkeltpersoner), f.eks. off. skole, helse (behandle sjukdom) med fellesskapsfokus (= kommer alle til gode), f.eks. politi, forsvar, helse (hindre smitte) Skille privat og fellesskap? 6:10 E. Romstad: ECN 120 Forberedelse til diskusjon 1 5-6
... varegrupper (3) Investeringer / kapitalgoder (kategori I) varige goder på forbrukersida som har en restverdi, f.eks. boliger varige goder i næringslivet, f.eks. maskiner, næringseiendommer varelager (beholdning av usolgte varer) - problem: verdifastsetting - årsak til at de er usolgt... men kan forfalle over tid (kapitalslit)... telles i BNP det året de anskaffes Eksport (kategori E) Import (kategori M) 7:10 Sluttbrukergoder og -tjenester (1) Innsatsvarer og mellomgoder: varer og tjenester brukes i produksjon av andre goder og tjenester... slik sett en kostnad som trekkes fra i BNP Sluttbrukergoder og -tjenester: varer og tjenester (forbruksvarer, off. tjenester som skole og helse) som kommer til sluttbruker til gode kopling til mikro: det er disse godene og tjenestene forbrukerne får nytte av 8:10 E. Romstad: ECN 120 Forberedelse til diskusjon 1 7-8
... sluttbrukergoder og -tjenester (2) Salgsskatt: skattlegging av salgsverdi til forbruker Merverdiavgift (MVA, tidligere kalt MOMS) skattlegger verdistigninga i hvert ledd i økonomien (inn- og utgående mva) Salgsskatt eller MVA? fordel MVA: bredere skattegrunnlag (mindre vridningseffekter) vanskeligere å unndra midler fra beskatning fordel salgsskatt: lågere transaksjonskostnader (kun de som selger til sluttbruker må rapportere og betale inn) 9:10 Oppsummering viktige begrep Noen begrep (sluttbrukergoder, inflasjon, prisindekser, BNP (y = c + i + g + e - m) faktastoff som dere må huske og som enhver økonom bør ha oversikt over BNP omfatter kun goder med observerbare priser Konsumprisindeksen handlemønster (handlekurven) endres over tid - hvordan innarbeide dette i indeksen 10:10 E. Romstad: ECN 120 Forberedelse til diskusjon 1 9-10